Prosessveiledning med InnoMed

Prosessveiledningen utføres av InnoMeds innovasjonsrådgivere som støtter lokale innovasjonsrådgivere og prosjektledere. Dette skjer gjennom veiledning i tjenesteinnovasjon ute i kommuner og helseforetak med bruk av Veikart for tjenesteinnovasjon og bruk av metoder og verktøy for tjenestedesign, endringsledelse og gevinstrealisering.

Målet er å løfte frem lokalt initiativ og ekspertise, samt effektivisere og drive frem prosesser, sier Grete Kvernland-Berg i InnoMed-sekretariatet. 

InnoMeds innovasjonsrådgivere sørger for at det blir dokumentert erfaringer fra prosjektene vi bistår. Det legges vekt på at erfaringsgrunnlaget er praksisnært, konkret, helhetlig og lett tilgjengelig. 

Eksempler på relevante erfaringsgrunnlag er beskrivelser av helhetlige tjenesteforløp med roller, ansvar og samhandlingsarenaer, veivisere og eksempelbanker med utfyllende beskrivelser av prosesser, rutiner og prosedyrer brukt i daglig drift. 

Image
Scenariobygging fra workshop
Eksempel på bruk av verktøyet Scenes i workshop

Gjennomføringsplan for prosessveiledning: 

Oppstart

  • Bli kjent: Prosessveilederne fra InnoMed gjør seg godt kjent med bakgrunnen for prosjektet, berørte aktører og strategisk forankring. 
  • Avklar nåsituasjon og behov: Hva er organisasjonens modenhet og gjennomføringsevne? Hvor ligger eierskapet? Hvilke interessenter er sentrale for å lykkes? Hvor langt har prosjektet kommet? Hva er problemstillingene prosjektet støter på? Hvor er behovet for prosessveiledning størst?
  • Avklar forventninger: Avklar forventninger med prosjektleder/–eier og innovasjonsrådgivere.

Gjennomføring

  • Utarbeid plan: Veiledningsplan som ivaretar lokale behov og kostnadseffektiv gjennomføring. 
  • Involver ledere og ansatte: Sørg for bred deltagelse fra tjenestene slik at samskaping ,forankring og læring skjer underveis i veiledningen. Det er et viktig premiss at både de som skal lede og levere tjenesten deltar i prosessveiledningen.
  • Løft frem ambassadører for ny praksis: Helse- og omsorgstjenesten har behov for ambassadører som går i spissen for ny praksis. InnoMed hjelper prosjektene med å løfte frem gode ambassadører til kompetansenettverk på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. 
  • Vær en god støttespiller: Vær tilgjengelig for sparring med prosjektet. Sørg for kontinuitet ved at det lokale prosjektet har en fast sparringspartner fra InnoMed.  
  • Del kompetanse: Kompetansenettverk brukes aktivt for å spre kunnskap og erfaring fra prosjekter. 
  • Tør å utfordre prosjektet: InnoMeds innovasjonsrådgivere skal tørre å utfordre prosjektet på en konstruktiv måte.
  • Tilpass ved behov: Tilpass plan for prosessveiledning, verktøy eller metodikk ved behov. Det viktigste er at prosjektet får hjelp til å lykkes.

Spredning

  • Del erfaringer: Gode og mindre gode erfaringer spres gjennom veiledningsperioden.

Vil du vite mer? Se vår video om prosessveiledning her: 

InnoMed tilbyr prosessveiledning til kommuner og sykehus som samarbeider om tjenesteinnovasjon. 
Prosessveiledning

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Kun én fil.
100 MB grense.
Tillatte typer: pdf.
Ikke sant
Av

Søke om prosessveiledning fra InnoMed?

InnoMed tilbyr prosessveiledning til innovasjonsprosjekter i kommuner og sykehus. Neste søknadsfrist for prosessveiledning er fredag 03.12.2021. 

Image
Frister - prosessveiledning 2021

 

Det vil bli prioritert å gi prosessveiledning til prosjekter som faller inn under InnoMeds strategiske satsningsområder for 2021. Det er en forutsetning at prosjektets tematikk har relevans for andre helseforetak og kommuner, og at søknaden om prosessveiledning kommer fra kommune og/eller helseforetak. 

InnoMeds strategiske satsningsområder for 2021 er: 

  • Digital hjemmeoppfølging og hjemmesykehus
  • Utvikling av tjenester til pasientgruppene i nasjonal helse- og sykehusplan:
    • Barn og unge
    • Personer med kroniske lidelser
    • Personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer
    • Skrøpelige eldre

 

InnoMeds søknadskriterier for prosessveiledning er: 

  • Prosjektet berører samhandling mellom sykehus og kommuner
  • Prosjektet har betydelig overføringsverdi til alle RHFene og kommunal sektor
  • Prosjektet angår pasientgrupper i nasjonal helse- og sykehusplan
  • Prosjektet er godt forankret i virksomheten som søker og hos samarbeidende virksomheter
  • Prosjektet har sikret finansiering av egne prosjektressurser
  • Helhetsvurdering av prosjektets mål, plan, risiko, organisering og forankring.

 

Prosessveiledningen kan være kort eller en mer omfattende veiledning som går over flere faser i et prosjekt. Kravet er at det skal være lov å dele erfaringer fra prosjektet med andre, slik at erfaringer og lærdommer fra ditt prosjekt kan inspirere andre helseforetak og kommuner. Les mer om prosjektene InnoMed støtter med prosessveiledning.

Image
Skisse og post-it
Eksempel fra workshop med skisser og post-it 

 

Prosessveilederne har solid kompetanse i tjenesteinnovasjon og erfaring fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. Les om InnoMeds innovasjonsrådgivere. Veiledningen kan gis både fysisk og digitalt.

Les mer om hva det vil si å få prosessveiledning fra InnoMed.

Prosessveiledningen er gratis, men det forventes at de som mottar veiledningen stiller med de personer og ressurser som er nødvendige for å gjennomføre prosessen. Dette vil alltid avtales i opppstarten av nye prosjekter. 

InnoMed behandler søknader etter søknadsfristen 03.12.2021. Dette skjer i samråd med ressursgruppens representanter.

Send oss en e-post om du lurer på noe.

Prosessveiledning
Fire ganger i året kan du søke om prosessveiledning fra InnoMed. Neste søknadsfrist er 03.12.21. Vi vil i prosessveiledningen veilede dere i planlegging, gjennomføring og implementering av tjenesteinnovasjon.
Prosessveiledning
Søknad om prosessveiledning
Mål med prosjektet, hvilke virksomheter deltar i prosjektet
Er det i konseptfasen, eller er prosjektet allerede godt i gang?
Beskriv hvordan dere har gått frem for å forankre prosjektet i egen virksomhet på både leder- og avdelingsnivå, og hvordan dere har gått frem for å forankre prosjektet i helsefelleskapet og på ledernivå i virksomhetene dere samarbeider med
Er det andre prosjekter som har gjort det samme som dere har tenkt å gjennomføre?
Ubegrenset antall filer kan lastes opp til dette feltet.
100 MB grense.
Tillatte typer: txt, rtf, pdf, doc, docx, odt, ppt, pptx, odp, xls, xlsx, ods.

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Kun én fil.
100 MB grense.
Tillatte typer: pdf.
Ikke sant
Av

Innovativ rehabilitering i Indre Østfold

Indre Østfold kommune ble etablert 1. januar 2020 ved en sammenslåing av kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad. Den nye kommunen har et innbyggertall i underkant av 45 000 innbyggere. De daværende kommunene dannet i 2016 et interkommunalt prosjekt, Innovativ rehabilitering Indre Østfold. Prosjektet har som hovedmål å utvikle og styrke rehabiliteringen i Indre Østfold, og har vært en del av Opptrappingsplanen for rehabilitering, og blitt finansiert over statsbudsjettet. I 2021 flytter de inn i et nyrehabilitert Helsehus hvor tverrfaglig vurderingsteam, senger for intensiv rehabilitering, øyeblikkelig hjelp-senger, legevakt, senger for utskrivningsklare og dagtilbud er samlokalisert.

Prosjektet har store mål for 2020 og et av de er å sikre videre implementering av rehabiliteringstjenester i tråd med prosjektets visjon om en helhet med Tverrfaglig vurderingsteam, senger for intensiv rehabilitering og dagtilbud. Med ny kommune og ny organisering vil det være behov for å forankre arbeidet ytterligere. De skal videreføre og styrke samfunnsbasert rehabilitering ved å ha fokuset på å utvikle et rehabiliterende lokalsamfunn. De fortsetter utprøving og implementering av relevant teknologi for rehabilitering. Dette gjøres blant annet ved at de sammen med Norway Health Tech, LHL og Sunnaas skal arrangere digitale fagdager til høsten, med tema rehabiliteringsteknologi.
 

Samfunnsbasert rehabilitering og personperspektivet

I en samfunnsbasert rehabiliteringsprosess er personen sentrum og eier prosessen, mens de andre aktørene i jobber rundt. Det tverrfaglige vurderingsteamet består av personen selv, ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og lege. Utover det suppleres det etter personene behov. Teamet har lett tilgang til eksempelvis ernæringsfysiolog, NAV jobbspesialist (IPS) og logoped. 

Image
Samfunnsbasert rehabilitering  - oversikt over Østfoldmodellen. Teknologi og tverrfaglig vurderingsteam som hovedpilarer.
Den samfunnsbaserte rehabiliteringsmodellen setter personen i sentrum for sin egen rehabilitering.


Rehabilteringstjenesten i Indre Østfold har en personrettet tilnærming og den forutsetter at personen som er i rehabilitering eier sin egen rehabiliteringsprosess. Den tar utgangspunkt i at det ikke skal være en kunnskapsoverlevering fra fagperson til person, men at de utvikler seg til likeverdige parter fordi de på hver sin måte har kompetanse som bidrar i rehabiliteringsprosessen. Denne tankegangen er også grunnlaget for teknologivalgene som gjøres, all teknologi skal understøtte personperspektivet og gjøre personen i stand til å ta ansvar for egen rehabiliteringsprosess.

I rehabiliteringsprosessen er lokalsamfunnet viktig, og som fagperson må du har oversikt over mer enn bare helsetjenestene. Personens mål er førende, så dersom personen ønsker å gå på jakt så må det trenes på samtidig med trening av basale ferdigheter. De jobber ut fra tankegangen om at motiverende aktiviteter er viktig for å lykkes med rehabiliteringsprosessen. Som personer er vi ofte mer motivert for ting vi synes er gøy og ønsker å få til. Derfor skriver personene i rehabiliteringen målene selv, dersom de er i stand til det og de eier planen selv. 

I den samfunnsbaserte rehabiliteringsprosessen legger vi til grunn at personen skal leve sitt liv i sitt lokalsamfunn, og ressursene i lokalsamfunnet mobiliseres for å støtte personen, sier koordinator for det tverrfaglige vurderingsteamet Carina Kolnes.

    Samarbeid med NAV

    Indre Østfold inngått et samarbeid med NAV Indre Østfold om Individuell Jobbstøtte (IPS) i Tverrfaglig vurderingsteam (TVT). En jobbspesialist fra NAV er derfor fast deltaker i TVT for å støtte rehabiliteringsprosessen for de som har som mål å komme tilbake i arbeid.

    Dokumentasjon og kvalitetsregister

    Indre Østfold har etablert et internt kvalitetsregister og til nå er 150 personers rehabiliteringsresultater registrert. I registeret lagres resultatene fra Short Physical Performance Battery (SPPB), en screeningtest for fysisk funksjon hos eldre. De vurderer å utvide det med EQ-5D som er et instrument for å måle helseutfall etter eksempelvis rehabilitering. I rehabiliteringsprosessen brukes også  verktøyene COPM og ernæringsstatus aktivt, og all dokumentasjon gjøres hos personen på PC. Disse screeningene og etableringen av et kommunalt kvalitetsregister gjør at de fortløpende kan måle effekten av rehabiliteringen. Som alle blir registrert i kvalitetsregister, sammen med informasjon om blant annet bolig, tjenestenivå og samhandling. De vurderer å utvide det med EQ-5D som er et instrument for å måle helseutfall etter eksempelvis rehabilitering.

      Suksesskriterier fra prosjektet

      • Gjør godt forarbeid og ha tydelige hovedprioriteringer. Arbeid godt med forankring. Prosjektet har gjennomført mange aktiviteter: 
        • Kartlegging, som har ført til en handlingsplan for 2017-2020
        • Involvering- de har etablert og invitert seg inn i arbeidsgrupper, og ber om innspill
        • Delta på møteplasser 
        • Informer og samhandle med ALLE nivå 
        • Informasjon og kommunikasjon er viktig, og handler ikke bare om skriftlig informasjon
        • Politisk forankring: De startet med en orienteringssak, så en høringssak og beslutningssak om rehabilitering, kontinuerlig oppdatering av kommunestyrene
        • De startet som et IKS med forankring i styremøter, eiermøter og representantskap
        • De arrangerer fagdager med ulike tema og for ulike målgrupper
        • De har arrangert møteplasser for politikere med tema rehabilitering
        • De har reist rundt i kommuner og informert
           
      • Sørg for god brukermedvirkning helt fra starten
      • Ta initiativ, ikke vent på at andre tar kontakt. Inviter deg inn til mulige samarbeidspartnere og vis vilje til samhandling.
      • Godt samarbeid og god samhandling bygger tillit mellom partene. Vis verdi for alle, og jobb for å oppnå felles mål.
      • Sett av nok tid til utvikling og forarbeid. Bygg kompetanse. Lær av andre
      • Ha realistiske forventninger til teknologi
      • Etabler «teknotimen» for å teste teknologi innad i teamet først (lag boks om teknotimen)
      • Gjør sikkerhetsvurderinger, spør om hjelp
      • Integrer teknologien i det daglige arbeidet
      • Når alt er klar, sørg for en rask igangsetting
      • Samarbeid med andre fagmiljøer og teknologiaktører
      • Jobb systematisk over tid, dette er ikke en engangsjobb
      • Feir!

       

      Teknologi som en naturlig del av rehabiliteringen

      Teknologi for å understøtte rehabiliteringen på mange måter. De definerer rehabiliteringsteknologi som «teknologiske verktøy som understøtter personen i en rehabiliteringsprosess». Det er et uttalt mål at teknologien som velges skal understøtte personens behov, bidra til samhandling og den skal kunne bidra til økt motivasjon, god intensitet i rehabiliteringen og økt antall repetisjoner. Gjennom undersøkelser og analyser kom prosjektet frem til tre pilarer for teknologien i prosjektet: 

      1. Dataspill /TV-spill for opptrening/rehabilitering – «spill deg bedre»
      2. Telerehabilitering og oppfølging/monitorering på avstand med nettbrett
      3. Sikker og effektiv informasjonsdeling mellom aktører i rehabiliteringsprosessen, eksempelvis video

      Gjennom årene de har jobbet med innovativ rehabilitering har kommunene i Indre Østfold (nå en sammenslått kommune) gjort mange utprøvinger og etablert en trygghet og faglig tyngde som gjør at de nå tar i bruk teknologi som en del av daglig drift. 

      Vi har etablert teknotimen, for å få rom for refleksjon og idéutvikling, la de ansatte bli trygg på både teknologien og hverandre (Carina Kolnes).

       

      Teknologi i daglig bruk

      • Videomøter – brukes for å kunne gjøre viktige avklaringer i overganger på en enkel måte. Samler personer på tvers, uavhengig av avstand. Bruker Join fra Norsk Helsenett og Teams.
      • Videokonsultasjoner – brukes i en til en-kommunikasjon med personer i rehabiliteringsprosessen for en enkle og sikker måt å treffes på video. Både personen i rehabilitering og fagpersoner kan initiere konsultasjoner. Oppleves som motiverende og veldig nyttig til å følge opp individuell rehabiliteringsplan. Bruker Confrere.
      • Spillteknologi – med motto «spill deg bedre», bruker teknologi for å ha det gøy og for å øke antall repetisjoner. Bruker Wii.
      • Virtuell trening – er individuelt tilpasset, kan endres etter behov og erstatter terapibesøk. Øker motivasjon, intensitet, fleksibilitet og etterlevelsen av rehabiliteringen. Bruker løsning fra Welfare Denmark
      • Samhandlingsteknologi – flere typer teknologi brukes for å understøtte samfunnsbasert rehabilitering ved å understøtte den interne flyten i forløpene og å koble tjenester og understøtter at rehabilitering er mer enn helsetjenester. Bruker Imatis' digitale tavler og NyBy.

      Utskrivingsklare slagpasienter fra Sykehuset Østfold

      Prosjektet søkte samhandlingsmidler sammen med Sykehuset Østfold. I prosjektet samarbeidet de for å videreutvikle tilbudet til slagrammede pasienter ved hjelp av videokommunikasjon. I starten av prosjektet brukte de tid på å finne og teste utstyr, utveksle informasjon og erfaringer, bygge kompetanse og ikke minst involvere brukerrepresentanter. De kjørte testkonsultasjoner og avdekket forbedringsmuligheter før de startet opp med utskrivningsklare pasienter fra nevrologisk avdeling. Møtene ble gjennomført fra sykehusavdelingen med pasient, behandlere og pleiere, og det kommunale rehabiliteringsteamet deltok fra sine lokaler. Tre måneder etter utskrivelse ble det gjennomført slagpoliklinisk kontroll i hjemmet hvor rehabiliteringsteamet var til stede i tillegg til personen som var til kontroll. 

      Erfaringene fra prosjektet var at de trengte å samarbeide for å skape trygghet rundt teknologien og nye måter å yte tjenester på. Teknologien fungerte tilfredsstillende. Brukerne var tydelige på at det kunne "bli litt mange helsepersonell" i møtene, noe som gjorde at de følte seg litt underlegen. Tilbakemeldingene ble tatt på alvor, og førte til justeringer i møteformen. Alle partene opplevde at informasjonsutvekslingen var bedre ved å gjøre det på denne måten, og personen som ble skrevet ut fikk også møte de kommunalt ansatte ved utskriving. Det var krevende å gå fra prosjekt til drift, og

      Han følte at han kjente meg da jeg kom dit første gang etter utskrivelse. For han husket ansiktet mitt og navnet mitt fra videomøtet.

      Til tross for at alle parter var fornøyde med prosjektet ble det ikke overført til drift. Men Indre Østfold har brukt erfaringene fra prosjektet til å etablere nye tverrfaglige møter med andre samarbeidspartnere.

      Videokommunikasjon med samarbeidspartnere

      Innovativ rehabilitering har en uttalt målsetting om at videokommunikasjon skal være et ledd i alle rehabiliteringsforløp. Siden det alltid er mange aktuelle aktører  som samarbeider i et helhetlig rehabiliteringsforløp, så er mulighetene mange. De har delt med InnoMed hvordan de går frem for å utnytte seg av mulighetene teknologien gir. Det er viktig å være aktiv å ta initiativ, og tørre å være innovative, sier prosjektleder Kari Anne Dehli. De har brukt videokommunikasjon i samarbeid med spesialister, sykehus, fastleger, hjemmetjenesten, NAV, arbeidsgiver til personer i rehabilitering, logoped, ernæringsfysiolog, nærpersoner og frivillige organisasjoner. Ved å bruke video kan de raskere opprette samarbeid, og de bruker ofte Join fra Norsk Helsenett som felles videoplattform. 

      Deres viktigste tips til andre som vil komme i gang med videokommunikasjon på tvers er:

      • Ta initiativ!
      • Legg til rette for at videomøtene kan skje
      • Ikke ta for gitt at alle vet hvordan dette gjøres, vær raus og hjelpsom
      • Del kunnskap og hjelp andre aktører å "komme seg på nett"
      • Hold fokus oppe i egen virksomhet, sørg for at videomøtene skjer
      • Har du først hatt ett videomøte, er sjansen stor for at det blir flere

       

       

        Rehabilitering med tablet
        I Indre Østfold kommune jobber de ut i fra en samfunnsbasert rehabiliteringsmodell hvor teknologistøtte sammen med tverrfaglig vurderingsteam er hovedelementene i en persons rehabilitering. Siden 2016 har de jobbet for at teknologi skal være en naturlig del av kommunens rehabiliteringsprosess, og de har mange erfaringer de ønsker å dele med resten av helsenorge.
        Erfaring

        Vil du vite mer om dette?

        Carina Kolnes

        Teamkoordinatro / ass. prosjektleder Innovativ Rehabilitering

        Vil du vite mer om dette?

        Kari Anne Dehli

        Enhetsleder Rehabilitering, Læring og Friskliv Indre Østfold / Prosjektleder Innovativ Rehabilitering

        Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

        Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

        Navn som vil være synlig over kommentar
        Kun én fil.
        100 MB grense.
        Tillatte typer: pdf.

        Video i akuttmedisinen

        Image
        Lege med video
        Illustrasjonsbilde

        Grasrotprosjekt løfter akuttmedisinen i Bardu


        I 2015 så noen av sykepleierne ved den interkommunale legevakten i Bardu kommune et behov for å bedre kommunikasjonen mellom legevakt og sykehjem. De tok derfor i bruk videokommunikasjon mellom sykehjemansatte og legevaktslege. Initiativet viste seg raskt å gi gevinster, både for behandlere og pasienter.


        -Innføring av videokommunikasjon ledet raskt til bedre samhandling mellom helsepersonellet, raskere og bedre vurdering av pasienter, samt færre unødvendige pasienttransporter, sier Hege Hammer Bech, prosjektleder for innføringsprosjektet i Bardu kommune. Vi så at pasientene var mer tilfredse når de kunne slippe unødvendige turer til legevakten, og vi fikk økonomiske innsparinger og bedre beredskap i den akuttmedisinske kjeden. 


        Løsningen medførte at det via video ble utført virtuelle konsultasjoner mellom legevaktlege og sykehjemspasient. Sykehjemansatte kunne være til stede i disse konsultasjonene. 
        -Det er sykehjemmet som fastsetter tidspunkt for videosamtale med legen, og legen får ansvar for å ringe opp, sier Hege Hammer Bech. Pasienten gir samtykke til at det benyttes video. Løsningen gir legen anledning til å vurdere pasienten i sitt daglige miljø, gjerne basert på prøver tatt på sykehjemmet, legger Hege Hammer Bech til.


        Teknologien kommer fra Norsk Helsenetts løsning Join. Dette er en trygg løsning der videosamtalene ikke blir lagret, og der journal blir ført på vanlig måte.
        Vi ga digital opplæring til alle avdelinger og etablerte en ukentlig rutine for testringing mellom sykehjemmene og legevakten, sier Hege Hammer Bech. Vi erfarte at det er viktig å skape et eierforhold hos sykepleiere, i tillegg til å gi egen opplæring til legeteamet. Alle må framsnakke prosjektet og se nytten i dette.
         

        Image
        Tjenesteforløp for videokommunikasjon mellom sykehjem og legevakt
        Tjenesteforløp for videokommunikasjon mellom sykehjem og legevakt

         

        Løsninger som bygger bro over geografi og institusjonsgrenser


        De aktuelle kommunene (Salangen, Lavangen, Målselv, Ibestad og Dyrøy) har et befolkningsgrunnlag på om lag 15 000 innbyggere, har til sammen åtte sykehjem og 172 kommunale institusjonsplasser spredt over et stort geografisk område. Pasienter som skal til vurdering ved den interkommunale legevakten må ofte reise betydelige avstander på dårlige veier og til alle døgnets tider. Dette gjelder også skrøpelige pasienter som er innlagt ved kommunale sykehjemsavdelinger. 

        Ambulansen vil med på video


        Som følge av suksessen i Bardu oppsto det raskt snakk i ambulansetjenestene.  De hadde noe erfaring fra oversendelse og vurdering av EKG via video, og hadde sett at dette sparte tid og gav kvalitet.
        -Ambulansepersonell var derfor også pågangsdrivere for å få til konsultasjoner via video, og noen av dem begynte å kalle opp legevaktslegen via Messenger og Facetime, sier Hege Hammer Bech. Dette var jo litt tvilsomme løsninger, og jeg tok kontakt med stasjonssjef og gikk gjennom kommunikasjonsløsningen vi hadde etablert for sykehjemmene. 
        Etter hvert ble man enige om en prosedyre for kommunikasjon mellom ambulanse og legevakt. Ambulansen ringer opp legevakt via Nødnett, slik at legevakt kan ringe tilbake. På denne måten får man til relativt rask kontakt mellom personellet, uten for mye ventetid for ambulansen, sier Svein Hovde seksjonsleder for Indre Troms ambulansedistrikt.
        Ambulansetjenesten var positive fra første stund, og vi valgte ut en ambulanse som deltok i pilotprosjekt. Etter hvert ble Bardu kommune og UNN enige om å ta videokommunikasjon fast i bruk.
         

        Det har vært velvilje hele veien, sier Hege Hammer Bech. Men vi så tidlig at enkeltpersoner var avgjørende for suksesser. Blant annet har én paramedic, samt stasjonslederen for ambulansen vært gode ambassadører, og de har framsnakket video og gitt opplæring til kollegaer.


        Ordningen som ble opprettet lot legevaktslege og ambulansepersonell delta i videokommunikasjon der ambulansepasienter kunne undersøkes og vurderes i sitt hjem eller der de hadde blitt syke. 
        På den måten fikk vi til raske avklaringer med hensyn til transport av pasientene, sier stasjonsleder Svein Hovde. Noen pasienter kunne vi la være hjemme, mens andre måtte hastekjøres til sykehuset. I begge tilfeller slapp pasienten unødig tidsbruk på legevakten. I tillegg merket vi en bedre ressurssituasjon i ambulansen etter at video ble tatt i bruk. Men dessverre er ikke AMK med på videokommunikasjonen, noe som kunne ført til en enda bedre ressursstyring.
         

        Image
        Tjenesteforløp for videokommunikasjon mellom ambulanse og legevakt
        Tjenesteforløp for videokommunikasjon mellom ambulanse og legevakt

         

        Videokommunikasjon gir gevinster for pasienter og helsepersonell og økonomiske innsparinger


        Videokommunikasjon mellom legevakt og sykehjem i Bardu har langt på vei erstattet telefonkonferanser mellom sykehjem og lege, og tillater gode medisinske vurderinger uten at legen møter pasienten. Legen kan raskt å avgjøre om det er forsvarlig for pasienten å bli i sykehjemmet, og således unngå unødvendig transport til høyere omsorgsnivå. Med dette unngår man påkjenninger for pasienten, samt unødig ressursbruk ved transport i ambulanse til legevakt.
        Videokommunikasjon mellom nivåene tilførte en tilleggsfunksjon som ikke var ivaretatt gjennom den tradisjonelle organiseringen av pasientforløp mellom sykehjem, legevakt og akuttmottak, sier Hege Hammer Bech. Frem til dags dato er videokonsultasjonstjenester tatt i bruk i den interkommunale legevakten, seks sykehjem og seks ambulanser.
        For ambulansetjenestene har prosjektet bidratt til at de fikk hjelp til å avklare pasienter i hjemmet, ofte uten at det ble behov for transport til legevakt for vurdering. Eventuelt kunne pasienter etter legevaktvurdering via videokommunikasjon kjøres direkte til akuttmottaket på UNN.  
        Video gjør det i mange tilfeller unødvendig at pasienten tilses fysisk i legevakt, sier Hege Hammer Bech. Vi ser også at pasienter kan legges direkte inn fra hjemmet i KAD etter konferering med legevaktslege via video. Ambulansepersonellet har etter hvert fungert som ambassadører for opprettholdt bruk og spredning, noe som la press på at sykepleiere og legevaktsleger tok tjenestene i bruk, legger hun til. 
        Gevinstkartlegginger fra tjenestene som er involvert i Bardu-modellen viser at det foreligger innsparinger i ambulansetransport på over 7mNOK.

        Prosjektet opplever stor interesse fra andre kommuner


        Prosjektleder har delt erfaringene fra Bardu kommune med flere andre kommuner, og bidratt til å inspirere liknende initiativ andre steder. Blant annet har Narvik kommune jobbet med å innføre en tilsvarende løsning fra starten av 2020. Blant flere andre aktører er organiseringen som prosjektet fremmer kjent som «Bardu-modellen». 
        Prosjektet viser at videokommunikasjon kan gi muligheter for undersøkelse og vurdering av pasient uten at legen er fysisk til stede, sier Hege Hammer Bech. Dette gir umiddelbare gevinster for pasienten ved at man kan unngå unødvendige transporter og/eller mellomstopp på legevakt. 
        Den akuttmedisinske kjede er for alle praktiske formål likt oppbygget i alle landets regioner, og det er grunn til å anta at gevinstene som ble realisert i Indre-Troms også kan hentes ut i andre av landets distrikter, sier Hege Hammer Bech.
        Ambulansetransport er en svært knapp ressurs over hele landet, og tjenesten står overfor store utfordringer mht. prioritering og ressursutnyttelse for øvrig. Det å ha ledige ambulanseressurser er ofte helt avgjørende for den akuttmedisinske beredskapen i et distrikt.
        Prosjektet viser at suksess kan fremmes når sentrale aktører i avviklingen av pasientforløpet blir ambassadører for opprettholdt bruk og spredning. Det er ikke alltid slike ambassadører kan la seg utpeke i forkant av prosjektet. Det er derfor viktig at man via en god plan for gevinstrealisering identifiserer og løfter frem de ledd som opplever særlige forbedringer, og som kan bidra til erfaringsspredning.

        Inspirasjon til andre tjenester der samhandling på tvers av nivåene setter pasienten i sentrum


        Videokommunikasjonsprosjektet i Bardu har vist at nye pasientforløp på tvers av nivåene der pasienten settes i sentrum kan fungere godt. 
        UNN har også tatt i bruk video som ledd i prosjektet for Pasientsentrerte helsetjenesteteam. Her jobber sykehuset sammen med kommunehelsetjenesten i Tromsø og Harstad for å tilby pasienten informasjon og veiledning i forkant av eller i etterkant av innleggelser, sier Monica Dalbakk som er prosjektleder for Pasientsentrerte helsetjenesteteam ved UNN. 


        Video gir anledning til en personbasert tilnærming for å lage felles plan i dialog med flere instanser, også fastlege, NAV og andre kommunale tjenester. Særlig ser vi nytten i komplekse saker med behov for samarbeidsmøter med spesiell fagkompetanse. Via video kan man koble disse direkte sammen. Møtene blir også opplevd som nyttige av pasienter, og vi blir for tiden forsket på om man klarer å ivareta det pasientsentrerte, legger Monica Dalbakk til. 
         

         

        Fakta om tjenesten

        • Prosjektet demonstrerer flere gevinster ved å ta i bruk klinisk samhandling via videokonsultasjoner på tvers av nivåene i spesialist- og primærhelsetjenesten.
        • Seks kommuner er med i samarbeidet; Bardu, Salangen, Lavangen, Målselv, Ibestad, Dyrøy.
        • Totalt 15 000 innbyggere (+ 5 000 soldater og befal).
        • UNNs ambulansetjeneste er en viktig medspiller i prosjektet.
        • 6 av 8 sykehjem har tatt i bruk videoutstyr. 
        • Seks ambulanser har tatt i bruk videoutstyr, og ambulansetjenesten er blitt ambassadør for opprettholdt bruk og spredning.
        • Totalt reduserte transportkostnader: 7 mNOK


         

        Illustrasjon lege video
        Bardu kommune har siden 2015 løftet frem et grasrotprosjekt med bruk av video som ledd i samhandlingen om akuttmedisinske tjenester med fem andre kommuner i Indre-Troms. Prosjektet kan vise til 7 mNOK i sparte kostnader for pasienttransport.
        Erfaring

        Vil du vite mer om dette?

        Hege Hammer Bech

        Prosjektleder Bardu kommune

        Vil du vite mer om dette?

        Monika Dalbakk

        Prosjektleder Universitetssykehuset i Nord-Norge

        Vil du vite mer om dette?

        Svein Hovde

        Seksjonsleder ambulansetjenesten Bardu

        Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

        Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

        Navn som vil være synlig over kommentar
        Kun én fil.
        100 MB grense.
        Tillatte typer: pdf.

        Om InnoMed

        InnoMed skal spre kompetanse om tjenesteinnovasjon på tvers av helsetjenestene. Tjenesteinnovasjon handler om å utvikle tjenester med utgangspunkt i behovene hos pasienter, pårørende og helsepersonell. Menneskelige behov får øverste prioritet og blir møtt på en effektiv måte gjennom et godt tilpasset tjenestetilbud.

        InnoMed består av et team av rådgivere som veileder innovasjonsprosjekter og legger til rette for erfaringsutveksling på tvers av primær- og spesialisthelsetjenestene og med næringslivet. Vi fokuserer på prosjekter i skjæringspunktet mellom kommuner og helseforetak. I et typisk InnoMed-prosjekt kan vi bistå med kartlegging av behov, involverte aktører og interessenter, forankring av prosjekt i og mellom organisasjoner, utvikling og implementering av tjenester og gevinstrealisering.

        Vi tar utgangspunkt i veikart for tjenesteinnovasjon og bruker ulike metoder og verktøy etter behov. Du kan lese mer om våre sentrale verktøy her

        InnoMeds rådgivere har solid kompetanse i tjenesteinnovasjon og erfaring fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. Les mer om våre rådgivere.

        Mens vi støtter prosjektene, deler vi opparbeidede erfaringer gjennom rapporter, webinarer og nye veiledere. Vi setter også i kontakt ulike prosjektgrupper hos kommuner og helseforetak som kan dra nytte av å samarbeide og dele erfaringer.

        InnoMed eies og styres av de fire regionale helseforetakene (Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord) og KS.

        Helse Midt-Norge leder InnoMeds styringsgruppe og ressursgruppen. Helse Midt-Norge er også ansvarlig for kontrakten med nåværende tjenesteleverandør i InnoMed som er PA Consulting Group med samarbeidspartnerne Bouvet og SIKT.

        Årsrapporter for InnoMed finner du her.

        Hjerte
        InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon innen helsesektoren.
        Om InnoMed

        Vil du vite mer om dette?

        Grete Kvernland-Berg

        Grete Kvernland-Berg

        Organisasjonsdesigner, samhandling, forankring og endringsledelse

        Vil du vite mer om dette?

        Kirsti

        Kirsti Fossland Brørs

        Ergoterapeut, tjenestedesign, forankring og endringsledelse

        Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

        Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

        Navn som vil være synlig over kommentar
        Kun én fil.
        100 MB grense.
        Tillatte typer: pdf.
        Kommentar ikon

        2 kommentarer

        Solveig 14.02 9.februar 2021
        Dessverre syns jeg informasjonen om denne hjelpeordningen er så vanskelig å forstå av vanlige fol (lagd for spesialister) at jeg får ingenting ut av dette.
        InnoMed 14.07 9.februar 2021
        Hei Solveig,

        Takk for tilbakemelding. Vi jobber nå med å oppdatere hjemmesiden vår.
        Ikke sant
        Av

        Video bygger bro i Nord

        Nordlandssykehuset implementerte høsten 2019 en løsning for videokonsultasjon som åpnet for at behandlere i sykehus og kommune på eget initiativ kunne ta i bruk videotjenester. I utgangspunktet er det lagt opp til at klinikerne selv avgjør for hvilke pasientgrupper video skal brukes. Dette har hatt god resonans i fagmiljøene, som selv får avgjøre hva som er praktisk og hva som er forsvarlig.  

        Løsningen viste seg også enkel i bruk, og ble raskt en suksess blant behandlere, sier prosjektleder ved avdeling for Klinisk IKT Merete Johansen.  

        Image
        Antall polikliniske videokonsultasjoner ved Nordlandssykehuset fra 1. mars til 17. april 2020. Tallet øker sterkt fra 15. mars.
        Utviklingen av antall videokonsultasjoner ved Nordlandssykehuset


        Sykehuset ble raskt utfordret av flere interesserte som så muligheter og ønsket å benytte løsningen, både før og under koronakrisen. Videoløsningen var i utgangspunktet tenkt brukt til polikliniske konsultasjoner mellom behandler og pasient i somatikk, men er i dag i bruk i samhandlingsmøter mellom sykehuset og pasienters hjemkommune i forbindelse med utskrivning, polikliniske konsultasjon mellom sykehus og fastlege hvor pasient møter hos fastlege, samt gruppekonsultasjoner mellom pasienter i psykiatrien og rusomsorgen. I noen av gruppemøtene er både pasienter, selvhjelpsgrupper, sykehus, NAV og kommunen involvert i møter via video. 

        Innenfor alle områder er det Videonor som benyttes, men rutiner for bruk av tjenestene, herunder innretning av terapiform, timeinnkalling, samt fordeling av ansvar og oppgaver varierer avhengig av terapifelt, konsultasjonsform og klinisk skjønn, legger Merete til. 
         

        Løsninger som bygger bro over utfordrende geografi 

        Nordlandssykehuset har et stort geografisk nedslagsfelt, og det er åtte timers biltur mellom yttergrensene av distriktene. Transport av pasienter mellom ulike nivåer i helsetjenesten utgjør en stor utfordring som gjør det kostbart og tidkrevende for tjenestene. En del av pasienttransportene foregår også på vanskelig føre og på dårlige veier, noe som utgjør en egen personell- og pasientrisiko.  

        Videoløsningen bygger bro over de geografiske utfordringene, og har lettet møteplanlegging og -gjennomføring vesentlig, sier Merete. Men like viktig er at den innsatsen vi har lagt ned i video siden i høst nå også har kommet pasienter og helsetjenestene til gode under koronakrisen, legger hun til. Særlig har samarbeidet med kommunene vært en suksess.
         

        Bedre kvalitet i pasientforløp ved utskrivning av psykiatriske pasienter 

        Psykisk helse- og rusklinikken ved Nordlandssykehuset etablerte i august 2019, som ledd i pakkeforløp for psykisk helse, et samhandlingsprosjekt med Bodø kommune. Prosjektet ble kalt «SamStrømming» og tok i bruk lyd- og bildeoverføring for å effektivisere tids- og ressursbruk i samarbeidsmøter mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. 

        Image
        Tjenesteforløp SamStrømming
        Tjenesteforløp SamStrømming


        Det var sykehuset som tok initiativ til prosjektet, men det ble raskt bestemt at det skulle være prosjektledere både fra sykehuset og fra kommunen. Det ble deretter satt ned prosjektgruppe med blanding av folk fra kommune og sykehus, noe som har fungert godt for forankringen på tvers av tjenestene. En annen ting er at motivasjonen til prosjektdeltakerne også ble høyere. Prosjektet har brukt Veikart for tjenesteinnovasjon, som var godt kjent i kommunen fra tidligere. Prosjektet har derfor tatt utgangspunkt i en bred interessent- og behovsanalyse og engasjert brukere på alle nivåer. De viktigste brukerne var, utover pasientene selv, Akuttenhet Salten ved Nordlandssykehuset, fastlege og kommunale tjenester. 

        Målet med samarbeidsmøtene som det legges opp til i SamStrømmings-prosjektet er å bedre ivareta akuttinnlagte pasienter som trenger hjelp både fra sykehus og hjemkommune, forklarer prosjektleder Monica Johannessen i Bodø kommune. Mange i tjenestene opplever at det kan være utfordrende å samle relevante fagressurser i nødvendige samhandlingsmøter med og rundt pasienter. Dette gjelder særlig for pasientforløp som krever bred samordning av ressurser, for eksempel for samtaler og samhandlingsmøter når det gjelder utskrivningsklare psykiatripasienter. Ved å bruke video mellom sykehus og kommune sikrer man både deltakelse og kvalitet i overføring av informasjon, noe som borger for bedre oppfølging i kommunen etter utskrivning, legger Monica til. 


        Gruppeterapi for pengespillavhengige i Bodø kommune gjenoppstod på video etter koronakrisen 

        I februar 2020 etablerte Rusteamet ved Nordlandssykehuset et gruppetilbud med kognitiv terapi for pasienter med pengespillavhengighet. På det første møtet var syv personer tilstede, sammen med to behandlere fra Rusteamet. Tilbudet var det eneste i sitt slag i Helse Nord, sier Merete Johansen. Gruppetilbudet var tenkt gjennomført ukentlig fram til mai måned, med en oppfølgingssamling før ferien, men fra midten av mars førte koronakrisen til at tilbudet ble nedstengt.  Etter en ringerunde med flere medlemmer i gruppen kom det fram et ønske om å møtes på nett. Som følge av de mulighetene som følger med Videonor-løsningen ble det besluttet å gjennomføre gruppemøtene via videokonsultasjoner. Den 3. april 2020, midt under koronakrisen, startet gruppeterapien opp igjen med representasjon fra pasienter, rusteamet, økonomisk rådgivere fra NAV, veiledningssenteret for pårørende, samt den lokale selvhjelpsgruppen for spillavhengighet Norge. Gruppeterapi for pengespillavhengige i Bodø kommune gjenoppstod på video etter koronakrisen. 
         

        Pasientene opplever store gevinster, det gjør også sykehuset og kommunene 

        Det er identifisert flere gevinster for pasientene ved bruk av video. Særlig ser man at personer med spesialkompetanse lettere lar seg koordinere og samle når behovet for forflytning minimeres, sier Merete Johansen.  

        I SamStrømming-prosjektet har man klart å samle pasienter, sykehuspersonell, fastlege, oppfølgingstjeneste for rus og psykiatri, samt tildelingskontor og miljøtjeneste i kommunen. Alle disse møtes via videokonsultasjoner der pasientens utfordringer settes i sentrum, og der man kan adressere ulike utfordringer som skal løses i pasientens overgang mellom sykehus og kommune. Prosjektet kan vise til bedre kommunikasjon og samhandling til pasientens beste på tvers; dette inkluderer at samhandlingsmøter som følge av forenklet reiselogistikk og mindre tidsbeslag blir gjennomført til tross for at det er utfordrende å finne et tidspunkt som passer for alle.  

        For pengespillavhengige har vi sett at tjenestetilbud som ble stengt på grunn av koronakrisen kunne gjenåpnes på video som følge av lokalt initiativ, og nå lettere kan inkludere et videre spekter av aktører enn tidligere. Det er nesten paradoksalt at man ser en slik sårbar tjeneste gjenreise seg midt under koronaepidemien, sier Merete videre.  

