Sammendrag

Prosjektleder: Kjersti Sirevåg, Oslo universitetssykehus HF, avdeling Pasientsikkerhet, kvalitet, samhandling og helsefellesskap.

Prosessveiledningen ble primært gjennomført høst 2024, dvs. med første oppstartsmøte 25.juni og siste arbeidsmøte 2.desember. Hovedleveransen var planlegging, gjennomføring og oppsummering av en heldags workshop med sentrale interessenter 1. november. I tillegg har prosessveiledningen bestått av rådgivning knyttet til generell prosjektplanlegging.

Innomed sine rådgivere ble viktige sparringpartnere for prosjektet i overgangen fra et forprosjekt/ konseptfase i 2023 til en realistisk gjennomføringsplan med konkretiserte gevinster. Dette bidraget var viktig for oss i arbeidet med å få på plass finansiering for 2025-2027, og således en forutsetning for prosjektets eksistens videre.

Vi er svært takknemlige for prosessveiledningen vi har fått, og håper det kan by seg nye muligheter for videre samarbeid.
 

Innledning

Bakgrunn for prosjektet

Utfordringsbilde
Det har vært knyttet stor bekymring til en økning av antall henvisninger (>50% i 2022), til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) ved Oslo universitetssykehus (OUS), som skaper store kapasitetsutfordringer og økt ventetid i BUP. Kommune/bydeler opplever samme utfordring, og dette skaper skyvning på ansvar innad i bydelene. Samhandling og samordning mellom nivåene oppleves uoversiktlig og ikke enhetlig innad i kommunen, og en felles bekymring er hvorvidt ressurser hos fastleger/ bydeler og spesialisthelsetjenesten blir brukt på beste måte slik at barn og unge får god hjelp på rett sted til rett tid. 

Pasientgruppe
Barn og unge med psykiske plager og lidelser. Denne pasientgruppen er et viktig satsningsområde for både Oslo kommune og Oslo universitetssykehus HF (OUS) og et prioritert område i den overordnede porteføljeplanen til Helsefellesskap Oslo.

Prosjektets organisering og samhandling mellom kommune og sykehus
Prosjektet er et samhandlingsprosjekt i Helsefellesskap Oslo, med Lokalt samarbeidsutvalg Sektor OUS som oppdragsgiver. Helsefellesskapet nedsatte en arbeidsgruppe som våren 2023 utarbeidet en ny samhandlingsmodell bestående av tre elementer til videre implementering; 1. Tilstandsspesifikke samhandlingsforløp (Helse Fonna modell) 2. Vurderingssamtaler i BUP (inspirert av «All-in» modell fra Ahus) og 3. Samhandlingsarena i bydel. 

Helse Sør-Øst RHF tildelte tjenesteinnovasjonsmidler i 2023 for å starte opp arbeidet med en implementeringsprosess planlagt over et treårs perspektiv. Prosjektleder ble ansatt i 2024 for disse midlene og prosjektarbeidet har bestått i et grundig planleggings- og forankringsarbeid for å sikre et godt styringsgrunnlag for prosjektet videre i 2025-2027. Prosjektleder har vært ansatt ved samhandlingsavdelingen OUS, men har sittet halvparten av tiden i Oslo kommune ved Helseetaten.

Prosjektets overføringsverdi regionalt nasjonalt
Prosjektets leveranser vil knyttes tett opp til den nasjonale veilederen Psykisk helsearbeid barn og unge - Helsedirektoratet og det antas at prosjektets leveranser vil ha stor overføringsverdi både lokalt for hele Oslo, regionalt og nasjonalt. 

Prosjektets mål

Prosjektets overordnede mål
Barn og unge sikres psykisk helsehjelp på rett nivå til rett tid og et helhetlig og likeverdig tjenestetilbud med trygge og forutsigbare overganger.

Dette skal oppnås gjennom følgende:

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde
Lokal innovasjon 
Regional innovasjon 
Nasjonal innovasjon 

Psykisk helse for barn og unge er en nasjonal problemstillinger og erfaringer fra prosjektet vil ha høy overføringsverdi til andre deler av landet. 

Hva InnoMed har bistått med

• Rådgivning knyttet til planleggingsarbeid for å etablere et godt styringsgrunnlag for den videre prosjektgjennomføringen i perioden 2025-2027.
• Planlegging, gjennomføring og oppsummering av en stor workshop med sentrale interessenter og brukere for å sikre en god overgang mellom fase 1 og fase 2 av prosjektet, samt sikre innspill og forankring til fase 2.

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med? 

Prosjektleder var nylig tiltrådt i stillingen da det ble søkt og innvilget prosessveiledning fra Innomed. Det ble i søknaden bedt om støtte til implementering av ny samhandlingsmodell som var blitt utarbeidet i et forprosjekt i 2023. Modellen bestående av tre elementer: 

1. Innføring av vurderingssamtaler i BUP («ALL-IN»-modell fra AHUS)
2. Implementering av tilstandsspesifikke samhandlingsforløp (Helse Fonna modell)
3. Etablering av samhandlingsarena/-funksjon i bydelene (ikke en eksisterende modell, måtte utvikles først)

Innsiktsarbeid ved prosjektleder i mai-juni viste imidlertid tydelig at det ikke var klart for implementering, blant annet:

• Modellen var ikke godt nok forankret på overordnet nivå eller tjenestenivå i bydelene.
• På tjenestenivå både bydel og BUP var det bekymring knyttet til implementeringen ved at enkelte deler av modellen kunne skape ytterligere kapasitetsutfordringer og at tjenestene ikke var rustet for omleggingen.
• Modellen var ikke komplett for å løse utfordringene, blant annet knyttet til brukernes rettigheter til samtykke og taushetsplikt mellom ulike tjenester.
• Det var kommet en ny nasjonal veileder på fagområdet.
• Det var usikker finansiering til prosjektet videre etter 2024, og det var behov for å avklare ressurser videre før et stort implementeringsarbeid ble igangsatt.
• I tidlig fase så en for seg at en kunne starte implementeringen med 1. og 2., som var kjente modeller, men det viste seg at element nummer 3. Samhandlingsarena i bydel var selve grunnelementet for hele modellen, og innføring av denne var en klar forutsetning for begge de to andre elementene.
• Både på nasjonalt og lokalt nivå var det skjedd endringer i føringer, forutsetninger og erfaringer som påvirket både sentrale premisser for modellen, og for en vellykket prosess for implementering.
• «Prosjektriggen» var utydelig og uavklart, herunder hvem som var prosjekteier og skulle ta beslutninger i prosjektet.

Innomed bidro med å visualisere alle påvirkningsfaktorene som fremkom i innsiktsarbeidet, og klarte å vise dette i en illustrasjon som ble en ramme både for workshopen og arbeidet videre. Illustrasjonen bidro til at alle enklere kunne få samme forståelse av utfordringsbildet og bidrag til å kommunisere hvorfor en valgte å ikke gå rett på implementering, som var prosjektet opprinnelige oppdrag. 

Image

Illustrasjon: Innomed

Workshopen ble avholdt som heldags arrangement 1. november. Å få ha så gode fysiske rammer for en workshop oppfatter vi var av betydelig betydning. Deltagerne (ca. 30 personer) trivdes åpenbart i lokalene og det tilføres en ekstra energi når rom, lyd, lys og bilde er komfortabelt, velfungerende og inviterende.
Etter prosjektleders innledning på dagen fasiliterte Innomed workshopens tre arbeidsøvelser. De la opp til varierte og engasjerende aktiviteter, med bruk av fysiske elementer som store plakater, gule lapper og klistremerker. Gruppene ble blandet i ulike øvelser og store deler av rommet ble benyttet. Deltagerne ble engasjert og aktivert på flere vis. Alle gruppene ble invitert til å dele likeverdig og lagt til rette for unødige gjentagelser. Det hele forløp sømløst og profesjonelt. Maria og Geir Atle bidro med ro og trygghet i hele gjennomføringen av dagen, som reduserte stress for prosjektleder. Vi ble et svært godt team sammen, og det kom mange positive tilbakemeldinger fra deltagerne på både program og gjennomføring.

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed

Innomed sine rådgivere ble viktige sparringpartnere for oss i prosessen med å «avstemme kartet med terrenget». Vi ble stilt gode, reflekterende spørsmål og gjorde ulike øvelser i arbeidsmøter som positivt utfordret oss til å konkretisere mål, gevinster og leveranser på et mer realistisk nivå. Dette bidraget var viktig for oss i arbeidet med å få på plass finansiering for 2025-2027, og således en forutsetning for prosjektets eksistens videre. 

Hva har prosjektet oppnådd?

Prosjektet har lykkes med å sikre en god overgang mellom fase 1 og fase 2 i prosjektet gjennom en god planleggingsfase med bistand fra Innomed. 

Vi har sikret viktige innspill og forankring til arbeidet videre fra viktige interessenter og vi har lyktes med å skape en større felles forståelse og ambisjon. 

Vi har fått gjort en konkretisering av hvilke gevinster prosjektet skal levere ut i fra utfordringsbildet og de opprinnelige intensjoner for prosjektet, og laget en overordnet plan hvordan disse kan realiseres og måles.
Prosjektet har lykkes med å skaffe finansiering for tre år videre og en god organisering som legger grunnlag for god styring videre.  

Erfaringer og læringspunkter

De aller beste møtene var når vi kunne møtes fysisk og ha litt tid sammen. Prosesser tar tid, men det å jobbe sammen fysisk med profesjonell bistand til å sortere, konkretisere og prioritere er tidseffektivt og besparende i det lange løp. 

Jeg vil berømme Innomed for fleksibilitet og omstillingsevne som er blitt utvist. Det ble en overraskelse for oss i prosjektet å oppdage at det ikke var modent for implementering, og at prosjektriggen hadde alvorlige mangler. Innomed bidro med den hjelpen vi trengte der prosjektet faktisk sto og bidro med gode innspill til navigering videre. 

Samarbeidet har vært svært hyggelig og engasjerende. Innomed har fått en meget god forståelse av prosjektet, og vi har fått blitt kjent med kompetansen Innomed kan tilby.

«Innomed ble for oss en viktig sparringpartner i denne fasen av prosjektet. Innomed bisto oss i forståelsen av prosjektets kompleksitet og til å samle samarbeidspartnerne om en felles ambisjon og retning videre. Det visuelle rammeverket som ble utviklet av Innomed ble både et sentralt verktøy og viktig kommunikasjonsmiddel i dette arbeidet. Vi er svært takknemlige, og håper det kan bli anledning til å fortsette samarbeidet ved en senere anledning»

- prosjektleder, Kjersti Sirevåg

Oppsummering og veien videre

Det er avklart seks innsatsområder/ arbeidspakker videre (for hvert av delmålene). Hver av disse vil ha et prosessforløp med videreutvikling og/eller tjenestedesign, pilotering, justering og evaluering, og implementering. Mange av leveransene vil være generiske og vil trolig lett kunne skaleres og breddes videre både lokalt i hele Oslo, men også nasjonalt potensiale. 

