Bakgrunn og behov

Ung Arena + er et samhandlingsprosjekt mellom SiV HF og de seks kommunene i "gamle Vestfold". Vi vet at mange barn og unge ikke får den hjelpen de trenger fordi de opplever at tjenestene er vanskelig tilgjengelige, de oppleves stigmatiserende, og de er for lite brukerorienterte.

Ung Arena + er et tiltak for å svare på barn og unges behov for å ha noen å snakke med og gi råd og veiledning innen psykisk helse og rus, i tillegg til praktisk hjelp i en ungdomstid med store psykiske, fysiske og sosiale omveltninger.

Ung Arena + har som mål å utvikle en modell som innlemmer kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester og evt. andre velferdstjenester og frivillige i et felles lavterskeltilbud for unge / unge voksne.

Image

Pluss’en i «Ung Arena +» står for å skape en helt ny tjeneste, der sykehus og kommune spiller på samme lag for å støtte ungdom videre, uansett hva det er de trenger hjelp til. Prosjektet Ung Arena + baserer seg på de samme verdiene og prinsippene som for landets øvrige Ung Arena tilbud, forskjellen er at i dette prosjektet ønsker man å integrere spesialisthelsetjenestene enda tettere i selve tilbudet.

Dette har vi gjort i prosjektet

InnoMed har bistått med tjenesteutvikling i prosjektet, fase 3 i Veikart for tjenesteutvikling.
I denne fasen er interessentmedvirkning, brukerinvolvering og samskaping viktige stikkord.
Med så mange ulike involverte fagfelt og aktører, er godt fasiliterte arbeidsmøter en viktig del av både forankringsarbeidet og idéutviklingen. InnoMed har hjulpet med å planlegge, gjennomføre og oppsummere samhandlingsverksteder i forbindelse med tjenesteutviklingen. Et annet viktig bidrag fra InnoMed er visualisering og sammenstilling av innspill fra arbeidsmøter, i form av brukerprofiler, storyboards og tjenesteflyt (service blueprint).

Trinn 1: Samskapingsverksted med ungdommene

 

 

Prosjektet har jobbet med et ungdomspanel, bestående av 19 unge mellom 15 – 23 år.
Ungdomspanelet fungerer som en rød tråd i utviklingen av tilbudet og har en sentral plass gjennom hele prosjektperioden.

På samhandlingsverkstedet for ungdommene jobbet vi med idéutvikling og brukte tjenestedesignmetodikk. Ungdommene kom med idéer til løsninger på hvordan Ung Arena + kan være. De tegnet ut løsninger i såkalte 3-trinns skisser. Alle lagde hver sin skisse  som de presenterte for hverandre. Deretter stemte de over hvilke deler av løsningene de likte best. Basert på innspillene og skissene til ungdommen, utarbeidet vi en konseptskisse.

Image

Image

 

Hva ønsket vi å oppnå?

• Definere de største utfordringene, behov og ønsker
• Sikre at ungdommenes stemme blir hørt
• Bygge på hverandres perspektiver
• Visualisere og konkretisere idéer
• Skape dialog rundt løsninger og muligheter

 

Les mer om verktøyene vi brukte

• 3-trinnsskisser
• Konseptskisser

Trinn 2: Samskapingsverksted med alle aktørene

 

 

Det andre samhandlingsverkstedet bygget på tidligere innsikt og ungdommenes idéer til hvordan de ønsker at Ung Arena + bør være. Med utgangspunkt i deres ønsker og behov, jobbet over 70 deltakere videre med hvordan vi kan skape en ungdomsvennlig og koordinert tjeneste.

Rådene fra ungdommen til kommuner og sykehus:

• Gi hjelp på våre premisser
• Flere lett tilgjengelige og fleksible tilbud, slippe å gå til fastlegen
• Samarbeid og kommuniser, vær obs på overganger
• Ha kunnskap / informasjon om hvilke tilbud som finnes
• Behandle oss med respekt og lytt til våre behov
• Snakk om psykisk helse (fag på skolen)

Deltakerne jobbet i tverrfaglige grupper med oppgaver som dreide seg om kjøreregler for samhandling og kom med mange gode innspill som vil kunne berike tjenesten.

