Prosjektbeskrivelse 

Hva var utfordringen vi skulle løse og for hvilken pasientgruppe?

Prosjektet skal adressere utfordringer i ambulanse- og legevaktstjenesten, både for pasienter og tjenesten. En aldrende befolkning øker behovet for helsehjelp utenfor sykehus. Samtidig vil mangel på helsepersonell kunne føre til lengre ventetider. Dette krever større grad av samhandling for å kunne tilby prehospital helsehjelp av høy kvalitet og til de som trenger slike tjenester.  

AMK- og legevaktssentraler opplever økt arbeidsmengde. Avklaring over telefon eller videokonsultasjon er krevende. Ofte er det ikke behov for behandling under transport, men usikkerhet fører til bruk av ambulanse.  

Mange eldre transporteres til legevakt for vurdering, noe som er belastende. Mange pasienter som henvises til sykehus blir behandlet poliklinisk.

Hva var målene for prosjektet?  

Prosjektet skal definere konseptet med arbeidsoppgaver, bemanning, kompetanse og drift, og dette skal kulminere i pilotering av konseptet “Prehospital Vurderingsenhet” høsten 2027. Påfølgende evaluering og følgeforskning er også en del av prosjektets leveranse.

Målet for konseptet er overordnet å redusere overbehandling samt sikre en bærekraftig utvikling av prehospitale tjenester, og gi pasientene et sammenhengende og sømløst pasientforløp prehospitalt.

Konkret defineres dette med målbare parametere som:

• % endring av gule ambulansetransporter som transporteres til legevakt eller sykehus
• % endring av transportoppdrag som utføres av alternativ transportressurs
• % endring av andel pasienter som får behandling hjemme
• % endring i antall innleggelser fra sykehjem på kveld/natt

Hvilke organisasjoner deltok i prosjektet og hvilke roller hadde de?

Bergen kommune v/ Bergen legevakt og Helse Bergen v/ Akuttmedisinsk avdeling er samarbeidende parter i samhandlingsprosjektet. I tillegg har aktuelle samarbeidspartnere blitt involvert i varierende grad for innspill gjennom prosessen.

I hvilket tidsrom varte prosjektet?

Samhandlingsprosjektet har varighet til tentativt våren 2027. I konseptfasen som InnoMed har bistått med, har vi arbeidet sommer- og høsten 2026.

Kontaktperson(er):  

Steffen Fløysand Berland, prosjektleder

Steffen.floysand.berland@helse-bergen.no      
 

Gjennomføring  

Hva gjorde vi for å nå målet?  

Rapporten kan dessverre ikke gjøre rede for prosjektets leveranse eller måloppnåelse, siden selve pilotfasen gjennomføres høsten 2026. Men vi har arbeidet godt med involvering og konseptutvikling, slik at vi sikrer et konsept som begge organisasjoner har eierskap og kjennskap til. Det har vært viktig å sikre en felles forståelse for hva vi skal gjøre, særlig med tanke på at dette arbeidet skal kulminere i en pilot – ikke i en tjeneste som går i ordinær drift. Det betyr at vi må ha forståelse for at vi ikke har alle svar eller at det kan finnes alternative måter å løse oppdraget på, og at piloten nettopp skal teste og finne svar på dette.

Informasjonsmøter har derfor vært et viktig bidrag for å bygge kjennskap og forståelse i alle ledd av organisasjonene. Dette i tillegg til å bruke godt med tid i forkant av konseptfasen har vært verdifullt, der inspirasjon og tanker får modnes over tid. Da kan man tidlig fange opp konstruktive innspill og tilbakemeldinger som forbedrer konseptet. 
 

InnoMeds bidrag 

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med?  

InnoMed har bidratt i hovedsak med tre større aktiviteter:

Konseptutviklingsworkshop:

I vår fase av prosjektet, var det nødvendig å ha en ryddig og grundig prosess på hva vi egentlig ser for oss å skulle teste neste høst. Vi har hentet inspirasjon fra Danmark og hadde derfor en formening om hva vi skulle gjøre, men vi hadde nok ikke grundig nok reflektert rundt konseptet. InnoMed fasiliterte en workshop som sikret god involvering og verdifulle innspill, og som også satte prosjektgruppen i stand til å gjennomtenke konseptet og belyse det fra andre vinkler. På den måten kunne vi være trygge på at vi ikke overså alternative løsninger eller elementer som kunne gjort konseptet stødigere.

