Prosjektbeskrivelse

Hva var utfordringen vi skulle løse og for hvilken pasientgruppe?

Barne- og ungdomshabiliteringen (HABU) ved SUS erfarer at oppfølgingen av barn med risiko for Cerebral Parese varierer fra kommune til kommune og det er derfor behov for innsiktsarbeid og utvikling av et mer helhetlig og likeverdig oppfølgingstilbud som sikrer at barn tilbys oppfølging i tråd med nasjonale retningslinjer. Barna har oppfølging i både 1. og 2. linjetjeneste (HABU) og man ser behov for en bedre samhandling og ansvarsavklaring mellom tjenestene for best mulig utnyttelse av ressurser. Det er ønskelig å kartlegge behovet til familiene slik at oppfølgingen dekker brukernes behov.

Eksempler på kunnskapsbaserte tidlig intervensjonsprogram er Baby-CIMT , GAME og Small Step program. Det er behov for å tilpasse disse intervensjonsprogrammene til brukerne av helsetjenesten slik at barn og familien mottar et tilbud som møter deres behov. Det er også behov for å tilpasse oppfølgingen i forhold til kunnskapsbehov, lokale forhold og avklaringer av oppgaver mellom 1. og 2. linjehelsetjenesten.

Pasientgruppen for prosjektet er barn 0-2 år med eller risiko for Cerebral Parese (CP).  

Hva var målene for prosjektet?  

Målet med prosjektet er å utvikle en bærekraftig intervensjonsmodell om tidlig intervensjon i tråd med nasjonale retningslinjer som sikrer likeverdige tjenester for barn med eller risiko for Cerebral Parese 0-2 år.  

Delmål:  

• Etablere samarbeidsrelasjoner i prosjektet.
• Gjennomføre innsiktsarbeid og kartlegging av behov fra foreldre og helsetjenestene.  
• Utvikle en intervensjonsmodell.
• Brukerteste og evaluere intervensjonsmodell.
• Forankring og spredning av intervensjonsmodell i 1. og 2. linjehelsetjenesten.

Hvilke organisasjoner deltok i prosjektet og hvilke roller hadde de?

Barnehabiliteringen ved Stavanger (HABU) er eier av prosjektet. Prosjektet er forankret hos ledelsen ved HABU Stavanger og ledelsen av fysio- ergoterapitjenesten for barn i Sandnes og Stavanger Kommune.  

Prosjektet er organisert med en prosjektleder Marie Tjosevik Jakobsen, spesialfysioterapeut, på HABU Stavanger. Det er en egen prosjektgruppe på HABU Stavanger som består av fysio- og ergoterapeuter. I tillegg er det en utvidet prosjektgruppe som består av fysio – og ergoterapeuter fra Sandnes og Stavanger Kommune og HABU Stavanger. Samarbeidet mellom kommuner og sykehus er en styrke og nøkkelkomponent i prosjektet.  

I hvilket tidsrom varte prosjektet?

Mai – desember 2025.

Kontaktperson(er):  

Marie Tjosevik Jakobsen, prosjektleder, miji@sus.no

Monica Skadsem, prosjektmedarbeider, monica.skadsem@sus.no

Helene Gundersen, prosjektmedarbeider, guheue@sus.no 
 

Gjennomføring  

Hva gjorde vi for å nå målet?  

Prosjektet fikk såkornmidler og prosjektstøtte av Innomed mai 2025. Startet samarbeidet med Innomed juni 2025.  

Det er blitt gjennomført tre samlinger med prosjektgruppen med fysio- og ergoterapeuter fra HABU Stavanger, Sandnes og Stavanger kommune. Det har vært arbeid med forankring via et digitalt møte med alle ledere/fagledere i fysio- ergoterapitjenestene i Sør-Rogaland. I tillegg har prosjektet blitt presentert på samhandlingsmøte med fysio- og ergoterapeuter fra hele Sør-Rogaland. Prosjektgruppen har videre gjennomført fysiske/digitale møter med fysio- og ergoterapeuter fra 12 kommuner i Sør-Rogaland og prosjektet er presentert til ansatte og ledelse ved HABU Stavanger.  

Parallelt er det gjennomført ni piloter av intervensjonen i samarbeid med ulike kommuner i Sør-Rogaland. Erfaringene fra foreldre og terapeuter er samlet inn etter hver pilot.  

Gjennom samarbeid med InnoMed har vi gjort et grundig innsiktsarbeid og jobbet med utvikling av en modell som beskriver tilbudet.  

InnoMeds bidrag 

InnoMed har vært en god støtte og sparringspartner for prosjektet gjennom hele prosessen. Deres kompetanse har vært nyttig for å sikre fremdrift og at vi tar de riktige stegene videre i prosjektet.  

I utviklingsarbeidet har InnoMed bidratt med utvikling av intervensjonsmodellen. De har vært pådrivere for å visualisere og beskrive modellen på enkel og forståelig måte, slik at den kan benyttes av ulike aktører i helsetjenesten og til foreldre.

InnoMed har bistått i planleggingen og gjennomføring av to samlinger med terapeuter fra Stavanger og Sandnes kommune. De har bidratt i planleggingen av innsiktsarbeidet fra 12 ulike kommuner i Sør-Rogaland. Denne planleggingen var viktig for å få til gode og konstruktive møter med kommunene. InnoMed var en god støttespiller i etterarbeidet som bidro til å systematisere og nyttiggjøre seg av innsikten for utvikling av intervensjonsmodellen og prosjektet.  

Kompetansen til InnoMed har hjulpet oss til å strukturere hvordan vi kan innhente erfaringer fra foreldrene som er viktig for å få frem behovene til brukerne.  

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med?  

Visualisering av Innomed sitt bidrag i prosjektet.

Image

Hva har prosessveiledning fra InnoMed betydd?

Prossesveiledningen fra Innomed har betydd mye for fremdriften og struktureringen av prosjektet. Deres støtte har hjulpet oss til å konkretisere og prioritere de viktigste delene av prosjektet og holdt oss på rett spor.  

Deres bidrag har hjulpet oss til å systematisere og visualisere innsiktsarbeidet. Deres kompetanse har vært nyttig for planlegging og gjennomføringen av møter med kommuner slik at møtene har vært konstruktive, effektive og målrettete.  

Gjennom arbeidet med Innomed har vi blitt tydeligere i vår kommunikasjon og formidling, spesielt i forhold til modellen. Deres bidrag i å presentere informasjonen enkelt og forståelig har vært nyttig for både prosjektgruppen og samarbeidspartnere.  

Samlet sett setter vi stor pris på samarbeidet med Innomed og opplever at de har vært viktige for prosjektets fremdrift og vært svært nyttig for utviklingen av intervensjonsmodellen.  

Resultater og læring

Hva oppnådde prosjektet? 

I løpet av prosjektperioden har vi gjort betydelig fremskritt i utviklingen av intervensjonsmodellen for å systematisere oppfølgingstilbudet til de minste barna med risiko for Cerebral Parese. Fra starten har vi hatt søkelys på å bygge på eksisterende forskning for å dra nytte av eksisterende kunnskap og erfaringer. Vi har også gjennomført vårt eget innsiktsarbeid i Sør-Rogaland for å få et dypere innblikk i hvordan tilbudet best kan tilpasses vår region. Gjennom prosjektmøter og møter med kommuner har vi fått verdifulle innspill.  

Gjennom strukturerte intervju med foreldre har vi startet innhenting av foreldrenes erfaringer med oppfølgingstilbudet. Innsikten til foreldrene er verdifull for utviklingen av tilbudet slik at det treffer deres behov.

Prosjektet har arbeidet med forankring på kommunenivå og ved HABU Stavanger som er avgjørende for å iverksette tilbudet i praksis. Vi har fått en god forståelse for behovet til kommunene og hvordan eksisterende lokale tilbud/oppfølging er organisert. Vi har nå utviklet en solid intervensjonsmodell som man har begynt å teste ut. Modellen skal videre prøves ut i praksis og evalueres i sammen med kommunene. Foreldrene vil også være en aktiv og viktig aktør i utprøvingen av modellen. Vi er inne i en spennende fase som gir oss innsikt i hvordan modellen fungerer i praksis og hvilke justeringer som må gjøres.  

Det gjenstår fortsatt en del arbeid, som vi planlegger å gjennomføre uten støtte fra InnoMed. Gjennom arbeidet med Innomed er vi rustet til å drive prosjektet videre på egen hånd. Vi har god tro på at det vi har utviklet vil resultere i et enda bedre oppfølgingstilbud for barna og familiene, samt enda bedre samhandling med kommuner om oppfølgingen av barna.  

Visualisering av modellen:

Image

Hva har vært viktige læringspunkter?  

Gjennom arbeidet med InnoMed har prosjektet blitt mer presist og konkret. Samarbeidet har hjulpet oss med å identifisere problemområder, hvilke gevinster vi ønsker å oppnå og strukturering av arbeidet.  

En viktig lærdom har vært hvordan vi kan innhente, systematisere og nyttiggjøre oss innsiktsarbeidet. Vi har utviklet ferdigheter i både skriftlig, muntlig og visuell formidling. Vi har lært oss hvordan vi kan gjennomføre gode møter som har hatt betydning for effektiviteten og samhandlingen i arbeidet.

Vi har erfart at avsatt tid til forbedringsarbeid gir konkrete resultater og er viktig for fremdriften av prosjektet. Prosjektet har lært oss viktigheten av god planlegging og presisjon. 
 

Veien videre

Vi har nå utviklet en intervensjonsmodell som skal testes ut i samarbeid med de kommunale fysio – og ergoterapitjenestene i Sør-Rogaland. Det planlegges for fem piloter i løpet av 2026. Det vil bli samlet inn erfaringer fra foreldre og terapeuter etter hver pilot. Samtidig vil man arbeide videre med prosedyre og forankring både i kommuner og ved HABU Stavanger. Målet er at tilbudet skal iverksettes i drift. På lengre sikt kan det være aktuelt å spre tilbudet nasjonalt til andre kommuner og habiliteringssteder.