Når kommuner og helseforetak samhandler om pasienter med sammensatte behov, eksempelvis skrøpelige eldre, pasienter med kroniske lidelser og pasienter innen psykisk helse og rus, vil det være tilfeller der ressursbruk og kostnader forskyves mellom tjenestenivåer, ofte fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Selv om flere samhandlingsprosjekter opplever gevinster i form av bedre ressursutnyttelse, mer tilgjengelige tjenester og redusert belastning for sårbare pasienter, kan forskyvingen av kostnader mellom tjenestenivåer som har ulike rammebetingelser og insentivordninger gjøre det krevende å gå over til drift grunnet mangel på bærekraftig finansiering.

På webinaret fikk vi illustrert hvordan en mini-metodevurdering kan brukes som et verktøy for beslutningsstøtte ved innføring av samhandlingstiltak. Vi fikk særlig belyst kostnadsforskyvninger mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, og hvordan FHI jobber med å løse utfordringen knyttet til mangel på bærekraftig finansiering av samhandlingsprosjekter.

Agenda:

• Introduksjon v/ InnoMed
• Bakgrunn for prosjektet «Digital sårbehandling» v/ Sigurd Næss og Claudio Mentuccia
• Om mini-metodevurdering og utviklingsarbeid v/ Kåre Birger Hagen
• Presentasjon av mini-metodevurdering av «Digital sårbehandling» med eksempler på konkrete caser

Opptak fra webinaret: