Et viktig funn i studien er at det økonomiske handlingsrommet både oppleves som en driver og som en barriere for implementering av innovasjon. Funnene våre indikerer at dette oppleves å være betinget av det enkelte helseforetakets økonomiske situasjon, mens kommuneøkonomien ikke fremstår som like førende for hvor gjeldende temaet er for innovasjon i kommunehelsetjenesten.

Flere av topplederne på tvers av sektorene, påpekte at de i løpet av de siste årene virkelig har begynt å merke effektene av den demografiske og medisinske utviklingen, der flere og flere pasienter og brukere er multisyke eldre, med færre yrkesaktive som andel av befolkningen, og at det dermed er svært ressurskrevende å yte best mulig behandling til hver enkelt pasient eller bruker. Analysene våre indikerer at det økonomiske handlingsrommet påvirker vellykket implementering av nye løsninger, enten som driver eller barriere.

Det eksisterer drivere og barrierer knyttet til det økonomiske handlingsrommet i begge sektorene, men det er også noen forskjeller i hvordan dette kommer til utrykk i relasjon til innovasjonsprosjekter i hver av sektorene. Dette er ikke uventet, ettersom de to sektorene opererer på forskjellige finansieringsgrunnlag, og vi vet fra tidligere forskning at finansiering er en sentral driver eller barriere for innovasjon for alle organisasjoner, der man som hovedregel ønsker å finansiere flere innovasjonsprosjekter enn det er økonomiske incentiver for å finansiere.

Det vi først og fremst har sett gjennom denne studien, er at en innskrenkning av det økonomiske handlingsrommet både fungerer som en driver og barrierer for innovasjon. I kommunene tyder funnene våre på at en innskrenking av det økonomiske handlingsrommet medfører økt behovsforståelse for innovasjonen, internt i de organisasjonene som berøres av trangere økonomi.

Samtlige respondenter fremhever viktigheten av å skape en organisasjonskultur der medarbeiderne viser vilje til omstilling for å lykkes fullt ut med en innovasjonsprosess. Intervjuene avdekket flere barrierer knyttet til vanskeligheter med å oppnå og deretter opprettholde en slik organisasjonskultur, hvor vilje og evne blant de ansatte til å gjennomføre nødvendig endring er til stede.

Alle lederne som ble intervjuet trakk frem dette som en viktig driver eller barriere i tidligere innovasjonsprosjekter de enten har deltatt i eller ledet, samt i forbindelse med hva de per i dag anser som en sentral driver eller barriere for kommende innovasjonsprosjekter.

Analysene våre viser at det eksisterer forskjeller mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten på flere områder i relasjon til dette temaet, spesielt når det gjelder hvordan man skaper en slik organisasjonskultur. Det de derimot enes om, er viktigheten av at en slik kultur eksisterer innad i deres organisasjoner, og hvilke barrierer som står i veien for at en slik kultur oppstår.

Som funnene våre vil vise, er disse barrierene i hovedsak knyttet til menneskets iboende motstand mot endring, en mangel på et følt endringsbehov og antatt risiko ved endring.

Samtlige av lederne vi intervjuet mener at god forankring av innovasjons-prosjektet/prosessen er avgjørende for å lykkes med implementering av nye løsninger i helse- og omsorgssektoren. Funnene indikerer at dersom en innovasjon skal være vellykket, så må den forankres langs flere nivåer; 1) ledernivå, 2) prosjektnivå og 3) organisasjonsnivå. Manglende forankring i relasjon til ett eller flere av disse nivåene vil være en stor barriere for en vellykket innovasjonsprosess.

Respondentene våre trakk frem at innovasjonsprosjekter trenger støttende ledelse. Det er avgjørende at både ledelsen og prosjektteamet drar i samme retning for å få nye løsninger realisert og implementert. Ofte er det ledelsen som sitter med ansvar for budsjetter og har beslutningsmyndighet for ressursbruk og penger.

Innovasjonsprosjekter trenger motiverte og engasjerte prosjektmedarbeidere. Et godt prosjektteam består av mennesker som har en genuin tro på at innovasjonsprosjektet vil føre til løsninger som skaper verdi, et team som bidrar til driv og fremgang i innovasjonsprosessen.

Innovasjonsprosjekter trenger støtte i resten av organisasjonen. Erfaringer viser at støtte fra medarbeidere utenfor prosjektteamet er viktig. Det er ofte mennesker som skal være med på å ta i bruk de nye løsningene, og hvis disse fører til store endringer, er det en nødvendighet at hele organisasjonen er med på å støtte disse.

Analysen avdekker funn som indikerer at lovverket oppleves som en barriere for å gjennomføre nødvendig innovasjon i helse- og omsorgstjenestene.

Lovverket som har blitt trukket frem som problematisk av flere av respondentene våre, hovedsakelig i spesialisthelsetjenesten, er lov om offentlige anskaffelser. Også her ser vi at det er forskjeller og likheter mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, og totalt sett er topplederne innenfor kommunesektoren langt mindre kritiske til lovverket som en barriere for implementering av innovasjon, sammenlignet med toppledere i spesialisthelsetjenesten.

Samtidig enes respondentene fra begge sektorer om at lovverket er nødvendig, ettersom det fastslår organisatorisk forankring, og slik gjør implementering av innovasjon ryddigere. Dette synet er spesielt gjeldende i kommunehelsetjenesten.

Funnene våre indikerer at det eksisterer både kulturelle og systemiske drivere og barrierer knyttet til spredning av innovasjonsløsninger, og at disse kan kategoriseres under teamene samarbeidskultur og konkurranse. Flere av respondentene både fra kommune- og spesialisthelsetjenesten peker på manglende samarbeidskultur og "not inventet here"- fenomenet som en mulig barriere for implementering av nye løsninger i helse- og omsorgssektoren. Likevel avdekket analysen viktige skiller mellom de to sektorene.

Studien avdekker at det i all hovedsakt eksisterer en god samarbeidskultur innad i de respektive kommuner i primærhelsetjenesten, og at det er systemer på plass for å ivareta dette samarbeidet. Således fungerer en god samarbeidskultur som en driver for spredning av innovasjon, spesielt gjelder dette velferdsteknologi. Andre peker også på etablering av samarbeid mellom kommunene i regionen som en viktig driver for spredning. Det kan eksistere en form for konkurranse mellom kommuner som kommer til utrykk ved at man ønsker å utvikle lokalproduserte innovasjonsløsninger, men funn tyder på at det da heller er snakk om en skepsis til hvorvidt løsninger vil kunne implementeres uten for store omlegginger av daglig drift, snarere enn prestisje.

For spesialisthelsetjenesten finner vi derimot at prestisje spiller en rolle i relasjon til konkurranse, og at samarbeidskulturen er preges av dette. Funn tyder på at konkurranse og manglende samarbeid om innovasjon mellom helseforetakene er den viktigste barrieren for en positiv sprednings- og synergieffekt i forbindelser med vellykkede innovasjoner. En toppleder påpeker blant annet at hen aldri har erfart så dårlig læring på tvers som mellom HFer og RHFer, samt mellom de fire RHFene. Analysen avdekker også at det eksisterer et stort konkurransemoment mellom de fire helseforetakene som skaper mangefull læring på tvers og skaper en barriere for spredning. Det oppleves som svært mangelfull spredning av kunnskap mellom de forskjellige helseforetakene på hvordan de jobber, samt mangelfull kommunikasjon av viktige konklusjoner fattet på ledernivå ned til organisasjonen forøvrig. 

Flere av respondentene fra næringslivet trakk frem en kulturell motstand mot et samarbeid med private næringslivsaktører som en betydelig barriere for et samarbeid mellom næringslivet og helse- og omsorgstjenesten. De fleste kunne komme med eksempler på at de hadde opplevd dette selv, og noen trakk det fra et normativt hold ut ifra deres forståelse av problemstillingen. Det respondentene trakk frem er at det kan eksistere en aversjon mot et slikt samarbeid, og at de har opplevd denne kulturen både på organisasjonsnivå og på personnivå.

De viktigste barrierene vi avdekker i våre analyser er knyttet til lovverket som regulerer innkjøpsprosessen i samarbeidet mellom den offentlige helse- og omsorgsektoren og helsenæringen. Respondentene tegnet et bilde av et regelverk som er komplisert og vanskelig å forholde seg til, spesielt grunnet lang saksbehandlingstid. Disse faktorene vanskeliggjør et samarbeid mellom kommuner og helseforetak og privat næringsliv ettersom det innebærer en stor grad av risiko for de bedriftene som forsøker å selge et nytt produkt eller en ny tjeneste. Enkelte informanter beskriver barrieren som spesielt fremtredende i anbudsordningene for kommunehelsetjenesten.

Flere i utvalget trekker frem at det er masse tilgjengelige midler i starten av innovasjonsprosessen, og at det eksisterer et godt samarbeid mellom helsenæringen og helse- og omsorgstjenestene i utviklingsfasen, men at samarbeidet ikke strekker seg til selve implementeringsfasen. Da opplever flere at viljen til å samarbeide om innovasjonen forvitrer.