Forfattere: Maria T. Aasen-Stensvold (rådgiver forskning, Helseinnovasjonssenteret), Mari M. Sandbakk (tjenestedesigner, Helseinnovasjonssenteret), Stephan Kristensen (teknisk ansvarlig) og Bjarte B. Løfaldli (FoUI-leder, Helseinnovasjonssenteret) 

Motivasjon til egenmestring

Diabetes utgjør en vesentlig del av sykdomsbyrden i Norge og er ofte forbundet med langvarige sykdomsforløp, noe som gir store kostnader både for individet, helsevesenet og samfunnet for øvrig. Les om diabetes på Diabetesforbundet sine nettsider. Sykdommen bidrar til et betydelig press på første- og andrelinjetjenesten. Samtidig har pasientene selv et ansvar for kunnskap om egen sykdom, egenmestring og egenbehandling, hvor god veiledning, opplæring og oppfølging fra flere nivåer av helsetjenesten er en forutsetning. Bedre kontroll av blodsukkerverdier ved hjelp av tilpasset kosthold, fysisk aktivitet og helsekompetanse kan hindre utvikling av senkomplikasjoner. 

Målsettingen med prosjektet Min T2D er å utvikle en ny helhetlig og persontilpasset tjenestemodell for personer med T2D.

Den nye tjenesten skal veilede brukere i å oppnå motivasjon til varig endring gjennom eksisterende helsetjenester i kommunen og egen mestring 

Image

Forskningsbasert tjenesteinnovasjon 

Modellen utvikles ved hjelp av kompetansedeling, forskningsmetodikk og tjenestedesign. Metodikk fra tjenestedesign blir brukt for å avdekke både brukere, pårørendes og ansattes behov, felles problemforståelse, engasjement og entusiasme. Gode tjenester er bygget på reelle behov og ved å avdekke årsaker til problemer reduserer man faren for å utvikle feil løsning. 

Samtidig som den utvikles forskes det på modellen i løpet av prosjektperioden. Dette for å teste, kvalitetssikre og evaluere modellen før implementering. En slik forskningsbasert tilnærming til tjenesteinnovasjon kan gi flere gevinster i form av overføringspotensiale til andre geografiske områder, diagnosegrupper, folkesykdommer og folkehelsen. Translasjon av kunnskap og forskningsresultater fra laboratoriet og klinikk over til kommunehelsetjenestene er sentralt. 

Persontilpasset og helhetlig tilbud

Totalt 120 deltakere deltar i intervensjonsstudien og blir randomisert til intervensjon eller kontroll. Deltakerne med intervensjon får tildelt en kontaktperson som skal følge dem gjennom et 12-ukers program for mestring og tilpasset livsstilsendring. Etter en kartlegging av helsetilstanden får deltakeren selv bestemme hva programmet skal bestå av. Det kan være motivasjon, kosthold, fysisk aktivitet, psykososial aktivitet, helsekompetanse eller en kombinasjon av disse. Underveis måles deltakerne ved hjelp av aktivitetsklokker og ukentlig egenrapportering. Til slutt evalueres aktivitetene og deltakeren kartlegges på nytt. Den viktigste utfallsvariabelen er langtidsblodsukkeret. 

I det nye tilbudet jobber kommunalt ansatte, fastleger og ansatte i spesialisthelsetjenesten sammen. For å gi et helhetlig tilbud har man satt sammen en tverrfaglig gruppe som består av diabetessykepleiere, leger, psykologer, fysioterapeuter og ernæringsfysiologer. Foreløpige erfaringer tilsier at et tverrfaglig tilbud oppleves som svært viktig i møte med brukene. NRK lagde i juni 2020 en reportasje om prosjektet.  

Image

Teknologien i prosjektet 

Ved inklusjon kartlegges alle deltakerne ved hjelp av et prosjektutviklet kartleggingsverktøy som gjennom verifiserte spørsmål analyserer svarene fra deltakerne, i tillegg til helsemessige verdier innhentet ved kliniske undersøkelser. Analysen består i å veie svarene fra deltakerne opp mot kategorier av risikoer og utfordringer. Basert på resultatet vil man kunne gjøre anbefalinger om hvilke intervensjoner som vil ha størst effekt for deltakeren. I tillegg til funksjonen som beslutningsstøtte er verktøyet sentralt for innhenting av forskningsdata til prosjektet. Verktøyet er laget på bakgrunn av verifiserte kartleggingsskjema som NOKLUS og fra Frisklivssentralene. 

Innhenting av forskningsdata inkluderer også data om fysisk aktivitet gjennom prosjektperioden. Alle deltakerne med unntak av kontrollgruppen får utdelt en aktivitetsklokke ved oppstart og bærer denne gjennom hele forløpet uavhengig av intervensjon. Deltakerne laster ned og registrerer seg hos leverandøren som klokken synkroniseres jevnlig med, denne dataen innhentes av prosjektet ved endt forløp. Dataen inkluderer Personal Activity Intelligence (PAI) score og tid brukt i definerte hjertefrekvenssoner. 

Verdifull samskaping

Erfaringene fra samarbeidet er meget positive. Samtlige aktører som er involvert i studien har også deltatt aktivt i utviklingsprosessen.

Ved å involvere samarbeidspartnere fra starten og hele veien lærer man mye om brukergruppen og eksisterende tjenester, og drar nytte av verdifulle erfaringer og råd under hele prosessen.

Man skaper nye relasjoner og nytt samarbeid som kan være verdifullt langt inn i fremtiden. Denne formen for samskaping vil ikke minst gjøre det lettere å implementere løsningen når den er ferdig utviklet. 

Image

Stor overføringsverdi

I 2021 vil vi se resultatene av studien, og starte prosjektets implementeringsfase. Vi har som mål å spre tilbudet i Møre og Romsdal, og på sikt, gjøre det til et nasjonalt tilbud. Vi ser dessuten at deler av tilbudet enkelt kan overføres til andre brukergrupper og deler av helse- og omsorgstjenesten. 
 

Image

Prosjektet er finansiert av stiftelsen DAM og prosjekteier er diabetesforbundet.

Kontaktinformasjon

Helseinnovasjonssenteret AS
Øvre Enggate 8B
6509 Kristiansund

Helseinnovasjonssenteret.no
post@helseinnovasjonssenteret.no
Telefon: 47502637