Konseptbeslutningsworkshop:

Workshop 2 handlet i enda større grad om involvering, og denne workshopen som InnoMed fasiliterte samlet fysisk nærmere 50 deltakere fra våre organisasjoner, samt fra samarbeidsaktører. Her fikk alle gi sine innspill og jobbe seg gjennom konseptet, og vi fikk dermed en grundig og godt gjennomarbeidet tilbakemelding på alle punkter vi skulle vurdere som aktuelle for konseptet. Dette medførte i praksis endringer i forslaget til konsept. Workshopen var også godt egnet til å få frem potensielle utfordringer i en tidlig fase, slik at dette kunne ivaretas før utfordringene møtte oss.

Image

Image

Case study:

Informasjon og forståelse har vært viktig gjennom prosjektarbeidet, også for eksterne aktører som har interesser i prosjektet eller som er nysgjerrig på konseptet. Det var derfor behov for å utarbeide en case study som lett kunne gi nødvendig og grundig informasjon til interessenter. Her har InnoMed fasilitert arbeidet og bistått med en oversiktlig og lett-lest case study som kan brukes til informasjon og deling av kunnskap og planer.

Image

Hva har prosessveiledning fra InnoMed betydd?

InnoMed sitt bidrag har vært verdifullt på flere områder:

Involvering

InnoMed sin måte å fasilitere workshops og bidra til en god prosess, gjør at prosjektgruppen kan være trygge på at vi har startet et godt arbeid med involvering av ansatte og interessenter i arbeidet. Dette er viktig på flere plan, både for eierskap og for en god implementering, men også for å belyse ulike aspekter og få tilbakemeldinger på hvordan konseptet kan forbedres.

Prosess

Å ha en ryddig og god prosess i et slikt prosjekt som dette har vært veldig viktig. Det er mange risikoer og lett for å trå feil, og derfor er en transparent og ordentlig prosess nødvendig. InnoMed har gitt oss retning og kunnskap til å være trygge i den prosessen vi står i.

Idémyldring

Å være trygg på det konseptet man ender opp med å velge, eller det å faktisk velge et konsept og ikke “la seg føre med”, gjør det enklere å finne gode indikatorer og gjøre resultatene målbare og mulig å evaluere. Her har InnoMed hatt stor betydning for at vi har fått frem både egne og andres ideer og tanker.

Resultater og læring

Hva oppnådde prosjektet? 

Prosjektet har i løpet av perioden oppnådd en konkret plan for veien videre.

Gevinster:

Vi har fått definert klare og forventede gevinster, med målbare indikatorer som lar oss vurdere hvorvidt vi har oppnådd gevinstene vi har sett for oss. Vi har også klart gjennom arbeidet så langt å plassere gevinstene på rett “nivå”, slik at vi lettere kan være enige om at begge samarbeidsaktører og pasient har forventede gevinster ved vårt prosjekt. Gevinstene er en viktig rettesnor for prosjektgruppens videre arbeid, da vi vet hvor vi vil ende opp og dermed kan ta prosjektet i riktig retning – som vi alle er enige om på tvers av organisasjonene.

Evaluering:

Prosjektet har fått et godt utgangspunkt for en grundig evaluering. De målbare indikatorene vi har definert gjennom arbeidet med InnoMed vil være verdifulle for å kunne gi håndfaste og riktige data tilbake til beslutningstakerne etter pilot. Det vil gi et godt grunnlag for å beslutte om piloten skal videreføres i drift. Evalueringen vil starte ganske umiddelbart etter pilotperiodens slutt, og forventes ferdigstilt på våren 2027.

Følgeforskning:

Prosjektet hadde tidlig besluttet at vi trengte å ha følgeforskning for å kunne dele kunnskapen med andre. Gjennom arbeidet med workshops og konseptutredning, har vi landet på å tilrettelegge for et Ph.D-løp i tillegg til eventuelle annen forskning som kan kobles på underveis. Dette vil være viktig for evaluering så vel som for kunnskapsdeling og erfaringshenting for andre kommuner og helseforetak. Dette vil pågå parallelt med prosjektarbeidet, men i et delvis separat løp - det er viktig å holde prosjektet og forskningen adskilt, samtidig som det selvfølgelig skal være synergier av at disse har overlappende prosesser.

Hva har vært viktige læringspunkter?  

Det har vært noen viktige læringspunkter prosessen så langt.

Informasjon:

Det blir aldri for mye informasjon! Vi måtte som prosjekt ta et steg tilbake, da vi opplevde at medarbeidere i våre organisasjoner ikke hadde tilstrekkelig forståelse for konsept og pilot. Dette var på grunn av manglende informasjon, selv om prosjektet i utgangspunktet hadde en oppfatning av at vi delte og informerte bredt. Dette ble kanskje særlig tydelig på workshop nummer 2, konseptbeslutningsworkshop, der det ble satt av for liten tid til å lose medarbeiderne trygt og informert inn i konseptet. Dette tok vi stor læring av.

Involvering:

Involvering er viktig, og man bør involvere bredt for å få gode innspill. Men det bør gjøres på rett tidspunkt i prosessen. Vi opplevde å involvere samarbeidsaktører på et litt for tidlig tidspunkt, også her uten tilstrekkelig informasjon om hva de skulle være med på, slik at opplevelsen for disse aktørene ble negativ og ikke gav det utbyttet det kunne ha gjort. Vi har derfor tatt med oss videre at involvering må gjøres på riktig tidspunkt. 

 

Veien videre

Våren 2026 skal vi rekruttere medarbeidere og gi dem opplæring. Vi skal anskaffe utstyr og forberede pilotperioden på best mulig vis. Dette har vi et godt utgangspunkt for nå, med et velutviklet overordnet konsept, et felles forståelsesgrunnlag og en tydelig retning. Parallelt med arbeidet skal det arbeides med følgeforskning, og sammen skal dette også bli en del av prosjektets evaluering slik at vi sikrer erfaringsdeling og oversikt over gevinster.

Tidsplanen legger opp til et ganske hektisk vårsemester med mange konkrete oppgaver som må løses og svares på, men som samtidig gir rom for en grundig og gjennomtenkt prosess, slik at pilotfasen får et stødig fundament. Risikoanalyse for prosjektets leveranse er utarbeidet, men det skal også utarbeides en ROS-analyse for selve pilotgjennomføringen. Både ROS-analyse og konsept skal drøftes med tillitsvalgte og vernetjeneste i forkant av piloten. Det er også behov for å gjøre en del juridiske avklaringer frem mot oppstart av piloten.

Forventede gevinster kan trolig kun delvis sees i pilotfasen, da det er begrenset til kun én PVE-ressurs og et kortvarig tidsrom. Men trend og/eller antydning til gevinstrealisering vil være en styrke i evaluering og som beslutningsgrunnlag for implementering. Vi forventer å se gevinster innen flere nivåer:

Pasienter:

• Helhetlig og sammenhengende pasientforløp
• Redusert antall belastende transporter
• Bedre tilbud til eldre med skrøpelighet som kan behandles hjemme

Legevakt / kommune:

• Redusert belastning på legevakt
• Ekstra verktøy for legevaktsentral
• Effektiv tidsbruk for lege, der én lege kan behandle flere pasienter samtidig gjennom PVE-ressurser
• Trygghet og bedre tilbud for sykehjemmene

Helseforetaket:

• Styrket beredskap
• Mer hensiktsmessig bruk av ambulansekapasitet, med redusert responstid på tidskritiske hendelser
• Redusert antall “unødvendige” innleggelser i Akuttmottak

Det er også en viktig gevinst i seg selv at piloten danner grunnlaget for en ph.d. med fokus på hvordan en paramedisin-ledet modell kan levere beslutningsstøttet, ressurseffektiv prehospital omsorg og gi evidens for alternative behandlingsforløp for utvalgte pasientgrupper. Dette bygger kunnskapsgrunnlag for andre.