Årsrapporter for InnoMed

Illustrasjonsfoto. På et bord ligger det rapporter og et tastatur.
Her finner du en oversikt over alle tilgjengelige årsrapporter for InnoMed. Fra 2020 overtok PA Consulting med underleverandørene Bouvet og SIKT som tjenesteleverandør for InnoMed. 

Årsrapporten gir det samlede bildet av InnoMed det siste året, og inkluderer både gjennomførte aktiviteter, prosessveiledning og våre strategiske satsningsområder. 

Nyhet

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Kun én fil.
100 MB grense.
Tillatte typer: pdf.
Ikke sant
Av

Webinarserie om digitale møter i juni

Webinarserien består av fire webinarer. Der første webinaret tar for seg hvordan digitale møter bør planlegges, bygges opp og gjennomføres. Det andre webinaret ser på ulike samhandlingsløsninger for digitale møter, som Teams og Join. I det tredje webinaret ser vi på hvordan Miro kan brukes, både basisferdigheter og tips og triks. Det fjerde og siste webinaret i serien tar for seg hvordan gruppearbeid kan gjennomføres i Miro.

Webinarene gjennomføres av innovasjonsrådgivere i InnoMed.

Alle webinarene finner du her: https://innomed.no/podkast-og-webinar/webinarserie-om-digitale-moter

Videomote
Tiden med korona har brakt oss ut i en verden med økt bruk av digitale møter. Utnytter vi mulighetene digitale møter gir oss godt nok? Etter et år med prosessveiledning i InnoMed-regi ser vi at det er behov for å øke kompetansen ytterligere. I webinarserien "Digitale møter" ser vi derfor på hvordan vi best mulig kan fasilitere digitale møter.
Nyhet

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Kun én fil.
100 MB grense.
Tillatte typer: pdf.
Ikke sant
Av

Prosjekterfaring: Video på akuttmottaket

Bakgrunn og behov

Akuttmottaket ved Diakonhjemmet sykehus har siden utbruddet av pandemien opplevd høyt arbeidspress. Mange uavklarte smittepasienter fører til stort behov for isolasjonsrom, og personalet løper kontinuerlig risiko for kontaminering med virus. Samtidig opplever flere av de ansatte at det er tidkrevende og stressende å håndtere smittevernregimer med stadige klesskift. Det høye kravet til isolasjon og løpende smittevernsarbeid sliter på avdelingens ressurser ved at personalets evne til å gi god omsorg utfordres og at det er stort forbruk av smittevernsutstyr. Diakonhjemmet tok med denne bakgrunn kontakt med InnoMed for å undersøke om videokommunikasjon mellom personal og uavklarte smittepasienter kunne bedre omsorgen samt lette med tanke på ressurssituasjonen.

Dette gjorde vi i prosjektet

InnoMed støttet akuttmottaket med å planlegge og gjennomføre bred innsikt ved hjelp av intervjuer og observasjoner for å vurdere pasientforløp og arbeidsflyten på avdelingen. Innsikten avdekket at innføring av videokommunikasjon mellom helsepersonell og pasient på smitterom innebar potensial for å bedre omsorgsnivået, samt effektivisere arbeidsflyten på avdelingen.

Ledelsen ved akuttmottaket besluttet på bakgrunn av innsikten å gjennomføre utprøving av videokommunikasjon mellom pasient på smitterom og helsepersonell utenfor smitterom. InnoMed bidro med prosessveiledning til akuttmottaket i planleggingen av utprøvingen, i vurdering og valg av teknisk løsning, i gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse, samt i iverksetting og foreløpig evaluering av utprøvingen.

 

Trinn 1: Gjennomføre innsiktsarbeid

Prosjektet startet med innsiktsintervjuer og observasjoner av arbeidsflyten og arbeidsprosessene ved akuttmottaket. Det ble gjennomført intervjuer med avdelingsleder, ledende spesialsykepleier, sykepleiere, leger, tekniske assistenter og koordinator. I tillegg ble det gjennomført observasjoner av arbeidsflyten, hvor InnoMed blant annet fulgte en pasient fra kartlegging i triage-telt, til innleggelse i akuttmottaket, og videre til overføring fra akuttmottak til post. Dette avdekket en del flaskehalser i pasientflyten gjennom akuttmottaket.

Image
Innsiktsarbeid og arbeidsflyt

Bildet illustrerer pasientflyten på AKU – fra pasienten blir triagert i triage-telt, til innleggelse på AKU og til utskrivelse til annen avdeling. 

 

Trinn 2: Løsningsevaluering og ROS-analyse

En klar flaskehals var vesentlig tidsbruk knyttet bruk av smittevernutstyr og pasienter med uavklart smittestatus, herunder at personalet i akuttmottaket ble slitne av hyppige kles- og utstyrsskift i forbindelse med pasientoppfølgingen (f.eks. når pasienten tar kontakt med enklere spørsmål). Akuttmottaket opplevde behov for å senke terskelen for kommunikasjon mellom personell og pasient, og særlig ved at man holdt antall smittevernsskift til et minimum. På denne måten kunne personalets evne til omsorg bedres samtidig som man holdt forbruket av materiell på lavest mulig nivå. En vurdering av behovet opp mot tilgjengelige teknologiske løsninger ga grunnlag for å foreslå å ta i bruk video mellom pasient på smitterom og helsepersonell utenfor pasientrom.

InnoMed bistod med å innhente informasjon og evaluere forskjellige videoløsninger. Det ble bestemt å gå til innkjøp av 2 KOMP pro-enheter. KOMP pro er sikre løsninger som er enkle i bruk, og det er god erfaring fra sykehjemsektoren med at løsningen gir god støtte til arbeidsprosesser. InnoMed bistod i forlengelsen av innkjøp, med å gjennomføre en ROS-analyse av løsningen samt vurdering av personvernregler og utarbeidelse av rutiner og prosedyrer for uttesting.

Image
Illustrasjon risikoanalyse

Bildet ovenfor viser deler av ROS-analysen som ble gjennomført av InnoMed i samarbeid med AKU.

 

Trinn 3: Innsikt under utprøving av videokommunikasjon 

InnoMed gjennomførte observasjoner av og intervjuer med helsepersonell under utprøvingen av KOMP pro-løsningen. Funn fra denne innsikten ble brukt til å justere noen av arbeidsprosessene rundt videoløsningen. Blant annet ble det konkludert med at løsningen måtte installeres fast på hvert enkelt rom, slik at ikke utstyr kom på avveie. Det ble derfor besluttet å fastmontere KOMP-enhetene inne på pasientrom. På denne måten unngikk man forvirring, samt bidro til å motivere både pasienter og personale til videre testing.

Image
KOMP benyttet av helsepersonell

På bildet ser man løsningen bli tatt i bruk av InnoMeds innovasjonsrådgiver Thomas Noreng. Personellet ved akuttmottaket benyttet mobile løsninger som iPad eller smarttelefon til å kommunisere med KOMP pro-enhetene. KOMP proenheten er synlig i bakgrunnen på bildet.

 

Trinn 4: Evaluering av uttesting og veien videre 

I avslutningen av prosessveiledningen gjennomførte InnoMed intervjuer med avdelingsleder og ledende spesialsykepleier for å høste erfaringer for hvordan uttestingen hadde foregått. Konklusjonen var at videokommunikasjon med KOMP pro fungerte godt for alle pasientgrupper, medførte trygg behandling, samt bidro til å avlaste personellet – som igjen følte de kunne gi bedre omsorg til pasientene. InnoMed presenterte en sluttrapport fra utprøvingen, inkludert funnark fra gjennomført innsiktsarbeid samt anbefalinger for veien videre. Bildet under viser et av funnarkene fra innsiktsarbeidet som ble presentert i sluttrapporten

Image
Illustrasjon av funnark

 

Resultater av prosessveiledning

Prosjektet gjennomførte innsiktsarbeid, ROS-analyse og vurderte egnede teknologier for å lette smittearbeid. Prosjektet valgte å teste videoløsningen KOMP pro fra No Isolation på to pasientrom. Personalet og pasienter rapporterte at videoløsningen muliggjorde trygge pasientkontakter, samt bidro til å lette arbeidsbyrden for personellet fordi de kunne gjennomføre kontakter som ellers ikke ville blitt gjort. De følte derfor at de ga mer omsorgsfull hjelp til pasientene. Bekymringen om at eldre pasienter kunne få problemer med løsningen ble foreløpig avkreftet, selv om utprøvingsgrunnlaget var tynt.(Løsningen har blitt utprøvd på ca. 30 pasienter hittil) . Eldre pasienter som brukte KOMP pro viste seg å beherske løsningen bedre enn antatt. Prosjektet ble ikke endelig evaluert ettersom denne delen av prosjektet kom midt i utbruddet av smittebølge nr. 2 i coronapandemien. De foreløpige resultatene fra utprøvingen har likevel gjort at akuttmottaket er i gang med å skalere løsningen, og de har nå investert i flere KOMP-enheter til alle rom for uavklarte pasienter på avdelingen.

InnoMed gjorde seg opp følgende læringspunkter:

  • Grundig innsiktsarbeid rundt arbeidsflyten på avdelingen er essensielt for å kunne foreslå utprøving av nye tekniske løsninger som video.
  • Fokus på forankring av ny teknisk løsning og grundig opplæring av helsepersonell før uttesting må prioriteres.
  • Det er viktig å identifisere «superbrukere» av løsningen for å få til økt uttesting av video på avdelingen.
  • Uttesting av ny teknologi er krevende når arbeidsbelastningen på tjenestene er stor, og særlig gjelder dette krav til dokumentasjon av resultater. Enheter eller avdelinger som tar i bruk nye løsninger på områder der kravene til kunnskap relatert til forsvarlig drift og god pasientomsorg er høye må sette av tilstrekkelig ressurser til dokumentasjon av effekter og resultater.

Forankring til strategiske satsninger

Samarbeidet mellom Diakonhjemmets akuttmottak og InnoMed har vært viktig for å avdekke tiltak som kan hjelpe akuttmedisinske tjenester til å få på plass eller ivareta god pasientomsorg under forhold som stiller store krav til smittevernberedskap. Bruk av video for å gi bedre helsehjelp samtidig som man utnytter helsevesenets ressurser bedre er også i tråd med de overordnede føringene for helsetjenestene som fremgår av Nasjonal helse- og sykehusplan.

Prosjektet har også en viktig forankring til InnoMeds mandat som dreier seg om å tilrettelegge for, følge opp og standardisere bruk av videokommunikasjon imellom aktører og nivåer i helsetjenesten.

Prosjektet skaper nyttige erfaringer ved bruk av videokommunikasjon i de akuttmedisinske tjenestene, og har stor overføringsverdi til andre akuttmottak over hele landet. Videre kan erfaringene brukes i planlegging og gjennomføring av andre sykehustjenester og i samhandlingen mellom sykehus og kommune.

Prosjektet bidrar også til å understreke behovet for dokumentert kunnskap om effekter og resultater som følger med spesialisthelsetjenestens oppdrag. Sistnevnte vil følges opp i en ny prosessveiledning for Diakonhjemmets akuttmottak der målet er å skaffe til veie og dokumentere kunnskap om effekter og resultater av videobruk

 

Samarbeidet med InnoMed har vært viktig for å avdekke tiltak som kan hjelpe akuttmottaket til å få på plass eller ivareta den omsorgsfulle delen av behandlingen. Innsiktarbeidet og støtten fra InnoMed ga oss en god utprøvning og utrulling av video på avdelingen. Vi takker for dyktige fagpersoner i InnoMed og håper på fremtidig godt samarbeid
-    Tord Kjesbu, Avdelingsleder på akuttmottaket ved Diakonhjemmet sykehus
 

Dame med lege på telefonen
InnoMed har støttet Diakonhjemmet sykehus med implementering av videoløsning mellom pasient på smitterom og helsepersonell utenfor smitterom for å lette på en presset arbeidsbyrde.
Prosjekt

Vil du vite mer om dette?

Tord Kjesbu

Avdelingsleder - Akuttmottaket, Diakonhjemmet sykehus

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Kun én fil.
100 MB grense.
Tillatte typer: pdf.
True
Av

Økt livskvalitet og store besparelser ved hjemmebehandling

Henter inspirasjon fra Danmark

På akuttmottaket i København er intravenøs antibiotikabehandling hjemme en del av pasientforløpet, og danskene har gode resultater å vise til. Marianne Jacobsen, enhetsleder på kardiologisk avdeling på Sørlandet sykehus, dro til København for å lære. Her fikk hun ideen om å starte opp hjemmebehandling med intravenøs antibiotika.

Svært fornøyde pasienter og 1200 liggedøgn spart

Pasientgruppen som mottar tilbudet er svært positive i sine tilbakemeldinger. Det er tryggheten av å være hjemme og muligheten til å stå i arbeid eller studier som trekkes frem som den største gevinsten. Pasientene trekker også frem positive psykiske og ernæringsmessige effekter.

Det er klart at pasienten heller ønsker å være hjemme enn å ligge på sykehus i 6 uker. Spørreskjemaene som vi sender ut til pasientene viser dette helt tydelig, sier Marianne Jacobsen, enhetsleder på kardiologisk avdeling v/Sørlandet sykehus

I 2019 sparte behandlingen sykehuset for 1200 liggedøgn, noe som utgjør en besparelse av 3 sengepasienter hver dag. At pasientene unngår å måtte sykemelde seg fra jobb eller studier under behandling er også en viktig samfunnsøkonomisk gevinst å trekke frem. Muligheten for å kombinere behandlingen med eventuell rehabilitering hjelper også pasienten med å komme raskere tilbake i arbeid.

Behandlingsforløpet er nå innført på alle sykehusets avdelinger, og i dag kan alle pasienter med behov for langvarig intravenøs antibiotikabehandling på Sørlandet sykehus få tilbud om hjemmebehandling.

Hvordan fungerer det?

På hjerteavdelingen har de mange pasienter som må være innlagt opp til 6 uker for å få antibiotikabehandling. For å redusere liggedøgn lånte avdelingen et par infusjonspumper og startet utprøvingen av antibiotikabehandling hjemme.

I starten av utprøvingen stod sykehuset ansvarlig for alle deler i behandlingsforløpet:

  • Å finne og inkludere pasienter
  • Opplæring og utdeling av utstyr
  • Fysisk kontroll og påfyll av medisiner

 

Etterhvert ble flere kommuner i Agder involvert, og sykehuset fikk på plass samarbeidsavtaler med utkantkommuner med store kjøreavstander.

Det var helt essensielt å vise til den sparte kjøreavstanden og de positive gevinstene som pasienten opplevde av behandlingen for å få på plass disse samarbeidsavtalene, sier Jakobsen.

Prosjektet har i dag samarbeid med alle kommunene i Agder. Samarbeidet gjennomføres mellom sykehuset og kommunens hjemmetjeneste, hvor hjemmetjenesten gjennomføre fem besøk til pasienten i uken. Samhandlingen mellom sykehuset og kommunene gjør at pasientene slipper daglige turer på sykehuset for kontroll og påfyll av medisiner. Samarbeidet mellom sykehuset og kommunene er et perfekt eksempel på god samhandling. Sykehuset har tatt initiativet og startet opp tjenesten, men nå som kommunene er med, får pasientene det enda bedre, avslutter Jakobsen.

Header - hjemmebehandling
Nå kan pasienter ved Sørlandet sykehus motta langvarig intravenøs antibiotikabehandling hjemme. Pasienter kan dermed leve et tilnærmet normalt liv under behandling.
Erfaring

Vil du vite mer om dette?

Marianne Jacobsen

Assisterende enhetsleder, Kardiologisk avdeling - Sørlandet Sykehus

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Kun én fil.
100 MB grense.
Tillatte typer: pdf.

Prosjekterfaring: Digital hjemmeoppfølging i Agder

Bakgrunn og behov

Sykehus, kommuner og fastleger i Agder jobber sammen med utprøving av digital hjemmeoppfølging for pasienter med kroniske sykdommer. Målet er at pasientene skal oppleve sømløse forløp på tvers av forvaltningsnivå. Regionen har prøvd ut digital hjemmeoppfølging i flere år, og klargjør nå tjenesten for overgang til drift. InnoMed har bistått prosjektet med ulike organisatoriske aspekter.

Dette gjorde vi i prosjektet

InnoMed støttet prosjektgruppen med å kartlegge hvordan prosjektet kan involvere og formalisere samarbeid med kommuner, sykehus og fastleger og utarbeidet en kommunikasjonsplan for implementering. Videre har InnoMed bistått med innføring av smidig arbeidsmetodikk, utviklet en betalingsmodell for tjenesten, og bistått i inklusjon av pasienter til digital hjemmeoppfølging fra SSHF avd. Kristiansand.

 

Aktørkartlegging

Relevante aktører og deres holdninger til tjenesten ble kartlagt i en interessentanalyse gjennom innsiktsintervjuer og samarbeid med prosjektet. Prosjektet hadde kartlagt aktører fra før, men det var behov for å detaljere kartleggingen ytterligere fordi aktørlandskapet er komplekst, og det var variert grad av involvering fra de ulike aktørene. I aktørkartleggingen ble det avdekket hvilke kommuner og fastleger som har mer behov for informasjon om tjenesten, og hvor trykket burde legges med tanke på forankring på de involverte sykehusene. InnoMed hjalp prosjektet med å lage en grundig interessentanalyse som skal vedlikeholdes så lenge prosjektet løper.

Image
Illustrasjon av interessentanalyse / aktørkart

Forankring

InnoMed veiledet prosjektet i utarbeidelse av en detaljert kommunikasjonsplan. Kommunikasjonsplanen fokuserte på kommuner, fastleger og sykehus, det ble produsert målrettet innhold til bruk i forankring og kommunikasjon med de ulike aktørene. En viktig erfaring fra kommunikasjonsarbeidet var viktigheten av å synliggjøre gevinster for hver av de involverte aktørene i prosjektet.

Image
Illustrasjon av fastlegers rolle i DHO

Introduksjon av smidig arbeidsmetodikk

Prosjektgruppen i Agder har mange dyktige ressurser fra ulike deler av helsetjenesten, men det er få ressurser som jobber fulltid med prosjektet. Dette ble spesielt utfordrende under pandemien, fordi flere viktige prosjektressurser ble nødt til å steppe inn i linjeoppgaver på kort varsel. Prosjektgruppen på Agder strevde med å holde oversikten over alle oppgaver de måtte levere, og hvem som kunne løse dem.

InnoMed hjalp prosjektet med å innføre smidig arbeidsmetodikk: Alle prosjektdeltagerne tømte seg for ugjorte oppgaver i en «backlog». De ugjorte arbeidsoppgavene ble sortert inn i kategorier, og prosjektet startet å jobbe etter 2-ukers sprinter basert på hvilke ressurser som var tilgjengelig til enhver tid. Smidigarbeidet blir understøttet av verktøy som er fritt tilgjengelig i Miro.

Innføring av smidig arbeidsmetodikk bidro til økt struktur i prosjektet og en bedre evne til å prioritere de resterende arbeidsoppgavene som gjenstod for å få tjenesten ut i normal drift.

Betalingsmodell

Èn ting er å gi tjenester gjennom et prosjekt finansiert av forsknings- og utviklingsmidler, noe annet er å sikre at tjenesten er levedyktig i drift. Tjenestene i Agder finansieres delvis av sykehuset gjennom stykkprisfinansiering, og delvis av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Kommuner som knytter seg til tjenesten, betaler for bruk av plattformen og måleutstyr, og eventuell bruk av nettbrett. Tjenesten jobber nå med økt bruk av bring your own device, fordi det både er en enklere og rimeligere løsning. Kommunene følger enten opp pasientene selv, eller bruker regional telemedisinsk sentral i Arendal.

InnoMed bistod med å utarbeide ny betalingsmodell for telemedisinsk sentral. Prisen for tjenesten drives dels av ressursinnsatsen på sentralen, og dels av teknologikostnaden. Betalingsmodellen ble sentral i samarbeidsavtalene som ble utsendt til kommuner i Agder.

