Prosjektbeskrivelse

Hva var utfordringen vi skulle løse og for hvilken pasientgruppe?

Bakgrunn for prosjektet
Fram til 31.12.2024 deltok kommunene i Nord-Troms i det nasjonale spredningsprosjektet for digital hjemmeoppfølging (DHO), med UNN involvert gjennom Pasientsentrert helsetjenesteteam i Tromsø. Alle prosjektkommunene benyttet DHO-løsning fra samme leverandør. UNN hadde imidlertid ikke etablert en tilsvarende løsning. 

Det ble derfor søkt om rekrutterings- og samhandlingsmidler til prosjektet «Etablere felles tjeneste om «Digital Hjemmeoppfølging» i samarbeid mellom UNN og kommunene». Prosjektets hovedmål er å gjøre både UNN og kommunene i UNNs opptaksområde i stand til å tilby personsentrerte og helhetlige helsetjenester ved bruk av digital hjemmeoppfølging. Gjennom dette prosjektet skal det utvikles innsikt og erfaringer knyttet til tjenesteutforming, organisering, teknologi og skalering. Disse erfaringene skal deles og overføres til øvrige kommuner i opptaksområdet, i samarbeid med regionale og nasjonale prosjekter samt Helsefellesskapet Troms og Ofoten.

UNN helt hjem
UNNs omstillingsprogram Vi fornyer UNN 2024–2025 har vedtatt prinsippet «Helt hjem» som et sentralt grep for fremtidens pasientbehandling. Prinsippet innebærer at pasienter skal kunne gjennomføre hele eller deler av sitt behandlingsforløp hjemme ved hjelp av teknologi, der dette gir størst nytte og kvalitet. Ambisjonen er at pasienten skal oppleve: «Hjemme når jeg kan – på UNN når jeg må.»

For å realisere dette er det besluttet at UNN skal:

• styrke sin evne til å tilby og følge opp digital hjemmeoppfølging (DHO), og
• identifisere minst ett nytt pasientforløp innen hvert relevant fagområde hvor DHO er egnet, med mål om rask implementering.

Utfordringer knyttet til manglende kunnskap om effektene av DHO-løsningene:
DHO-løsninger som gir pasienter muligheter til å få tilgang til helsetjenester der de bor har vært et ønsket satsingsområde fra myndighetenes side. For pasienter kan det innebære at de slipper å reise til sykehuset for kontroll/oppfølging. For sykehusene kan DHO-løsninger gi muligheter for 
å effektivisere ressursbruken og kunne forbedre tjenestetilbudet. En utfordring er at helseforetakene i landet i for liten grad har kommet i gang med å systematisk dokumentere effektene av å ta i bruk digital hjemmeoppfølging i ulike forløp, det være seg de økonomiske gevinstene eller effektene for pasient/pårørende, ansatte og organisasjonene.  Beslutningstakere i helseorganisasjonene har derfor mangelfullt datagrunnlag i arbeidet med planer og konkrete tiltak for utforming og skalering av DHO-løsninger.  

Pilot hjertesvikt – InnoMed-veiledning som grunnlag for metode for gevinstrealisering
Prosjektet har i perioden januar til april 2025 fått prosessveiledning fra InnoMed i arbeidet med å utvikle pasientforløp for hjertesviktpasienter. I denne perioden ble det gjennomført en felles workshop med UNN og kommuner, der et hjertesviktforløp ble utarbeidet. Hjertemedisinsk poliklinikk ved UNN Tromsø har samtidig igangsatt et pilotprosjekt for pasienter med hjertesvikt, der det benyttes leide Dignio-lisenser fra Kvænangen kommune inntil UNN har egen løsning på plass.

Neste steg i prosjektet var å arbeide videre med gevinstrealisering knyttet til piloten. Det ble derfor søkt om ytterligere veiledning fra InnoMed våren 2025, noe prosjektet fikk innvilget. Formålet med denne veiledningen var å etablere et strukturert opplegg for gevinstkartlegging, gevinstoppfølging og gevinstrealisering. Prosjektet ønsket å utvikle og beskrive en tydelig modell som viser prosessen, roller og oppgaver knyttet til gjennomføringen av gevinstrealisering.

Veilederen skal kunne brukes uavhengig av pasientgruppe, og kan brukes som støtteverktøy ved innføring av DHO i ulike fagområder.

Hva var målene for prosjektet? 

Resultatmålet for gevinstarbeidet har vært å utvikle et praktisk og håndterbart opplegg for gevinstrealisering, tilpasset både ledere og koordinatorer i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det legges vekt på bruk av indikatorer som gir et realistisk bilde av både kvalitets- og effektiviseringsgevinster, sett fra både pasientens og helseorganisasjonenes perspektiv.
Et sentralt mål har også vært å etablere en mest mulig effektiv metode for innhenting og bruk av eksisterende data, for å redusere behovet for ressurskrevende målinger og manuelle prosesser. Det skal utarbeides en plan for opplæring i bruk av gevinstverktøy for ansatte i klinikkene, og det er behov for å avklare eierskap og forvaltning av gevinstmetodikk og -verktøy.

Effektmålet: Tilgang til mer systematisert og oppdatert kunnskap om bruken av DHO-løsninger og effekten av løsningene, både for ressursbruk og tjenestekvalitet, vil gi beslutningstakere et mer kvalifisert grunnlag for å fatte beslutninger om hvordan DHO-løsninger bør utformes og tas i bruk etter hvert som sykdomsbilder, behandlingsopplegg og teknologier endres. 

InnoMed har hatt en aktiv rolle i denne fasen av prosjektet, og har bidratt til å utarbeide en gevinstveileder som skal kunne benyttes uavhengig av pasientgruppe.

Refleksjoner og erfaringer fra pilot 
Ved oppstart av piloten ble det identifisert flere forventede gevinster ved bruk av digital hjemmeoppfølging (DHO) for pasienter med hjertesvikt. Løsningen ble antatt å kunne bidra til tidligere oppdagelse av forverring i helsetilstand gjennom hyppigere målinger og mer proaktiv pasientoppfølging. Videre ble det forventet økt egenmestring hos pasientene, blant annet gjennom bruk av egenbehandlingsplan. På sikt ble det vurdert at DHO kunne gi mulighet til å følge opp flere pasienter, redusere ventelister og erstatte enkelte fysiske konsultasjoner, noe som ville redusere pasientreiser og frigjøre tid for helsepersonell.

Erfaringene fra testperioden viser at piloten fungerte som forventet på individnivå, men lavt volum gjorde det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om effekt og arbeidsprosesser. Tilbakemeldingene fra pasienter og pårørende var gjennomgående positive, med opplevelse av økt trygghet og god ivaretakelse. Muligheten til å sende meldinger og bruke chat ble fremhevet som nyttig og ga mer fleksibel kommunikasjon enn ad hoc-telefoner. Helsepersonell erfarte at DHO kan gi raskere justering av medisiner og har potensial til å frigjøre kapasitet ved poliklinikken.
Samtidig ble det identifisert noen utfordringer. Det lave antallet pasienter begrenset muligheten til å endre arbeidsprosesser i vesentlig grad. Plattformen ble opplevd som oversiktlig, men tidvis tidkrevende, og veksling mellom gammel og ny løsning skapte ekstra arbeid

Videre arbeid – behov for strukturert gevinstarbeid
Erfaringene fra piloten bekreftet at DHO har potensial til å gi gevinster både for pasient, pårørende og helsetjenesten. Samtidig ble det tydelig at prosjektet trenger en mer strukturert tilnærming for å kunne dokumentere, følge opp og realisere gevinster i større skala. Dette dannet grunnlaget for ønsket om å gå videre med arbeid innen gevinstkartlegging, gevinstoppfølging og gevinstrealisering.

Hvilke organisasjoner deltok i prosjektet og hvilke roller hadde de?

