Sammendrag

Akershus universitetssykehus (Ahus) innførte i 2019 prehabilitering for pasienter med kreft i tykk- og endetarm. Basert på erfaringene fra dette prosjektet, har Ahus inkludert prehabilitering for flere kreftforløp i sin strategiske utviklingsplan. For å styrke foretakets lovpålagte oppgave om opplæring av pasienter og pårørende, redusere unødig ressursbruk og øke pasientmedvirkning, skal prosjektet utvikle et godt forløp for lungekreftpasienter fra henvisning til ferdig behandling, med prehabilitering som en integrert del.

Formålet med prosjektet var at:

1. Pasienten skal oppleve et tryggere, mer effektivt og forutsigbart forløp med høyere grad av medvirkning.
2. Tiden fra oppstart pakkeforløp til diagnose og behandlingsstart skal brukes til å optimalisere pasientens helsetilstand, både fysisk og mentalt, med tanke på planlagt behandling.
3. Gjennom læring og mestring om egen helsetilstand og aktiv medvirkning i behandlingsforløpet, kommer pasienten bedre forberedt til behandlingen og er bedre rustet til å tåle den.

Dette krever tverrfaglig samarbeid på tvers av avdelinger og divisjoner. Lungemedisinsk avdeling, medisinsk divisjon ved Ahus har vært prosjekteier og avdelingsleder ved Lungemedisinsk avdeling prosjektleder.

InnoMed har bistått med prosessveiledning fra prosjektets oppstart i april 2024 til prosjektslutt ved årsslutt 2024. De har bidratt med strukturering av prosjektet, utvikling av tiltak, workshops og gevintsrealisering samt gjennomføring av en prepilot. Prosessveiledningen fra InnoMed har vært avgjørende for å sikre en strukturert og effektiv gjennomføring av prosjektet. Den har bidratt til klarhet i målsettinger, bedre koordinering mellom avdelinger, optimalisering av det planlagte pasientforløpet og evaluering av prepilot.

Prosjektet vil fortsette med pilotering og implementering av prehabilitering for lungekreftpasienter våren 2025. Evaluering av pilotprosjektet vil skje i høsten 2026, med utarbeidelse av interne prosedyrer og eksterne presentasjoner. 

Innledning

Lungemedisinsk avdeling, Ahus søkte og fikk i april 2024 tildelt prosessveiledning fra Innomed. Prosessveiledningen er gjennomført fra juni og ut desember 2024.

Bakgrunn for prosjektet

Ahus innførte i 2019 prehabilitering for pasienter med kreft i tykk- og endetarm. På bakgrunn av erfaringene fra dette prosjektet har Ahus nedfelt i sin strategiske utviklingsplan at prehabilitering skal utvikles som en del av behandlingstilbudet til flere kreftforløp. Dagens pasientforløp for lungekreft er rammet inn av pakkeforløpsforskriften og må optimaliseres for tilpasning til et tilbud om prehabilitering.

Prehabilitering innebærer at pasientens helsetilstand skal gjøres så god som mulig forut for behandling. Denne optimaliseringen skjer innenfor den samme utrednings- og behandlingsperioden som i dag. Pasientens helsetilstandoptimaliseres ift fysisk aktivitet, ernæringsstatus, røykeslutt og mental forberedelse. Innføring av prehabilitering forutsetter et godt tverrfaglig samarbeid på tvers av klinikker, divisjoner og fastleger.

Det ble i 2022 startet 663 pakkeforløp lungekreft i Lungemedisinsk avdeling og det var 391 pasienter som fikk kreftdiagnose (ca 10% av nye lungekrefttilfeller i Norge; Kreftregisteret). Lungekreft behandles med kirurgi, strålebehandling eller kjemoterapi/immunterapi, enten alene eller i ulike kombinasjoner. Sykdomsutbredelse, vevstype samt pasientens allmenntilstand og eventuell annen samtidig sykdom avgjør valg av behandling. Det skilles mellom ikke-småcellet og småcellet lungekreft. Rundt 20 prosent av pasientene har så lite utbredt sykdom at potensielt kurativ kirurgi er mulig. Dette er sjelden aktuelt ved småcellet vevstype. Prehabilitering vil ha potensiale til å optimalisere helsetilstand slik at kirurgi er mulig og å i større grad forberede pasienter på et langt behandlingsforløp.