Inklusjon av pasienter fra sykehuset

Digital hjemmeoppfølging har i prosjektet blitt tilbudt til pasienter fra TMS eller den kommunale oppfølgingstjenesten. Ansvaret for inklusjon av pasienter har derfor ligget til fastlegen eller personell i hjemmetjenesten. Sykehuspersonell møter mange svingdørspasienter som er hyppig innlagt, og inklusjon og tilbud om digital hjemmeoppfølging fra sykehuset er derfor viktig for å fange opp flere pasienter med behov for tjenesten.

Prosjektet har utviklet et forløp hvor sykehuset identifiserer, inkluderer og følger opp pasient etter utskrivelse. Etter hvert blir pasient overført til videre oppfølging fra telemedisinsk sentral eller kommunal oppfølgingstjeneste.

InnoMed bistod med rådgivning for oppstart av forløpet med inklusjon av KOLS-pasienter fra lungeavdelingen på SSHF. Seks pasienter ble inkludert i piloten, og det ble gjennomført innsiktsintervjuer med pasienter og aktører i forløpet. Erfaringene sammen med anbefaling til fremtidig organisering av tjenesten ble oppsummert i en erfaringsrapport.

 

Resultater av prosessveiledning

InnoMed har hjulpet til med å innføre smidig arbeidsmetodikk som har skapt bedre struktur og evne til å prioritere oppgaver i prosjektet ut fra hvor mange ressurser som er disponible. Forankringsplanen og kommunikasjonsplanene hjelper prosjektet å holde styr på alle interessentene, og forankringspunkter er satt i et mer strukturert system. InnoMed har spesielt bistått med forankringsarbeid inn mot sykehuset, inkludert mobilisering av fagdirektøren. Den utarbeidede betalingsmodellen for den regionale oppfølgingstjenesten i Arendal har fått full tilslutning fra kommunene. InnoMed sin bistand på inklusjon av pasienter fra SSHF har gitt prosjektet verdifull erfaring å bygge videre på når tjenesten skal ut i drift.

Image
Erfaringsrapport

Læringspunkter fra prosjektet: 

  • Etablering av forløp med digital hjemmeoppfølging er organisatorisk krevende. Kontinuitet i ressurser fra kommune og helseforetak er viktig. Slike store satsinger kan ikke leveres med 10 20%-stillinger. Det må settes av ressurser både i kommuner og på sykehusene.
  • Forankringsarbeidet må struktureres, og sykehusledere og kommunale ledere må jobbe tettere sammen om mål for tjenesten.
  • Finansieringssystemet av helsetjenestene er en potensiell show-stopper for digital hjemmeoppfølging. Både kommuner og helseforetak kan stå igjen som tapere med dagens system.
  • Kommunal forvaltning har en sentral rolle i tildeling av digital hjemmeoppfølging, og oversikt og arbeid med forvaltningsavdelingene må prioriteres i arbeidet med tjenesten.
  • Synliggjøring av gevinster og kostnader er viktig for alle involverte parter i tjenesten, og arbeid med gevinstkartlegging må prioriteres fra dag 1.
  • Tjenesteforløpene for digital hjemmeoppfølging må kontinuerlig oppdateres og justeres ettersom man får mer erfaring med tjenesten.

 

Forankring til strategiske satsninger 

Prosjektet har involvert pasienter som inngår i nasjonal helse- og sykehusplan, hvor både personer med kroniske- og psykiske lidelser blir representert. Prosjektet har videre en forankring til InnoMed sin satsning på tjenester som innebærer samhandling mellom sykehus og kommuner.

 

 

For å lykkes med å skape verdi for alle involverte aktører må vi jobbe med utvikling innen teknologi, brukeropplevelse, kultur, tjenesteforløp og forretningsmodeller. Kompetansen til InnoMed har vært meget viktig for oss i denne forbindelse. Etter prosessveiledning fra InnoMed jobber vi smidigere, har bedre kvalitet på gevinstarbeid, har en mer systematisk beskrivelse av prosessene mellom forvaltningsnivåer og har en tydeligere kommunikasjonsplan. InnoMed har vært en viktig støttespiller for meg som prosjektleder i prosessarbeidet og jeg er sikker på at InnoMed har styrket vår innovasjonsevne.

- Morten Lauknes, Prosjektleder samhandling og innovasjon i Kristiansand kommune

Mann med video
Prosjektet knytter sammen aktører på tvers av helsetjenesten for å tilby kronikere og personer med psykiske lidelser digital hjemmeoppfølging.
Digital hjemmeoppfølging
Prosjekt

Vil du vite mer om dette?

Morten Lauknes

Prosjektleder - samhandling og innovasjon, Kristiansand kommune

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Kun én fil.
100 MB grense.
Tillatte typer: pdf.
True
Av

Digital hjemmeoppfølging reduserer sykehusinnleggelser i Agder

160 pasienter mottar digital hjemmeoppfølging

Kommunene i Agder og Sørlandet sykehus har siden 2013 prøvd ut digital hjemmeoppfølging for kronisk syke pasienter i prosjekt digital hjemmeoppfølging. Pasientene som mottar tjenesten gjennomfører egenmålinger ved hjelp av teknologi og blir fulgt opp av helsepersonell.

Følgende kronikergupper mottar tjenesten i dag:

  • Pasienter med kroniske lidelser som KOLS, hjertesvikt og diabetes
  • Pasienter med mentale helseutfordringer som angst og depresjon
     

Samarbeid på tvers av helsefellesskapet er viktig

I dag følges pasientene opp av helsepersonell i primærhelseteam, i hjemmetjenesten og fra den regionale telemedisinske sentralen i Arendal. Pasientforløpene innebærer tett samarbeid mellom helsepersonell på tvers av kommuner, sykehus og fastleger.

Pasientene får tilbud om tjenesten fra kommunen, ved fastlegebesøk, eller i forbindelse med innleggelse på sykehus. Ved oppstart av tjenesten utarbeides det en behandlings- og egenbehandlingsplan slik at helsepersonell kan samarbeide om pasientoppfølgingen.

Pasienten rapporterer inn dagsform gjennom en app og ved behov utføres det egenmålinger ved hjelp av eksempelvis pulsoksymeter, blodtrykksmåler eller vekt. Pasienten sender inn målinger til faste tidspunkter og helsepersonell overvåker målingene og iverksetter tiltak om nødvendig.

Image
DHO på Agder

Illustrasjon av hvordan tjenesten kan se når digital hjemmeoppfølging blir gitt fra TMS
 

Pasienter har det bedre samtidig som det spares ressurser i helsevesenet

Mange pasienter sier at de føler seg tryggere i hverdagen, og at de lærer mer om egen helse etter at de fikk tilbud om tjenesten.

Flere pasienter oppgir at de raskere klarer å fange opp forverringer i egen tilstand og at de føler seg friskere etter at de ble koblet opp på digital hjemmeoppfølging, sier Christine Widding Kaspersen, delprosjektleder for inklusjon og gevinstrealisering i Kristiansand kommune.

Kaspersen forteller videre at digital hjemmeoppfølging har skapt positive effekter for helseøkonomien i regionen, fordi de har oppnådd en reduksjon i innleggelser og reinnleggelser på sykehus. I tillegg sparer både pasienter og helsepersonell tid og kostnader tilknyttet reisevei.
 

Fokus på forankring og synliggjøring av gevinster er nødvendig for å få til samarbeid

Et viktig ledd i forankringsarbeidet har vært å utvikle tjenesteforløp hvor de ulike aktørene i helsetjenesten sine ansvarsområder blir tydeliggjort. Det har også vært viktig å utarbeide brukercaser som synliggjør opplevde gevinster for pasienter, samt samfunnsøkonomiske gevinster ved tjenesten.
 

Nå gjennomføres det en pilot for uttesting av digital oppfølging fra Sørlandet sykehus

Videre er det planer om å inkludere spesialisthelsetjenesten i større grad enn i dag. Det gjennomføres nå en pilot på Sørlandet sykehus hvor pasienter får tilbud om digital hjemmeoppfølging direkte fra sykehuset før de overføres videre til kommunale tjenester.

Denne piloten støtter godt opp under målet om å få på plass en helhetlig tjenestemodell for effektiv digital hjemmeoppfølging som går på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten, sier Kaspersen avslutningsvis.

DHO header
Digital hjemmeoppfølging i Agder gir pasiententene økt trygghet og kunnskap om egen helse. Samtidig har det gunstige effekter på helseøkonomien.
Digital hjemmeoppfølging
Erfaring

Vil du vite mer om dette?

Christine Widding Kaspersen

Delprosjektleder for inklusjon og gevinstrealisering i Kristiansand kommune

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Kun én fil.
100 MB grense.
Tillatte typer: pdf.

Personsentrert og helhetlig tjeneste for diabetikere

Forfattere: Maria T. Aasen-Stensvold (rådgiver forskning, Helseinnovasjonssenteret), Mari M. Sandbakk (tjenestedesigner, Helseinnovasjonssenteret), Stephan Kristensen (teknisk ansvarlig) og Bjarte B. Løfaldli (FoUI-leder, Helseinnovasjonssenteret) 

Motivasjon til egenmestring

Diabetes utgjør en vesentlig del av sykdomsbyrden i Norge og er ofte forbundet med langvarige sykdomsforløp, noe som gir store kostnader både for individet, helsevesenet og samfunnet for øvrig. Les om diabetes på Diabetesforbundet sine nettsider. Sykdommen bidrar til et betydelig press på første- og andrelinjetjenesten. Samtidig har pasientene selv et ansvar for kunnskap om egen sykdom, egenmestring og egenbehandling, hvor god veiledning, opplæring og oppfølging fra flere nivåer av helsetjenesten er en forutsetning. Bedre kontroll av blodsukkerverdier ved hjelp av tilpasset kosthold, fysisk aktivitet og helsekompetanse kan hindre utvikling av senkomplikasjoner. 

Målsettingen med prosjektet Min T2D er å utvikle en ny helhetlig og persontilpasset tjenestemodell for personer med T2D.

Den nye tjenesten skal veilede brukere i å oppnå motivasjon til varig endring gjennom eksisterende helsetjenester i kommunen og egen mestring 

Image
Diabetes type 2 er en fysisk og psykisk belastende sykdom
Diabetes type 2 er en fysisk og psykisk belastende sykdom

 

Forskningsbasert tjenesteinnovasjon 

Modellen utvikles ved hjelp av kompetansedeling, forskningsmetodikk og tjenestedesign. Metodikk fra tjenestedesign blir brukt for å avdekke både brukere, pårørendes og ansattes behov, felles problemforståelse, engasjement og entusiasme. Gode tjenester er bygget på reelle behov og ved å avdekke årsaker til problemer reduserer man faren for å utvikle feil løsning. 

Samtidig som den utvikles forskes det på modellen i løpet av prosjektperioden. Dette for å teste, kvalitetssikre og evaluere modellen før implementering. En slik forskningsbasert tilnærming til tjenesteinnovasjon kan gi flere gevinster i form av overføringspotensiale til andre geografiske områder, diagnosegrupper, folkesykdommer og folkehelsen. Translasjon av kunnskap og forskningsresultater fra laboratoriet og klinikk over til kommunehelsetjenestene er sentralt. 

Persontilpasset og helhetlig tilbud

Totalt 120 deltakere deltar i intervensjonsstudien og blir randomisert til intervensjon eller kontroll. Deltakerne med intervensjon får tildelt en kontaktperson som skal følge dem gjennom et 12-ukers program for mestring og tilpasset livsstilsendring. Etter en kartlegging av helsetilstanden får deltakeren selv bestemme hva programmet skal bestå av. Det kan være motivasjon, kosthold, fysisk aktivitet, psykososial aktivitet, helsekompetanse eller en kombinasjon av disse. Underveis måles deltakerne ved hjelp av aktivitetsklokker og ukentlig egenrapportering. Til slutt evalueres aktivitetene og deltakeren kartlegges på nytt. Den viktigste utfallsvariabelen er langtidsblodsukkeret. 

I det nye tilbudet jobber kommunalt ansatte, fastleger og ansatte i spesialisthelsetjenesten sammen. For å gi et helhetlig tilbud har man satt sammen en tverrfaglig gruppe som består av diabetessykepleiere, leger, psykologer, fysioterapeuter og ernæringsfysiologer. Foreløpige erfaringer tilsier at et tverrfaglig tilbud oppleves som svært viktig i møte med brukene. NRK lagde i juni 2020 en reportasje om prosjektet 

Image
Tilbudet gir veiledning og oppfølging gjennom 12 uker
Tilbudet gir veiledning og oppfølging gjennom 12 uker 

 

Teknologien i prosjektet 

Ved inklusjon kartlegges alle deltakerne ved hjelp av et prosjektutviklet kartleggingsverktøy som gjennom verifiserte spørsmål analyserer svarene fra deltakerne, i tillegg til helsemessige verdier innhentet ved kliniske undersøkelser. Analysen består i å veie svarene fra deltakerne opp mot kategorier av risikoer og utfordringer. Basert på resultatet vil man kunne gjøre anbefalinger om hvilke intervensjoner som vil ha størst effekt for deltakeren. I tillegg til funksjonen som beslutningsstøtte er verktøyet sentralt for innhenting av forskningsdata til prosjektet. Verktøyet er laget på bakgrunn av verifiserte kartleggingsskjema som NOKLUS og fra Frisklivssentralene. 

Innhenting av forskningsdata inkluderer også data om fysisk aktivitet gjennom prosjektperioden. Alle deltakerne med unntak av kontrollgruppen får utdelt en aktivitetsklokke ved oppstart og bærer denne gjennom hele forløpet uavhengig av intervensjon. Deltakerne laster ned og registrerer seg hos leverandøren som klokken synkroniseres jevnlig med, denne dataen innhentes av prosjektet ved endt forløp. Dataen inkluderer Personal Activity Intelligence (PAI) score og tid brukt i definerte hjertefrekvenssoner

Verdifull samskaping

Erfaringene fra samarbeidet er meget positive. Samtlige aktører som er involvert i studien har også deltatt aktivt i utviklingsprosessen.

Ved å involvere samarbeidspartnere fra starten og hele veien lærer man mye om brukergruppen og eksisterende tjenester, og drar nytte av verdifulle erfaringer og råd under hele prosessen.

Man skaper nye relasjoner og nytt samarbeid som kan være verdifullt langt inn i fremtiden. Denne formen for samskaping vil ikke minst gjøre det lettere å implementere løsningen når den er ferdig utviklet. 

Image
Samskapende verksteder med en tverrfaglig sammensetning har hatt stor verdi for forankringen og utviklingen i prosjektet
Samskapende verksteder med en tverrfaglig sammensetning har hatt stor verdi for forankringen og utviklingen i prosjektet.

Stor overføringsverdi

I 2021 vil vi se resultatene av studien, og starte prosjektets implementeringsfase. Vi har som mål å spre tilbudet i Møre og Romsdal, og på sikt, gjøre det til et nasjonalt tilbud. Vi ser dessuten at deler av tilbudet enkelt kan overføres til andre brukergrupper og deler av helse- og omsorgstjenesten. 
 

Image
illustrasjon



Prosjektet er finansiert av stiftelsen DAM og prosjekteier er diabetesforbundet.

Kontaktinformasjon

Helseinnovasjonssenteret AS
Øvre Enggate 8B
6509 Kristiansund

Helseinnovasjonssenteret.no
post@helseinnovasjonssenteret.no
Telefon: 47502637

T2D
Ved Frisklivssentralen i Kristiansund og Hustadvika kommuner utvikles en ny modell for opplæring og oppfølging av personer med type 2 diabetes (T2D). Den nye tjenesten bygger på en samhandlingsmodell som kan overføres til andre deler av helse-og omsorgstjenesten og andre brukergrupper i samfunnet.
Erfaring

Vil du vite mer om dette?

Maria T. Aasen-Stensvold

Rådgiver forskning, Helseinnovasjonssenteret
Tlf: 415 49 777

Vil du vite mer om dette?

Mari Mørkeset Sandbakk

Tjenestedesigner

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Kun én fil.
100 MB grense.
Tillatte typer: pdf.
Ikke sant
Av

Prosjekterfaring: Nasjonal iverksettelse av ParkinsonNet

Bakgrunn og behov

ParkinsonNet er en nederlandsk modell for kompetansenettverk for personer med Parkinson sykdom og fagpersoner som jobber med disse pasientene. Modellen ble prøvd ut i 2018-19 i Rogaland og Oslo. Fra 2020 har de regionale helseforetakene (RHFene) overtatt ansvaret fra Helsedirektoratet for videre utvikling og drift av ParkinsonNet i Norge. Det er derfor satt i gang et prosjekt i samarbeid med RHFene, Helsedirektoratet og Norges Parkinsonforbund, ledet av Helse Vest RHF, for å lede planleggingen av en nasjonal iverksettelse av ParkinsonNet.

Dette gjorde vi i prosjektet

InnoMed støttet prosjektgruppen med å kartlegge hvordan prosjektet kan involvere og formalisere samarbeid med kommuner, utarbeide en kommunikasjonsplan for implementering, og har i tillegg bistått med vurdering av behov for utviklingsoppgaver nødvendig for å implementere modellen i Norge. 

Trinn 1: Kartlegge aktører

Prosjektet startet med en kartlegging av interessenter som ble berørt av prosjektet. Dokumentasjon fra pilotene og tidligere erfaringer dannet grunnlaget for etablering av aktørkartet.

Aktørkartet bestod av:

  • En beskrivelse av aktøren
  • Definisjon av nivå på aktøren (nasjonalt/regionalt/lokalt)
  • En beskrivelse av hvordan aktøren ble påvirket av prosjektet
  • En kategorisering av hvilken innflytelse aktøren hadde på prosjektet
  • En kategorisering av hvilken holdning aktøren hadde til prosjektet
  • En kategorisering av hvilken strategi som var nødvendig for å involvere aktøren
  • Beskrivelse av hvilke prosjektfaser som var viktige for involvering av aktøren

 

Image
Illustrasjon av aktørkart

Etter samtaler med prosjektets arbeidsgruppe ble vi enige om en prioritering av hvilke interessenter som skulle involveres for innsiktarbeid. Det ble etablert intervjuguider for innsikt i kommuners behov ved innføring av ParkinsonNet. Intervjuguidene var tilpasset til den aktuelle aktøren som skulle intervjues, og det ble blant annet skilt mellom intervjuguider til kommuner som hadde deltatt i piloten og til kommuner som ikke hadde deltatt i piloten. Intervjuguidene ble også tilpasset til de ulike aktørene på forskjellige nivåer. 

Trinn 2: Innsikt i behov og holdninger

For å kartlegge hvordan samarbeidet med kommuner kunne formaliseres og hvordan kommuner kunne involveres støttet InnoMed prosjektet gjennom å gjennomføre innsiktsarbeid.

Til sammen ble 22 personer intervjuet. Det var stor geografisk spredning blant informantene og involverte informanter fra kommuner av ulik størrelse og ansatte på forskjellige nivåer. InnoMed intervjuet kommuner, sykehus og privatpraktiserende som hadde vært en del av piloten. I tillegg ble ansatte på flere nivåer i små, mellomstore og store kommuner intervjuet. InnoMed snakket også med KS, utviklingssenter, andre nettverk og prosjektgruppen.

Innsikten ble brukt til å kartlegge kommunenes behov og holdninger, og dannet grunnlaget for å etablere en plan for hvordan forskjellige kommuner kunne involveres i prosjektet.

Etter innsiktsarbeidet var gjennomført presenterte InnoMed flere funn for prosjektgruppen, som var suksessfaktorer for en vellykket involvering og forankring i kommunal sektor. 

Image
Eksisterende nettverk er en viktig faktor
Informantene pekte på at de ønsket at ParkinsonNet kunne koble seg på eksisterende nettverk og initiativer.

 

Trinn 3: Forankre og etablere

InnoMed støttet prosjektet med å etablere en anbefalt tilnærming til forankring og etablering. Aktørkartet og innsiktsarbeidet ga et godt grunnlag for å etablere en forankrings- og etableringsplan for prosjektet. Innsikten ga også retning til relevante kanaler og hyppighet på forankringsaktiviteter hos de ulike aktørene. Det ble gjennomført arbeidsmøter mellom prosjektgruppa og InnoMed for å gjennomgå funn og forslag, samt etablere forankringsplan for kommunene. Arbeidsmøtene involverte flere av deltakerne fra prosjektgruppen, som var nødvendig for å få med et bredt perspektiv inn i planleggingen. Som utgangspunkt for arbeidet ble forankringsverkøyet fra Veikart for tjenesteinnovasjon benyttet (se link nederst). 

Forankringsverktøy - Veikart for tjenesteinnovasjon

Trinn 4: Fagpersonregisteret

Målet med fagpersonregisteret er todelt. Personer med Parkinson sykdom skal kunne finne de fagpersonene som best kan hjelpe de i deres situasjon. Fagpersoner skal kunne finne andre fagpersoner som har den kompetansen de trenger for å yte best mulig helsehjelp til sine pasienter. Fagpersonregisteret ses derfor på som en bærebjelke i ParkinsonNet og det er behov for å avklare videre drift av det. InnoMed støttet prosjektet med å gjøre en vurdering av hvem og hvordan fagpersonregisteret skulle driftes videre ved ny implementering. 

Innsiktarbeidet InnoMed gjennomførte ga tydelige tilbakemeldinger på hvilken verdi og hvordan registeret kunne utnyttes i ulike kommuner. Innsikten dannet grunnlaget for InnoMeds kartlegging av potensielle muligheter for videre drift av fagpersonregisteret. For hver av alternativene vurderte InnoMed funksjonalitet, mulighet til å legge inn opplysninger selv, mulighet for sammenkobling til digitale verktøy, forvaltning og kostnad. InnoMeds kartlegging dannet et beslutningsgrunnlag for prosjektgruppen. 

 

Resultater av prosessveiledning 

InnoMed samarbeidet tett med prosjektgruppen om leveransene i prosessveiledningen for å sikre kunnskapsutveksling. Prosessveiledningen resulterte i et utkast til aktørkart som dannet grunnlag både for innsikt og forankringaktiviteter. InnoMed leverte også en plan og beskrivelse av hvordan kommuner kunne involveres i nettverket. Denne beskrivelsen ble understøttet av et utkast til forankrings- og kommunikasjonsplan for de ulike fasene i prosjektet. InnoMed leverte videre en vurdering av fagpersonregisteret og en anbefaling til veien videre med dette arbeidet. 

Læringspunkter fra prosjektet

  • Hver kommune er unik og har egne behov som må ivaretas.
  • Forankring er essensielt for vellykket implementering.
  • Tilgjengelig kapasitet for nye prosjekter er begrenset i kommuner.
  • Nye prosjekter og nettverk bør kobles på eksisterende nettverk og initiativer i kommunene. 
  • Kommuner er en del av flere nettverk allerede, og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en viktig kanal. 
  • Digitalisering gjør nettverket mer brukervennlig og kostnadseffektivt.
  • Flere kommuner viser til at begrensede ressurser og kapasitet gjør at de må være generalister i større grad. 

Forankring til strategiske satsinger 

Prosjektet har en forankring både til InnoMeds satsning i forhold til samhandling mellom sykehus og kommuner. I tillegg involverer prosjektet pasienter som inngår i nasjonal helse- og sykehusplan, hvor både personer med kroniske lidelser og skrøpelige eldre blir representert. 

 

Jeg er en subspesialisert kliniker fra spesialisthelsetjenesten, og InnoMed har spesielt hjulpet meg med å forstå hvordan kommunehelsetjenesten fungerer og hva som må til for at man skal få til et samarbeid med kommunene og hvilke veier man kan ta for å forankre et samarbeid. Jeg har bedre forståelse for kommunehelsetjenesten etter prosessveiledningen fra InnoMed.

- Michaela D. Gjerstad, Overlege ved Nevrologisk avdeling på Stavanger Universitetssykehus
 

Header - ParkinsonNet
ParkinsonNet knytter sammen fagpersoner i kommuner og helseforetak i nettverk på tvers av nivå og fag, og bidrar til at personer med Parkinson får bedre tilgang til tverrfaglig kompetanse.
Prosjekt
Innovasjonsrådgivere
Kirsti

Kirsti Fossland Brørs

Ergoterapeut, tjenestedesign, forankring og endringsledelse
kirsti.brors@bouvet.no
Silje Svadberg

Silje Svadberg

Tjeneste- og organisasjonsdesign, innsiktsarbeid og økonomisk analyse

Vil du vite mer om dette?

Hilde Rudlang

Prosjektleder, Helse Vest

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Kun én fil.
100 MB grense.
Tillatte typer: pdf.
True
Av

Video skaper nye muligheter i kommunehelsetjenesten

Mange tjenestemottakere opplever sosial isolasjon og ensomhet under Covid-19 på grunn av besøksrestriksjoner. Mange norske kommuner har tatt i bruk nettbrettet KOMP for å øke innbyggernes mulighet til å motta digitale besøk fra pleiere, pårørende og venner.

Melhus kommune i Trøndelag måtte stenge ned institusjoner og omsorgsboliger da pandemien brøt ut i mars 2020. Nedstengningen førte til at tjenestemottagere ikke fikk motta besøk fra familie og venner, og besøk fra helsepersonell måtte reduseres til et minimum. Dette førte til at tjenestemottagerne ble sosialt isolert, urolige og ensomme. For å lette på utfordringene fikk tjenestemottagere i Melhus tilgang til kommunikasjonsverktøyet KOMP.

Image
Eldre dame som benytter verkøyet

Den norskutviklede teknologien er et brukervennlig verktøy for eldre som ikke mestrer smarttelefoner og vanlige nettbrett. Teknologien er en skjerm med en knapp som kan brukes til å ha videosamtaler, sende bilder og meldinger med både venner og familie.

Innbyggere i Melhus som mottar tjenester i hjemmet fikk tildelt KOMP med informasjon om hvordan løsningen kan brukes til å kommunisere med. Familie og pårørende fikk også en innføring i hvordan det tar i bruk kommunikasjonsverktøyet.

KOMP ble raskt og enkelt implementert. Det gikk raskt å skrive egne rutiner og prosedyrer da verktøyet er såpass enkelt å ta i bruk, sier prosjektleder for velferdsteknologi i Melhus kommune, Heidi Pallin Aaring.

Tilbakemeldingene fra brukerne har vært svært positive, fortsetter Aaring. Verktøyet oppleves som enkelt å bruke, og brukerne blir roligere når de kan kommunisere med familiemedlemmer over video og motta bilder. Brukerne holder seg oppdatert på hva som foregår i livet til sine nærmeste, og får på denne måten fine opplevelser i hverdagen.

Vi hadde en beboer som hadde 16 videobesøk på en dag. Dette er så klart kjempenyttig for en beboer som sitter mye alene, og spesielt under pandemien hvor man ikke får lov til å møte mennesker fysisk, fortsetter Aaring.

