Prosjektbeskrivelse

Hva var utfordringen vi skulle løse og for hvilken pasientgruppe?

Det finnes tydelig evidens for økt risiko for selvmord etter utskrivning fra psykisk helsevern, men mindre kunnskap om risikoen etter akutte somatiske innleggelser. Vi har i en stor forskningsstudie hvor vi analyserte norske registerdata funnet at selvmordsrisikoen er betydelig forhøyet de første fire ukene etter utskrivelse fra akutt somatikk, spesielt blant eldre. Samtidig vet vi at for hver person som dør i selvmord, er det enda flere som opplever alvorlige psykiske belastninger. 

Tilbakemeldinger fra forskningsarbeidet har tydeliggjort et behov for økt innsikt i tjenestene og en systematisk tilnærming for å utvikle løsninger som bedre ivaretar mennesker i sårbare overgangsfaser.

Hva var målene for prosjektet?

For å foreslå forebyggende og avhjelpende tiltak, ønsket vi å kartlegge dagens forløp ved akutt somatisk innleggelse og eksisterende tiltak, samt utvikle forslag til nye tiltak basert på denne innsikten. Videre utvikling og implementering av tiltakene ble foreslått gjennomført som et eget prosjekt.

Hvilke organisasjoner deltok i prosjektet og hvilke roller hadde de?

Prosjekteier er St. Olavs hospital HF. I samarbeid med InnoMed har vi hatt hovedansvaret for prosjektets planlegging, gjennomføring og utvikling av forslag til tiltak. Øvrige organisasjoner har vært viktige sparringspartnere. NTNU har bidratt med forskningsinnspill, Mental Helse har sikret brukerperspektivet, NSSF har delt sin fagkunnskap om selvmordsforebygging, SINTEF Digital har kommet med innspill om psykisk helsevern og tolkning, og Trondheim kommune har bidratt med erfaringer fra kommunale tjenester. I tillegg har vi hatt med en psykolog fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), med erfaring fra etablering av enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, som har bidratt med verdifull kunnskap om hvordan psykologisk kompetanse kan tas i bruk i somatisk spesialisthelsetjeneste. Vi har også hatt med psykiater fra Nord universitet som har bidratt med forskningsbasert innsikt om psykisk helse hos eldre og risikofaktorer for selvmord.

I hvilket tidsrom varte prosjektet?

August til desember 2025.
 

Gjennomføring 

Hva gjorde vi for å nå målet?

Vi fulgte en strukturert prosess som er illustrert i figuren under. Arbeidet startet med å samle aktører fra spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og brukerorganisasjoner for å hente inn perspektiver. Vi gjennomførte intervjuer med informanter fra ulike deler tjenestene og av landet for å få et bredt bilde av utfordringene. Funnene ble bearbeidet og strukturert til konkrete innsikter og forslag til tiltak, gjennomgått i en involverende workshop. Til slutt leverte vi en oppsummering som gir et kunnskapsgrunnlag for veien videre.

Image

InnoMeds bidrag

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med? 

InnoMed har bidratt med å kartlegge tematikken og identifisere mulige tiltak gjennom syv digitale intervjuer med totalt 11 informanter. Videre har InnoMed veiledet oss gjennom hele prosessen, bidratt med å strukturere og analysere materialet og utarbeidet en oppsummering av funnene. InnoMed har i tillegg bidratt til å arrangere to workshops, som har vært sentrale for å samle innspill, skape felles forståelse og utvikle forslag til tiltak.

Hva har prosessveiledning fra InnoMed betydd?

Prosessveiledningen fra InnoMed har vært svært verdifull for prosjektet. Den har gitt oss struktur, metodisk støtte og trygghet i gjennomføringen av innsiktsarbeidet. Veiledningen har bidratt til å skape en felles forståelse blant aktørene, sikret fremdrift og kvalitet i prosessen, og gjort det mulig å ta gode beslutninger basert på bredt innhentet kunnskap. I tillegg har InnoMed lagt til rette for erfaringsdeling og refleksjon underveis, noe som har styrket samarbeidet og gitt oss nyttige perspektiver vi kan ta med videre.

Resultater og læring

Hva oppnådde prosjektet?

Innsikt i en sårbar pasientgruppe
Prosjektet har gitt et tydelig bilde av eldre som legges inn akutt i somatikken. De befinner seg ofte i en livsfase preget av tap og potensielt betydelige psykiske belastninger. Flere informanter beskrev hvordan kontrasten fra å være omgitt av helsepersonell til å komme hjem alene kan oppleves som overveldende. 

Barrierer i dagens praksis
Kartleggingen har avdekket hvorfor psykisk helse sjelden tematiseres under akuttinnleggelse til somatisk behandling. Ansatte opplever mangel på tiltak og verktøy å henvise til, og flere uttrykte at det føles risikabelt å åpne opp for temaet når man ikke har et apparat å vise til. Tidsnød og korte, uplanlagte innleggelser gjør at fokus rettes mot den somatiske årsaken til innleggelsen. Opplysninger om nettverk og pårørende prioriteres til en viss grad, mens ensomhet, depresjon og rus sjelden tematiseres. 

Kommunale perspektiver
Kommunale informanter beskrev at mange eldre opplever en sårbar fase etter utskrivelse, der nedstemthet ofte oppstår først når de kommer hjem. Kontrasten fra tryggheten på sykehuset til ensomheten hjemme kan være stor. Flere pekte på at eksisterende lavterskeltilbud krever helsekompetanse og egeninnsats, og at svært mange står uten reell støtte i en kritisk periode.

Prioriterte forslag til tiltak

Prosjektet har utviklet forslag til lavterskeltiltak som bygger på eksisterende strukturer. Tiltakene handler om å øke bevisstheten hos helsepersonell, pårørende og pasienter, normalisere psykiske reaksjoner som en naturlig del av sykdomsforløpet og gi helsepersonell enkle verktøy for å tematisere psykisk helse og tilby rask støtte med tydelig koordinering og eskalering ved behov.

Gevinst
Arbeidet kan bidra til å utvikle mer helhetlige tjenester og bedre livskvalitet for pasientene uten store kostnader. Prosjektet har også styrket samarbeidet mellom sykehus, kommunale tjenester, forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner, og skapt en felles forståelse av utfordringer og muligheter. 
 

Hva har vært viktige læringspunkter? 

Overganger etter akutte somatiske sykehusinnleggelser har lenge vært kjent som sårbare, men prosjektet har løftet fram et område som tidligere har fått relativt begrenset oppmerksomhet. Psykiske belastninger i risikovinduet de første ukene etter utskrivelse fra akutt somatisk sykehusinnleggelse kan være omfattende og krevende. Mange eldre opplever nedstemthet først når de kommer hjem, og kontrasten fra tryggheten på sykehuset til ensomheten i egen bolig kan være stor. Oppfølgingen har tradisjonelt vært rettet mot somatiske behov. Dette gjør at mange står uten reell støtte i en kritisk periode. I tillegg er psykiske lidelser relativt vanlig, og mange pasienter med nyoppstått somatisk sykdom vil derfor ha en psykisk sårbarhet på forhånd.

Tiltakene vi skisserer kan være relevante for alle som arbeider med pasientforløp under og etter akutte somatiske innleggelser. Det handler om å normalisere samtaler om psykiske reaksjoner, tematisere risikoen for nedstemthet og ensomhet i utskrivingsprosessen og utvikle en verktøykasse som gjør det enkelt å gi støtte. En slik verktøykasse kan inneholde rutiner for å identifisere behov, forslag til hvordan helsepersonell kan ta opp temaet på en trygg måte og oversikt over tilgjengelige lavterskeltilbud. 
 

Veien videre

Behovene fremover er å dele innsiktene fra prosjektet og vurdere neste fase. Vi ønsker å oppsummere og dele det vi har til nå gjennom en kronikk og en vitenskapelig artikkel for å øke bevisstheten om temaet og legge grunnlag for søknader om videre prosjektutvikling. Planlagt videre er å ferdigstille konseptet og teste ut elementer som kan spres til andre. Dette kan for eksempel inkluderer en informasjonsbrosjyre til pasienter, pårørende og helsepersonell for å bidra til normalisering og bevisstgjøring, kompetanseheving blant helsepersonell og at alle pasienter har en oppfølgingsplan ved utskrivning.

 

Kontaktinformasjon til prosjektleder, Sara Marie Nilsen: Sara.Marie.Nilsen2@stolav.no