Sammendrag

Bakgrunn og mål for prosjektet:

Tjenestetilbudet til barn og unge innen psykisk helse og rus i Agder er i dag fragmentert og uoversiktlig. Det mangler koordinering mellom kommunale tjenester, fastleger og spesialisthelsetjenesten, noe som fører til uklare ansvarsforhold og ineffektiv ressursbruk. Prosjektet «Agdermodellen» har som mål å utvikle en fremtidsrettet samhandlingsmodell som gir oversiktlige tjenester der både brukere og fagpersoner vet hvem som gjør hva, hvor og når. Modellen skal sikre helhetlige og sømløse tjenester for barn og unge, og bygge på lokal medvirkning og eierskap.

Prosjektleder og prosjekteier:

Helsefellesskapet i Agder eier prosjektet, og prosjektleder er Silje W. Sætherhaug, som er midlertidig ansatt i en 100%- stilling.

Prosessveiledning fra InnoMed – hvordan og når:

InnoMed har bistått med prosessveiledning fra juni 2024 til januar 2025, i forbindelse med utvikling og implementering av de to første samhandlingsforløpene: «Bekymring rundt barn 0–3 år» og «Vold, overgrep og omsorgssvikt». Veiledningen omfattet planlegging, fasilitering og oppfølging av to store arbeidssamlinger høsten 2024 med 300 deltakere, samt etterarbeid, analyser og videre plan.

Hva prosessveiledningen har bidratt til:

• Klargjort mål og prioriteringer for prosjektet.
• Identifisert utfordringsområder og tydeliggjort steg i prosessen.
• Økt innsikt og engasjement hos deltakerne gjennom godt planlagte workshops og tilbakemeldingsrunder.
• Bygget et solid fundament for utvikling og samarbeid.

Nytteverdien av prosessveiledningen:
Prosessveiledningen har hatt stor nytteverdi for prosjektet:

• Støtte til prosjektleder og gruppen i arbeidet.
• Sortering og tydeliggjøring av temaområder.
• Styrket kommunikasjon og samarbeid mellom aktørene.
• Utvikling av verktøy og strukturer for videre arbeid.
• Effektivisering av prosjektprosessene.

Veien videre for prosjektet:
Prosjektet skal ferdigstille og implementere de to første samhandlingsforløpene før sommeren 2025, med systematisk evaluering av effekt og brukertilfredshet i etterkant. Videre vil det bli utviklet totalt syv forløp som dekker vanlige psykiske helseutfordringer hos barn og unge. Prosessen inkluderer kartlegging av behov, bred medvirkning og testing av løsninger. Målet er å etablere en bærekraftig og helhetlig Agdermodell for barn og unge innen psykisk helse og rus.

Innledning

Tjenestetilbudet til barn og unge innen psykisk helse og rus i Agder er i dag fragmentert og uoversiktlig. Det mangler koordinering mellom kommunale tjenester, fastleger og spesialisthelsetjenesten, noe som fører til uklare ansvarsforhold og ineffektiv ressursbruk. Prosjektet «Agdermodellen» har som mål å utvikle en fremtidsrettet samhandlingsmodell som gir oversiktlige tjenester der både brukere og fagpersoner vet hvem som gjør hva, hvor og når. Modellen skal sikre helhetlige og sømløse tjenester for barn og unge, og bygge på lokal medvirkning og eierskap.

Helsefellesskapet eier prosjektet, og prosjektleder er Silje W. Sætherhaug. Hun er midlertidig ansatt i en 100% stilling. InnoMed har bistått med prosessveiledning fra juni 2024 til januar 2025, i forbindelse med utvikling og implementering av de to første samhandlingsforløpene: «Bekymring rundt barn 0–3 år» og «Vold, overgrep og omsorgssvikt». Veiledningen omfattet planlegging, fasilitering og oppfølging av to store arbeidssamlinger høsten 2024 med 300 deltakere, samt etterarbeid, analyser og videre plan.

Bakgrunn for prosjektet

Basert på et større innsiktsarbeid viser utfordringsbildet at tjenestetilbudet til barn og unge i Agder er fragmentert og ulikt. Volum og innhold i tilbudene avhenger av hvilke kommuner i Agder barnet eller ungdommen bor i, og tjenestetilbudet er uoversiktlig. Fastlegene har manglende oversikt over tilbud i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Koordinering mellom tjenestene er mangelfulle eller fraværende. Dette gir følgende utslag: 

• Uklart hvor man bør henvende seg (gjelder for barn/ungdom, familie, fagpersoner) 
• Høy avslagsprosent på henvisning fra fastlege. Ofte ikke prøvd ut tiltak i kommunehelsetjenesten. 
• Uklarhet i hvem som da har ansvaret for et behandlingstilbud 
• Tjenestene kan være uenige om hvem som har ansvaret 
• Barn/ungdom/familie opplever at ingen gir hjelpen som trengs 
• Fagpersoners kompetanse og tid utnyttes ikke best mulig 

I sum vil dette kunne medføre at barn og unge får oppfølging/behandling på feil tjenestenivå og/eller ikke får nødvendig helsehjelp og at vi bruker de samlede fagressursene vi har ineffektivt. Derfor er prosjekt «Agdermodellen for tjenester til barn og unge innen rus og psykisk helse» igangsatt med mål om å utvikle felles samhandlingsforløp for barn og unge hvor man vil ha (og finne) oversikt over tjenestenes roller og ansvar og hvem som gjør hva (kommuner, fastleger, spesialisthelsetjeneste og frivillige). Inspirasjonen er hentet fra Helse Fonna-modellen, anbefalt av Helsedirektoratet, men Agder må utvikle en tilpasset modell i samhandling med alle lokale aktører i fylket.

Pasientgruppen

Pasientgruppen er barn og unge som i sin utvikling opplever psykiske helseplager. Helsefellesskapet i Agder har et særlig søkelys på tjenesteinnovasjon til denne pasientgruppen. Noen i denne pasientgruppen vil trenge støtte av lavterskeltilbudene i kommunene, slik at man bidrar til å forebygge mer alvorlige tilstander. Vi har også barn og unge som vil ha behov for mer sammensatte tjenester, eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Begge pasientgruppene er avhengige av at tjenestene rundt barn og unge henger godt sammen, og oppleves oversiktlig. 

Prosjektets organisering og samhandling mellom kommuner og sykehus

Prosjektet er forankret i Helsefellesskapsstrukturen. I Helsefelleskapets strategiske samarbeidsutvalg sitter ledere fra Sørlandet sykehus sammen med ledere fra kommunene i Agder, og de store beslutningene i prosjektet vedtas der. I Helsefellesskapsstrukturen ligger også Faglig samarbeidsutvalg for psykisk helse og rus. Helsefelleskapets FSU er gitt oppdraget med å utrede muligheter og konsekvenser ved å innføre felles samhandlingsforløp på tvers av Agders 25 kommuner og spesialisthelsetjeneste. FSU består av representanter fra Agders 25 kommuner, spesialisthelsetjenesten, brukerrepresentanter og fastlege/samhandlingslege. 

Prosjektet har også kontaktpersoner i de fleste kommunene i Agder, rekruttert av en annen del av Helsefellesskapsstrukturen, Regionalt samarbeidsutvalg (RS). Agders regionale samarbeidsutvalg (RS) utgjør det operative bindeleddet mellom SSU og de lokale helsetjenestene. RS’ene har oppgaver knyttet til forankring, koordinering og oppfølging lokalt av arbeidet i Helsefellesskapet.

Prosjektets overføringsverdi regionalt nasjonalt

Overføringsverdien av dette samhandlingsprosjektet vil kunne styrke andre samhandlingsprosjekter både regionalt og nasjonalt slik at samhandling, effektivitet og kvalitet i helse- og omsorgstjenester blir bedre. Overføringsverdien ligger blant annet i muligheten til å anvende erfaringene for å forbedre samarbeidet i andre regioner eller sektorer. Dette vil kunne bidra til mer helhetlig og bærekraftig helsetjeneste som setter barnet i sentrum. Hovedfokuset for overføringsverdi er å kunne dele modeller, metoder og lærdom som kan tilpasses andres kontekster. Prosjektet vil kunne vise til: 

• Erfaring på organisert arbeidsdeling mellom instansene.
• Tverrfaglig samarbeid, kompetansedeling og verktøy for samhandling.
• Arbeidet kan vise hvordan man oppnår en større forståelse av hverandre, barnet/ungdommens behov i og mellom tjenestene, noe som kan overføres til andre prosjekter 
• Brukermedvirkning hvor både brukerorganisasjoner og ungdom blir inkludert i planleggingen og beskrivelsene av forløpene i modellen. Erfaringen fra dette arbeidet har en overføringsverdi.
• Det kan være verdifullt for andre dersom forløpene bidrar til reduksjon av silotenkning og flaskehalser. Kan gi innsikt i hvordan man forbedrer disse utfordringene.
• Illustrasjon av tillitsbygging mellom tjenestene og større forståelse mellom 1 og andrelinje tjenesten. Bedre dialogen. 
• Vil kunne vise til erfaringene vi gjør oss med utfordringene vi får underveis, og mulige suksessfaktorer.

Prosjektets mål

En fremtidsrettet samhandlingsmodell som skaper oversiktlige tjenester hvor både brukere og tjenestene vet hvem som gjør hva, når og hvor. Dette skal gi en nytteverdi for barn og unge som har behov for helhetlige hjelpetjenester, slik at kvaliteten på tjenesten som blir gitt, oppleves sømløs og helhetlig. Effekten vil bli god hjelp, av riktig tjeneste som også sikrer overgangene. Resultatet blir en Agdermodell for barn og unge som tjenestene, brukere og frivillige har vært med å utforme, har et eierskap til og som oppleves nyttig.

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde

Prosjektet tar allerede utgangspunkt i Helse Fonna sin samhandlingsmodell som er banebrytende. Likevel håper vi at Agdermodellen vil bidra til nyskaping ut fra eksisterende modeller med nye løsninger og forbedringer både for Agder og nasjonalt. 

Hva InnoMed har bistått med

Prosjektet søkte støtte til prosessveiledning da Helsefellesskapet besluttet igangsetting av utarbeidelse og implementering av modellens to første forløp «bekymring rundt barn 0-3 år» og «vold, overgrep og omsorgssvikt». Oppstart av samarbeidet var juni 2024, med sluttdato januar 2025. 

Veilederne har blant annet bistått med prosessveiledning før, under og etter to store arbeidssamlinger høsten 2024. Til stede på samlingene var 300 ledere og nøkkelpersoner fra tjenester rundt barn og unge i Agder. Prosessveilederne bisto i planleggingen av program, organisering og fasilitering begge dagene.  De var fysisk til stede under samlingene, sto for materiell og ledet workshopene. I etterkant har prosessveilederne også bidratt til sortering og analyse av innlevert arbeid. Funnene ble presentert på en tilbakemeldingssamling vi arrangerte i etterkant, en samling initiert og delvis ledet av veilederne i samarbeid med prosjektleder. De har også utarbeidet forslag til innhold og program for de små arbeidsgruppene vi skal ha fremover.

Hva nytteverdien av prosessveiledningen har vært: 

Nytteverdien av prosessveiledningen har vært betydelig, noen sentrale punkter er:

• Støtte til prosjektleder og prosjektgruppa i prosessen
• Muligheten til å sparre rundt ulike problemstillinger
• Bistand til å sortere og identifisere temaområder vi bør ta tak i 
• Styrket kommunikasjonen og samarbeidet prosjektet har hatt til tjenestene rundt barn og unge
• Bidratt til å tydeliggjøre målene, og bryte de ned til oversiktlige trinn i prosessen

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med? 

• Planlegging
• Visuelle verktøy som mind-mapping og post-it-metoden
• Workshop
• Fasilitering av gruppearbeid
• Analyse 
• Etterarbeid 
• Brainstorming
• Tilbakemeldingsrunder, strukturerte tilbakemeldinger

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed

Prosjektleders vurdering:

«Prosessveiledningen har bidratt til at prosjektet nå har en bedre forståelse av hvor vi skal og hvilke temaer som må tydeliggjøres fremover. De har hjulpet med å identifisere problemområder og gitt oss verktøy vi kan bruke videre i prosjektet. Prosessveiledningen har styrket fundamentet for utvikling, effektiviteten, håndtering og problemløsning». 

Veien videre for prosjektet 

Ved å kartlegge behovet, forankre modellen, invitere til innspillseminar og samhandlingsdager, vil vi utvikle et rammeverk for en felles samhandlingsmodell til barn og unge innen rus og psykisk helse. Til slutt er målet 7 forløp for de vanligste psykiske helseutfordringene hos barn og unge, som beskriver hvordan de ulike tjeneste jobber og hvilke ansvarsområder de har.  Implementeringen av de ulike samhandlingsforløpene vil være en langsiktig plan som består i å konkretisere og synliggjøre tjenestene, men også prøve ut ulike tiltak. 
Iverksette og evaluere; Når beskrivelsene i de to første forløpene ferdigstilles, skal modellens første del iverksettes. Da er det viktig å ha et helhetlig og systematisk fokus. Vi skal teste løsningen og identifisere mulige utfordringer. Her vil vi ha et stoppunkt for å evaluere forløpene, effektiviteten og brukertilfredshet. Det kan bli aktuelt med både kvantitative og kvalitative data i denne delen av prosessen. 

Hva har prosjektet oppnådd?

Prosjektet har lykkes med flere områder:

• Agder dekker et stort område med 3 BUPer og 25 store og små kommuner. Det er lagt ned et betydelig arbeid i å spre informasjon og engasjement rundt Agdermodellen. Dette føler vi å ha oppnådd, med blant annet stor oppslutning på våre samlinger.
• Med så mange engasjerte ledere, ansatte og brukerrepresentanter har det vært viktig å involvere de helt fra oppstart, både i prosess og beslutning. Modellen er inspirert av Helse Fonna, men for å ta hensyn til lokale variasjoner og spesifikke utfordringer her i Agder formes modellen med en «bottom-up» tilnærming. Vi har vært opptatt av å styrke medvirkning og eierskap ved å inkludere de som faktisk skal bruke modellen. Dette har skapt engasjement og motivasjon i arbeidet. 
• Forankring ovenfra og ned har vært viktig. Det at prosjektet er forankret i Helsefellesskapsstrukturen har gjort prosessen lettere.
• Prosjektet har med hjelp av prosessveilederne Identifisert utfordringsområder og tydeliggjort steg i prosessen.
• Prosjektgruppa har oppnådd god innsikt i utfordringene de ulike tjeneste har rundt samhandling, noe som gjør at modellen lettere kan tilpasses tjenestene og brukere sitt behov.  

Erfaringer og læringspunkter

Erfaringer og læringspunkter fra prosjektet så langt: 

1. Engasjement og medvirkning: Prosjektet har vist viktigheten av å involvere ledere, ansatte og brukerrepresentanter tidlig i prosessen. Gjennom en «bottom-up»-tilnærming, der lokale variasjoner og utfordringer tas hensyn til, har prosjektet skapt et sterkt engasjement og eierskap blant deltakerne. Dette har motivert aktørene til å bidra aktivt til utformingen av modellen.
2. Forankring i struktur: Forankringen i Helsefellesskapets struktur har vært avgjørende for fremdriften i prosjektet. Ved at både Sørlandet sykehus og kommunene i Agder deltar gjennom strategiske og faglige samarbeidsutvalg, har prosjektet sikret at både beslutninger og faglig arbeid har støtte på tvers av nivåene.
3. Betydningen av brukermedvirkning: Brukermedvirkning har vært en suksessfaktor i prosjektet. Gjennom inkludering av både brukerorganisasjoner og ungdom i planleggingen og utviklingen av samhandlingsforløp, har prosjektet sikret at modellen tar utgangspunkt i reelle behov og erfaringer.
4. Utfordringer: Et sentralt læringspunkt er viktigheten av systematisk kartlegging. Denne kartleggingen har belyst kommunenes ulike strukturer og organisering. Flere av kommunene mangler eksempelvis pålagte tjenester, noe som synliggjør utfordringer vi ved prosjektstart ikke var klar over. 
5. Metoder og tilnærming: Gjennom bruk av visuelle verktøy som mind-mapping, strukturerte workshops og tilbakemeldingsrunder har prosjektet effektivt identifisert og sortert temaer som må prioriteres. Denne metodiske tilnærmingen har vært nyttig for å organisere og strukturere komplekse prosesser. Her har prosjektet fått god hjelp fra prosessveilederne. 
6. Erfaringsoverføring: Prosjektet har allerede identifisert muligheter for overføring av lærdom til andre regioner og sektorer. Arbeidet har skapt en forståelse for hvordan samhandlingsmodeller kan forbedres og tilpasses lokale forhold, noe som gir verdifull innsikt for videre innovasjonsarbeid.

Disse erfaringene og læringspunktene viser hvordan prosjektet har bidratt til både økt innsikt og bedre samhandling mellom tjenester over tid. Innsikt og styrket samhandling legger grunnlaget for en helhetlig modell.

En stor takk til prosessveilederne fra InnoMed for deres uvurderlige støtte gjennom hele perioden. Deres erfaring og veiledning har hjulpet oss med å sortere komplekse problemstillinger, tydeliggjøre mål og skape en felles forståelse mellom aktørene. Prosessveiledningen har styrket fundamentet for utvikling og samarbeid. Vi står nå bedre rustet til å levere helhetlige tjenester til barn og unge i Agder. Vi er utrolig takknemlige for innsatsen og den verdifulle erfaringen dere har delt med oss!

- Prosjektleder Silje W. Sætherhaug

Prosjektleder viser gjennom prosessveiledningsperioden et betydelig engasjement og en sterk gjennomføringsevne. InnoMed opplever at prosjektet har dratt stor nytte av de tildelte timene, da prosjektleder har vist stor interesse og vilje til å samarbeide i utvikling og fasilitering av workshops, oppsummeringsmøter og plan for videre prosess for prosjektet. Dette har bidratt til en kompetanseøverføring, som gjør prosjektet i stand til å gjennomføre utviklingen av videre forløp for Agdermodellen.

- InnoMed

Oppsummering og veien videre

Prosjektet «Agdermodellen» tar sikte på å etablere en helhetlig samhandlingsmodell for barn og unge innen psykisk helse og rus i Agder. Gjennom systematisk kartlegging, bred medvirkning og støtte fra InnoMed, har prosjektet oppnådd betydelige resultater, inkludert styrket samarbeid, tydeliggjøring av utfordringer og utvikling av konkrete planer. Med en forankring i Helsefellesskapsstrukturen og en inkluderende «bottom-up»-tilnærming, har prosjektet sikret både lokalt eierskap og høy deltakelse. Dette har vært avgjørende for å adressere fragmenteringen og de uklare ansvarsforholdene i dagens tjenestetilbud.

Veien videre

Fremover skal prosjektet se både på de tjenestespesifikke innspillene og de tverrgående temaområdene. Disse adresseres slik at vi kan ferdigstille de to første samhandlingsforløpene, med systematisk evaluering av deres effekt og brukertilfredshet i etterkant. I tillegg skal arbeidet med de resterende fem forløpene utformes, med søkelys på videreutvikling av strukturer. Dette innebærer:

• Kartlegging av hvordan tjenestene jobber med de ulike utfordringsområdene i dag.
• Sikre bred involvering. 
• Utforming av forløp.
• Evaluering av effekten av implementerte tiltak, ved bruk av både kvantitative og kvalitative metoder.
• Videreutvikling av overførbare modeller som kan inspirere til regional og nasjonal innovasjon.

Målet er å etablere en bærekraftig, sømløs og fremtidsrettet Agdermodell som sikrer at barn og unge får riktig hjelp, til rett tid, på rett nivå – og at tjenestene rundt dem samarbeider effektivt og helhetlig.

Kontaktinformasjon til prosjektleder,  Silje Wold Sætherhaug:  sisaet@sshf.no