Bakgrunn for prosjektet

Utgangspunktet for prosjektet var manglende kunnskaper om hvilke faktorer som er avgjørende for at familier med nyfødte barn kan oppleve trygghet etter tidlig hjemreise fra barselavdelingen innenfor Helse Stavanger sitt nedslagsfelt. Dette ønsket vi å finne ut ved hjelp av aktuelle brukergrupper i Helse Stavanger og i nært samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Kvinneklinikken SUS søkte derfor innovasjonsmidler fra Helse Vest.

Kvinner i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen inngår som en femte prioritert pasientgruppe i helsefellesskapene. I Tjenestemodellgruppen for Barn og unge legges vekt på overgangene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, slik at tjenestene kan fremstå som helhetlige og samlet (1). Det er et mål å finne gode løsninger tilpasset behov og forutsetninger for denne målgruppen i Sør-Rogaland.

Kvinneklinikken SUS og kommunene i Helse Stavanger har i liten grad etablert et generelt individualisert tjenestetilbud for barseltida. De få som selv har tatt initiativ til å reise tidlig hjem, har møtt motforestillinger pga barselrutiner før utreise; utskrivningssamtale, nyfødtscreening, rutinemessig ammeveiledning mm. Vanligvis ble friske mødre med barn fra før skrevet ut fra barsel på 2. dag etter fødsel, og friske mødre med sitt første barn ble skrevet ut på 3. dag etter fødsel. Syke og spesielt sårbare barselkvinner har alltid mottatt et individualisert opplegg.

I rapporten "Uønskede hendelser under svangerskap, fødsel og barseltid. Læringsnotat fra Meldeordningen" (oktober 2014) står det; Hver enkelt fødeinstitusjon må etablere kvalitetssikrede systemer som garanterer oppfølging av barselkvinner som har behov for oppfølging etter utskrivning fra barsel (2). I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien», heter det: Det skal være enkelt for barselkvinnen å ta kontakt med helsetjenesten. Hun bør ha mulighet til å henvende seg direkte til den eller dem som skal følge opp henne og barnet, uten timeavtale. Kontinuitet i omsorgen mellom ulike nivåer i helsetjenesten er blant samhandlingsreformens intensjoner (3).

I rapporten "Fremtidig barseltjeneste i Helse Stavanger", anbefaler arbeidsgruppen: Sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnen og den nyfødtes behov. Vurderingen skal gjøres i samråd med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet (4).

Ifølge Helsedirektoratets rapport har det over tid blitt gitt øremerkede tilskudd for å styrke jordmortjenesten i kommunen, tilsvarende 70% økning i jordmor-årsverk fra 2015-2020. En styrket kommunejordmortjeneste vil ifølge Helsedirektoratet kunne avlaste spesialisthelsetjenesten og følgetjenesten (5).

I jan 2020 ble kommunene Rennesøy, Finnøy og Stavanger slått sammen til storkommunen Stavanger. Ny folkehelsestrategi ble vedtatt for hele kommunen i Stavanger formannskap og Stavanger kommunestyre i 2023. I den nye folkehelsestrategien står det bl.a: Stavanger er en kommune med økende sosiale helseforskjeller. Sosiale ulikheter i barneårene kan bidra til helseforskjeller og svakere tilknytning til skole og arbeidsliv. Det er derfor viktig å rette innsatsen mot barn og unges oppvekstsvilkår, og legge til rette for gode bo- og nærmiljøer (6).

Målgruppen i dette prosjektet var familier der mor og barn begge var friske og kunne reise hjem innen 24 timer etter fødselen. I tråd med loven om pasient- og brukerrettigheter skal helsetjenesten legge til rette for at pasienter kan ta et selvstendig ansvar og fatte beslutninger på et informert grunnlag. En frisk barselkvinne med et barn født til termin er ikke ensbetydende med at det ikke er behov for omsorg og hjelp fra helsevesenet. De aller fleste familier med nyfødte barn har behov for oppfølging, råd og veiledning i sine nye roller.

Prosjektet var i utgangspunktet tenkt som et samhandlingsprosjekt mellom Kvinneklinikken, SUS og kommunehelsetjenesten i Sandnes kommune, der avstanden til SUS ifm tidlig hjemreise var en faktor som var av interesse. Samarbeidet med Sandnes kommune ble likevel ikke realisert.

Sola og Klepp kommuner ble invitert inn i slutten av 2021, men takket nei, delvis pga den pågående pandemien og mangel på personellressurser til et nytt prosjekt.

Våren 2023, etter pandemien, ble jordmortjenesten i Stavanger kommune invitert inn i prosjektet for sammen å finne løsninger for en mer sømløs overgang fra SUS' fødselsomsorg til kommunens barseltilbud etter tidlig hjemreise.