Det vil videre være behov et betydelig kommunikasjonsarbeid ut mot alle interessentene, og det planlegges foreløpig etablering av en ressursside om prosjektet på Kompetansebroen, som vil ligge åpent tilgjengelig for alle interesserte.

Vi håper det vil være mulig å få samarbeide med Innomed på flere av disse områdene, og planlegger å søke også til neste år.
 

Kontaktinformasjon til prosjektleder, Kjersti Sirevåg: kwil@ous-hf.no 

Sammendrag

Bakgrunn og mål for prosjektet:
Sørlandet sykehus (SSHF) og Kristiansand kommune (KK) har i fellesskap besluttet en samlokalisering av sykehusets akuttbygg og et tilstøtende helsehus med kommunale tjenester. 

Sørlandet sykehus skal bygge nytt akuttbygg på Eg; Sørlandet sykehus akuttbygg Kristiansand (SSAK). Samtidig skal Kristiansand kommune etablere et helsehus med blant annet legevakt på samme tomt: Kristiansand kommune helsehus Eg (KKHE). Byggene etableres vegg i vegg på en tomt på sykehusområdet på Eg, i direkte tilknytning til sykehusets hovedbygg. Bygningsmassen er planlagt ferdigstilt i 2028. 

Det er etablert omfattende samhandling mellom disse to prosjektene i forbindelse med utvikling av bygningsmassene. Med utgangspunkt i tidligere arbeid (Prosjekt funksjonsanalyse for mulig samlokalisering av tjenester, 2019) er det etablert et felles prosjekt knyttet til samhandling om pasientbehandling og utvikling av bærekraftige tjenester. 

InnoMed har bistått med prosessveiledning for kartlegging av hovedutfordringer og gjennomføring av målbildeworkshop, identifisering av pasientmålgrupper, beskrivelse av pasientflyt og sortering av funn. InnoMed fasiliterte gjennomføring av første av totalt tre tiltaksworkshop med pasientmålgruppe, og identifiserte funn og gevinster.

Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en mal for gjennomføring av workshops og utarbeidelse av tiltak/funn, samt gevinstbeskrivelser, som benyttes i det videre arbeidet. InnoMeds deltakelse og utarbeidelse av disse malene har bidratt til kvalitetssikring i prosjektarbeidet, og gir et godt grunnlag for videre prosess.

Prosjektet skal, etter å ha gjennomført tre målbilde-workshops, identifisere og konkretisere tiltak som vil svare ut effektmål og resultatmål i mandatet.

Innledning 

For samarbeidet om organisasjonsutvikling, gevinstrealisering for samlokaliseringen og nye samarbeidsformer på tvers, er Karoline Vassbø Nyhus fra Kristiansand kommune, rådgiver e-helse, prosjektleder, og rådgiver v klinikk for somatikk, Agate Folgerø er prosjektleder for Sørlandet sykehus HF. De to prosjektlederne har, sammen med ressurspersoner fra hver organisasjon, faste ukentlige møter. 

InnoMed ble involvert i arbeidet 22.03.24, og har deltatt i de faste samarbeidsmøtene frem tom. Oktober 2024, til timene som var tildelt, var oppbrukt. 
 

Bakgrunn for prosjektet

Utfordringsbildet:
Utviklingsområder vi ønsker å utforske er innovative løsninger for pasientforløp, digitalisering, kommunikasjon, felles kompetanseutvikling, og bærekraftig bruk av ressurser. Dette er komplekse prosesser med mange fagmiljøer involvert. Vi ønsker å se på hvilke mulighet samlokasjon og akuttbygg og helsehus kan gi for bedre pasientflyt og ressursutnyttelse. 

Pasientgrupper
Pasientgruppene vi konsentrerer oss om er skrøpelige eldre, barn og unge og personer med rus og psykisk helse-utfordringer. Dette er i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan samt Helsefellesskapet i Agders prioriterte pasientgrupper.

Organisering
Begge parter har prosjektledere for hver sin prosjektgruppe, samt egne styringsgrupper for å sikre forankring i organisasjonene. Prosjektlederne har så en egen arbeidsgruppe for å sikre et tett samarbeide for hvordan arbeide med workshop-ene og funnene derfra. 

Overføringsverdi
Vi ser at en del av funn og tiltak vi kommer frem til i prosjektet er uavhengig av lokasjon og geografi, og vil kunne overføres til andre samarbeidskommuner, og evt. andre regioner. Dette gjelder spesielt utvikling av bruk av teknologi og f.eks. videokonsultasjon. Andre løsninger som er mer fysisk betinget, vil kunne ha overføringsverdi til andre akuttmottak og helsehus/legevakt som ligger i tilknytning til hverandre.
 

Prosjektets mål

Formålet med dette samarbeidet er innovativ pasientbehandling, bærekraftige tjenester med tanke på rekruttering og økonomi, og et grensesprengende samarbeid for mer sømløse tjenester i tråd med strategi for helsefellesskapet Agder. 

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde

• Lokal innovasjon: Gjennomgang av arbeidsprosesser og identifisering av nye og forbedrede prosesser vil føre til innovasjon lokalt i hver organisasjon
• Regional innovasjon: Bedre utnyttelse av, og utvikling av nye måter å arbeide sammen ved hjelp av teknologi er overførbart til andre kommuner som sogner til SHHF
• Nasjonal innovasjon: Nye løsninger både teknologisk og fysiske, kan overføres til andre helseforetak og kommuner som er samlokalisert
• Implementering av eksisterende innovasjon: Ta i bruk nye løsninger inn i vårt prosjekt
   

Hva har InnoMed bistått med

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med

InnoMed kom inn i prosjektet i høsten 2023.  De holdt kurs for deltakerne i prosjektet i prosjektgjennomføring, og det ble utarbeidet presentasjon av prosjektet.

InnoMed har bidratt med organisering og utforming av utviklingsarbeidet:

• Planlegging av utviklingsprosesser
• Riktig prioritering, rekkefølge og sammenheng i prosesser med ulike forvaltningsnivå, ulike organisasjoner og mange fagmiljøer
• Effektive prosesser for informasjonsinnhenting og involvering, som skaper engasjement og eierskap til endringsprosesser
• Utvikling av et verktøy for gjennomføring av workshops, identifisering av tiltak, aksjonspunkter, samt kontroll på at prosjektet svarer ut effektmål og gevinster i prosjektets mandat.
   

InnoMed utviklet grunnlaget for gjennomføring av målbildeworkshops, og fasiliterte disse, samt første tiltaksworkshop med rus/psykisk helse og suicid som målgruppe. Deretter oppsummerte de tiltak med tilhørende aksjonspunkter, og identifiserte hvilke gevinster fra prosjektmandatet som ble svart ut. Alt er så samlet i en egen mappe som verktøy for senere workshops.

Eksempler fra verktøyet: 

Beskrive pasientflyt

Image

Gjennomføring av workshop:

Image

Image

Oppsummering av tiltak og mulige gevinster:

Image

Image

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed 

Det har vært svært nyttig å få innspill fra InnoMed på hvordan gjennomføre prosjektet, hva man skal være ekstra oppmerksom på av fallgruver, og hvordan holde fremdrift i prosjektet. Metoden for identifisering av funn og tiltak, samt mulige gevinster er effektiv og lærerik. Verktøykassen har vært særdeles nyttig, og vil ha god gjenbruksverdi både i Kristiansand kommune og Sørlandet sykehus HF.

Hva har prosjektet oppnådd?

Selve prosjektet skal ikke ferdigstilles før våren 2025. 

Hittil i prosjektet har vi identifisert og beskrevet pasientflyt for hovedmålgrupper, og vi har gjennomført to målgruppeworkshop og tre tiltaksworkshops.  Vi ser flere gevinster allerede ved å arbeide etter denne metoden, såsom økt kjennskap og kunnskap på tvers av tjenester og forvaltningsnivå både for klinikere og systemansvarlige. Det har vært et godt samarbeide som gir godt grunnlag for videre samarbeid, både i dette prosjektet, og i samhandlingen generelt mellom sykehus og kommune.

Erfaringer og læringspunkter

Vi er fortsatt i prosess, og prosjektet skal ikke skrive sin avsluttende rapport før våren 2025. Vi vurderer mulighet for å søke om nye timer hos InnoMed våren 2025 dersom vi ser at vi har behov for prosessveiledning i neste fase av prosjektet. 

Vi benytter i utgangspunktet verktøykassen fra InnoMed, men har funnet det nødvendig å gjøre noen forenklinger ved identifisering av tiltak og innsatspunkter/aksjonspunkter. 

InnoMed har vært en god sparringspartner. Kompetansen de har bidratt med har styrket prosjektet. 

Det er komplekst å jobbe med problemstillinger på tvers av sykehus og kommune. Arbeidet krever koordinering av mange aktører internt i organisasjonene, og på tvers av nivåene. Et godt samarbeid, åpenhet og tillitt mellom partene er viktig i slike prosesser. Omfanget gjør også at det er tidkrevende prosesser med f.eks. godkjenning av mandat i to organisasjoner, og det kan være utfordrende unngå tretthet i organisasjonene.  Det er viktig å forankre arbeidet og sørge for involvering av tjenesten på de rette tidspunktene. 

«Innomed har bidratt med nyttig prosessveiledning i komplekse problemstillinger på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. Kompetansen hos InnoMed har styrket arbeidet og bidratt til at prosjektet har kommet frem til konkrete forbedringstiltak som det jobbes videre med»

- Karoline Vassbø Nyhus, e-helserådgiver og prosjektleder Kr.sand kommune. 

«I arbeidet med å finne nye muligheter for gode pasientforløp når vi nå skal bygge nytt akuttbygg og nytt helsehus ved siden av hverandre, har det vært nyttig med InnoMeds kompetanse og kjennskap til helsesektoren. Deres bistand er kunnskapsbasert, og man har kunnet overføre erfaring fra andre prosjekter innen helsesektoren i vårt arbeid»

Agate Folgerø – Rådgiver og prosjektleder – Sørlandet sykehus HF, somatisk klinikk Kristiansand
 

Oppsummering og veien videre

Vi har nå gjennomført tre tiltaksworkshops og har fått flere gode tiltak og aksjonspunkter, som vi skal arbeide videre med i prosjektet. Prioritering av tiltak ved hjelp av gevinstmatrise hvor vi ser på gjennomførbarhet og pasientnytte, ROS-analyser og konsekvensutredninger vil bli en stor del av arbeidet som gjøres i de respektive arbeidsgruppene, og i prosjektgruppen mellom kommunen og sykehus.

Prosjektet forholder seg til de overordnede prosjektene som dekker bygging av nytt helsehus og akuttbygg, og har en frist til april 2025 for å gi tilbakemelding på hvilke av tiltakene som kan ha innvirkning på byggeprosjektet, og hvordan. Noen av tiltakene som kommer frem er tjenesteutvikling uavhengig av lokasjon og bygningsmasse, og vi ser det som viktig å også bringe disse videre for å bedre forløpet for pasientene. 
 

Kontaktinformasjon til prosjektleder, Kristin Frigstad Korsvik: kristin.frigstad.korsvik@sshf.no

Innledning 

Bakgrunn for prosjektet 

Prosjektet Ung Arena+ er et nyskapende samhandlingsprosjekt mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SIV HF). Prosjektet er forankret i Helsefellesskapet i Vestfold, basert på erkjennelsen av at dagens tjenestetilbud ikke favner målgruppa unge og unge voksne med psykiske problemer og/eller rus. Hjelpen settes inn for sent og tjenestene oppfattes som fragmenterte og ukoordinerte. Prosjektet har blitt ledet av prosjektleder fra Sykehuset i Vestfold, Kari Marthinsen. Prosjektet har samlet inn kunnskap og statistikk om lokale forhold for å sikre felles forståelse for nåsituasjonen og å identifisere smertepunkter og mulige gevinster. Undersøkelsene viser blant annet at Tønsberg kommune er signifikant dårligere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet når det gjelder å ha prøvd rusmidler, og trendene er økende. Tønsberg ligger også over landsgjennomsnittet når det gjelder antall unge uføre og i antall fastlegekontaker for psykiske lidelser. Det er også et høyt antall kontakter til BUP. Ved å innføre et lavterskeltilbud som Ung Arena+ ønsker man å bidra til å gi et bedre tilbud til de pasientene som har et reelt behov for spesialisthelsetjenesten og føre til kortere ventetider både for pasientene som fortsatt skal behandles via BUP og for de pasientene som nå kan benytte seg av lavterskeltilbudet til Ung Arena+. Hensikten med prosjektet har vært å utvikle en modell for samhandling mee barn og unge i risikosonen for å utvikle psykiske helse- og rusproblemer. I den forbindelse ble flere eksisterende modeller kartlagt og vurdet, både internasjonalt som Head Space (Danmark, Australia), Jigsaw (Irland) og nasjonalt som Ung Arena. Tiltaket har tatt utgangspunkt i Ung Arena-modellen som er et kunnskapsbasert, kommunalt lavterskeltilbud som er etablert blant annet i Oslo kommune. Ung Arena+ har videreutviklet dette til et felles, integrert tilbud fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er ikke kjent med at det er gjennomført en fellestjeneste av slik art tidligere, og ser stor overføringsverdi til andre regioner.  

Prosjektets mål

Prosjektets mål er å utvikle og pilotere en modell som integrerer kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester og evt. andre velferdstjenester og frivillige i et felles lavterskeltilbud for unge / unge voksne (13-25 år) med psykiske problemer og/eller rus. Hensikten er å imøtekomme unges behov for helhet, oversikt og egenkontroll i sitt møte med helse- / sosiale tjenester, forebygge videre utvikling av psykiske- og/eller rusproblemer, samt initiere tidlig intervensjon fra spesialisthelsetjenesten ved behov. Prosjektet ønsker også å få ned ventetiden til de tyngre forløpene som har et reelt behov for tjenestene til BUP ved å tilby et lavterskeltilbud til deler av pasientene som nå blir henvist til BUP, samt å arbeide forebyggende for å hindre de tyngre forløpene. 

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde 

Prosjektet er inspirert av en kjent modell - Ung Arena, som er en ren kommunal modell. Vi bygger på felles kunnskapsgrunnlag (fra Orygen i Australia og World Economic Forum) og har videreutviklet modellen fra å være en ren kommunal tjeneste til å bli en integrert tjeneste der vi alle spiller på samme lag. Ungdom, erfaringskonsulenter, fagfolk både fra kommune og sykehus og frivillighetssektoren. Vi er også inspirert av lavterskelteamet i Tromsø og Barn og unges helsetjeneste i Møre og Romsdal. Men - vi har satt sammen en modell som vi ikke er kjent med finnes andre steder i Norge og mener derfor det er en nasjonal innovasjon.  

Hva har InnoMed bistått med? 

Innomed har bistått prosjektet med rådgivning og sparring knyttet til gevinstrealisering. Primært har Innomed bistått prosjektet med å gjennomgå og vurdere eksisterende gevinstplan, samt sette opp en handlingsplan for gevinstrealisering når prosjektet nå skal i gang med å måle og rapportere på gevinstene i pilotperioden frem til mars 2026. Prosjektleder Kari Marthinsen fra Sykehuset i Vestfold har stått for oppfølgingen av Innomed fra prosjektets side, ettersom prosjektet gikk over i drift mars 2024 og prosjektriggen rundt prosjektet er derfor minimal. Fordi prosjektleder går av med pensjon i sommer har det vært viktig å få på plass en handlingsplan for gevinstrealisering som ny prosjektleder kan ta over når den personen er på plass utover høsten, og det er dette som har vært Innomeds viktigste bidrag for Ung Arena+ i denne omgang. 

Image

Image

Hensikten med handlingsplanen har vært todelt, først å få en oversikt over hvordan prosjektets gevinstrealiseringsplan ser ut når man legger den ut i tid for å kunne gjøre eventuelle justeringer i måling og rapporteringsregime som er lagt opp i gevinstrealiseringsplanen.  

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed 

Prosjektleders vurdering: 

“Det har vært veldig fint å få gevinstrealiseringsplanen visualisert og tydeliggjort i form av handlingsplanen for gevinstrealisert. Det aller viktigste har likevel vært å få kvalitetssikret gevinstrealiseringsplanen og få innspill utenfra, det har vært det mest nyttige ved å jobbe med InnoMed. Som prosjektleder har jeg ikke hatt mange å sparre med rundt gevinster så det har vært svært nyttig å få en vurdering av eksperter på gevinster utenfra for å sikre at vi har en god plan for gevinstrealisering nå som prosjektet går over i drift”.

Hva har prosjektet oppnådd? 

Prosjektet har akkurat gått over i drift og vil begynne å måle gevinster nå. Det er utviklet mange gevinsthypoteser, samt utarbeidet nullpunkt der det er mulig, beskrivelse og metodikk for å måle gevinstene og satt mål for disse gevinstene. Det er ikke realisert noen gevinster så tidlig i driftsperioden, men prosjektet har stor tro på at piloten som nå er i drift vil gi store gevinster. 

Erfaringer og læringspunkter 

InnoMed sin vurdering: 

“Det har vært flere interessante aspekter ved å jobbe med UngArena+. Først og fremst har det vært imponerende å se hva de har fått til når det gjelder en tjeneste i drift som er et samhandligsprosjekt mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet treffer en viktig målgruppe som er sårbare unge og unge voksne, og har en modell som på sikt kan prøves ut også i andre kommuner og regioner. For det andre har det vært et veldig intensivt prosjekt der det har vært inspirerende å se hva man kan få til på kort tid som InnoMed rådgivere”.

Oppsummering og veien videre

Ung Arena+ åpnet 5 mars og er offisielt i drift, kjerneteamet som har jobbet med prosjektet følger dermed ikke prosjektet like tett lenger, og frekvensen på møtepunkter er justert ned. Dagens prosjektleder, Kari Marthinsen, går av med pensjon i sommer, det jobbes med å få på plass en ny prosjektleder fra Sykehuset i Vestfolds side som vil ha hovedansvaret for oppfølgingen av Ung Arena+ videre, inkludert å ta i bruk handlingsplanen for gevinster og sikre at prosjektet måler og rapporterer på gevinster i hele pilotperioden. Prosjektet har finansiering til drift av tjenesten til mars 2026 og vil bruke tiden frem til dette til å måle og rapportere gevinstene og gjøre justeringer i tjenesten for å best treffe brukernes behov. Målet er at Ung Arena+ skal levere på sine målsettinger, realisere gevinstene i gevinstrealiseringsplanen og dermed kunne bli en permanent tjeneste for unge også etter mars 2026.  

Kontaktinformasjon prosjektleder, Kari Marthinsen: kari.marthinsen@siv.no 

Sammendrag 

Målet med prosjektet er å forbedre dagens tilbud om rusbehandling til barn og unge. Per i dag er tilbudet fragmentert og det er ønskelig å samle de ansvarlige aktørene (kommune, spesialisthelsetjeneste og barnevern) for å lage et godt koordinert og helhetlig rusbehandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivå og sektorer. Et helhetlig behandlingstilbud til barn og unge skal bygge på felles forståelse av ansvarog oppgavedeling. Samhandling er en sentral utfordring. Prosjekteier er Helse Vest ved Brita Mauritzen Næss og Lars Ravn Øhlckers. Gjennom avklaringsprosessene ble det tydelig at samhandling bør være primærfokus gitt begrenset timeantall, og det ble utarbeidet en plan for en workshop som skulle utarbeide prinsipper for samhandling rundt disse barna, og også kunne gjenbrukes i lokale workshoper med samme fokus. Prosessveiledningen omhandlet innretning, utforming, gjennomføring og oppsummering/formidling av workshopen. Ved avslutning av prosjektet ble prinsipper for samhandling rundt barn og unge med rusproblemer formidlet deltagere og myndigheter, og materiale for å gjennomføre lokale workshop formidlet til alle landets helseforetak. Samarbeidet med Innomed var gjennomgående godt.

Innledning 

Bakgrunn for prosjektet 

Helsedirektoratet har gjennom et utredningsarbeid sett på det spesialiserte rusbehandlingstilbudet til barn og unge og funnet at tilbudet fremstår som svært fragmentert. Det er preget av stor variasjon både mellom regionale helseforetak og mellom helseforetak, og det er utydelig hvilken fagsøyle i spesialisthelsetjenesten, som har hovedansvaret for tilbudet. Et helhetlig behandlingstilbud til barn og unge kan ikke gis av spesialisthelsetjenesten alene, det er derfor nødvendig å skissere tjenestetilbudet i samarbeid med kommuner. Det har over tid utviklet seg gode enkelt-tjenester både i kommuner og helseforetak, men det finnes ikke et helhetlig og koordinert tilbud til målgruppen. Med utgangspunkt i viktigheten av gode forløp for ungdommen er det behov for å avklare og tydeliggjøre hvilke hjelpeinstanser som skal være involvert på hvilke tidspunkt i behandlingsforløpet. Det er sjelden en avhengighetslidelse alene som er problemet til en ungdom. Hjelpetilbudet til barn og unge kan involvere:

• Helsestasjon for ungdom/ helsesykepleier i videregående skole
• Lavterskel rustjenester (eks. MO ung i Stavanger kommune, «Uro» i Bergen)
• Kommunal helsetjeneste,
• Kommunal barnevernstjeneste,
• Statlige barnevernsinstitusjoner gjennom BUF-etat som tilbyr rusbehandling
• Oppsøkende tjenester (som FACTung eller andre) på tvers av sektorer
• Spesialisthelsetjenesten ved psykisk helsevern for barn og unge
• Spesialisthelsetjenesten ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling

I arbeidet ble både nasjonale myndigheter fra helse og omsorgssektoren involvert, samt TSB, BUP, Bufetat, kommuner og kompetansesentra involvert. Det videre arbeidet kan nå enda flere institusjoner som kommer i kontakt med barn og unge med rusproblemer, samt brukere og brukerorganisasjoner.

Bakgrunn for prosjektet 

Målet med prosjektet er å forbedre dagens tilbud om rusbehandling til barn og unge.

Delmål i prosjektet: 

• Barn og unge og foresatte skal vite hvor de kan/skal henvende seg for å få hjelp
• De ulike aktørene vet hvem som har ansvar for hvilke deler av forløp/tjenestetilbudet
• De ulike aktørene har bedrede forutsetninger for å samhandle og inngå i helhetlige samordnede behandlingstilbud.

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde 

Det er utarbeidet en rekke rapporter om samhandlingsutfordringer i sektoren det siste tiåret, men i prosjektet ble det utarbeidet både 12 prinsipper for bedre samhandling rundt barn og unge med rusproblemer, og en metodikk for gjennomføring av lokale workshoper, som kan tilpasses lokale behov, og føre til videre arbeid med lokal etterlevelse av prinsippene.

Dette vurderes å være innovasjon av nasjonal interesse og med potensiell nasjonal virkning.

Hva har InnoMed bistått med 

Prosjektleders vurdering er at Innomed har bistått med nyttige veiledning ift å avklare mulighetsrom og problemstilling, og har bidratt med kreative løsninger rundt utforming, organisering og gjennomføring av workshop, samt oppsummering/formidling av resultat. 

Hva har prosjektet oppnåd

Prosjektet har oppnådd sitt mål om å utarbeide 12 prinsipper for samhandling rundt barn og unge med rusproblemer, og formidlet både prinsipper og metodikk for gjennomføring av lokale workshopper til helseforetak og barnevernstjenester i hele landet. De tolv prinsippene er som følger: 

1. Sørg for at tjenestene har god oversikt over hverandres mandat, roller og lovverk, og at denne informasjonen er lett tilgjengelig for alle.
2. Sørg for at alt personell har grunnleggende kompetanse i å identifisere rusbruk og psykiske helseplager, og kan vurdere og iverksette egnede tiltak
3. Sørg for at alt personell er kjent med og ivaretar sitt selvstendige ansvar for å initiere og opprettholde samhandling med andre aktører
4. Sørg for at det i felleskap arrangeres tverretatlige samhandlingsmøter mellom tjenesteledere fra relevante instanser, og at disse arrangeres hvert halvår.
5. Sørg for at det arrangeres jevnlige tverretatlige samhandlingsmøter på klinisk nivå mellom tjenester som ivaretar barn med sammensatte behov.
6. Sørg for at det foreligger overordnede samarbeidsavtaler som regulerer samhandling på både ledernivå og klinisk nivå, og at disse oppdateres og evalueres rutinemessig, samt ved konflikter
7. Sørg for at alt personell tilstreber en dialogisk form i samhandlingen, helst gjennom telefon eller møter, med vekt på fleksibilitet, konstruktiv dialog og positiv omtale av andre tjenester.
8. Sørg for at alt personell arbeider for å ivareta barnets helhetlige behov, og at man baserer tilbudet på fleksibilitet og en gjensidig avhengighet mellom tjenester
9. Sørg for at alt personell arbeider for å understøtte de som ivaretar barnet i hverdagen, og at man verner om tjenester og relasjoner som fungerer godt for det enkelte barn.
10. Sørg for at dialog og samhandling intensiveres i krevende perioder, og at man løpende identifiserer felles mål for arbeidet.
11. Sørg for å etablere og drive tjenester som ivaretar barn med kjent risiko for å havne i gapet mellom tjenester.
12. Sørg for at samhandlingsaktiviteter som arbeidsform prioriteres i egen organisasjon og i tjenestenes fagutvikling, og forsøkes synliggjort i statistikk, finansiering og standarder. 
     

Erfaringer og læringspunkter 

Prosjektleders vurdering: Det er nyttig med kreativitet og spesifikk kompetanse innen god utforming av dialogiske prosesser i slike workshops, hva som er gode måter å organisere slike prosesser, og hvordan de dialogiske prosessene gjennomføres.

"Medarbeiderne fra InnoMed fremstår for meg som kreative og med solid kompetanse på hvordan man gjennomfører workshop” - Brita Mauritzen Næss

Oppsummering og veien videre 

Prosjektet er gjennomført, og oppleves som vellykket.

Kontaktinformasjon til prosjektleder,   Brita Mauritzen Næss:   brita.mauritzen.ness@helse-vest.no 

Sammendrag 

Barn og ungdom i Norge med livstruende og livsbegrensende sykdom, og deres familie, bør tilbys palliativ oppfølging. Ved palliative pasientforløp er det behov for standardiserte, skreddersydde og sømløse forløp på tvers av tjenestenivå. Det er mange aktører involvert, og samarbeidet bør struktureres slik at familien opplever at tjenestene henger godt sammen, og at ansvarsforholdene mellom de ulike aktørene er tydelige (Helsedirektoratet, 2017).

De aller fleste barn og unge som er i et palliativt forløp, ønsker å være mest mulig hjemme, i nærheten av familie og venner. «Hjemmetid» er en kvalitetsindikator i palliativ behandling av voksne pasienter, og forskning viser at det å få dø hjemme er ønsket innen barnepalliasjon (Johnston et al. 2020). Spesialisthelsetjenesten må derfor kunne tilby sine tjenester i og utenfor sykehuset. Den nasjonale helse- og sykehusplanen for 2020-23 peker også på følgende områder:

• Barn og unge med familie skal leve så normalt som mulig
• Forebygging gjennom tidlig innsats og behandling
• God samhandling på tvers av tjenestenivåer
• Styrket samarbeid rund barn og unge
• Lett, tilgjengelig hjelp
• Behov for utvikling av flere digitale og ambulante tilbud

Barnepalliasjon innebærer en aktiv og helhetlig støtte til barnet og familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov, som starter ved diagnosetidspunkt og varer livet ut, med oppfølging for familien. Barnepalliasjon omfatter alle barn fra 0-18 år, men utelukker ikke de som er diagnostisert i barndommen og som lever ut over denne alderen. Kompleksiteten i palliasjonstilbudet krever omfattende tverrfaglig samarbeid, som fremmer bedring av barnets og familiens livskvalitet. Nye teknologiske løsninger gir mulighet til å levere helsetjenester på nye måter. I dette prosjektet ønsker vi å gi pasienten og deres familie økt støtte til egenmestring, trygghet, økt livskvalitet og samtidig redusere behov for sykehusopphold gjennom å ta i bruk digitale løsninger. Det er behov for å utvikle et verktøy knyttet til beslutningsstøtte for samhandling og samvalg, for å møte pasienten og deres familie sine behov. Ved å bruke digitale løsninger vil bruker få tilgang til informasjon i sanntid, og mulighet for lett tilgjengelig kontakt med helsepersonell. Prosjektet bidrar og til å realisere strategiske målområder i regional utviklingsplan fra Helse Sør-Øst RHF (2020) og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023.

Innledning 

Sykepleier/koordinator palliativt team for barn og ungdom, Michelle Skjeseth Fjeller, er prosjektleder i 20% i Framtid og Håp, som eies av Sykehuset i Vestfold HF. Prosjektet fikk innvilget 200 timer prosessveiledning fra Innomed i perioden mai-august 2024.

Bakgrunn for prosjektet 

Pasienter i barnepalliativeforløp rommer barn og ungdommer (0-18 år) med livstruende eller livsbegrensende tilstander der en tverrfaglig og helhetlig tilnærming står helt sentralt. Framtid og håp ønsker å se på muligheten for digital samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommune helsetjenesten om barn og unge i palliative forløp. Det dreier seg om barn og ungdommer med omfattende oppfølgings- og tjenestebehov, behov for koordinering av disse og som særlig er sårbare for svikt i pasientforløpet. Kompleksiteten i palliasjonstilbudet krever omfattende tverrfaglig samarbeid på tvers av virksomheter for å fremme bedring av barnets og familiens livskvalitet. Det er behov for et digitalt verktøy for å sikre informasjonsflyt på tvers av nivåer, mellom de aktuelle tjenesteaktørene og lett tilgjengelig kontakt med helsepersonell for familiene, samt helsepersonell i mellom. Slik pasientforløpet fungerer i dag framstår tjenestene som fragmenterte og for lite tilpasset til hvert enkelt barn og familien. Prosjektet omhandler samhandling mellom tjenester i kommuner og sykehus, samt foreldrene og evt. ungdommer selv. Eksempler på disse kommunale tjenestene er hjemmesykepleie, avlastning, barnekoordinator, fysioterapeut helsesykepleier, barnehage/skole, brukerstyrt personligassistent med flere. Framtid og håp har i første omgang gjort en samarbeidsavtale med Sandefjord Kommune, men det vil være aktuelt å etablere flere samarbeidsbeidsavtaler ut ifra hvilken kommune de aktuelle pasientene befinner seg. Det er etablert en prosjektgruppe som er beskrevet lenger ned på siden. 

Prosjektet anses å ha stor overføringsverdi til andre kommuner, samt andre regioner i landet fordi utilstrekkelig sammenheng mellom tjenestene er en nasjonal utfordring i helsevesenet. Med fokus på samhandling på tvers av tjenestenivåer kan prosjektet være bidragsyter til regjeringens overordnete mål om en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Trolig vil Framtid og Håp også kunne adopteres til andre pakkeforløp. Prosjektet omhandler barn og unge med kroniske lidelser som blir beskrevet som en del av de prioriterte pasientgruppene i helsefelleskapene i Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023).

Prosjektets mål 

Prosjektets overordnede mål er å evaluere, utvikle og forbedre dagens palliative pasientforløp og tjeneste til barn og unge ved Sykehuset i Vestfold HF. Kompetanse-utveksling og oppgaveglidning skal bidra til et sømløst og tilpasset tjenestetilbud for pasientgruppen med deres familier. Det er ønskelig å identifisere flaskehalser og spesifisere ansvar- og oppgavefordeling mellom tjenestene som i større grad krever samhandling. I samarbeidet med prosessveiledere har målet vært å lage en konseptbekrivelse av en digital kommunikasjonsløsning som kan brukes som beslutningsgrunnlag for å iverksette et teknisk utviklingsprosjekt.