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN):
Prosjektgruppen ved UNN hadde hovedansvaret for å delta på veiledning med InnoMed.
•    Ingjerd Valbekmo, Prosjektleder/Innovasjon
•    Frank Larsen, Helsetjenesteutvikling
•    Tina Eide Kinge, Helsetjenesteutvikling   
•    Anne Sofie Pedersen, Interkommunal prosjektleder Kvænangen kommune  
•    Monika Dalbakk, Koordinator Digitaliserings- utviklings- og samhandlingssenteret UNN
•    Jon Brun Hansen Medisin teknikk og behandlingshjelpemidler
•    Per Espen Kindblad, Digitale tjenester og teknologi
•    Per Steinar Andreassen, Brukerutvalget UNN 
•    Andrea Hemmingen, Lokal EPJ UNN 
•    Lena Oprand Heggelund, seksjonsleder Samhandling og Helsetjenesteutvikling  
•    Hanne Wiesener, Distriktsmedisinsk senter Nord – Troms
•    Beate Solbakken, Seksjonsleder PSHT Tromsø

Nord-Troms kommunene:
Representert ved prosjektleder og det interkommunale DHO-teamet. Kommunene bidro med operativ erfaring og innsikt fra utprøving de har gjort med digital hjemmeoppfølging i tjenesteforløp mellom kommune og pasient.

Andre enheter i UNN:
Flere fagmiljøer ved UNN ble involvert i spredning og videreføring av arbeidet. Da gevinstveilederen var utarbeidet, ble den presentert i et internt møte for å sikre forankring og videre bruk på tvers av organisasjonen.

Vestre Viken helseforetak:
Deltok som samarbeidspartner med sin erfaring innen gevinstrealisering. UNN tok utgangspunkt i deres eksisterende gevinstveileder, og det ble gjennomført møter underveis der erfaringer og metodikk ble delt.

Image

Hvor lenge varte prosjektet?

Prosjektet startet arbeidet høsten 2024. Samarbeidet med InnoMed varte fra juni til oktober 2025. 

Gjennomføring 

Hva gjorde vi for å nå målet? 

• Kartla eksisterende arbeid og metodikk for gevinstrealisering nasjonalt, for å identifisere relevante erfaringer og verktøy som allerede eksisterte.
• Etablerte samarbeid med Vestre Viken, som delte sin gevinstveileder og erfaringer.
• Arbeidet systematisk med å tilpasse metodikken til UNNs organisasjon, behov og styringsmodell.
• Utarbeidet en egen gevinstveileder for UNN, inkludert tilhørende bruksanvisning for praktisk bruk i pilot- og implementeringsprosjekter.

Image

InnoMeds bidrag

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med? 

Som beskrevet i kapittel 2 (gjennomføring), var InnoMeds bidrag avgjørende for at UNN kunne arbeide systematisk med gevinstrealisering. InnoMed har bistått UNN på flere områder i veiledningsperioden. 

Dette kan oppsummeres som følger:

• Forankring:
  I samarbeid med prosjektgruppen bidro InnoMed til å tydeliggjøre formålet med gevinstarbeidet og sikre organisatorisk forankring. De støttet også prosjektgruppen med utarbeidelse av presentasjonsmateriell til bruk i dialog med styringsgruppen og andre beslutningstakere.
• Metodikk og verktøy:
  InnoMed tok ansvar for å avklare relevant metodikk for gevinstarbeid, inkludert erfaringsutveksling med andre helseforetak. Dette dannet grunnlaget for utviklingen av UNNs egen gevinstveileder.
• Kompetanseheving:
  InnoMed bidro med opplæring og kompetansebygging innen gevinstrealisering, og ga prosjektgruppen innsikt i de ulike fasene og arbeidsprosessene som inngår i strukturert gevinstarbeid.

Image

Hva har prosessveiledning fra InnoMed betydd?