        Gevinstanalyser som er under utarbeidelse ved Nordlandssykehuset viser for øvrig at videokonsultasjoner mellom spesialisthelsetjenesten og pasienter i distrikt kan bidra til å redusere reisekostnader på flere millioner kroner årlig samtidig som primærhelsetjenesten kan redusere tiden brukt på følgetjenester. Analysene viser også at gevinster hentes ut ved at videokonsultasjoner sparer pasienter for lengre forflytninger på dårlige veier i alle slags værforhold. Det er også en nærliggende gevinst at pasienter ved videokonsultasjon i sitt daglige miljø, f.eks. på institusjon eller hos fastlege, kan bistås av lege som kjenner medisinsk tilstand og funksjonsnivå godt, fremfor at pasienten møter alene hos spesialist.  
         

        Overføringsverdi for andre som tenker på oppstart av videokommunikasjon 

        Det er også avgjørende for gode prosjekter at man har forankring i ledelsen, at man har et genuint ønske om å hjelpe pasienten og ser behovet for bedre kvalitet i tjenester som går på tvers av sykehus og kommune, legger Monica Johannessen til. Det viktigste for å komme dit er å se helhetlig på pasientforløp, at hvert nivå har nok folk og ressurser til å følge opp og at det gjøres gode behovskartlegginger på begge nivåer og i overgangen mellom tjenestene. 

        Nordlandssykehusets satsing viser at det er mulig å igangsette og opprettholde bruk av videokonsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, samt mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.Vi opplever at det er en suksessfaktor å slutte å tenke kun på seg selv, men heller å tenke fellesskap der sykehus og kommune er partnere og ikke parter (Merete Johansen).  

        Sykehuset har blitt kontaktet av Helse Nord, Helse Vest, Sykehuset i Vestfold og Akershus Universitetssykehus med forespørsel om å dele erfaringer. Dette inkluderer tips til tekniske løsninger, ROS-analyser og brukerveiledninger. Alle fire helseforetak i Helse Nord har eller er i ferd med å ta i bruk Videonor, og enkelte helseforetak i Helse Sør-Øst har startet implementering av samme løsning.  

        Ellers ser vi at sju kommuner i Salten-regionen i den senere tid har anskaffet videoinfrastruktur på sykehjem og legekontor for å bedre samhandling med Nordlandssykehuset, sier Merete. Hun forteller at sykehuset raskt har utarbeidet en god del veiledningsmateriale for bruk av videokonsultasjoner, inkludert en introduksjonsfilm og brukerveiledninger til behandlere.  Det overordnede for sykehuset har vært å legge til rette for bruk av video i de kliniske tjenestene, herunder lage gode veiledere og forsikre seg om at den teknologiske løsningen er trygg. Dette grunnlaget har medført at det å ta løsningen i bruk har vært gjennomførbart og ikke krevet større ressursbruk i klinikken.  

        For å synliggjøre videoverktøyet i sykehuset ble det laget en kort introduksjonsfilm som ble lagt ut på intranettet. På denne måten fikk man med seg klinikere som etterhvert ble ambassadører for tjenesten. Det ble også gjort intern markedsføring med statistikk over antall møter som ble gjennomført på video, og det ble gjort presentasjoner i ledergruppen. 

        Det er avgjørende at fagmiljøet har vært engasjert i valg av tjenester som passer til videokommunikasjon, sier Merete Johansen. 

        Dette skaper energi og kreativitet. Det er også viktig at man ser potensialet ganske fort, og at løsningene passer inn i klinisk hverdag. Det at vi hadde en god fellesløsning i bunnen gjorde at vi kunne ta imot ønsker om spesialtilpasninger, for eksempel utfordringer på hvordan finne ut hvem som skal inviteres i møtene. 

        For Bodø kommune var det avgjørende at løsninger som ble utviklet kunne gjenbrukes i flere kommunale tjenester. Det var derfor viktig å få utarbeidet rutiner for innkalling og gjennomføring av møter på tvers av tjenestene. 

        Dette har blant annet gjort det lettere for sykehuset å vite hvem som er riktig kontaktperson i hver av de kommunale tjenestene, sier Monica Johannessen. 

        Veiledningsmateriale og rutiner kan deles med andre helseforetak eller kommuner i den grad det er behov. Det samme gjelder risikovurderinger som tar opp både tekniske og organisatoriske aspekter knyttet til samhandling, eksempelvis at man har etter hvert gode rutiner for samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.  
         

        Videre satsinger på videokommunikasjon mellom Nordlandssykehuset og Bodø kommune 

        Psykisk helse- og rusklinikken ved Nordlandssykehuset har mottatt samhandlingsmidler fra Helse Nord for å videreutvikle prosjekter innen videokommunikasjon. Planen for utnyttelse av midlene er å bedre forankre prosjektet i Bodø kommune, for deretter i 2020-21 å invitere med de resterende kommuner i sykehusets nedslagsfelt. Det jobbes også aktivt med å opprette felles tilgang mot journalsystemet, DIPS, slik at videokonsultasjoner kan opprettes direkte og koordinert med pasientens profil på Helsenorge.no. 

        Merete Johansen og Monica Johannessen oppfordrer andre sykehus og kommuner til å tenke god forankring på tvers av nivåene, rekruttering av fagfolk, teknologiske fellesløsninger, samt enighet om grunnleggende funksjonalitet og rutiner når man skal legge til rette for videokonsultasjoner på tvers av nivåene.  

        En lett anvendelig og felles teknologiplattform legger rette for at tjenester både i spesialist- og primærhelsetjenesten kan bruke tid på å kartlegge pasienters og samarbeidende aktørers reelle samhandlingsbehov, og at nye tjenester kan bygges på en allerede velfungerende teknologiplattform. 
        Med nødvendig forankring i linjen og gode fagfolk til å fatte beslutninger så kan løsningene vokse frem av seg selv. 

        Takk til Nordlandssykehuset og Bodø kommune for at dere deler denne historien. Prosjektlederne kan kontaktes om det er noe du lurer på.

         

         

         

        Dame video
        Etablering av fleksibel videokommunikasjonsløsning ved Nordlandssykehuset og godt samarbeid med Bodø kommune har åpnet opp for at flere pasientgrupper på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten får hjelp under koronakrisen.  
        Erfaring

        Vil du vite mer om dette?

        Merete Johansen

        Prosjektleder Nordlandssykehuset

        Vil du vite mer om dette?

        Monica Johannessen

        Prosjektleder Bodø kommune

        Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

        Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

        Navn som vil være synlig over kommentar