Image
KOMP visualisering

I Melhus er det nå 20 brukere som benytter seg av KOMP, og kommunen har fått bevilget midler fra fylkesmannen til å investere i flere enheter. De ansatte i helse- og omsorgstjenesten ser tydelige gevinster ved bruk av løsningen. De ser at KOMP kan bidra til å redusere ensomhet og gjøre tjenestemottagerne tryggere. I tillegg opplever kommunen at løsningen kan medvirke til en reduksjon i utløste trygghetsalarmer. Til sammen frigir dette tid for personalet, og kommunen ser derfor for seg at KOMP sin relevans er minst like stor etter pandemien.

Det viktigste blir å koble opp KOMP mellom tjenesten og bruker. På den måten kan vi ta i bruk flere av funksjonene som verktøyet innehar og skape flere gevinster for både kommunen og bruker, sier Aaring.

Målet fremover er å starte opp med KOMP i hjemmesykepleien. Ett eksempel på dette, er at man kan benytte videoløsningen i kombinasjon med utdeling av elektronisk medisindispenser. Her ser kommunen for seg å benytte KOMP som en slags digital hjemmeoppfølging de første ukene etter innføring av medisindispenser. Slik kan pleierne i Melhus følge opp brukerne på video mens de lærer seg å bruke den elektroniske medisindispenseren. I tillegg ønsker de å benytte seg av kalender- og meldingsfunksjonen på KOMP for enkel samhandling mellom kommunen og bruker.

Image
Eldre dame som benytter KOMP

Kommunikasjonsverktøyet er kommet for å bli, og i Melhus ser de frem til økt bruk av KOMP i fremtiden.

Dame med datter på telefon
Melhus kommune skaper bedre helsetjenester med videokommunikasjon.
Erfaring

Vil du vite mer om dette?

Heidi Pallin Aaring

Prosjektleder Velferdsteknologi i Melhus kommune

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Kun én fil.
100 MB grense.
Tillatte typer: pdf.

Bedre og fleksibel psykisk helsehjelp med eMeistring

eMeistring tilbyr et digitalt behandlingsprogram med veiledet internettbehandling for panikklidelse, sosial angst og depresjon.

Forekomsten av psykiske lidelser er i dag større enn tilbudet av helsehjelp, og i dag får kun en fjerdedel av dem som har angst og depresjon i Norge den hjelpen de trenger. eMeistring ble opprettet som et prosjekt i Helse Bergen i 2012 med mål om å øke tilbudet av helsehjelp til pasienter med angst og depresjon.

Behandlingen gjennom eMeistring inneholder de samme elementene som ordinær kognitiv atferdsterapi med behandler i poliklinikk. Terapeutene i eMeistring møter kun sine pasienter fysisk ved inntak og avslutning av behandling, ellers foregår behandlingen digitalt. Gjennom den digitale behandlingen besvarer terapeutene eventuelle spørsmål, motiverer brukeren og er tilgjengelig via en dialogportal.

Image
Terapeuter eMeistring

Terapeutene i eMeistring behandler sine pasienter digitalt (Foto: eMeistring)

Tine Nordgreen, leder av utvikling og forskning i eMeistring trekker frem ledelsen i Helse Bergen, god prosjektmetodikk og god forankring som de viktigste faktorene for at eMeistring har fungert så bra som det har gjort.

Vi har vært utrolig heldige med ledelsen i Helse Bergen som har vært veldig visjonære og støttende gjennom utviklingen av eMeistring, sier Nordgreen.

Som et ledd i forankringsarbeidet har Nordgreen og hennes team fulgt god prosjektmetodikk. Delprosjektene har blitt rammet godt inn slik at det alltid har vært tydelig og enkelt for ledelsen å henge med i prosjektets ulike faser.

Videre presiserer Nordgreen viktigheten av å dra erfaringer fra internasjonale partnere. Sverige er et land man har sett til for innpsill til utviklingen av eMeistring, da de har utviklet og implementert et tilsvarende prosjekt. Gevinstene man så i Sverige har på mange måter fungert som en kvalitetssikring for implementeringen av eMeistring i Norge. 

Den tydeligste gevinsten eMeistring bidrar med er at flere pasienter får tilgang til et psykisk helsetilbud i et allerede presset behandlingstilbud. I tillegg bidrar eMeistring til et behandlingstilbud som oppleves både fleksibelt, enkelt og tilgjengelig for brukeren. Hittil har 1500 pasienter benyttet seg av behandlingstilbudet fra eMeistring.

Tilbudet har kort ventetid og tilbyr en enkel søknadsprosess hvor det ikke kreves henvisning fra fastlege. Det nettbaserte tilbudet gjør det mulig for brukeren å gjennomføre behandlingen når og hvor de selv ønsker det, og i eget tempo.

Det er enkelt for pasienten å kombinere behandlingen med hverdagslivet uten å måtte ta fri fra jobb eller skole, eller bruke flere timer på å reise for å komme seg til en psykologtime, sier seksjonsleder for eMeistring Kjersti Skare.

Når man ser på gevinstene fra behandleren sin side, så handler det om å kunne tilby riktig behandling raskere. I dag er det et gjennomgående problem for fastleger at de mottar mange henvisninger i retur. En av årsakene til dette er at fastlegen opplever at det er vanskelig å planlegge møtene hvor fastlegen, pasienten og spesialisten fra psykiatrien møtes og at det derfor ofte sendes henvisninger som ikke er godt nok utarbeidet. eMeistring åpner opp for at pasienten kan ta direkte kontakt med behandlere tilknyttet eMeistring og at man kobler på fastlegen i etterkant.

Vi ser at behandler skulle ønsket å få møte pasientene tidligere i utviklingen av sykdomsforløpet, og dette får vi til ved at pasientene tar kontakt med eMeistring tidlig, sier Skare.

eMeistring er fortsatt under utvikling og er støttet opp under forskningsmidler fra blant annet Helse Vest og Forskningsrådet. Nå har Nordgreen, i samarbeid med 14 partnere, fått bevilget 183 millioner fra Forskningsrådet som skal gå på forskning på nye områder for internettbehandling. Det er videre planer om å utvikle eMeistring for behandling av pasienter med ADHD og innenfor andre somatiske tjenester. Det er Helse Bergen som sitter i førersetet for eMeistring. Tilbudet har vært et av svært få i Norge, og i løpet av høsten 2020 vil eMeistring bli implementert i hele Helse Vest. Akkurat nå jobber flere andre helseforetak i landet med å implementere tilsvarende tilbud.

Header - eMeistring
eMeistring gir et mer fleksibelt, brukertilpasset og tilgjengelig tilbud for personer med panikklidelse, sosial angst og depresjon.
Erfaring

Vil du vite mer om dette?

Tine Nordgreen

Leder for forskning og utvikling i eMeistring

Vil du vite mer om dette?

Kjersti Skare

Seksjonsleder for eMeistring. 

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar