Sammendrag 

Målet med prosjektet er å forbedre dagens tilbud om rusbehandling til barn og unge. Per i dag er tilbudet fragmentert og det er ønskelig å samle de ansvarlige aktørene (kommune, spesialisthelsetjeneste og barnevern) for å lage et godt koordinert og helhetlig rusbehandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivå og sektorer. Et helhetlig behandlingstilbud til barn og unge skal bygge på felles forståelse av ansvarog oppgavedeling. Samhandling er en sentral utfordring. Prosjekteier er Helse Vest ved Brita Mauritzen Næss og Lars Ravn Øhlckers. Gjennom avklaringsprosessene ble det tydelig at samhandling bør være primærfokus gitt begrenset timeantall, og det ble utarbeidet en plan for en workshop som skulle utarbeide prinsipper for samhandling rundt disse barna, og også kunne gjenbrukes i lokale workshoper med samme fokus. Prosessveiledningen omhandlet innretning, utforming, gjennomføring og oppsummering/formidling av workshopen. Ved avslutning av prosjektet ble prinsipper for samhandling rundt barn og unge med rusproblemer formidlet deltagere og myndigheter, og materiale for å gjennomføre lokale workshop formidlet til alle landets helseforetak. Samarbeidet med Innomed var gjennomgående godt.

Innledning 

Bakgrunn for prosjektet 

Helsedirektoratet har gjennom et utredningsarbeid sett på det spesialiserte rusbehandlingstilbudet til barn og unge og funnet at tilbudet fremstår som svært fragmentert. Det er preget av stor variasjon både mellom regionale helseforetak og mellom helseforetak, og det er utydelig hvilken fagsøyle i spesialisthelsetjenesten, som har hovedansvaret for tilbudet. Et helhetlig behandlingstilbud til barn og unge kan ikke gis av spesialisthelsetjenesten alene, det er derfor nødvendig å skissere tjenestetilbudet i samarbeid med kommuner. Det har over tid utviklet seg gode enkelt-tjenester både i kommuner og helseforetak, men det finnes ikke et helhetlig og koordinert tilbud til målgruppen. Med utgangspunkt i viktigheten av gode forløp for ungdommen er det behov for å avklare og tydeliggjøre hvilke hjelpeinstanser som skal være involvert på hvilke tidspunkt i behandlingsforløpet. Det er sjelden en avhengighetslidelse alene som er problemet til en ungdom. Hjelpetilbudet til barn og unge kan involvere:

• Helsestasjon for ungdom/ helsesykepleier i videregående skole
• Lavterskel rustjenester (eks. MO ung i Stavanger kommune, «Uro» i Bergen)
• Kommunal helsetjeneste,
• Kommunal barnevernstjeneste,
• Statlige barnevernsinstitusjoner gjennom BUF-etat som tilbyr rusbehandling
• Oppsøkende tjenester (som FACTung eller andre) på tvers av sektorer 
• Spesialisthelsetjenesten ved psykisk helsevern for barn og unge
• Spesialisthelsetjenesten ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling

I arbeidet ble både nasjonale myndigheter fra helse og omsorgssektoren involvert, samt TSB, BUP, Bufetat, kommuner og kompetansesentra involvert. Det videre arbeidet kan nå enda flere institusjoner som kommer i kontakt med barn og unge med rusproblemer, samt brukere og brukerorganisasjoner.

Bakgrunn for prosjektet 

Målet med prosjektet er å forbedre dagens tilbud om rusbehandling til barn og unge.

Delmål i prosjektet: 

• Barn og unge og foresatte skal vite hvor de kan/skal henvende seg for å få hjelp
• De ulike aktørene vet hvem som har ansvar for hvilke deler av forløp/tjenestetilbudet
• De ulike aktørene har bedrede forutsetninger for å samhandle og inngå i helhetlige samordnede behandlingstilbud.

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde 

Det er utarbeidet en rekke rapporter om samhandlingsutfordringer i sektoren det siste tiåret, men i prosjektet ble det utarbeidet både 12 prinsipper for bedre samhandling rundt barn og unge med rusproblemer, og en metodikk for gjennomføring av lokale workshoper, som kan tilpasses lokale behov, og føre til videre arbeid med lokal etterlevelse av prinsippene.

Dette vurderes å være innovasjon av nasjonal interesse og med potensiell nasjonal virkning.

Hva har InnoMed bistått med 

Prosjektleders vurdering er at Innomed har bistått med nyttige veiledning ift å avklare mulighetsrom og problemstilling, og har bidratt med kreative løsninger rundt utforming, organisering og gjennomføring av workshop, samt oppsummering/formidling av resultat. 

Hva har prosjektet oppnåd

Prosjektet har oppnådd sitt mål om å utarbeide 12 prinsipper for samhandling rundt barn og unge med rusproblemer, og formidlet både prinsipper og metodikk for gjennomføring av lokale workshopper til helseforetak og barnevernstjenester i hele landet. De tolv prinsippene er som følger: 

1. Sørg for at tjenestene har god oversikt over hverandres mandat, roller og lovverk, og at denne informasjonen er lett tilgjengelig for alle.
2. Sørg for at alt personell har grunnleggende kompetanse i å identifisere rusbruk og psykiske helseplager, og kan vurdere og iverksette egnede tiltak
3. Sørg for at alt personell er kjent med og ivaretar sitt selvstendige ansvar for å initiere og opprettholde samhandling med andre aktører
4. Sørg for at det i felleskap arrangeres tverretatlige samhandlingsmøter mellom tjenesteledere fra relevante instanser, og at disse arrangeres hvert halvår.
5. Sørg for at det arrangeres jevnlige tverretatlige samhandlingsmøter på klinisk nivå mellom tjenester som ivaretar barn med sammensatte behov.
6. Sørg for at det foreligger overordnede samarbeidsavtaler som regulerer samhandling på både ledernivå og klinisk nivå, og at disse oppdateres og evalueres rutinemessig, samt ved konflikter
7. Sørg for at alt personell tilstreber en dialogisk form i samhandlingen, helst gjennom telefon eller møter, med vekt på fleksibilitet, konstruktiv dialog og positiv omtale av andre tjenester.
8. Sørg for at alt personell arbeider for å ivareta barnets helhetlige behov, og at man baserer tilbudet på fleksibilitet og en gjensidig avhengighet mellom tjenester
9. Sørg for at alt personell arbeider for å understøtte de som ivaretar barnet i hverdagen, og at man verner om tjenester og relasjoner som fungerer godt for det enkelte barn.
10. Sørg for at dialog og samhandling intensiveres i krevende perioder, og at man løpende identifiserer felles mål for arbeidet. 
11. Sørg for å etablere og drive tjenester som ivaretar barn med kjent risiko for å havne i gapet mellom tjenester. 
12. Sørg for at samhandlingsaktiviteter som arbeidsform prioriteres i egen organisasjon og i tjenestenes fagutvikling, og forsøkes synliggjort i statistikk, finansiering og standarder. 
     

Erfaringer og læringspunkter 

Prosjektleders vurdering: Det er nyttig med kreativitet og spesifikk kompetanse innen god utforming av dialogiske prosesser i slike workshops, hva som er gode måter å organisere slike prosesser, og hvordan de dialogiske prosessene gjennomføres.

"Medarbeiderne fra InnoMed fremstår for meg som kreative og med solid kompetanse på hvordan man gjennomfører workshop” - Brita Mauritzen Næss

Oppsummering og veien videre 

Prosjektet er gjennomført, og oppleves som vellykket.

Kontaktinformasjon til prosjektleder,  Brita Mauritzen Næss:  brita.mauritzen.ness@helse-vest.no