Lungemedisinsk avdeling har ansvaret for pakkeforløpene og har et tett samarbeid med Bildediagnostisk avdeling (BDA), Patologisk avdeling og kar/thorax-kirurgisk avdeling (alle Ahus) samt Stråleavdelingen på OUS Ullevål.

Prehabilitering ved lungekreft er ikke etablert ved andre sykehus i Norge. Modellen som utvikles vil ha overføringsverdi til alle sykehus som utreder lungekreft. 

Prosjektets mål

Prosjektets overordnede mål er:

1. Pasienten skal oppleve et tryggere, mer effektivt og forutsigbart pakkeforløp med høyere grad av medvirkning.
2. Tiden fra oppstart pakkeforløp til diagnose og behandlingsstart skal brukes til å optimalisere pasientens helsetilstand, både fysisk og mentalt, med tanke på planlagt behandling.
3. Gjennom læring og mestring om egen helsetilstand og aktiv medvirkning i behandlingsforløpet, kommer pasienten bedre forberedt til behandlingen og er bedre rustet til å tåle den.

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde

Det vurderes at prosjektet har både nasjonal og internasjonal innovasjonhøyde. Med bærekraftige tiltak er intensjonen å styrke pasienten både mentalt og fysisk før en krevende behandling. Gevinsten vi tror vil komme er både på det personlig plan og på bruk av helsetjenester.

Hva InnoMed har bistått med

Prosjektet har blitt gjennomført ved Lungemedisinsk avdeling og med tett samarbeid med avdeling for Kliniske fellesfunksjoner (KFF), medisin- og helsefagdivisjonen og foretaksutvikling.

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med? 

Innomed har bidratt med prosessveiledning, hjelp til å beskrive risikoer og beskrive gevinster samt til å få utført en prepilot. Prosjektleder fra Lunge og avdelingsleder fra KFF har hatt ukentlige møter med Innomed-teamet. I tillegg har prosjektgruppen hatt møte hver 2. uke og arbeid med ulike oppgaver mellom møtene. Prosjektteamet på Ahus har brukt Teams som felles kanal.

I løpet av prosjektperioden ble det også gjennomført to workshops med tema «Pasientforløp» respektive «Prepilot». Avslutningsvis hadde vi en kort workshop med evaluering av prepilot og selve gjennomføringen av prosjektet.  

En viktig del av prosessen var å få tegnet opp pasientforløpet og få plassert forslag til de ulike tiltakene. I samarbeid med Innomed og fagpersoner i prosjektet ble forslag til forløp laget.

Image

Image

Gjennom å etablere programmet for prehabiliteringsdelen, har vi ønsket å påvirke underernæringstilstander, nedsatt funksjonsnivå, røyking og mestring/ informasjon. Dessuten å avdekke frailty/sårbarhet. Det er vist at disse faktorene påvirker risiko for komplikasjoner og dødelighet.

Hvordan har vi jobbet?

Image

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed

Prosjektleder sier at “Prosjektet hadde kommet et godt stykke på vei og vi innså at det hadde vært nyttig med prosessveiledning for å håndtere kompleksiteten. Innomed har bidratt med systematikk, verktøy og personlig veiledning – og har vært en viktig suksessfaktor for at vi fikk gjennomført en prepilot og evaluert både tjenestemodellen og erfaringer fra helsepersonell og pasient”.

Hva har prosjektet oppnådd?

Prosjektet har mai til desember 2025 videreutviklet innholdet og plan for prehabilitering ved lungekreft, gjennomført en prepilot og utført småskalatesting. 

