Bakgrunnen for prosjektet er at alle de regionale helseforetakene i 2020 fikk i oppdrag av Helse og omsorgsdepartementet å etablere et helhetlig behandlingstilbud for personer med kjønnsingkongruens, samt etablere regionale sentre for kjønnsinkongruens.

Målet med prosjektet er at barn og unge skal få et helhetlig behandlingstilbud av god kvaltiet, der de får rett hjelp, på rett sted, til rett tid. Prosjektet berører i stor grad samhandling mellom sykehus og kommuner, og de som deltar i prosjektet er Harry Benjamin ressurssenter (brukerorganisasjon), Tromsø kommune, Trondheim kommune, Universitetsssykehuset i Nord Norge (UNN), St. Olav hospital, Helse Nord RHF, Helse Vest RHF, og Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens.

InnoMed har støttet prosjektet med veiledning i forankringsfasen tilknyttet aktørinvolvering, innsikt og forankring rundt problemstillingene i dagens forløp. Nå er prosjektet i gang med å utarbeide det fremtidige tjenesteforløpet med klare rolle og ansvarsfordelinger. Prosjektet får videre støtte fra InnoMed til utprøving av ny tjeneste.

InnoMed har vinteren 2022 kartlagt bruk av video i de fire regionale helseforetakene. Formålet har vært å avdekke beste praksis med bruk av videokonsultasjoner, og samle inn tips og triks fra de som har lykkes. Vi har undersøkt bruk av video i hele landet ved å samle inn og sammenligne statistikk fra helseforetakene. Videre har vi gjennomført intervjuer med helsepersonell i alle fire helseregioner, med spørsmål om hvordan de har gått frem for å lykkes med implementering av videokonsultasjoner. I webinaret InnoMed presenterte hovedfunn fra undersøkelsen. 

I webinaret ble det også delt erfaringer fra to ulike kliniske miljøer som har tatt i bruk video for konsultasjoner:

• Johan Aske Lund, overlege HABU v/ Stavanger Universitetssykehus
• Margrethe Almås Sørhøy, overlege fysiskalsk medisin og rehabilitering v/ Sykehuset i Levanger

Opptaket og presentasjonen følger under.

Bakgrunn og behov

Oslo Universitetssykehus (OUS), Oslo kommune ved Barne- og familieetaten (BFE) og bydeler i Oslo har en felles bekymring for helse- og omsorgstilbudet til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser (psykisk utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelser) og psykiske vansker med et sammensatt og komplekst tilstandsbilde. I tillegg til mangel på gode, adekvate tilbud til målgruppen, er det mangelfull samhandling internt i spesialisthelsetjenesten, internt i kommune/bydel, og mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten. Tjenestene har ulike ansvarsområder og oppgaver. Dette gjør at tjenestetilbudet fremstår som fragmentert og lite koordinert. Tjenestetilbudet varierer, og det er mangel på helhetlige pasientforløp.

Dette gjorde vi i prosjektet

InnoMed støttet prosjektgruppen med kartleggings- og innsiktsarbeid for å identifisere behov og utfordringer i eksisterende tjenester på tvers av spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester. Videre har InnoMed bistått med erfaringsutveksling fra andre relevante prosjekter, både lokale og nasjonale. Prosessveiledningen fra InnoMed har blant annet dreid seg om veiledning i tjenesteutvikling basert på «Veikart for tjenesteinnovasjon» og erfaringsutveksling fra andre relevante prosjekt. 

For å skape felles forståelse mellom aktørene, har InnoMed bistått med fasilitering av workshops i tillegg til å utarbeide visuelle fremstillinger av innsikten underveis.

Brukerintervjuer

 

 

InnoMed bisto prosjektleder og arbeidsgruppen med opplæring i hvordan man gjennomfører gode brukerintervjuer. Prosessveiledere fra InnoMed bisto blant annet med utarbeidelse av intervjuguider og tilrettelegging for et godt etterarbeid og analyse av funnene.

Eksempler på hva brukerne ble spurt om:

• Beskrivelse av historie og nåsituasjon 
• Opplevelse av og forventning til egen rolle som ansatt
• Opplevelse og forventinger til hjelpeapparatet
• Hva oppleves som de største utfordringene og hvorfor?
• Hva oppleves å fungere bra og hvorfor?
• Hva er viktig for deg?
• Hva drømmer du om? Hvordan skulle du ønske det var? 

Gruppering av berørte aktører i brukergrupper som ble involvert i det videre innsiktsarbeidet: 

Image

Kartlegge dagens brukerbehov

 

 

I arbeidet med å kartlegge dagens brukerbehov ble det blant annet laget en brukerhistorie for å belyse hvordan ungdom og deres pårørende opplever dagens tilbud. Noe av de viktigste funnene fra innsiktsarbeidet var antallet koordinerende enheter som allerede finnes på kryss og tvers. Pårørende og ansatte må navigere i et komplekst og uoversiktlig system der informasjon, tilbud, roller og ansvar oppleves som lite koordinerte.

Image

 

Sammenstilling og analyse

 

 

En viktig del av innsiktarbeidet handler om å sortere og analysere behovene og utfordringene til de ulike brukergruppene. I dette arbeidet benyttet vi oss av Miro (en digital samhandlingsplattform). 

Image

Image

 

Identifisere behov og smertepunkter

Ved å løfte frem de største utfordringene og tydeliggjøre behov og smertepunkt for hver brukergruppe ble det enklere å se «hvor skoen trykker» og gjøre prioriteringer for neste fase av prosjektet. Her er noen eksempler på hvordan innsikten ble fremstilt: 

Image

Image

 

Image

Resultater av prosessveiledning

Gjennom opplæring i metodikk for tjenesteinnovasjon, faste statusmøter og drøftinger underveis, har prosessveiledningen bidratt til å løfte frem brukerbehovene på tvers av tjenestene. Bistand i å strukturere og visualisere viktige funn har skapt felles forståelse hos aktørene som leverer tjenestene i dag og dermed lagt et godt grunnlag for neste fase, som handler om å utvikle og teste idéer/ konsepter for en samhandlingsmodell. Dette vil redusere risikoen for å feile senere i prosjektet. Hoveddelen av innsikten er gjort i denne fasen, men det vil være behov for å innhente innsikt gjennom hele prosjektet. 

"Innomed sin rolle i prosjektet har vært avgjørende. Kombinasjonen av deres kompetanse på innovasjonsmetodikk, deres forståelse for helsefeltet og erfaring med liknende prosjekter har bidratt til å drive prosjektet i en spennende retning. Prosessveilederene har vært gode diskusjonspartnere og støttespillere og jeg er veldig glad for samarbeidet vi har hatt så langt!"
          -    Stine Arntzen Selfors, prosjektleder

Læringspunkter fra prosjektet

Å skape helhetlige tjenester for barn og unge byr på organisatoriske utfordringer. Det er viktig å sette ned en forpliktet arbeidsgruppe med representasjon fra de aktuelle aktørene. I dette prosjektet har arbeidsgruppen vært stor fra start, som til dels kan skyldes at det er svært mange involverte aktører for denne pasientgruppen på tvers av tjenestenivå. En stor arbeidsgruppe gjør det utfordrende å få satt av tid, forplikte seg og å ta eierskap til prosjektet. For å løse dette valgte vi i dette prosjektet å sette ned tre mindre arbeidsgrupper som fokuserte på forskjellige områder i prosjektet, herunder:

• Inklusjonskriterier
• Intervjuer
• Erfaringer

Målgruppen for prosjektet er ungdom i alderen 10-18 år med diagnoser innenfor utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelser og med psykiske vansker med et komplekst og sammensatt tilstandsbilde. Å jobbe med brukerinnsikt for denne pasientgruppen har vært utfordrende på grunn av hensyn til personvern og tilgang til ungdom. Et læringspunkt er å gå i dialog med personvern så snart man har bestemt seg for hvordan innsikten skal hentes inn. Mens prosjektet ventet på godkjenning fra personvernombudet, ble det gjennomført intervjuer med ansatte i helsetjenesten. 

Det pågår mange prosjekter som har alvorlig syke barn som målgruppe. I forankringsarbeidet, og innsiktsfasen, er det viktig å kartlegge lignende pågående initiativer. Ved å kartlegge eksisterende relevante prosjekter kan man lære mye av det som allerede er gjort av innsikt, knytte kontakt med fagmiljøet, og man får en oversikt over hvor det kan være aktuelt å styrke tilbudene. Det anbefales at prosjektet arbeider videre med å lære av andre prosjekter som er i gang med testing av konsepter og tiltak for pasientgruppen. 

Last ned innsiktsrapporten under.
 

Bakgrunn og behov 

Prosjektet er et pilotprosjekt som startet høsten 2021 i bydel Frogner, enhet for mestring og folkehelse, hvor det har blitt testet ut digital hjemmeoppfølging for 10 brukere med lungesykdom. Dette prosjektet er en del av prosjektet «integrerte helsetjenester», som er et samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet sykehus og bydelene Frogner og Ullern, finansiert med midler fra Helse Sør-Øst og Statsforvalteren.  

Data innhentet fra analyseavdelingen på Diakonhjemmet sykehus viste at det var en økende reinnleggelsesprosent for personer med lungesykdom bosatt i bydel Frogner. På fire år økte reinnleggelsesprosenten for lungesyke med 23 prosentpoeng. Denne kunnskapen var bakgrunnen for valg av pasientgruppe. 

Prosjektets tjenestemodell innebærer at pasienter med kols eller annen type lungesykdom følger opp egen sykdom med regelmessige egenmålinger av oksygenmetning, i tillegg til spørsmål om egen helsetilstand. Helsepersonell fra oppfølgingssenteret bistår med råd og veiledning. Forventede gevinster er færre akutte sykehusinnleggelser, bedre nytte av helsetjenestene for pasientene, samt reduksjon i risiko for uønskede hendelser. 

Prosjektet søkte støtte fra InnoMed for veiledning og bistand i arbeid med gevinstrealisering og innsikt. Innsikt og erfaring fra dette prosjektet danner grunnlag for en eventuell skalering av digital hjemmeoppfølging til nye pasientgrupper. 

Dette gjorde vi i prosjektet 

Bistand i innsiktsarbeid  

InnoMed har bistått med å hente inn innsikt fra to sykepleiere i spesialisthelsetjenesten, to fastleger og ti brukere. 

Basert på innhentet innsikt ble erfaringene beskrevet i en erfaringsrapport med funnark fra de ulike intervjuene og en oppsummering av disse.  

Til tross for lite datagrunnlag og kort intervensjonstid, ser man at digital hjemmeoppfølging har hatt positive effekter: 

• Pasientene er fornøyde, føler seg ivaretatt og opplever økt trygghet etter oppstart av digital hjemmeoppfølging. Med digital hjemmeoppfølging opplever pasientene at koordineringsansvaret er flyttet fra dem til oppfølgingssenteret. De tar kontakt med både fastlegen og Diakonhjemmet for pasienten, og det sparer mye tid og bekymring. 
• God informasjonsutveksling mellom sykehuset, bydelen, oppfølgingssenteret og fastlegene er av stor betydning for oppfølgingen.  

Prosjektet har også opplevd noen utfordringer 

• De ulike tjenestenivåene har ulike oppfatninger av hvilken verdi digital hjemmeoppfølging tilfører for pasientene.  
• Pasientene opplever at samarbeidet mellom sykehuset og hjemmesykepleien fungerer i varierende grad.  
• Forankringen har ikke blitt jobbet tilstrekkelig med fra ledelsen på sykehuset og nedover i de kliniske miljøene.  

Image

Image

Bistand i gevinstrealisering 

Prosjektet definerte tre overordnede målsetninger for arbeidet med digital hjemmeoppfølging: 

• Reduksjon i risiko for uønskede hendelser 
• Bedre nytte av helsetjenestene for pasientene 
• Færre akutte sykehusinnleggelser 

Måling av gevinster pågikk fra september 2021 til januar 2022. InnoMed støttet prosjektet med måling av både kvalitative og kvantitative gevinster. Kvalitative gevinster ble målt gjennom intervjuer, mens de kvantitative gevinstene ble dokumentert gjennom spørreskjema og datauttrekk. 

Image

Det ble konkludert med at digital hjemmeoppfølging har hatt, eller kommer til å ha, positive effekter: 

• Pasienter opplever økt trygghet, digital kompetanse og innsikt i egen sykdom 
• Det er indikasjoner på at digital hjemmeoppfølging kan føre til færre sykehusinnleggelser 
• Bedre samhandling med fastlege og kommune 
• Reduksjon i antall fastlegekonsultasjoner hvor pasienten selv må ta kontakt med fastlegen 
• Mindre behov for hjemmetjenester og større avlastning for hjemmesykepleien over tid 
• Ved bruk av digitale tjenester vil kommunen møte behovet for mer effektiv ressursbruk, som fremtiden vil kreve 
• Kommunen kan styrke kvaliteten på helsetjenestene 

Image

Piloten har hatt kort varighet, og få pasienter inkludert, som gjør det utfordrende å synliggjøre kvantitative gevinster, som for eksempel færre sykehusinnleggelser.  

På grunn av høyt press på helsetjenestene har det vært en utfordring å hente inn tall fra fastlegekontorene som ikke har hatt mulighet til å prioritere dette i tilstrekkelig grad på grunn av pandemien. Pandemien har gjort at brukerne har vært mer skeptiske til hjemmebesøk, forbruk av helsetjenester blant pasienter har blitt endret, munnbindet har skapet kommunikasjonsvanskeligheter og det har vært en utfordring å allokere nok ressurser til prosjektet.  

«Takket være InnoMed har kvaliteten på prosjektet gått fra å kun kartlegge tre kvalitative gevinster til å bygge en helhetlig gevinstrealiseringsplan basert på omfattende innsiktsarbeid. Prosessveiledning fra InnoMed har vært en uvurderlig støtte i en kaotisk prosjekthverdag. Bydel Frogner kommer til å søke om støtte igjen for å ytterligere heve kvaliteten på tjenesten Digital hjemmeoppfølging gir til innbyggerne.»  

- Vegard Tangen, prosjektleder Digital Hjemmeoppfølging bydel Frogner 

Anbefalinger for veien videre: 

• For å skape en omforent forståelse og interesse for prosjektet bør det settes ned en arbeidsgruppe med representanter fra alle involverte aktører. Alle aktørene burde involveres fra start og det bør være fokus på å skape eierforhold/forankring blant alle til prosjektet.  
• Optimaliser tjenesten for de allerede inkluderte brukerne, før spredning og skalering til nye pasientgrupper. 
• Kartlegg utfordringer, bli enige om et felles mål for prosjektet og sett ned en fremdriftsplan med fastsatte møtepunkt. 

Målgruppen i møteplassen er:

• Program- og prosjektledere fra helseforetak
• Kommunale program – og prosjektledere
• Innovasjonsrådgivere fra helseforetak
• Samhandlingsansvarlige fra helseforetak
• Ledere og rådgivere fra regionale helseforetak

Den første samlingen ble gjennomført digitalt, med overordnet tema: «Hva er din virksomhets strategi og plan for digital hjemmeoppfølging/hjemmesykehus, og hvilke tiltak er satt i gang?». Målet med samlingen var å få innsikt i tilnærminger på tvers av regioner, lære av hverandre og dele feiltrinn og suksesser. Følgende kommuner og helseforetak var invitert til å dele erfaringer:

• Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune v/ Christine Widding Kaspersen og Kirsti Askedal
• Oslo Universitetssykehus, «OUS Hjemme» v/ Tone Olsen Moberg
• Diakonhjemmet sykehus og Oslo kommune v/ Torfinn L. Gaarden og Vegard Tangen
• Nordlandssykehuset og Bodø kommune v/ Vibeke Tellmann og Merete Johansen
• St. Olavs hospital v/ Jarl Kåre Reitan
• Trondheim kommune v/ Elise Klæbo Vonstad
• Stad kommune v/ Emilie Nyheim
• Helse Bergen v/ Geir Granerud

Opptak fra samlingen:

Nasjonalt senter for e-helseforskning planlegger ca. to webinarer i måneden, og ønsker kommuner, sykehus, fastleger, brukerorganisasjoner og forskere velkommen som foredragsholdere og deltakere. Webinarserien skal være en felles møteplass for primær- og spesialisthelsetjeneste og FoU-miljø.

Målet om å flytte helsetjenesten hjem til pasienten krever blant annet organisatoriske endringer i helsetjenesten, teknisk tilrettelegging og kompetanseheving. Digital hjemmeoppfølging er ofte svært komplekst fordi det involverer flere ulike aktører innen helsetjenesten, og en vellykket innføring fordrer at alle parter endrer sin måte å jobbe på.

Gjennom webinarserien får vi innsikt i arbeidet som foregår ute i kommunene og sykehusene. Forskere vil dele sin forskning, og brukerorganisasjonene vil bringe inn brukerstemmen.

Opptak fra webinarserien og informasjon om kommende webinarer finner du på nettsiden til Nasjonalt senter for e-helseforskning.

ReHabiliteringsklinikken i Helse Bergen har gjennom dette prosjektet mål om å:

• Øke tilgjengeligheten til behandling for pasienter med sammensatte problemstillinger innen muskel – og skjelettplager/helse og arbeid 
• Øke tilgjengeligheten på spesialisthelsetjeneste i samarbeid med kommunenenes lokalmedisinske sentre og frisklivssentraler 
• Nå flere pasienter med eksisterende personell 
• Nå pasienter fra andre lokasjoner/gi pasientbehandling med direktesendt gruppetilbud 
• Bidra til kompetanseutveksling, samhandling og interaksjon mellom primær- og spesialisthelsetjenesten 
• Etablere en løsning som kan redusere uønsket variasjon mellom tilbud ut fra georgrafisk tilgjengelighet, ved at andre poliklinikker innen fagfeltet fysikalsk medisin og rehabilitering kan benytte tilbud de ikke tilbyr i sin region 

ReHabiliteringsklinikken ønsker å overføre ideen ved Sunnaas sykehus: «Behandling blir gitt i sanntid både ved rehabiliteringssenteret ved fysisk oppmøte og via digital plattform for å nå flere pasienter utenfor sykehuset. De kan være hjemme, i lokaler i egen kommune e.l. 

InnoMed skal støtte prosjektet med forankringsarbeid mot leger, merkantile og ansatte ved frisklivssentralene i kommunene. Det er planlagt forankringsworkshops som InnoMed skal støtte med gjennomføring. Det vil også bli gitt bistand i overgang til utprøvingsfasen.