Prosessveiledningen fra InnoMed har vært avgjørende for fremdriften i gevinstarbeidet ved UNN. Gjennom veiledningen har prosjektet fått tilgang til erfaringer og metodikk fra andre helseforetak, og det har vært verdifull erfaringsutveksling mellom organisasjonene. InnoMed bidro til at UNN kunne ta utgangspunkt i eksisterende materiale og videreutvikle dette tilpasset egen organisasjon. 

Image

Resultatet er en gevinstveileder som kan benyttes både i dette DHO-prosjektet og i andre digitale utviklingsprosjekter ved UNN. Dette legger til rette for spredning, generalisering og gjenbruk på tvers av fagområder og klinikker, og gir et felles rammeverk for hvordan gevinstarbeid skal gjennomføres i organisasjonen.

Resultater og læring

Hva oppnådde prosjektet?

Prosjektet har ikke vært i drift lenge nok til å dokumentere målbare gevinster i form av tall eller konkrete effekter. Likevel har prosjektet oppnådd flere viktige resultater som legger grunnlaget for gevinstrealisering på sikt – både for pasienter, ansatte og organisasjonen:

• Gevinstarbeid integrert fra start:
  Prosjektet har hatt fokus på gevinstarbeid allerede i oppstartsfasen av digital hjemmeoppfølging (DHO). Dette har bidratt til en felles forståelse av hvorfor gevinstarbeid er viktig, og hvordan det skal gjennomføres.
• Utviklet struktur og metodikk for gevinstarbeid:
  Prosjektet har utarbeidet en gevinstveileder for UNN, med tilhørende struktur for analyse og oppfølging av gevinster. Veilederen beskriver blant annet:
  • hvordan gevinstanalyse skal gjennomføres,
  • hvordan gevinstarbeidet skal organiseres,
  • hvem som har ansvar i de ulike fasene.
• Bygget kompetanse i prosjektgruppen:
  Prosjektgruppen har fått økt kompetanse innen gevinstrealisering gjennom veiledning og erfaringsutveksling med InnoMed og andre helseforetak.
• Overføringsverdi til andre prosjekter:
  Selv om veilederen ennå ikke er testet ut i full skala, er verktøy og metodikk ferdigstilt og klare til bruk i DHO-prosjektet og i andre digitale utviklingsprosjekter ved UNN. Dette legger til rette for spredning og generalisering på tvers av klinikker. Prosjektet har lagt et solid fundament for videre gevinstarbeid ved UNN. Selv om konkrete effektmål ikke er tilgjengelig ennå, har prosjektet etablert struktur, kompetanse og verktøy som gjør det mulig å måle og realisere gevinster når DHO tas i bruk i større omfang.

Hva har vært viktige læringspunkter? 

En av de viktigste læringene i prosjektet har vært betydningen av å starte gevinstarbeidet tidlig. Når arbeidet med å definere gevinster og måleparametere skjer parallelt med utprøving i klinikken, blir det lettere å forstå hvilke effekter som kan oppnås og hvordan de skal måles. Gevinstarbeid bør ses i sammenheng med pasientforløpsarbeidet i UNN. Metodikken og strukturen for gevinstarbeid som er utviklet i prosjektet (gevinstveilederen) kan brukes av andre helseforetak og kommuner. Det er overførbart til andre digitale innovasjonsprosjekter. Veilederen er fortsatt under utvikling, men interesserte kan kontakte prosjektleder Ingjerd for mer informasjon. 
 

Veien videre

Det videre arbeidet vil fokusere på å ta metodikken i bruk i praksis. Første steg blir å teste ut gevinstveilederen og tilhørende verktøy i kommende piloter innen digital hjemmeoppfølging. Erfaringene fra disse pilotene skal evalueres løpende, og både arbeidsmetode og verktøy vil oppdateres basert på tilbakemeldinger fra klinikkene. Målet er å sikre en robust og brukervennlig tilnærming som kan skaleres og benyttes i flere prosjekter ved UNN. 
 

Kontaktperson: Prosjektleder, Ingjerd Elisabeth Eriksen Valbekmo: Ingjerd.Elisabeth.Eriksen.Valbekmo@unn.no