Målsetning

Målet for prosjektet var å kartlegge hva som i størst grad bidrar til trygghet og faglig forsvarlighet ved tidlig hjemreise etter fødsel, hvor stort behovet var for en mer differensiert barselomsorg og hvilket mulighetsrom som fantes. Forutsatt felles forståelse og målsetning i prosjektgruppen, ville vi pilotere en endring av helsetjenestetilbudet som skulle ivareta behovet for trygghet og faglig forsvarlighet ved en mer differensiert barselomsorg. Det var en forutsetning for prosjektet at brukeren stod i sentrum i utvikling av nye tjenestetilbud. Vi hadde en brukerrepresentant i prosjektgruppen, og brukerne ble hørt både i forkant av pilotprosjektet og etter tidlig hjemreise.

Pasient-/brukergruppe

Brukergruppen var friske mødre med friske nyfødte, der mor hadde et ønske om tidlig hjemreise og hadde fått god informasjon om tilbudet. Av hensyn til kommunejordmødrenes tidsbruk med tanke på hjemmebesøk, ble kun mødre bosatt i fastlands-Stavanger inkludert. «Tidlig hjemreise» ble tidlig i prosjektet definert som «innen 24 timer etter fødsel», og dette ble førende som et inklusjonskriterium for hele prosjektperioden.

Prosjektets organisering og samhandling mellom kommuner og sykehus

Samhandlingsavdelingen SUS med praksiskonsulenter (jordmor og lege) var sentrale i dette prosjektet. I tillegg hadde prosjektet følgende samarbeidspartnere: Jordmortjenesten og Helsestasjonstjenesten, Stavanger kommune, virksomhetsleder for helsestasjonene, Stavanger Legevakt, barneavdelingen SUS, barselavdelingene SUS, brukerrepresentant KK, ledere ved Kvinneklinikken, og prosjektledelse v/forskningsjordmor.

Vi lærte av erfaringer fra Time kommune, som tilbyr hjemmebesøk med samtale om fødsel og prøvetaking av nyfødtscreening til alle kommunens nyfødte.

For å sikre en løpende dialog mellom alle prosjektgruppens medlemmer, brukte vi Teams som kommunikasjonsplattform, i tillegg til regelmessige møter med hele eller deler av prosjektgruppen.

Godkjenninger

Prosjektet, inkludert det anonyme spørreskjemaet til gravide og barselkvinner, ble meldt Sikt (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør) for å få en vurdering av hvorvidt prosjektet oppfylte kravene til personvern. Sikt var enige i at prosjektet ikke skulle behandle opplysninger som kunne identifisere enkeltpersoner direkte eller indirekte, og avsluttet derved sin oppfølging. Vi registrerte deretter prosjektet i eProtokoll ved Stavanger universitetssjukehus.

Milepæler i prosjektet:

• 19.12.19 Tildeling av innovasjonsmidler fra Helse Vest kr. 670.000  
• 2020-2022 Pandemi, sonderingsmøter med mulige samarbeidspartnere  
• februar 2021 Opprettelse av barselpoliklinikk på SUS  
• 2022 Opplæring av 7 barnepleiere på KK, SUS i prøvetaking av nyfødtscreening (7)  
• 20.10.22-28.02.24 Kvinneklinikken, SUS gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse for å avklare hva mødre ønsket seg av tilbud etter utreise, dersom de skulle reise hjem tidligere enn dagens ordinære barseltilbud. Av de spurte, svarte 14% at de kunne tenke seg å reise hjem på første døgn dersom tilbudet i kommunen imøtekom familiens behov. Dette tallet var riktignok for hele Helse Stavangers nedslagsfelt, men som den største kommunen tilhørende Helse Stavanger, ble det anslått at tallet for Stavanger kunne være så høyt som 10%.  
• 03.05.23 Sonderingsmøte med Jordmortjenesten, Stavanger kommune og KK om et prosjektsamarbeid  
• 19.06.23 Idedugnad med prosjektdeltakere  
• 18.08.23 Frist for å søke InnoMed prosessveiledning. Vår motivasjon: å få inn en tredjepart som kunne stille oss de kritiske spørsmålene og som så dialogen og prosessen utenfra.  
• 25.09.23 Oppstartsmøte med InnoMed  
• 08.11.23 Oppstartsmøte med prosjektgruppen fra Stavanger kommune, Kvinneklinikken - og InnoMed  
  november 2023-oktober 2024: Forberedelse av pilotprosjektet  
• 28.10.24 Oppstart av piloten. 1. hjemmebesøk i prosjektet ble gjennomført 20.11.24.  
• 27.11.24 (etter 4 uker) Kvinneklinikken, SUS foreslo å åpne for å justere dagens grense for 24 timer til de som reiste på 1. dag. Jordmortjenesten var skeptisk ift antall brukere og mangel på ekstra ressurser, og konkluderte at de ikke kunne strekke seg lengre ift ikke-lovpålagte tjenester.  
• 09.01.25 (etter 11 uker) På denne dato var 7 mødre inkludert i piloten, hvorav 5 fikk hjemmebesøk av jordmortjenesten mens 2 fikk tatt nyfødtscreening på SUS pga helg. På møtet ble piloten diskutert. Det var enighet om at det var få inkluderte. Barselhotellet viste til at det er flere som ønsket å reise tidligere hjem, men ikke rakk fristen på 24 timer på grunn av fødselen skjedde på natt. Rom for å utvide tidsrommet noe i en kort periode for å se om det kan ha effekt på tallet inkluderte, slik at de som føder på natten kan få delta i piloten selv om det går mellom 24-36 timer fra fødsel til hjemreise? Jordmortjenesten konkluderte at det ikke ble mulig å iverksette slike tiltak uten at det ville gå utover den nåværende tjenesten.  
• 24.01.25 (etter 13 uker) Styringsgruppemøte, som konkluderte med at piloten fortsetter som avtalt, uten å utvide inklusjonskriteriet til hjemreise på 1. dag etter fødsel (utover 24 timer).  
• 27.03.25 (etter 22 uker) 17 mødre har fått hjemmebesøk. Både primær- og spesialisthelsetjenesten var enige i at vi hadde få inkluderte i forhold til tidsbruken i prosjektet, og dermed var muligheten for økt innsikt noe begrenset. Det var 30 mødre i samme periode som hadde reist på 1. dag, men etter 24 timer, og derved ekskludert fra deltakelse. Det ble diskutert å pilotteste en endring av inklusjonskriteriene til å gjelde mødre på 1. dag.  
• 01.04.25 Kommunejordmødrene konkluderte at det var ikke et ønske fra dem å justere inklusjonskriteriene.  
• 13.06.25 Pilotprosjektet ble avsluttet. Totalt 28 mødre ble inkludert og fikk hjemmebesøk, og det ble tatt nyfødtscreening på 19 av barna. Dette utgjør 2,6% av det totale antall gravide i Stavanger kommune som fødte i perioden.  
• 04.09.25 Sluttevaluering av prosjektet. Det siste og avsluttende evalueringsmøtet ble gjennomført med ledere, fagutviklere og tillitsvalgte fra Jordmortjenesten og helsestasjonstjenesten i Stavanger kommune, ledere, kvalitetsrådgiver og brukerrepresentant fra Kvinneklinikken, og rådgiver og praksiskonsulent fra Samhandlingsavdelingen SUS. Alle prosjektdeltakere inkludert InnoMed var invitert til evalueringsmøtet, men InnoMed avsluttet prosessveiledningen i mars 2025 og deltok ikke.

Hva har prosjektet oppnådd?

Vi har gjennom de siste to årene lært hverandre å kjenne, og har sett mulighetene og begrensningene innenfor den enkelte tjeneste. Spesialisthelsetjenestens ansvar ift oppfølging av mor og barn den første uka etter fødsel er beskrevet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, der det bl.a. står: Fastlegeordningen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten er ikke dimensjonert for å tilby et tilbud på kveld, natt og helg. Det vil innebære et betydelig økt behov for helsepersonell og vil kunne pålegge kommunene store økonomiske belastninger ved å skalere opp de kommunale tjenestene. En marginal helsegevinst vil sannsynligvis ikke forsvare en betydelig utvidelse av tjenestetilbudet. Ved behov utenfor ordinær åpningstid må foreldre kontakte legevakt eller utskrivende sykehus. Regjeringen vil derfor videreutvikle barselomsorgen innenfor dagens organisering (8).

Under prosjektperioden ble det på Kvinneklinikken, SUS, opprettet en barselpoliklinikk (februar 2021). Denne ble aktualisert av pandemien, der mange mødre reiste tidlig hjem for å kunne være sammen med familien i stedet for å være alene på barsel (som et ledd i å redusere smittespredning). Barselpoliklinikken har dekket et viktig behov for oppfølging av nyfødte de første 12 dagene etter barnets fødsel, særlig med hensyn til vurdering og oppfølging av nyfødtgulsott, og hørselstesting. Barselpoliklinikken har blitt videreført som en del av vanlig drift, og er åpen på dagtid hver dag hele året, inkludert helg og helligdager.

Det har blitt iverksatt opplæring av barnepleiere på barsel og helsesekretærer ansatt ved kontortjenesten, Kvinneklinikken, på blodprøvetaking til nyfødtscreening. Dette har gitt større fleksibilitet ift hjemreise etter at barnet har fylt 48 timer.

Vi gjennomførte en elektronisk, anonym spørreundersøkelse til gravide og nybakte mødre i Helse Stavanger i perioden oktober 2022-februar 2024, med 782 respondenter. Resultatene ble brukt til læring underveis i prosjektet, og masteroppgavene for 2 jordmorstudenter og 2 helsesykepleiestudenter var basert på dataene fra spørreundersøkelsen (9, 10).

Vi har for første gang fått et brukerpanel på Kvinneklinikken SUS, og en av brukerrepresentantene har vært med i prosjektgruppen.

Alle henvendelser utenom vanlig kontortid mandag - fredag, det være seg dagligdagse utfordringer for mor/barn eller spørsmål om tegn på sykdom, ivaretas allerede i all hovedsak av spesialisthelsetjenesten, og dette vil bli videreført også etter prosjektet.

Til sist, men ikke minst, har vi fått positive tilbakemeldinger fra mødre som reiste tidligere hjem enn det som har vært vanlig. Selv om prosjektet er avsluttet, håper vi at informasjon gjennom svangerskapet kan bidra til at kvinner faktisk kan velge å reise tidligere hjem fra sykehuset dersom alt er vel med mor og barn. De må per i dag komme tilbake til SUS for nyfødtscreening, men for noen vil dette likevel være en god løsning.

Erfaringer og læringspunkter

Vi gjorde oss ulike erfaringer i pilotprosjektet:

Inklusjon  
De ulike tjenestene tolket 24 timers-grensen forskjellig, og det tok dessverre tid før vi innså dette og klarte å sette ord på de ulike perspektivene. Kvinneklinikken, SUS tenkte "1. dag" etter fødsel (der fødselsdøgnet ikke teller), mens kommunen tenkte 24 timer etter fødsel når man snakket om inklusjon innledningsvis, i tråd med skriftlig materiale. Å inkludere kun mødre som reiste fra barsel innen 24 timer etter fødsel, traff skjevt ift den aktuelle gruppen familier. I hele prosjektperioden på 7 ½ måned ble 28 mødre inkludert, dvs. i underkant av en mor/uke. Ut fra erfaringstall på barsel, reiste dobbelt så mange mødre hjem ila 1. dag etter fødsel (men ikke begrenset til 24 timer).

Brukernes erfaringer  
Ifølge brukerintervjuer med 8 mødre som reiste hjem ila første 24 timer etter fødsel, var de fornøyde med tjenesten. Denne gruppen uttalte likevel at de uansett hadde reist hjem tidlig, uavhengig av hjemmebesøk med mulighet for nyfødtscreening. Noen av de samme kvinnene opplevde at det var deres ansvar å kontakte primærhelsetjenesten slik at de fikk tilbudet ift hjemmebesøk og nyfødtscreening. Mødrene som ble intervjuet, bor i nærheten av SUS og sa at dette var en medvirkende årsak til å velge tidlig hjemreise. Tidlig hjemreise opplevdes som trygt for mor ettersom det var geografisk nærhet til SUS. 9 mødre svarte på en anonym spørreundersøkelse om erfaringer med hjemreise fra barsel innen 24 timer. De var fornøyde med å komme raskt hjem til andre barn, og følte seg trygge.

Informasjon om prosjektet til gravide, like etter fødsel og på barsel, viste seg å være tilstrekkelig.

Kommunehelsetjenesten sine erfaringer  
Prosjektet hadde et tilbud til de friskeste mødrene med friske nyfødte. Disse kvinnene har ifølge oss i kommunejordmortjenesten og på helsestasjonene ikke det største behovet for tett oppfølging og hjemmebesøk, og det ble vanskelig å prioritere denne gruppen fremfor mer sårbare brukere. I travle perioder er det nettopp flergangsfødende med ukomplisert fødsler som får et redusert tilbud hos oss slik at vi kan prioritere førstegangsfødende, de med kompliserte og/eller traumatiske fødsler eller der mor/barn har vært syke etter fødsel og har behov for oppfølging av jordmor.

Jordmortjenesten  
Jordmortjenesten er en kommunal, gratis tjeneste som skal gi et likeverdig tilbud til alle kommunens innbyggere uavhengig av bosted, økonomi, livssituasjon og nasjonalitet. Stavanger kommune er en stor og langstrakt kommune og i pilotprosjektet har vi måtte ekskludere enkelte områder på grunn av lang reisevei. Videre har vi også begrenset tilbudet til å inkludere dem som kan snakke norsk/engelsk.

Kommunejordmødrene foretrakk å dra på hjemmebesøk til mødre de hadde fulgt opp i svangerskapet. I prosjektet varierte tiden på hjemmebesøkene fra 70 minutter til 2,5 time. Det korteste besøket var en konsultasjon på kontoret, da reisetid naturligvis ikke blir inkludert. Utover reisetid og dokumentering tok prosedyren ved nyfødtscreeningen ekstra tid. Tilbakemeldingen fra jordmødre som har vært på Tidlig hjem-hjemmebesøk er derfor at det brukes lengre tid enn de 120 minuttene som er beregnet, gjennomsnittlig ca 10 - 15 minutter mer. Noen få ganger har det vært andre jordmødre enn kvinnens egen jordmor som har kommet på hjemmebesøk, noe vi tenkte kunne utløse lengre hjemmebesøk på grunn av manglende relasjon. Basert på tilbakemeldinger har dette ikke vist seg å ha noen særlig betydning for hverken mors opplevelse eller tidsbruk på hjemmebesøket.

Kommunens jordmødre fikk opplæring på SUS i å ta nyfødtscreening (blodprøve fra hælen). Det var tidkrevende å få kontakt med sekretær på SUS for å informere om at screeningprøven var tatt og å få registreringsnummeret på prøvearket inn i SUS' barnejournal, samt få levert prøven på Nytorget Legesenter, Stavanger, som gikk med på å sende inn prøvene sammen med egne prøver tatt samme dag. På grunn av få inkluderte, fikk den enkelte jordmor som hadde fått opplæring i å ta nyfødtscreening, lite trening i dette.

Det har gått mye tid med til å planlegge prosjektet og pilotstudien, og det har gått mye tid underveis i å utvikle og revidere ulike prosedyrer, hjelpeark og ulike tilbakemeldinger mellom prosjektgruppen.

Gjennom fot-i-bakken-møtene har det også blitt diskutert tidsbruk og antall inkluderte, og det har vært en felles enighet i at det har vært få inkluderte i forhold til den arbeidsmengden som er lagt ned i prosjektet. Det har vært lite direkte økonomiske utgifter knyttet til prosjektet. Utstyr som er nødvendig for prøvetaking har vært levert av SUS, i tillegg har vi brukt utstyr som allerede er forbruksvarer hos jordmortjenesten. I forbindelse med opplæring har hver enkelt jordmor måttet reservere en halv dag i timeboken sin, noe som betyr redusert kapasitet i forhold til konsultasjoner, men dette har ikke blitt oppfattet som en stor økonomisk belastning, selv om det gir en kostnad i redusert kapasitet/produksjon. Det har gått med mye tid til administrasjon fra tjenestens deltakere i pilotgruppen. Hvis man skal beregne kostnader vil tidsbruk være den største.

I forbindelse med ferieavvikling og fridager måtte kommunejordmortjenesten sørge for en høyere grunnbemanning enn ellers, for å dekke opp for fravær og sikre gjennomføring av hjemmebesøkene.

Prosjektet har bidratt til å se på hvordan brukermedvirkning kan få en større plass i fremtidig tjenesteutvikling, samtidig som det har ført til et tettere og bedre samarbeid med SUS. Det har forhåpentligvis bidratt til å øke forståelsen for jobben vi gjør både i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det har også gitt oss en unik mulighet til å teste ut et tiltak i trygge og begrensede rammer for å se om dette er noe vi kan innføre i ordinær drift.

Jordmortjenesten ser en stor nødvendighet og verdi i samhandling med sykehuset og ser også at det er gjennom innovasjon og utvikling at vi kan få en bedre tilpasset tjeneste for mottakeren. Det har vært spennende å få være med på å utforme et nytt tilbud og over tid fått sett hvordan dette fungerer i praksis. Innovasjon og tjenesteutvikling er tidvis vanskelig, og vi blir utfordret på både det å tenke nytt, men også å flytte fokus og se tjenestene vi yter på en ny måte. Som prosjektgruppe har vi måttet jobbe med forståelsen vår av hvordan andre parter jobber og hvilke forventninger vi kan ha til hverandre.

Både mødre og kommunejordmødre har spurt om piloten har vært et første steg i å begrense liggetiden til kvinner som har født normalt når nye SUS åpner i siste kvartal av 2025. Det må også presiseres at dette samsvarer ikke med signalene vi har fått fra SUS, men at dette er en refleksjon som har dukket opp. Av de tilbakemeldingene vi har fått umiddelbart fra familiene, så har alle vært positive og fornøyd med at de kunne få reise så tidlig hjem og at det har vært et godt opplegg som møter dem etter hjemreise. Vi har brukere fra utenfor pilotområdet som synes det var dumt/urimelig at vi ikke hadde tilbudet i hele kommunen.

Flere kommunejordmødre har kommet med en tilbakemelding om at dette prosjektet ble «påtvunget» og at det er mye arbeid for jordmortjenesten, men lite å få tilbake. Flere sitter med oppfatningen at det er jordmødrene i kommunehelsetjenesten som i stor grad har hatt den største jobben, uten at det har medført noen ekstra økonomiske ressurser eller goder. Flere har også uttrykt bekymring for at dette kan ha en sammenheng med at det nye sykehuset vil ha liten kapasitet til barselkvinner, både fysisk med også med syn på bemanning. I ettertid kan man tenke seg at dersom prosjektleder eller deler av prosjektgruppen hadde vært tilgjengelig på f.eks. et personalmøte, kunne slike mistanker blitt avkreftet. Det ble i stedet presentert av ledergruppen for tjenestene, og resulterte sannsynligvis ikke i samme opplevelse av eierskap.

Skulle vi tatt med læringen fra prosjektet inn i ordinær drift, så kan vi starte med å revidere vårt digitale hefte «En ny familie» som vi deler ut til alle rundt uke 36. Slik kan familiene få mer kunnskap om hvor de kan få hvilken hjelp, og informasjon om telefonnumre til de ulike tjenestene. På evalueringsmøte 04.09.25 ble det også luftet om vi kunne ha screening her på kontoret. Dette er en løsning vi må diskuteres ytterligere.

Det har vært spennende å følge prosessen og diskutere ulike utfordringer og meninger i plenum, og det har vært interessant å få ta del i innovasjon og tjenesteutvikling. Vi håper at vi videre kan se resultater av piloten i både vårt og SUS' tilbud i årene fremover.

Helsestasjonstjenesten  
Det ble brukt mye tid på å informere ansatte i helsestasjonsgruppen. Tre sekretærer svarte på den anonyme spørreundersøkelsen 3 mndr etter at pilotprosjektet var avsluttet. De gav i all hovedsak uttrykk for at arbeidet ifm piloten hadde vært uproblematisk.

Blant noen helsesykepleiere opplevdes prosjektet som påtvungent og et forsøk på oppgaveglidning. Det var mest spørsmål og bekymring i begynnelsen av prosjektet i fasen med kartlegging av muligheter. Det var da noe uro ifht hvilke konsekvenser dette vil ha for helsestasjonstjenesten med tanke på ressursbruk og frykt for at noe kunne glippe i oppfølgingen.

Samtlige helsesykepleiere følte samarbeidet mellom helsestasjonen og jordmortjenesten gikk fint. En av dem kommenterte likevel at det ikke alltid var kommunisert at det var et «prosjektbarn», og det måtte etterlyses hos jordmor. En av familiene hadde opplevd det som litt travelt før de reiste hjem; mye skulle ordnes, lite tid til spørsmål og en del forventninger om informasjon som ikke ble møtt. Samme familie opplevde også ammeproblemer. Helsesykepleierens oppfatning var at familien hadde bestemt seg for å reise tidlig hjem, men hadde i etterkant foretrukket å ha et ordinært barselopphold.

Noen foreldre ble spurt gjentatte ganger på barsel om de ville være med i prosjektet, og opplevde dette litt masete fordi de allerede hadde svart ja.

Helsesykepleierne har meldt tilbake at familiene i studien fikk god ammeveiledning og i liten grad trengte ekstra oppfølging. De som reiste hjem tidlig, ble oppfattet som trygge foreldre som var glade for å kunne være sammen med familien.

Erfaringer fra ansatte på Kvinneklinikken

I prosjektet diskuterte vi hvilke tilbud som kunne vært mest hensiktsmessige. I de innledende diskusjonene og de første workshopene ble det fremmet ønske fra prosjektledelsen på SUS at kommunehelsetjenesten var tilgjengelig i helger og på kvelder, i tråd med Helsedirektoratets rapport «Tilgang på og behov for jordmødre» der det ble skissert at en styrket kommunejordmortjeneste ville kunne avlaste spesialisthelsetjenesten (5). Dette ble grundig utredet i jordmortjenesten sammen med kommunens virksomhetsleder og tillitsvalgt. Det ble sett på ulike bemanningsmuligheter, plasseringer, tidsbruk og kostnader, og ikke minst hvordan den daglige driften av tjenesten ville bli påvirket. Konklusjonen ble at å legge om fra dagdrift til en turnusdrift med helg og ettermiddag ville være en stor og svært omfattende prosess som ikke var mulig i dette prosjektet, i tillegg til at påvirkningen på kommunens ordinære tilbud ville blitt for stort.

Ledelsen på barsel brukte uforholdsmessig mye tid på informasjonsarbeid for å sikre inklusjon av aktuelle mødre, og sikre at dokumentasjon og avtaler var tilstrekkelige, i forhold til antall mødre som kunne inkluderes pga 24 timers-grensen. Ansatte opplevde å få liten mengdetrening på rutiner ifm tidlig hjemreise.

Ansatte måtte justere informasjonsflyten underveis, fra å være tilbakeholdne for ikke å utøve et press ift tidlig hjemreise, til å sikre at alle mødre fikk informasjonen for mulig inklusjon under stort tidspress.

Det ble relativt få hjemmebesøk fordelt per ansatt i kommunejordmortjenesten i prosjektperioden, og jordmødrene rakk kanskje ikke å få mengdetrening i disse konsultasjonene. Tidsbruk kunne blitt redusert med mer trening. Et mulig alternativ hadde vært at mor og barn kom inn til jordmortjenesten sine lokaler i pilotperioden i stedet for hjemmebesøk, som kunne gitt mer fleksibilitet i tilbudet.

Blant et fåtall på barsel som svarte på en anonym spørreundersøkelse 3 mndr etter pilotprosjektet ble avsluttet (undersøkelsen ble sendt ut for sent ift avsluttet pilot), var gjennomgangstonen at pilotprosjektet burde ha vært utvidet til å inkludere mødre som reiste på 1. dag (men ikke etter 24 timer).

Samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten

Det ble diskutert muligheten for å erstatte hjemmebesøk med nyfødtscreening med et besøk hos Jordmortjenesten i samme tidsrom, med rom for samtale og nyfødtscreening. Dette ble aldri testet ut i piloten som et reelt, tidsbesparende alternativ.

Det var positivt med InnoMed som tredjepart i tillegg til primær- og spesialisthelsetjenesten. Store tegninger som ble laget av prosjektdeltakerne og som beskrev tjenestene ved prosjektets oppstart, kunne ha vært tatt med videre i prosjektevalueringene.

Teams fungerte godt som informasjonskanal. Det var en fordel at det var samme prosjektleder gjennom hele prosjektperioden.

Budsjett

Budsjettet på kr. 670.000 bevilget av Helse Vest som innovasjonsmidler i desember 2019, ble brukt på følgende måte før utløpsfristen 31.12.2024:  

• Frikjøp av barnepleiere til å bemanne den nye barselpoliklinikken  
• Innkjøp av 2 transcutanmålere og vesker til bruk i kommunejordmortjenesten under pilotperioden  
• Utgifter til opplæring av barnepleiere på barsel i prøvetaking av nyfødtscreening  
• Å dekke trykking av plakater med QR-kode med informasjon om spørreundersøkelsen til gravide og barselkvinner med oppstart oktober 2022  
• Dekning av utgifter i forbindelse med arbeidsfrokost og arbeidslunch for prosjektgruppen  
• Kjøp av prosessveiledning fra PA Consulting mellom 2 anbudsrunder  
• Overføring av prosjektets restbeløp på kr. 152 818 til 71 for støtte til drift av barselpoliklinikken

Prosessveiledning fra InnoMed

For å ivareta en god dialog gjennom hele prosjektperioden, søkte vi prosessveiledning fra InnoMed (11). Vi ble tildelt bistand fra InnoMed i perioden oktober - desember 2023 og igjen i april 2024 - mars 2025 med en ny leverandør. I tillegg kjøpte vi tjenester fra den første leverandøren i (anbuds)perioden januar-mars 2024 for å sikre en kontinuerlig prosess i en sårbar periode for prosjektet. 

Vi hadde innenfor de ulike tjenestene ulik forståelse av både behov for endring, nasjonale føringer og mulighetsrom, der vi ønsket å bevare en god dialog og søke en felles situasjonsforståelse for alle de berørte virksomhetene. Det var viktig at alle de ulike samarbeidspartnerne beholdt eierskap til prosessen og prosjektet, og dialogen i prosjektet viste at det tok tid å sette ord på sterke motforestillinger. Vår ambisjon - med hjelp av prosessveiledning fra InnoMed - var å utvikle et tjenestetilbud ved tidlig hjemreise der brukeren var i sentrum, og med glidende overganger mellom omsorgsnivåene for økt opplevelse av trygghet etter hjemreise.

Vi erfarte at prosessveiledning hjalp oss i dialogen, også når kjente utfordringer knyttet til drift i primær- og spesialisthelsetjenesten overskygget målet om en mer sømløs helsetjeneste.

Nytteverdien av prosessveiledningen har primært vært å holde seg nært til prosjektets mål og hensikt. InnoMed har hjulpet oss til å skaffe innsikt før vi kunne definere mulige løsninger, og konsulentene har bidratt til en god atmosfære i prosjektgruppen. Prosessveiledningen fra InnoMed har hjulpet oss til å beskrive tjenesten litt utenfra og med tydeligere begrunnelser for beslutninger som tas. Vi tror neppe at vi hadde kommet såpass langt uten denne veiledningen.

Likevel lyktes vi ikke med avgjørende begrepsavklaringer, og prosjektet oppnådde aldri en reell pilottesting. Vi erkjenner at definisjonen av «tidlig hjemreise» som begrenset til 24 timer etter fødsel, fra Kvinneklinikkens side ikke var tenkt som en begrensende faktor. Fra kommunehelsetjenesten sin side derimot, ble dette en styrende og avgjørende begrensning av prosjektet. Dette resulterte i at kvinner som reiste tidlig hjem, men etter 24 timer, ikke ble inkludert i prosjektet. Forståelsen av hva en «pilot» innebærer, gav rom for uenighet. Det ble aldri rom for endring av pilottestingen underveis i prosjektet, og vi fikk derfor begrenset læring ut av prosjektet.

InnoMed har bidratt både med planlegging, gjennomføring og oppsummering av møtene med prosjektgruppen. De har ved hjelp av KS sitt Veikart for tjenesteinnovasjon, gitt prosessveiledningen en god struktur.

Å ha med en tredjepart (InnoMed) som ikke var praktisk eller emosjonelt involvert i selve tjenesten eller hadde en egen agenda for prosjektet, skapte et rom for dialog som ellers hadde vært vanskelig. Likevel erkjenner vi at vi ila hele prosjektperioden har snakket litt forbi hverandre. Det resulterte i at vi ikke fikk testet ut en ny tjeneste i den grad som var ønsket av spesialisthelsetjenesten. Vi definerte aldri et minimum antall inkluderte i pilotprosjektet, men avgrenset pilotperioden ift hva som var gjennomførbart for kommunejordmortjenesten ift opplæring og ferieavvikling.

Image

Image

Oppsummering og veien videre

Rapporten (inkludert relevante vedlegg) deles med alle involverte i prosjektet for læring i lignende, fremtidige prosjekter.

Vi konkluderte med at det hadde vært nyttig med bred deltakelse i dette samhandlingsprosjektet, der ingen tjeneste skulle ha mer definisjonsmakt enn andre. Men det hadde vært gunstig for alle parter med en omtrentlig avklaring/konkretisering av forventet tidsbruk og ressursbruk. Antall timer prosessveiledning fra InnoMed var forhåndsdefinert og uavhengig av hva prosjektgruppen opplevde som behov. Vi søkte om og fikk gjentatt tildeling av timer gjennom prosjektperioden. Hvordan InnoMed regner ut brukt tid og hvor mye prosessveiledning vi egentlig hadde til rådighet, forble uoversiktlig for oss gjennom prosjektperioden. Dette er noe InnoMed kanskje kan ta med i sin evaluering.

«Dialogmelding» blir foreslått brukt i større grad for smidig informasjonsutveksling. Dialogmelding sendes fra sykehuset til kommunehelsetjenesten – eller motsatt. Inneholder kort og avgrenset informasjon, og erstatter ikke henvisninger, epikriser og polikliniske notater. Skal kunne erstatte telefonsamtaler. Svarfrist er mellom 3-5 dager. Meldingen som sendes lagres i pasientens journal, både på SUS og i kommunen. Meldingen er synlig for pasienten på helsenorge.no. Kan brukes av kliniske poliklinikker og sengeposter i somatikk: alle leger, sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter og ergoterapeuter (kopiert fra Intranett). Informasjon ligger på sus.no (12).

Prosjektet innebar et samhandlingsprosjekt mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Samhandlingserfaringene vi har gjort, kan forhåpentligvis på sikt bidra til et mer sømløst helsetjenestetilbud for barnefamiliene.

Sluttrapporten som deles med kommunene i Helse Stavanger sitt nedslagsfelt, internt på Stavanger universitetssjukehus og med InnoMed, kan ha overføringsverdi til annen virksomhet som tilstreber økt samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Den største lærdommen av prosjektet er kanskje behovet for gjentatte begrepsavklaringer for økt felles forståelse.

Kontaktinformasjon til prosjektleder Signe Egenberg, forskningsjordmor SUS: signeegenberg@gmail.com 

Referanser

1. Samhandlingsavdelingen. Helsefellesskapet Sør-Rogaland Stavanger: Stavanger univesitetssjukehus; 2025 [Available from: https://www.helse-stavanger.no/fag-ogforskning/samhandling/samhandlingsfora/#tjenestemodellgrupper.
2. Saastad E, Kirschner R, Flesland Ø. Uønskede hendelser under svangerskap, fødsel og barseltid. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2014.
3. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen - Nytt liv og trygg barseltid for familien. Oslo, Norway: Helsedirektoratet; 2014. Report No.: IS-2057.
4. Torkildsen EA, Mjærum AG. Fremtidig barseltjeneste i Helse Stavangers opptaksområde. Stavanger, Norway: Stavanger universitetssjukehus; 2017. Contract No.: 48/17.
5. Helsedirektoratet. Tilgang på og behov for jordmødre. Helsedirektoratet; 2021.
6. Stavanger kommune. Folkehelsestrategi 2023-2023. Stavanger, Norway; 2023. Contract No.: 60/20 Stavanger kommunestyre.
7. Rikshospitalet. Nyfødtscreening Oslo, Norway: Oslo universitetssykehus; 2025 [Available from: https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/barne-ogungdomsklinikken/nyfodtscreeningen/nyfodtscreening/.
8. HOD. Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Vår felles helsetjeneste. In: Det kongelige Helse- og Omsorgsdepartement, editor. Oslo, Norway2024.
9. Hornseth SR, Sødal LS. Tidlig hjemreise etter fødsel [Master i jordmorfag]. Stavanger: Universitetet i Stavanger; 2025.
10. Grundetjern B, Haga CH. Morgendagens barselomsorg [Master i helsesykepleie]. Stavanger (not yet published): Universitetet i Stavanger; 2025.
11. KS. Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren 2025 [Available from: https://innomed.no/.
12. Stavanger universitetssjukehus. eDialog Stavanger: sus.no; 2025 [Available from: https://www.helse-stavanger.no/om-oss/kontakt-oss/edialog/