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde 

Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i dag foregår i størst grad i form av pleie- og omsorgsmeldinger der sykehuset skal varsle om at aktuell pasient tilhørende aktuell kommune er innlagt. Videre skal det varsles når pasienten er utskrivningsklar, når det forventes at pasienten skrives ut av sykehuset og hvilke pleie- og omsorgsbehov pasienten måtte ha. Utover dette må kommunen be om ytterligere informasjon. Ved utskrivelse sendes det også epikrise til for eksempel hjemmesykepleien i kommunen dersom det foreligger samtykke til dette. Epikrisen formidler i svært liten grad det helhetlige behovet til barnet og familien. Dermed blir informasjonen utilstrekkelig for personalet som møter disse i hjemmet.

Det er behov for et samahandlingsverktøy både lokalt fra spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Utfordringene er kjent ifølge regionalt PALBU-nettverk (Helse Sør-Øst), samt PALBU-teamene for øvrig i landet. 

Hva har InnoMed bistått med?

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med?

Det har vært jevnlige arbeidsmøter møter mellom prosjektleder og prosessveiledere ved hjelp av digitale møter og telefonsamtaler. Mellom møtene har det også vært meldingsutveksling for å følge opp prosessen via e-post eller SMS. Ved hvert møte ble det avtalt nye møter og arbeidsoppgaver for å sikre framdrift i prosjektet. Gjennom samarbeidet har et typisk palliativt pasientforløp blitt beskrevet på tvers av tjenestenivå. Videre har det blitt belyst at det er stor variasjon hvordan et slikt forløp ser ut knyttet til hvor kompleks kasus og situasjonen det er i hvert enkelt pasienttilfelle. I den forbindelse har det vært essensielt med en stor tverrfaglig sammensetning i prosjektgruppen der hver enkelt deltaker har ulik innfallsvinkel i slike forløp, både som fagområde, men også på tvers av nivåer (spesialist- og kommune helsetjenesten). Eksempelvis har en koordinator i kommunen ikke de samme oppgavene som en koordinator ved sykehuset.

Prosjektgruppen har deltatt på to workshoper som har foregått lokalt hos de enkelte deltakerne i prosjektgruppen. Det var ønskelig å fasilitere workshoper et annet sted enn på sykehuset fordi selve prosjektet dreier seg om å forbedre samhandlingen med blant annet kommunale helsetjenester. Derfor var det viktig å treffe prosjektgruppen ute i kommunen. Målet med den første workshopen var å kartlegge brukerreisen i et palliativt forløp og behovene til ulike aktører i samarbeid med hverandre for å utvikle et godt tilpasset tjenestetilbud. Prosessveilederne har i stor grad bidratt til etterfølgelse av enkelt elementene i prosessen for å kunne utforme av en digitale løsningen. I situasjoner hvor man raskt ønsket å komme fram til en løsningen har man likevel fokusert på å følge prosessen, framfor å finne en løsning på utfordringene raskt. Dette har bidratt til at man i fellesskap med representanter fra kommune, sykehus og brukerstemme har utformet løsninger. I tillegg har veilederne satt prosjektleder i kontakt med nyttige ressurspersoner som de kjente til fra før eller som ble oppdaget underveis i arbeidet.

En av prosessveilederne har hatt en hospiteringsdag sammen med prosjektleder/koordinator i det palliative teamet for barn og ungdom (PALBU) for å få innsyn i arbeidsoppgavene koordinatoren har og hvordan et digitalt samarbeidsverktøy kan bidra til effektivisering av samarbeidet med forskjellige kommuner og ivaretakelse av barn med familien, samt andre tjenesteaktører.

Den tverrfaglige prosjektgruppen besto av:

• Seksjonsleder for barne- og ungdomsavdelingen SiV
• Rådgiver avdelingen for forskning og innovasjon SiV
• Rådgiver IKT og E-helse SiV
• Faglig rådgiver USHT-V Sandefjord Kommune
• Overlege og Psykiater barne- og ungdomsavdelingen SiV
• Barnekoordinator Sandefjord Kommune
• Overlege barne- og ungdomsavdelingen og Nyfødtintensiv SiV
• Samhandlingslege SiV
• Spesialrådgiver HR
• SiV Brukerstemme – Forelder
• To prosessveiledere fra Innomed

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed

Prosessveiledning fra Innomed har vært til stor nytte fordi man raskt kan falle i fallgruver der man finner raske, men sannsynligvis ikke bærekraftige løsninger. Prosessveilederne bidro til et utvidet syn på prosjektarbeidet ved å eksempelvis etterspørre hvordan hele det palliativet forløpet til et barn kan se ut. Underveis hjalp prosessveilederne med å ikke tenke på løsninger på utfordringene med en gang, men å identifisere dem for så sammen (prosjektgruppe) komme fram til en løsning. Prosessveiledere har bidratt til en bedre struktur knyttet til blant annet workshopene og utformingen av konseptet, i tillegg til visualisering av pakkeforløpet, utfordringene og mulige løsninger. Disse brukes til videre søknadsprosesser. Overordnet har prosessveilederne også sørget for framdrift og trolig ville prosessen tatt lengre tid uten samarbeidet.

Image

Image

Hva har prosjektet oppnådd? 

Det har blitt utarbeidet en konseptbeskrivelser der en digital app er skissert med ønskede funksjoner. Ut ifra den første workshopen der man avdekket ulike behov fra forskjellige tjenesteaktører på tvers av nivåer i helsetjenesten, ble det utarbeidet ideer og løsninger. Disse ble senere skissert som ønskete funksjoner i en digital app, som kan brukes som mal på utformingen av et samhandlingsverktøy. Konseptbeskrivelsen, med plan for videreutvikling og tabellen som definerer behov, anbefalinger og gevinst, vil brukes til å argumentere for å kunne få tilgang til evt. søkemidler for innkjøp av en programvare som imøtekommer funksjonene som er ønskelig i appen. Dermed har man gjennom samarbeidet med prosessveiledere laget en tydelig konseptbeskrivelse som gir en konkret bestilling og identifiserer behov for å kunne utforme den digitale tjenesten. Dette var målet for samarbeidet med Innomed fra begynnelsen.

Erfaringer og læringspunkter 

Det har vært lærerikt for prosjektleder med veiledning fordi arbeidsmetoden er ny, knyttet til at stillingen er nokså ny. Dermed har prosessveilederne bidratt til effektivisering av prosjektarbeidet. Prosjektet tar utgangspunkt i familienes ønske om å være mest mulig hjemme. Visualiseringen av brukerreisen ga innsikt i hvor komplekse tjenestebehovene kan være, som deretter utløser behov hos de ulike helsetjenestene for å kunne utøve tilfredsstillende hjemmebasert palliativ omsorg, med et felles mål om best mulig livskvalitet for barnet/ungdommen og familien. Visualiseringen viste raskt et stort behov for informasjonsflyt mellom tjenestene, samt hvilken gevinst det kan ha for tjenesteutøverne og barnet. Det har også vært nyttig å samarbeide med noen som ikke jobber med barnepalliasjon til daglig, fordi dette utfordret de enkelte til å beskrive hvor sammensatte behovene hos hvert enkelt barn med familie kan være, i tillegg til at man fikk en større forståelse for hvor ulikt kommunene er organisert og håndterer disse sakene.

Veien videre 

Image

Som tidligere beskrevet fortsetter arbeidet ut ifra trappetrinnsmodellen. Konseptbeskrivelsen brukes til å søke tilgang på en programvare som på best mulig vis svarer til behovene som er identifisert til et samhandlingsverktøy. Fram til man eventuelt har fått tilgang på en slik programvare brukes konseptbeskrivelsen til å utforme det digitale samhandlingsverktøyet ut ifra en programvare som Sykehuset i Vestfold har avtale med, mens som ikke ansees å være optimal for Framtid og Håp fordi den ikke er egnet for samhandling med flere enn to tjenesteaktører.

Kontaktinformasjon til prosjektleder,   Michelle Skjeseth Fjeller:   michelle.rothe@siv.no

Sammendrag

Bakgrunn og mål for prosjektet:
Sørlandet sykehus (SSHF) og Kristiansand kommune (KK) har i fellesskap besluttet en samlokalisering av sykehusets akuttbygg og et tilstøtende helsehus med kommunale tjenester. 

Sørlandet sykehus skal bygge nytt akuttbygg på Eg; Sørlandet sykehus akuttbygg Kristiansand (SSAK). Samtidig skal Kristiansand kommune etablere et helsehus med blant annet legevakt på samme tomt: Kristiansand kommune helsehus Eg (KKHE). Byggene etableres vegg i vegg på en tomt på sykehusområdet på Eg, i direkte tilknytning til sykehusets hovedbygg. Bygningsmassen er planlagt ferdigstilt i 2028. 

Det er etablert omfattende samhandling mellom disse to prosjektene i forbindelse med utvikling av bygningsmassene. Med utgangspunkt i tidligere arbeid (Prosjekt funksjonsanalyse for mulig samlokalisering av tjenester, 2019) er det etablert et felles prosjekt knyttet til samhandling om pasientbehandling og utvikling av bærekraftige tjenester. 

InnoMed har bistått med prosessveiledning for kartlegging av hovedutfordringer og gjennomføring av målbildeworkshop, identifisering av pasientmålgrupper, beskrivelse av pasientflyt og sortering av funn. InnoMed fasiliterte gjennomføring av første av totalt tre tiltaksworkshop med pasientmålgruppe, og identifiserte funn og gevinster.

Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en mal for gjennomføring av workshops og utarbeidelse av tiltak/funn, samt gevinstbeskrivelser, som benyttes i det videre arbeidet. InnoMeds deltakelse og utarbeidelse av disse malene har bidratt til kvalitetssikring i prosjektarbeidet, og gir et godt grunnlag for videre prosess.

Prosjektet skal, etter å ha gjennomført tre målbilde-workshops, identifisere og konkretisere tiltak som vil svare ut effektmål og resultatmål i mandatet.

Innledning 

For samarbeidet om organisasjonsutvikling, gevinstrealisering for samlokaliseringen og nye samarbeidsformer på tvers, er Karoline Vassbø Nyhus fra Kristiansand kommune, rådgiver e-helse, prosjektleder, og rådgiver v klinikk for somatikk, Agate Folgerø er prosjektleder for Sørlandet sykehus HF. De to prosjektlederne har, sammen med ressurspersoner fra hver organisasjon, faste ukentlige møter. 

InnoMed ble involvert i arbeidet 22.03.24, og har deltatt i de faste samarbeidsmøtene frem tom. Oktober 2024, til timene som var tildelt, var oppbrukt. 
 