Det har vært stor læring og gitt verdifulle innsikter underveis i prosjektet som gir et godt utgangspunkt for videre utvikling og implementering. Tverrfaglig samarbeid sikrer at pasienter får et individuelt tilpasset og helhetlig tjenestetilbud fordi fagpersoner med ulik kompetanse kan arbeide sammen mot et felles mål.Vi har tatt i bruk Dignio som digital plattform og tilpasset innhold til målgruppen samt fått testet denne ut til ca 10 pasienter. Dignio prehabilitering inneholder blant annet kartleggingsskjemaer, informasjon og informasjonsfilmer (link) samt chat-funksjon. 

Image

Erfaringer og læringspunkter

Å utvikle en ny tjeneste i et akuttsykehus med stor drift har vært krevende. Vi har erfart at det ikke alltid er så lett å samle klinikerne til tross for god møteplanlegging. Det fungerte derfor godt med workshop hvor ansatte fikk tid til å delta. Som en positiv effekt av prosjektet så vi at samarbeid mellom faggrupper gikk fint og var en nytteverdi i seg selv.

Hva er så tilstrekkelig? For pasienten ser vi at LMS og informasjon oppleves som viktig, men at det kan være krevende å forholde seg til livsstilsintervensjoner som trening og kosthold samtidig som livet for mange er «satt på vent» i påvente av en mulig alvorlig diagnose. Et nytt tilbud krever også tid, lokaler og ansatte; et knapphetsgode på Ahus. Vi har underveis modifisert og kortet ned flere at tiltakene i prehabiliteringen. Småskalatestingen som ble utført etter prepiloten var verdifull og vi tar med data og tilbakemeldinger når vi skal teste videre i en større pilot med oppstart Q1 2025. 

En annen og viktig innsikt og undring er om tilbudet skal gis til alle pasienter som starter pakkeforløp. Det er et langt forløp på ca 4 uker før diagnose blir stilt og et stort antall pasienter faktisk ikke har lungekreft. Skal vi prehabilitere fra oppstart utredning vil denne gruppen også være med. Det er mange gode grunner til det, og også grunner til å ikke gjøre det. 

“Vårt prosjekt er komplekst og med mange avhengigheter. Ved god hjelp fra Innomed har vi fått beskrevet prehabiliterinstiltaket og utført og evaluert en vellykket prepilot. Stor takk til prosjektteamet på Ahus og Innomed-teamet”

- Prosjektleder

“Vi ser at mange pasienter vil oppleve et tryggere forløp og være i bedre stand til å takle behandlingen med tidlig innsats. Takk til et fremoverlent team for et flott samarbeid og spennende resultater!”

- InnoMed

Oppsummering og veien videre

Det er nå det starter! 

Sluttresultatet av dette prosjektet ble en prepilot som validerte et prehabiliteringstiltak gjennom småskalatesting.

En prepilot for prehabiliteringstiltak i pakkeforløpet til pasienter som utredes for lungekreft har vist seg å gi verdifulle innsikter. Gjennom testing har prosjektet validert flere av tiltakene utarbeidet i forkant av prepiloten, fått mer kunnskap om samordning og gjennomførbarhet, og identifisert områder for forbedring. Evalueringen fokuserte på pasientopplevelse, operasjonell gjennomførbarhet, og integrasjon med det digitale systemet Dignio.

Resultatene viser at det er noen tiltak som antagelig egner seg bedre i utredningsfasen enn andre. For eksempel kan LMS ha potensial til å trygge den usikkerheten pasientene opplever i en slik fase, mens trening og kosthold kan være vanskeligere for pasienten å forholde seg til. Det er også behov for mer kunnskap rundt hvilken måte tiltak i sin helhet best kan integreres i eksisterende pakkeforløp slik at de er kostnadseffektive og gjennomførbare på et sykehus med mangel på tid, ressurser og lokaler. Denne småskalatestingen har bidratt til å redusere risiko for feil, samlet inn verdifulle data og tilbakemeldinger, og engasjert både helsepersonell og pasienter. Dette gir et godt utgangspunkt for å vurdere en eventuell storskala implementering i fremtiden.

Kontaktinformasjon til prosjektleder, Anne Edvardsen:  anne.edvardsen@ahus.no