Image

 

Hva ønsket vi å oppnå?

• Få et omforent bilde av hva Ung Arena + kan være og hva ungdommen ønsker
• Hente innspill til hvordan vi kan innlemme spesialisthelsetjenesten i tilbudet
• Hente innspill fra fagfolk og brukerorganisasjoner om hvordan vi kan levere på ungdommenes behov og ønsker
• Utarbeide tydelige kjøreregler for hvordan vi skal samhandle godt framover
• Enighet rundt regler som hjelper oss «å navigere» i et komplekst landskap med mange aktører
• Utarbeide kjøreregler som blir førende for valg og prioriteringer
• Skape engasjement for hva vi ønsker å oppnå, og hvordan vi kan jobbe godt sammen

 

Les mer om verktøyene vi brukte

• Konseptskisser og oppgavehefte med refleksjonsoppgaver (alene/sammen)
• Avstemming ved hjelp av Mentimeter

 

Eksempler på oppgaver vi lagde:

• Oppgavehefte
• Kjøreregler

Trinn 3: Brukerprofiler og storyboards

 

 

Målgruppen for den nye løsningen er sammensatt og består av unge med svært ulike behov, noe som kan gjøre det vrient å vite hvor man skal starte. Da kan det være smart å dele brukerne opp i målgrupper basert på behovene avdekket i innsiktsfasen. Husk at dette ikke trenger være 100 % riktig i starten, det er viktigere å starte med noen brukerprofiler som folk kan komme med innspill til og ev endre etterhvert Brukerprofiler hjalp oss med forståelsen av ungdommenes behov og konteksten de unge befinner seg i.

Image

 

Etter at fire brukerprofiler var laget, startet prosjektgruppa med å skissere ut hvordan de ulike brukerprofilene vil oppleve tjenesten. Hvordan oppdager de unge UngArena+, hvordan foregår det første møtet, hvem er involvert, hvem følger dem opp osv.

Etter at stegene var på plass for hver brukerprofil, begynte arbeidet med å tegne ut storyboards som ble brukt i det videre arbeidet med å teste og få innspill.

 

Hva ønsket vi å oppnå?

• Jobbe effektivt med fire brukergrupper samtidig, hver gruppe konsentrerte seg en bruker hver
• Dele inn målgruppen basert på behov, ikke diagnose
• Forankre og få innspill fra ungdom og fagfolk til behov hos "typiske" brukere
• Lage historier som forklarer hvordan brukergruppene er i kontakt med tjenestene
• Få frem ungdommenes stemme

 

Les mer om verktøyene vi brukte

• Brukerprofiler
• Storyboards

Trinn 4: Ny tjenestereise (service blueprint)

 

 

 

Etter at vi hadde laget fire brukerprofiler med hvert sitt storyboard som forklarte den nye tjenesten sett fra brukernes ståsted, startet jobben med å lage en mer detaljert tjenestereise.  Nå var det på tide å se hvilke aktør som bør jobbe sammen for innfri behovene til ungdommen.

En utvidet prosjektgruppe ble invitert til en heldags arbeidsøkt. De jobbet i grupper med hver sin brukerprofil. For å detaljere tjenestereisen så vi på både kontaktpunkter, roller, ansvar og arbeidsprosesser. I tillegg er det mange systemer  "under panseret" som må på plass for at ting skal flyte bra. Vi jobbet med en kronologisk tidslinje, og beskrev kort hva som skjer i de ulike stegene; før, under og etter. Ved å tegne ut tjenesteflyten på denne måten kom det opp mange gode diskusjoner rundt hvem som koordinerer og ivaretar ungdommenes behov. Klarer vi passer på overgangene og at tjenestene oppleves som sømløse og helhetlige?

Image

Image

 

Hva ønsket vi å oppnå?

• Involvere tverrfaglig og få opp utfordringer
• Få innspill til viktige aktører fra kommune, spesialisthelsetjeneseten, frivillige og andre
• Kartlegge sårbare overganger
• Få et inntrykk av tidsperpektivet og hvilke aktører som må på banen når

 

Les mer om verktøyene vi brukte

• Tjenestereise (service blueprint)

Kort oppsummert

Ved å involvere aktørene som blir berørt av tjenesten til samhandlingsverksteder, har de fått en
felles forståelse av hva vi ønsker å få til sammen.

Tjenesten utformes i fellesskap med de unge. Ungdommen  har en sentral plass i utformingen av tjenestene. Vi har utarbeidet og testet kjøreregler for samhandling, brukerprofiler, storyboards og tjenesteflyt for å lære og få innspill fra dem som blir påvirket av det vi skal lage.

I det videre arbeidet med tjenesteutviklingen vil det bli delt inn mindre arbeidsgrupper som får i oppgave å detaljere ut ulike deler av tjenesten. En arbeidsgruppe vil konsentrerer seg om det organisatoriske, roller og ansvar. En annen gruppe får ansvar for å kartlegge hva som finnes av tekniske systemer, hvilke retningslinjer og avhengigheter (f.eks pågående nasjonale initiativ) vi må ta høyde for.  Deretter vil anbefalingene fra gruppene inngå i et beslutningsunderlag. I tillegg vil en dedikert gruppe jobbe med arealer og fysiske lokaliteter.

Læringspunkter fra samhandlingsverkstedene

• Involverer de "riktige" personene og vit at du har med deg riktig kompentanse til riktig tid
• Invitasjoner til samhandlingsverksteder bør sendes ut i god tid slik at de setter av tid i kalenderne sine
• Tenk tverrfaglig og bredt, skap entusiasme for prosjektet, sørg for god og enkel informasjon hele veien
• Sett av nok tid til planlegging og oppsummering fra arbeidsmøter og samhandlingsverksteder
• Ikke glem at en viktig del av jobben er å teste konseptene/idéene underveis for å få innspill - testing tar tid
• La ungdommene komme til ordet på sin egen måte, med sitt eget "språk" (egen ungdomsredaksjon og et ungdomspanel)
• Det har stor verdi å ha ungdommene med i det tverrfaglige gruppearbeid
• Tillatt gode diskusjoner og juster opplegget underveis

InnoMed har bidratt med uvurderlig prosesstøtte og visuell utforming av konseptet Ung Arena+ Vestfold. Høyt kompetente rådgivere, som villig deler kunnskap og verktøy, har styrket prosjektet både med hensyn til kvalitet og samarbeid. Vi er blitt et stort VI.

- Kari Marthinsen
Prosjektleder Ung Arena + Vestfold, spesialrådgiver SiV HF

InnoMed har våren 2022 gjennomført dybdeintervju med helseforetak over hele landet for å samle erfaringer med implementering av videokonsultasjoner under Covid-19-pandemien. Resultatet fra intervjuene er sammenstilt og analysert og funnene oppsummeres i denne rapporten. 

Rapporten beskriver viktige aspekter for å lykkes med implementering av videokonsultasjoner basert på erfaringene fra de som er blitt intervjuet, og inneholder praktiske eksempler fra avdelinger som har lykkes med videokonsultasjoner.

Erfaringene fra dette arbeidet under pandemien viser potensiale for stor nytteverdi gjennom økt brukertilfredshet, reduserte transportutgifter, enklere samhandling og reduksjon av ventelister. Samtidig viser det også at det må til endringsarbeid, praktisk tilrettelegging av tjenesten og opplæring av ansatte for at implementeringen skal lykkes. Resultatet fra intervjuene peker på viktigheten av at ledelsen tar aktivt eierskap til endringsarbeidet og er tydelig på målsetningen ved bruk av videokonsultasjoner. 

Andre viktige aspekter er å legge til rette for bruk av video gjennom å sette av dedikerte ressurser, skaffe riktig type utsyr og sørge for at arbeidet er praktisk tilrettelagt for den nye tjenesten. Ansatte må ha tilstrekkelig opplæring, tilgang til teknisk support og tilgang til egnet lokale for å gjennomføre selve konsultasjonen. 

Undersøkelsen viser også viktigheten av tidlig brukerinvolvering for å sikre at løsningene er brukervennlige og møter reelle behov. De aller fleste pasientene er fornøyde med tjenesten så lenge de får tydelige instrukser om hvordan de skal koble seg opp og forstår hvorfor videokonsultasjon benyttes. Rapporten fremhever imidlertid viktigheten av systematisk oppfølging av pasienttilfredsheten for å få innsikt i brukeropplevelsen og sikre innspill til forbedringer av tjenesten.

Bakgrunnen for prosjektet er at alle de regionale helseforetakene i 2020 fikk i oppdrag av Helse og omsorgsdepartementet å etablere et helhetlig behandlingstilbud for personer med kjønnsingkongruens, samt etablere regionale sentre for kjønnsinkongruens.

Målet med prosjektet er at barn og unge skal få et helhetlig behandlingstilbud av god kvaltiet, der de får rett hjelp, på rett sted, til rett tid. Prosjektet berører i stor grad samhandling mellom sykehus og kommuner, og de som deltar i prosjektet er Harry Benjamin ressurssenter (brukerorganisasjon), Tromsø kommune, Trondheim kommune, Universitetsssykehuset i Nord Norge (UNN), St. Olav hospital, Helse Nord RHF, Helse Vest RHF, og Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens.

InnoMed har støttet prosjektet med veiledning i forankringsfasen tilknyttet aktørinvolvering, innsikt og forankring rundt problemstillingene i dagens forløp. Nå er prosjektet i gang med å utarbeide det fremtidige tjenesteforløpet med klare rolle og ansvarsfordelinger. Prosjektet får videre støtte fra InnoMed til utprøving av ny tjeneste.

InnoMed har vinteren 2022 kartlagt bruk av video i de fire regionale helseforetakene. Formålet har vært å avdekke beste praksis med bruk av videokonsultasjoner, og samle inn tips og triks fra de som har lykkes. Vi har undersøkt bruk av video i hele landet ved å samle inn og sammenligne statistikk fra helseforetakene. Videre har vi gjennomført intervjuer med helsepersonell i alle fire helseregioner, med spørsmål om hvordan de har gått frem for å lykkes med implementering av videokonsultasjoner. I webinaret InnoMed presenterte hovedfunn fra undersøkelsen. 

I webinaret ble det også delt erfaringer fra to ulike kliniske miljøer som har tatt i bruk video for konsultasjoner:

• Johan Aske Lund, overlege HABU v/ Stavanger Universitetssykehus
• Margrethe Almås Sørhøy, overlege fysiskalsk medisin og rehabilitering v/ Sykehuset i Levanger

Opptaket og presentasjonen følger under.

Bakgrunn og behov

Oslo Universitetssykehus (OUS), Oslo kommune ved Barne- og familieetaten (BFE) og bydeler i Oslo har en felles bekymring for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser (psykisk utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelser) og psykiske vansker med et sammensatt og komplekst tilstandsbilde. I tillegg til mangel på gode, adekvate tilbud til målgruppen, er det mangelfull samhandling internt i spesialisthelsetjenesten, internt i kommune/bydel, og mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten. Tjenestene har ulike ansvarsområder og oppgaver. Dette gjør at tjenestetilbudet fremstår som fragmentert og lite koordinert. Tjenestetilbudet varierer, og det er mangel på helhetlige pasientforløp.

Dette gjorde vi i prosjektet

InnoMed støttet prosjektgruppen med kartleggings- og innsiktsarbeid for å identifisere behov og utfordringer i eksisterende tjenester på tvers av spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester. Videre har InnoMed bistått med erfaringsutveksling fra andre relevante prosjekter, både lokale og nasjonale. Prosessveiledningen fra InnoMed har blant annet dreid seg om veiledning i tjenesteutvikling basert på «Veikart for tjenesteinnovasjon» og erfaringsutveksling fra andre relevante prosjekt. 

For å skape felles forståelse mellom aktørene, har InnoMed bistått med fasilitering av workshops i tillegg til å utarbeide visuelle fremstillinger av innsikten underveis.

Brukerintervjuer

 

 

InnoMed bisto prosjektleder og arbeidsgruppen med opplæring i hvordan man gjennomfører gode brukerintervjuer. Prosessveiledere fra InnoMed bisto blant annet med utarbeidelse av intervjuguider og tilrettelegging for et godt etterarbeid og analyse av funnene.

Eksempler på hva brukerne ble spurt om:

• Beskrivelse av historie og nåsituasjon 
• Opplevelse av og forventning til egen rolle som ansatt
• Opplevelse og forventinger til hjelpeapparatet
• Hva oppleves som de største utfordringene og hvorfor?
• Hva oppleves å fungere bra og hvorfor?
• Hva er viktig for deg?
• Hva drømmer du om? Hvordan skulle du ønske det var? 

Gruppering av berørte aktører i brukergrupper som ble involvert i det videre innsiktsarbeidet: 

Image

Kartlegge dagens brukerbehov

 

 

I arbeidet med å kartlegge dagens brukerbehov ble det blant annet laget en brukerhistorie for å belyse hvordan ungdom og deres pårørende opplever dagens tilbud. Noe av de viktigste funnene fra innsiktsarbeidet var antallet koordinerende enheter som allerede finnes på kryss og tvers. Pårørende og ansatte må navigere i et komplekst og uoversiktlig system der informasjon, tilbud, roller og ansvar oppleves som lite koordinerte.

Image

 

Sammenstilling og analyse

 

 

En viktig del av innsiktarbeidet handler om å sortere og analysere behovene og utfordringene til de ulike brukergruppene. I dette arbeidet benyttet vi oss av Miro (en digital samhandlingsplattform). 

Image

Image

 

Identifisere behov og smertepunkter

Ved å løfte frem de største utfordringene og tydeliggjøre behov og smertepunkt for hver brukergruppe ble det enklere å se «hvor skoen trykker» og gjøre prioriteringer for neste fase av prosjektet. Her er noen eksempler på hvordan innsikten ble fremstilt: 

Image

Image

 

Image

Resultater av prosessveiledning

Gjennom opplæring i metodikk for tjenesteinnovasjon, faste statusmøter og drøftinger underveis, har prosessveiledningen bidratt til å løfte frem brukerbehovene på tvers av tjenestene. Bistand i å strukturere og visualisere viktige funn har skapt felles forståelse hos aktørene som leverer tjenestene i dag og dermed lagt et godt grunnlag for neste fase, som handler om å utvikle og teste idéer/ konsepter for en samhandlingsmodell. Dette vil redusere risikoen for å feile senere i prosjektet. Hoveddelen av innsikten er gjort i denne fasen, men det vil være behov for å innhente innsikt gjennom hele prosjektet. 

"Innomed sin rolle i prosjektet har vært avgjørende. Kombinasjonen av deres kompetanse på innovasjonsmetodikk, deres forståelse for helsefeltet og erfaring med liknende prosjekter har bidratt til å drive prosjektet i en spennende retning. Prosessveilederene har vært gode diskusjonspartnere og støttespillere og jeg er veldig glad for samarbeidet vi har hatt så langt!"
          -    Stine Arntzen Selfors, prosjektleder

Læringspunkter fra prosjektet

Å skape helhetlige tjenester for barn og unge byr på organisatoriske utfordringer. Det er viktig å sette ned en forpliktet arbeidsgruppe med representasjon fra de aktuelle aktørene. I dette prosjektet har arbeidsgruppen vært stor fra start, som til dels kan skyldes at det er svært mange involverte aktører for denne pasientgruppen på tvers av tjenestenivå. En stor arbeidsgruppe gjør det utfordrende å få satt av tid, forplikte seg og å ta eierskap til prosjektet. For å løse dette valgte vi i dette prosjektet å sette ned tre mindre arbeidsgrupper som fokuserte på forskjellige områder i prosjektet, herunder:

• Inklusjonskriterier
• Intervjuer
• Erfaringer

Målgruppen for prosjektet er ungdom i alderen 10-18 år med diagnoser innenfor utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelser og med psykiske vansker med et komplekst og sammensatt tilstandsbilde. Å jobbe med brukerinnsikt for denne pasientgruppen har vært utfordrende på grunn av hensyn til personvern og tilgang til ungdom. Et læringspunkt er å gå i dialog med personvern så snart man har bestemt seg for hvordan innsikten skal hentes inn. Mens prosjektet ventet på godkjenning fra personvernombudet, ble det gjennomført intervjuer med ansatte i helsetjenesten. 

Det pågår mange prosjekter som har alvorlig syke barn som målgruppe. I forankringsarbeidet, og innsiktsfasen, er det viktig å kartlegge lignende pågående initiativer. Ved å kartlegge eksisterende relevante prosjekter kan man lære mye av det som allerede er gjort av innsikt, knytte kontakt med fagmiljøet, og man får en oversikt over hvor det kan være aktuelt å styrke tilbudene. Det anbefales at prosjektet arbeider videre med å lære av andre prosjekter som er i gang med testing av konsepter og tiltak for pasientgruppen. 

Last ned innsiktsrapporten under.
 

Bakgrunn og behov 

Prosjektet er et pilotprosjekt som startet høsten 2021 i bydel Frogner, enhet for mestring og folkehelse, hvor det har blitt testet ut digital hjemmeoppfølging for 10 brukere med lungesykdom. Dette prosjektet er en del av prosjektet «integrerte helsetjenester», som er et samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet sykehus og bydelene Frogner og Ullern, finansiert med midler fra Helse Sør-Øst og Statsforvalteren.  

Data innhentet fra analyseavdelingen på Diakonhjemmet sykehus viste at det var en økende reinnleggelsesprosent for personer med lungesykdom bosatt i bydel Frogner. På fire år økte reinnleggelsesprosenten for lungesyke med 23 prosentpoeng. Denne kunnskapen var bakgrunnen for valg av pasientgruppe. 

Prosjektets tjenestemodell innebærer at pasienter med kols eller annen type lungesykdom følger opp egen sykdom med regelmessige egenmålinger av oksygenmetning, i tillegg til spørsmål om egen helsetilstand. Helsepersonell fra oppfølgingssenteret bistår med råd og veiledning. Forventede gevinster er færre akutte sykehusinnleggelser, bedre nytte av helsetjenestene for pasientene, samt reduksjon i risiko for uønskede hendelser. 

Prosjektet søkte støtte fra InnoMed for veiledning og bistand i arbeid med gevinstrealisering og innsikt. Innsikt og erfaring fra dette prosjektet danner grunnlag for en eventuell skalering av digital hjemmeoppfølging til nye pasientgrupper. 

Dette gjorde vi i prosjektet 

Bistand i innsiktsarbeid  

InnoMed har bistått med å hente inn innsikt fra to sykepleiere i spesialisthelsetjenesten, to fastleger og ti brukere. 

Basert på innhentet innsikt ble erfaringene beskrevet i en erfaringsrapport med funnark fra de ulike intervjuene og en oppsummering av disse.  

Til tross for lite datagrunnlag og kort intervensjonstid, ser man at digital hjemmeoppfølging har hatt positive effekter: 

• Pasientene er fornøyde, føler seg ivaretatt og opplever økt trygghet etter oppstart av digital hjemmeoppfølging. Med digital hjemmeoppfølging opplever pasientene at koordineringsansvaret er flyttet fra dem til oppfølgingssenteret. De tar kontakt med både fastlegen og Diakonhjemmet for pasienten, og det sparer mye tid og bekymring. 
• God informasjonsutveksling mellom sykehuset, bydelen, oppfølgingssenteret og fastlegene er av stor betydning for oppfølgingen.  

Prosjektet har også opplevd noen utfordringer 

• De ulike tjenestenivåene har ulike oppfatninger av hvilken verdi digital hjemmeoppfølging tilfører for pasientene.  
• Pasientene opplever at samarbeidet mellom sykehuset og hjemmesykepleien fungerer i varierende grad.  
• Forankringen har ikke blitt jobbet tilstrekkelig med fra ledelsen på sykehuset og nedover i de kliniske miljøene.  

Image

Image

Bistand i gevinstrealisering 

Prosjektet definerte tre overordnede målsetninger for arbeidet med digital hjemmeoppfølging: 

• Reduksjon i risiko for uønskede hendelser 
• Bedre nytte av helsetjenestene for pasientene 
• Færre akutte sykehusinnleggelser 

Måling av gevinster pågikk fra september 2021 til januar 2022. InnoMed støttet prosjektet med måling av både kvalitative og kvantitative gevinster. Kvalitative gevinster ble målt gjennom intervjuer, mens de kvantitative gevinstene ble dokumentert gjennom spørreskjema og datauttrekk. 

Image

Det ble konkludert med at digital hjemmeoppfølging har hatt, eller kommer til å ha, positive effekter: 

• Pasienter opplever økt trygghet, digital kompetanse og innsikt i egen sykdom 
• Det er indikasjoner på at digital hjemmeoppfølging kan føre til færre sykehusinnleggelser 
• Bedre samhandling med fastlege og kommune 
• Reduksjon i antall fastlegekonsultasjoner hvor pasienten selv må ta kontakt med fastlegen 
• Mindre behov for hjemmetjenester og større avlastning for hjemmesykepleien over tid 
• Ved bruk av digitale tjenester vil kommunen møte behovet for mer effektiv ressursbruk, som fremtiden vil kreve 
• Kommunen kan styrke kvaliteten på helsetjenestene 

Image

Piloten har hatt kort varighet, og få pasienter inkludert, som gjør det utfordrende å synliggjøre kvantitative gevinster, som for eksempel færre sykehusinnleggelser.  

På grunn av høyt press på helsetjenestene har det vært en utfordring å hente inn tall fra fastlegekontorene som ikke har hatt mulighet til å prioritere dette i tilstrekkelig grad på grunn av pandemien. Pandemien har gjort at brukerne har vært mer skeptiske til hjemmebesøk, forbruk av helsetjenester blant pasienter har blitt endret, munnbindet har skapet kommunikasjonsvanskeligheter og det har vært en utfordring å allokere nok ressurser til prosjektet.  

«Takket være InnoMed har kvaliteten på prosjektet gått fra å kun kartlegge tre kvalitative gevinster til å bygge en helhetlig gevinstrealiseringsplan basert på omfattende innsiktsarbeid. Prosessveiledning fra InnoMed har vært en uvurderlig støtte i en kaotisk prosjekthverdag. Bydel Frogner kommer til å søke om støtte igjen for å ytterligere heve kvaliteten på tjenesten Digital hjemmeoppfølging gir til innbyggerne.»  

- Vegard Tangen, prosjektleder Digital Hjemmeoppfølging bydel Frogner 

Anbefalinger for veien videre: 

• For å skape en omforent forståelse og interesse for prosjektet bør det settes ned en arbeidsgruppe med representanter fra alle involverte aktører. Alle aktørene burde involveres fra start og det bør være fokus på å skape eierforhold/forankring blant alle til prosjektet.  
• Optimaliser tjenesten for de allerede inkluderte brukerne, før spredning og skalering til nye pasientgrupper. 
• Kartlegg utfordringer, bli enige om et felles mål for prosjektet og sett ned en fremdriftsplan med fastsatte møtepunkt.