Bakgrunn for prosjektet

Utfordringsbildet:
Utviklingsområder vi ønsker å utforske er innovative løsninger for pasientforløp, digitalisering, kommunikasjon, felles kompetanseutvikling, og bærekraftig bruk av ressurser. Dette er komplekse prosesser med mange fagmiljøer involvert. Vi ønsker å se på hvilke mulighet samlokasjon og akuttbygg og helsehus kan gi for bedre pasientflyt og ressursutnyttelse. 

Pasientgrupper
Pasientgruppene vi konsentrerer oss om er skrøpelige eldre, barn og unge og personer med rus og psykisk helse-utfordringer. Dette er i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan samt Helsefellesskapet i Agders prioriterte pasientgrupper.

Organisering
Begge parter har prosjektledere for hver sin prosjektgruppe, samt egne styringsgrupper for å sikre forankring i organisasjonene. Prosjektlederne har så en egen arbeidsgruppe for å sikre et tett samarbeide for hvordan arbeide med workshop-ene og funnene derfra. 

Overføringsverdi
Vi ser at en del av funn og tiltak vi kommer frem til i prosjektet er uavhengig av lokasjon og geografi, og vil kunne overføres til andre samarbeidskommuner, og evt. andre regioner. Dette gjelder spesielt utvikling av bruk av teknologi og f.eks. videokonsultasjon. Andre løsninger som er mer fysisk betinget, vil kunne ha overføringsverdi til andre akuttmottak og helsehus/legevakt som ligger i tilknytning til hverandre.
 

Prosjektets mål

Formålet med dette samarbeidet er innovativ pasientbehandling, bærekraftige tjenester med tanke på rekruttering og økonomi, og et grensesprengende samarbeid for mer sømløse tjenester i tråd med strategi for helsefellesskapet Agder. 

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde

• Lokal innovasjon: Gjennomgang av arbeidsprosesser og identifisering av nye og forbedrede prosesser vil føre til innovasjon lokalt i hver organisasjon
• Regional innovasjon: Bedre utnyttelse av, og utvikling av nye måter å arbeide sammen ved hjelp av teknologi er overførbart til andre kommuner som sogner til SHHF
• Nasjonal innovasjon: Nye løsninger både teknologisk og fysiske, kan overføres til andre helseforetak og kommuner som er samlokalisert
• Implementering av eksisterende innovasjon: Ta i bruk nye løsninger inn i vårt prosjekt
   

Hva har InnoMed bistått med

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med

InnoMed kom inn i prosjektet i høsten 2023.  De holdt kurs for deltakerne i prosjektet i prosjektgjennomføring, og det ble utarbeidet presentasjon av prosjektet.

InnoMed har bidratt med organisering og utforming av utviklingsarbeidet:

• Planlegging av utviklingsprosesser
• Riktig prioritering, rekkefølge og sammenheng i prosesser med ulike forvaltningsnivå, ulike organisasjoner og mange fagmiljøer 
• Effektive prosesser for informasjonsinnhenting og involvering, som skaper engasjement og eierskap til endringsprosesser
• Utvikling av et verktøy for gjennomføring av workshops, identifisering av tiltak, aksjonspunkter, samt kontroll på at prosjektet svarer ut effektmål og gevinster i prosjektets mandat.
   

InnoMed utviklet grunnlaget for gjennomføring av målbildeworkshops, og fasiliterte disse, samt første tiltaksworkshop med rus/psykisk helse og suicid som målgruppe. Deretter oppsummerte de tiltak med tilhørende aksjonspunkter, og identifiserte hvilke gevinster fra prosjektmandatet som ble svart ut. Alt er så samlet i en egen mappe som verktøy for senere workshops.

Eksempler fra verktøyet: 

Beskrive pasientflyt

Image

Gjennomføring av workshop:

Image

Image

Oppsummering av tiltak og mulige gevinster:

Image

Image

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed 

Det har vært svært nyttig å få innspill fra InnoMed på hvordan gjennomføre prosjektet, hva man skal være ekstra oppmerksom på av fallgruver, og hvordan holde fremdrift i prosjektet. Metoden for identifisering av funn og tiltak, samt mulige gevinster er effektiv og lærerik. Verktøykassen har vært særdeles nyttig, og vil ha god gjenbruksverdi både i Kristiansand kommune og Sørlandet sykehus HF.

Hva har prosjektet oppnådd?

Selve prosjektet skal ikke ferdigstilles før våren 2025. 

Hittil i prosjektet har vi identifisert og beskrevet pasientflyt for hovedmålgrupper, og vi har gjennomført to målgruppeworkshop og tre tiltaksworkshops.  Vi ser flere gevinster allerede ved å arbeide etter denne metoden, såsom økt kjennskap og kunnskap på tvers av tjenester og forvaltningsnivå både for klinikere og systemansvarlige. Det har vært et godt samarbeide som gir godt grunnlag for videre samarbeid, både i dette prosjektet, og i samhandlingen generelt mellom sykehus og kommune.

Erfaringer og læringspunkter

Vi er fortsatt i prosess, og prosjektet skal ikke skrive sin avsluttende rapport før våren 2025. Vi vurderer mulighet for å søke om nye timer hos InnoMed våren 2025 dersom vi ser at vi har behov for prosessveiledning i neste fase av prosjektet. 

Vi benytter i utgangspunktet verktøykassen fra InnoMed, men har funnet det nødvendig å gjøre noen forenklinger ved identifisering av tiltak og innsatspunkter/aksjonspunkter. 

InnoMed har vært en god sparringspartner. Kompetansen de har bidratt med har styrket prosjektet. 

Det er komplekst å jobbe med problemstillinger på tvers av sykehus og kommune. Arbeidet krever koordinering av mange aktører internt i organisasjonene, og på tvers av nivåene. Et godt samarbeid, åpenhet og tillitt mellom partene er viktig i slike prosesser. Omfanget gjør også at det er tidkrevende prosesser med f.eks. godkjenning av mandat i to organisasjoner, og det kan være utfordrende unngå tretthet i organisasjonene.  Det er viktig å forankre arbeidet og sørge for involvering av tjenesten på de rette tidspunktene. 

«Innomed har bidratt med nyttig prosessveiledning i komplekse problemstillinger på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. Kompetansen hos InnoMed har styrket arbeidet og bidratt til at prosjektet har kommet frem til konkrete forbedringstiltak som det jobbes videre med»

- Karoline Vassbø Nyhus, e-helserådgiver og prosjektleder Kr.sand kommune. 

«I arbeidet med å finne nye muligheter for gode pasientforløp når vi nå skal bygge nytt akuttbygg og nytt helsehus ved siden av hverandre, har det vært nyttig med InnoMeds kompetanse og kjennskap til helsesektoren. Deres bistand er kunnskapsbasert, og man har kunnet overføre erfaring fra andre prosjekter innen helsesektoren i vårt arbeid»

Agate Folgerø – Rådgiver og prosjektleder – Sørlandet sykehus HF, somatisk klinikk Kristiansand
 

Oppsummering og veien videre

Vi har nå gjennomført tre tiltaksworkshops og har fått flere gode tiltak og aksjonspunkter, som vi skal arbeide videre med i prosjektet. Prioritering av tiltak ved hjelp av gevinstmatrise hvor vi ser på gjennomførbarhet og pasientnytte, ROS-analyser og konsekvensutredninger vil bli en stor del av arbeidet som gjøres i de respektive arbeidsgruppene, og i prosjektgruppen mellom kommunen og sykehus.

Prosjektet forholder seg til de overordnede prosjektene som dekker bygging av nytt helsehus og akuttbygg, og har en frist til april 2025 for å gi tilbakemelding på hvilke av tiltakene som kan ha innvirkning på byggeprosjektet, og hvordan. Noen av tiltakene som kommer frem er tjenesteutvikling uavhengig av lokasjon og bygningsmasse, og vi ser det som viktig å også bringe disse videre for å bedre forløpet for pasientene. 
 

Kontaktinformasjon til prosjektleder, Kristin Frigstad Korsvik: kristin.frigstad.korsvik@sshf.no

Innledning 

Bakgrunn for prosjektet 

Prosjektet Ung Arena+ er et nyskapende samhandlingsprosjekt mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SIV HF). Prosjektet er forankret i Helsefellesskapet i Vestfold, basert på erkjennelsen av at dagens tjenestetilbud ikke favner målgruppa unge og unge voksne med psykiske problemer og/eller rus. Hjelpen settes inn for sent og tjenestene oppfattes som fragmenterte og ukoordinerte. Prosjektet har blitt ledet av prosjektleder fra Sykehuset i Vestfold, Kari Marthinsen. Prosjektet har samlet inn kunnskap og statistikk om lokale forhold for å sikre felles forståelse for nåsituasjonen og å identifisere smertepunkter og mulige gevinster. Undersøkelsene viser blant annet at Tønsberg kommune er signifikant dårligere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet når det gjelder å ha prøvd rusmidler, og trendene er økende. Tønsberg ligger også over landsgjennomsnittet når det gjelder antall unge uføre og i antall fastlegekontaker for psykiske lidelser. Det er også et høyt antall kontakter til BUP. Ved å innføre et lavterskeltilbud som Ung Arena+ ønsker man å bidra til å gi et bedre tilbud til de pasientene som har et reelt behov for spesialisthelsetjenesten og føre til kortere ventetider både for pasientene som fortsatt skal behandles via BUP og for de pasientene som nå kan benytte seg av lavterskeltilbudet til Ung Arena+. Hensikten med prosjektet har vært å utvikle en modell for samhandling mee barn og unge i risikosonen for å utvikle psykiske helse- og rusproblemer. I den forbindelse ble flere eksisterende modeller kartlagt og vurdet, både internasjonalt som Head Space (Danmark, Australia), Jigsaw (Irland) og nasjonalt som Ung Arena. Tiltaket har tatt utgangspunkt i Ung Arena-modellen som er et kunnskapsbasert, kommunalt lavterskeltilbud som er etablert blant annet i Oslo kommune. Ung Arena+ har videreutviklet dette til et felles, integrert tilbud fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er ikke kjent med at det er gjennomført en fellestjeneste av slik art tidligere, og ser stor overføringsverdi til andre regioner.  

Prosjektets mål

Prosjektets mål er å utvikle og pilotere en modell som integrerer kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester og evt. andre velferdstjenester og frivillige i et felles lavterskeltilbud for unge / unge voksne (13-25 år) med psykiske problemer og/eller rus. Hensikten er å imøtekomme unges behov for helhet, oversikt og egenkontroll i sitt møte med helse- / sosiale tjenester, forebygge videre utvikling av psykiske- og/eller rusproblemer, samt initiere tidlig intervensjon fra spesialisthelsetjenesten ved behov. Prosjektet ønsker også å få ned ventetiden til de tyngre forløpene som har et reelt behov for tjenestene til BUP ved å tilby et lavterskeltilbud til deler av pasientene som nå blir henvist til BUP, samt å arbeide forebyggende for å hindre de tyngre forløpene. 

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde 

Prosjektet er inspirert av en kjent modell - Ung Arena, som er en ren kommunal modell. Vi bygger på felles kunnskapsgrunnlag (fra Orygen i Australia og World Economic Forum) og har videreutviklet modellen fra å være en ren kommunal tjeneste til å bli en integrert tjeneste der vi alle spiller på samme lag. Ungdom, erfaringskonsulenter, fagfolk både fra kommune og sykehus og frivillighetssektoren. Vi er også inspirert av lavterskelteamet i Tromsø og Barn og unges helsetjeneste i Møre og Romsdal. Men - vi har satt sammen en modell som vi ikke er kjent med finnes andre steder i Norge og mener derfor det er en nasjonal innovasjon.  

Hva har InnoMed bistått med? 

Innomed har bistått prosjektet med rådgivning og sparring knyttet til gevinstrealisering. Primært har Innomed bistått prosjektet med å gjennomgå og vurdere eksisterende gevinstplan, samt sette opp en handlingsplan for gevinstrealisering når prosjektet nå skal i gang med å måle og rapportere på gevinstene i pilotperioden frem til mars 2026. Prosjektleder Kari Marthinsen fra Sykehuset i Vestfold har stått for oppfølgingen av Innomed fra prosjektets side, ettersom prosjektet gikk over i drift mars 2024 og prosjektriggen rundt prosjektet er derfor minimal. Fordi prosjektleder går av med pensjon i sommer har det vært viktig å få på plass en handlingsplan for gevinstrealisering som ny prosjektleder kan ta over når den personen er på plass utover høsten, og det er dette som har vært Innomeds viktigste bidrag for Ung Arena+ i denne omgang. 

Image

Image

Hensikten med handlingsplanen har vært todelt, først å få en oversikt over hvordan prosjektets gevinstrealiseringsplan ser ut når man legger den ut i tid for å kunne gjøre eventuelle justeringer i måling og rapporteringsregime som er lagt opp i gevinstrealiseringsplanen.  

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed 

Prosjektleders vurdering: “Det har vært veldig fint å få gevinstrealiseringsplanen visualisert og tydeliggjort i form av handlingsplanen for gevinstrealisert. Det aller viktigste har likevel vært å få kvalitetssikret gevinstrealiseringsplanen og få innspill utenfra, det har vært det mest nyttige ved å jobbe med InnoMed. Som prosjektleder har jeg ikke hatt mange å sparre med rundt gevinster så det har vært svært nyttig å få en vurdering av eksperter på gevinster utenfra for å sikre at vi har en god plan for gevinstrealisering nå som prosjektet går over i drift”.

Hva har prosjektet oppnådd? 

Prosjektet har akkurat gått over i drift og vil begynne å måle gevinster nå. Det er utviklet mange gevinsthypoteser, samt utarbeidet nullpunkt der det er mulig, beskrivelse og metodikk for å måle gevinstene og satt mål for disse gevinstene. Det er ikke realisert noen gevinster så tidlig i driftsperioden, men prosjektet har stor tro på at piloten som nå er i drift vil gi store gevinster. 

Erfaringer og læringspunkter 

InnoMed sin vurdering: “Det har vært flere interessante aspekter ved å jobbe med UngArena+. Først og fremst har det vært imponerende å se hva de har fått til når det gjelder en tjeneste i drift som er et samhandligsprosjekt mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet treffer en viktig målgruppe som er sårbare unge og unge voksne, og har en modell som på sikt kan prøves ut også i andre kommuner og regioner. For det andre har det vært et veldig intensivt prosjekt der det har vært inspirerende å se hva man kan få til på kort tid som InnoMed rådgivere”.

Oppsummering og veien videre

Ung Arena+ åpnet 5 mars og er offisielt i drift, kjerneteamet som har jobbet med prosjektet følger dermed ikke prosjektet like tett lenger, og frekvensen på møtepunkter er justert ned. Dagens prosjektleder, Kari Marthinsen, går av med pensjon i sommer, det jobbes med å få på plass en ny prosjektleder fra Sykehuset i Vestfolds side som vil ha hovedansvaret for oppfølgingen av Ung Arena+ videre, inkludert å ta i bruk handlingsplanen for gevinster og sikre at prosjektet måler og rapporterer på gevinster i hele pilotperioden. Prosjektet har finansiering til drift av tjenesten til mars 2026 og vil bruke tiden frem til dette til å måle og rapportere gevinstene og gjøre justeringer i tjenesten for å best treffe brukernes behov. Målet er at Ung Arena+ skal levere på sine målsettinger, realisere gevinstene i gevinstrealiseringsplanen og dermed kunne bli en permanent tjeneste for unge også etter mars 2026.  

Kontaktinformasjon prosjektleder, Kari Marthinsen: kari.marthinsen@siv.no 

Sammendrag 

Målet med prosjektet er å forbedre dagens tilbud om rusbehandling til barn og unge. Per i dag er tilbudet fragmentert og det er ønskelig å samle de ansvarlige aktørene (kommune, spesialisthelsetjeneste og barnevern) for å lage et godt koordinert og helhetlig rusbehandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivå og sektorer. Et helhetlig behandlingstilbud til barn og unge skal bygge på felles forståelse av ansvarog oppgavedeling. Samhandling er en sentral utfordring. Prosjekteier er Helse Vest ved Brita Mauritzen Næss og Lars Ravn Øhlckers. Gjennom avklaringsprosessene ble det tydelig at samhandling bør være primærfokus gitt begrenset timeantall, og det ble utarbeidet en plan for en workshop som skulle utarbeide prinsipper for samhandling rundt disse barna, og også kunne gjenbrukes i lokale workshoper med samme fokus. Prosessveiledningen omhandlet innretning, utforming, gjennomføring og oppsummering/formidling av workshopen. Ved avslutning av prosjektet ble prinsipper for samhandling rundt barn og unge med rusproblemer formidlet deltagere og myndigheter, og materiale for å gjennomføre lokale workshop formidlet til alle landets helseforetak. Samarbeidet med Innomed var gjennomgående godt.

Innledning 

Bakgrunn for prosjektet 

Helsedirektoratet har gjennom et utredningsarbeid sett på det spesialiserte rusbehandlingstilbudet til barn og unge og funnet at tilbudet fremstår som svært fragmentert. Det er preget av stor variasjon både mellom regionale helseforetak og mellom helseforetak, og det er utydelig hvilken fagsøyle i spesialisthelsetjenesten, som har hovedansvaret for tilbudet. Et helhetlig behandlingstilbud til barn og unge kan ikke gis av spesialisthelsetjenesten alene, det er derfor nødvendig å skissere tjenestetilbudet i samarbeid med kommuner. Det har over tid utviklet seg gode enkelt-tjenester både i kommuner og helseforetak, men det finnes ikke et helhetlig og koordinert tilbud til målgruppen. Med utgangspunkt i viktigheten av gode forløp for ungdommen er det behov for å avklare og tydeliggjøre hvilke hjelpeinstanser som skal være involvert på hvilke tidspunkt i behandlingsforløpet. Det er sjelden en avhengighetslidelse alene som er problemet til en ungdom. Hjelpetilbudet til barn og unge kan involvere:

• Helsestasjon for ungdom/ helsesykepleier i videregående skole
• Lavterskel rustjenester (eks. MO ung i Stavanger kommune, «Uro» i Bergen)
• Kommunal helsetjeneste,
• Kommunal barnevernstjeneste,
• Statlige barnevernsinstitusjoner gjennom BUF-etat som tilbyr rusbehandling
• Oppsøkende tjenester (som FACTung eller andre) på tvers av sektorer 
• Spesialisthelsetjenesten ved psykisk helsevern for barn og unge
• Spesialisthelsetjenesten ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling

I arbeidet ble både nasjonale myndigheter fra helse og omsorgssektoren involvert, samt TSB, BUP, Bufetat, kommuner og kompetansesentra involvert. Det videre arbeidet kan nå enda flere institusjoner som kommer i kontakt med barn og unge med rusproblemer, samt brukere og brukerorganisasjoner.

Bakgrunn for prosjektet 

Målet med prosjektet er å forbedre dagens tilbud om rusbehandling til barn og unge.

Delmål i prosjektet: 

• Barn og unge og foresatte skal vite hvor de kan/skal henvende seg for å få hjelp
• De ulike aktørene vet hvem som har ansvar for hvilke deler av forløp/tjenestetilbudet
• De ulike aktørene har bedrede forutsetninger for å samhandle og inngå i helhetlige samordnede behandlingstilbud.

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde 

Det er utarbeidet en rekke rapporter om samhandlingsutfordringer i sektoren det siste tiåret, men i prosjektet ble det utarbeidet både 12 prinsipper for bedre samhandling rundt barn og unge med rusproblemer, og en metodikk for gjennomføring av lokale workshoper, som kan tilpasses lokale behov, og føre til videre arbeid med lokal etterlevelse av prinsippene.

Dette vurderes å være innovasjon av nasjonal interesse og med potensiell nasjonal virkning.

Hva har InnoMed bistått med 

Prosjektleders vurdering er at Innomed har bistått med nyttige veiledning ift å avklare mulighetsrom og problemstilling, og har bidratt med kreative løsninger rundt utforming, organisering og gjennomføring av workshop, samt oppsummering/formidling av resultat. 

Hva har prosjektet oppnåd

Prosjektet har oppnådd sitt mål om å utarbeide 12 prinsipper for samhandling rundt barn og unge med rusproblemer, og formidlet både prinsipper og metodikk for gjennomføring av lokale workshopper til helseforetak og barnevernstjenester i hele landet. De tolv prinsippene er som følger: 

1. Sørg for at tjenestene har god oversikt over hverandres mandat, roller og lovverk, og at denne informasjonen er lett tilgjengelig for alle.
2. Sørg for at alt personell har grunnleggende kompetanse i å identifisere rusbruk og psykiske helseplager, og kan vurdere og iverksette egnede tiltak
3. Sørg for at alt personell er kjent med og ivaretar sitt selvstendige ansvar for å initiere og opprettholde samhandling med andre aktører
4. Sørg for at det i felleskap arrangeres tverretatlige samhandlingsmøter mellom tjenesteledere fra relevante instanser, og at disse arrangeres hvert halvår.
5. Sørg for at det arrangeres jevnlige tverretatlige samhandlingsmøter på klinisk nivå mellom tjenester som ivaretar barn med sammensatte behov.
6. Sørg for at det foreligger overordnede samarbeidsavtaler som regulerer samhandling på både ledernivå og klinisk nivå, og at disse oppdateres og evalueres rutinemessig, samt ved konflikter
7. Sørg for at alt personell tilstreber en dialogisk form i samhandlingen, helst gjennom telefon eller møter, med vekt på fleksibilitet, konstruktiv dialog og positiv omtale av andre tjenester.
8. Sørg for at alt personell arbeider for å ivareta barnets helhetlige behov, og at man baserer tilbudet på fleksibilitet og en gjensidig avhengighet mellom tjenester
9. Sørg for at alt personell arbeider for å understøtte de som ivaretar barnet i hverdagen, og at man verner om tjenester og relasjoner som fungerer godt for det enkelte barn.
10. Sørg for at dialog og samhandling intensiveres i krevende perioder, og at man løpende identifiserer felles mål for arbeidet. 
11. Sørg for å etablere og drive tjenester som ivaretar barn med kjent risiko for å havne i gapet mellom tjenester. 
12. Sørg for at samhandlingsaktiviteter som arbeidsform prioriteres i egen organisasjon og i tjenestenes fagutvikling, og forsøkes synliggjort i statistikk, finansiering og standarder. 
     

Erfaringer og læringspunkter 

Prosjektleders vurdering: Det er nyttig med kreativitet og spesifikk kompetanse innen god utforming av dialogiske prosesser i slike workshops, hva som er gode måter å organisere slike prosesser, og hvordan de dialogiske prosessene gjennomføres.

"Medarbeiderne fra InnoMed fremstår for meg som kreative og med solid kompetanse på hvordan man gjennomfører workshop” - Brita Mauritzen Næss

Oppsummering og veien videre 

Prosjektet er gjennomført, og oppleves som vellykket.

Kontaktinformasjon til prosjektleder,  Brita Mauritzen Næss:  brita.mauritzen.ness@helse-vest.no 

Nye prosjekter

TransCare (Farsund kommune)

Hovedmålet med prosjektet er å implementere teknologiassistert helseomsorg mellom ulike forvaltnings- og omsorgsnivåer. Prosjektet ønsker å tilby fjernovervåking av dagliglivets aktiviteter, vitale tegn og medisinering. I tillegg vil avanserte analyser bli utført for å hjelpe helsepersonell med å identifisere situasjoner som kan føre til reinnleggelse. Etter utskrivning vil TransCare også gi personlige anbefalinger for å støtte pasientene i deres rehabilitering og behandling.

Med andre ord ønsker prosjektet å pilotere nye pasientforløp der pasienter får digitale korttidsopphold hjemme i stedet for på institusjon. Målet er også å tilby denne løsningen som en overgang fra korttidsopphold til hjemmetjeneste, slik at pasientene kan sendes hjem tidligere. TransCare er en del av EU-prosjektet “Transforming Health and Care systems”.

Kontaktperson: Anne Camilla Gabrielsen -  camilla.gabrielsen@farsund.kommune.no

Integrert ettervern innen rusfeltet som omfatter brukerstyrte plasser (Helse Sør-Øst RHF)

Integrert ettervern omhandler å forbedre dagens rusbehandlingstilbud for pasienter som har behov for omfattende, langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Brukerorganisasjonene har over tid etterspurt en bedre koordinering av de samlede tilbudene til disse pasientgruppene. Arbeidet vil bestå av å lage en beskrivelse av elementene i et god koordinert og helhetlig rusbehandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivå og sektorer. Tilbudet skal bygge på felles forståelse av ansvar- og oppgavefordeling og inneholde noen felleselementer selv om det enkelte pasientforløp vil kunne variere i innretning og omfang.

Kontaktperson: Frode Bie -  frode.bie@helse-sorost.no 

Hjemmebasert infusjonsbehandling (Sykehuset Innlandet HF)

Ved hjelp av en batteridrevet infusjonspumpe (CADD solis) kan intravenøs antibiotika behandling gis mer effektivt, sikkert og presist. Pumpene kobles til ferdige løsninger fra apoteket, som kan heve kvaliteten på produktet, redusere risiko for feil og avlaste sykepleierne. Behandlingen tilpasses hver enkelt pasients behov for dose og hyppighet, og åpner for at pasientene kan utskrives fra sykehus tidligere og fullføre antibiotikabehandling hjemme. Hjemmebehandling kan gi større frihet, bedre livskvalitet og helsekompetanse hos pasient og pårørende, noe som kan gi økt trivsel og kortere rekonvalesens. Bruke av CADD solis pumpen, vil frigjøre tid blant klinisk personell som kan brukes til direkte pasientrettet arbeid, samt færre liggedøgn og bedre kapasitet ved sengepost. 

Kontaktperson: Åse Marie Fosnes -  ase.marie.fosnes@sykehuset-innlandet.no

Helhetlig pasientforløp fra hjem til hjem for akutt syke (Helsefellesskapet i Norde Trøndelag)

Prosjektet er et samhandlingsprosjekt mellom Helse Nord-Trøndelag og kommunene i Nordre del av Trøndelag, med Helsefelleskapet som eier. Akutt syke mennesker i Nordre Trøndelag skal oppleve pasientforløpet som helhetlig ved å få en positiv brukeropplevelse gjennom riktig behandling til riktig tid og sted, og god samhandling og informasjonsflyt mellom aktørene. Prosjektet har som mål om å:

• Arbeide strukturert i Helsefellesskapet for å løse de 12 fremhevede utfordringene som ble kartlagt i fase II av Fremragende akuttmottak. Løsningene skal implementeres i kommunene i Nordre Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag, med lokale tilpasninger.
• Forsterke og/eller utvikle nye arbeidsformer som sikrer optimal pasientlogistikk, med spesielt fokus på løsninger som avklarer pasientene tidlig i pasientforløpet, reduserer samlet forbruk av helsepersonell, samt fremmer digitalisering.
• Bidra til at aktørene i Helsefelleskapet blir gode på kontinuerlig forbedring og utvikle metode for forbedringsarbeid.
   

Kontaktperson: Janicke Vatn -  janicke.vatn@helse-nordtrondelag.no

Etablere felles tjeneste om "DHO" i samarbeid med UNN og kommunene (Universitetssykehuset Nord-Norge og Kvænangen kommune) 

Prosjektet bygger på spredningsprosjekt for digital hjemmeoppfølging (DHO) mellom UNN og kommunene i Nord-Troms. Kommunene har allerede DHO-løsninger fra Dignio, mens UNN mangler en egen løsning. Målet nå er å etablere en felles løsning for DHO som forbedrer samhandling, utnytter personell bedre og reduserer sykehusinnleggelser. Prosjektet skal legge grunnlaget for varig drift av digitale løsninger og samhandlingsmodeller. Tiltak inkluderer fire aktiviteter: kartlegging av eksisterende løsninger, anskaffelse av ny teknologi, etablering av digitale senger/virtuelle avdelinger og utredning av felles respons- og kompetansetjeneste, samt utvikling av rutiner for samhandling og pasientoppfølging i tre konkrete forløp.

Kontaktperson: Anne-Sofie Pedersen -  anne.pedersen@kvanangen.kommune.no

Felles plattform for utvikling av sammenhengende tjenester (Universitetssykehuset Nord-Norge og Narvik kommue)

Hensikten med prosjektet er å utarbeide og teste et konsept for en interorganisatorisk struktur mellom UNN Narvik og Narvik kommune. Ambisjonen er å utvikle en mer enhetlig samhandlings- og samarbeidskultur. Dette skal bidra til at pasienter med sammensatte og komplekse behov, samt deres pårørende, opplever pasientforløpene som mer helhetlige, personsentrerte og godt koordinerte. Prosjektet bygger videre på partenes felles samhandlingsprosjekt som ble avsluttet våren 2024. Anbefalingen fra dette prosjektet var blant annet å etablere en interorganisatorisk struktur som kan være en permanent pådriver og koordinator for videre utvikling av sammenhengende tjenester.

Kontaktperson: Lars Rye -  lars.rye@unn.no

Teknologi for mer bærekraftig legevakttjeneste i distriktene (Sauda kommune)

Prosjektets mål er å bruke teknologi for å styrke samarbeidet mellom legevaktene i Sauda og Suldal kommuner og spesialisthelsetjenesten i Haugesund. Målet er å utvikle en pilotlegevaktordning for interkommunalt samarbeid, der teknologi samler kommunenes ressurser samtidig som kvaliteten på legevakttjenestene opprettholdes. Dette inkluderer kartlegging av legevakttilbud, utvikling av teknologibaserte modeller for interkommunalt samarbeid, gjennomføring av et pilotprosjekt for å teste teknologiske løsninger, samt evaluering av tjenestekvaliteten gjennom følgeforskning. I tillegg er målet å styrke samarbeidet med spesialisthelsetjenesten (Helse Fonna) ved hjelp av teknologi innen sårbehandling, med mulighet for utvidelser til andre områder for å redusere lange reiseveier til Haugesund. 

Kontaktperson: Sabine Otoo-Rød -  sabine.otto.rod@sauda.kommune.no

Videreførte prosjekter

DHO Helgeland (Brønnøy kommune)

Du kan lese om prosjektet her. 

Kontaktperson: Eva Slettevoll -  eva.slettevoll@digihelgeland.no

Trygg barseltid ved tidlig hjemreise (Stavanger universitetssykehus)

Du kan lese om prosjektet her. 

Kontaktperson: Signe Egenberg -  signeegenberg@gmail.com 

Habilitering for barn og unge i "Barn og unges helsetjeneste" (Helse Vest RHF)

Du kan lese om prosjektets tidligere faser her. 

I forlengelsen av prosjektet er målet nå å utvikle et ekstra forløp: Habilitering for barn og unge. Ved å etablere et nettverk for samordning mellom lokale prosjektledere i helseforetakene, skal man organisere lokale prosjektgrupper som vil utvikle samhandlingsforløp innen habiliteringstjenestene. Målet er å skape relativt like samhandlingsforløp på tvers av helseforetakene, som kan implementeres i alle kommuner i Helse Vest. Gjennom prosjektet vil vi sikre at barn og unge med funksjonsnedsettelser får riktig hjelp fra passende tjenester, og at tiltakene fra de ulike tjenestene er samordnet for å oppleves som et helhetlig tilbud for barnet/ungdommen og deres familie. Vi vil også sørge for at personalet som jobber med barn og unge har god kjennskap til hverandre, og at det er tydelig hvem som kan hjelpe med hva. Som samhandlingsreformen sier, må vi gi barn og unge med vansker «rett behandling – på rett sted – til rett tid». 

Kontaktperson: Linn Vik Indrebø -  linn.vik.indrebo@helse-bergen.no 

Ønsker du å søke prosessveiledning fra InnoMed til ditt prosjekt? Les mer om InnoMed og prosessveiledning her.