Sammendrag

Lav fysisk kapasitet er assosiert med like høy dødelighetsrisiko som diabetes, høyt blodtrykk, røyking og fedme. Fysisk kapasitet er en viktig helseindikator å kartlegge ved både forebygging og behandling. Direkte måling av fysisk kapasitet er en påkjenning for pasienten og er avhengig av erfaring, tid og kunnskap fra en testleder, samt en økonomisk kostnad. Derfor blir fysisk kapasitet ofte ikke kartlagt som en viktig helseindikator. Det eksisterer i dag enkle statistiske modeller som estimerer fysisk kapasitet hos normalbefolkningen, men fedmepasienter faller utenfor de enkle statistiske modellene og får et upresist estimat på fysisk kapasitet. Kunstig intelligens, dyp læring, kan utføre mer omfattende modeller basert på et unikt datamateriale fra fedmepasienter, innsamlet ved Sykehuset i Vestfold. Dermed kan KI gi et fedmespesifikk estimat for fysisk kapasitet basert på vitale parametere. Den KI-baserte modellen skal tilgjengeliggjøres for brukerne via en webapplikasjon. Webapplikasjonen vil støtte helsepersonell og foretaket i å levere raskere, målrettet og persontilpasset behandling, redusere belastningen på helsetjenestene og frigjøre tid til annet pasientrettet arbeid. Pasientene kan bruke webapplikasjonen for å ta mer ansvar for egen helse, forebygge heleseproblemer og øke helsekompetansen. Formålet med prosjektet er å utvikle en modell som kan gi et fedmespesifikt estimat på fysisk form ved hjelp av KI-teknologi, samt implementere det som et klinisk verktøy.

Hovedmålet er å utvikle en fedmespesifikk dyp lærings modell som bruker enkle vitale parametere for å estimere fysisk kapasitet (primære) og implementere dette som et klinisk verktøy (sekundær).

Prosjektets delmål:

1. Trene og evaluere flere statistiske modeller for estimering av fysisk kapasitet hos pasienter med fedme og velge ut modellen med best ytelse.
2. Utvikle modellen i en webapplikasjon.
3. Uttesting av webapplikasjonen i primær- og sekundærhelsetjenesten.
4. Prospektiv validering av modellen og validere resultatene mot direkte målinger av fysisk kapasitet i sekundærhelsetjenesten.
5. Utvikle monitorering av modellen og evaluere kontinuerlig re-trening basert fortløpende innsamlede datamaterialet fra klinikk.
6. Evaluering av nytteverdi.

Prosjekteier er Sykehuset i Vestfold ved prosjektleder Jarle Berge og Bjørn-Jostein Singstad. Prosjektet utvikles i samarbeid med Larvik Kommune, Landsforeningen for overvektige og Sykehuset i Telemark.

Prosjektet vurderer at prossesveiledningen fra InnoMed har vært nyttig i bidrag til organisering, gjennomføring og oppsummering av workshop for behandlere og brukertesting for behandlere og pasienter. Dette har gitt prosjektet kunnskap om hvordan workshop gjennomføres og bedre oversikt over egen løsning (Business Model Canvas). Prosjektet har fått en økt innsikt i brukernes behov og utfordringer rundt bruk av applikasjonen. Dette har ført til endringer og forbedring av webapplikasjonen. Planen vil være å utvikle AI- modellen basert på treningsdata fra klinikk for å integrere den i webapplikasjonen, samt teste den. Deretter blir det å utvikle webapplikasjon ytterligere i tett samarbeid med brukere (pasient og behandler).

Innledning

Bakgrunn for prosjektet

Fysisk kapasitet, også kalt kondisjon, er kroppens evne til å oppta oksygen under belastning. Lav fysisk kapasitet er assosiert med like høy dødelighetsrisiko som diabetes, høyt blodtrykk, røyking og fedme. Fysisk kapasitet er derfor blitt en viktig helseindikator å kartlegge ved både forebygging og behandling av den kroniske lidelsen fedme. "Gullstandarden" for direkte måling av fysisk kapasitet (VO2max) består av en belastningstest på tredemølle/sykkel tilkoblet kostbart medisinsk utstyr (> 700.000 kr). Testen er en påkjenning for pasienten og er avhengig av erfaring, tid og kunnskap fra en testleder. Disse utfordringene i kombinasjon med de økonomiske kostnadene bidrar til at fysisk kapasitet ofte ikke blir kartlagt som en viktig helseindikator.

Det siste tiåret har utviklingen innen kunstig intelligens (KI) vist at disse avanserte modellene kan løse problemer som tidligere var umulig. De mest avanserte formene for KI skiller seg fra enklere statistisk modellering ved å kunne forstå ulineære sammenhenger i datamaterialet, i motsetning til statistisk modellering som ser på lineære sammenhenger i datamaterialet. At en modell kan se ulineære sammenhenger gjør at den kan approksimere en hvilken som helst matematisk funksjon som i praksis betyr at man kan se sammenhenger i datamateriale som er umulig for klassiske statistiske metoder og kan dermed også føre til forbedret ytelse. KI har hatt en rask økende internasjonal interesse innen forskning og har også funnet veien til reelle kliniske verktøy i helsevesenet i Norge.

Målgruppen for prosjektet er pasienter med BMI > 30 og deres behandlere i primær- og spesialisthelsetjenesten. Sykehuset i Vestfold leder/eier prosjektet, med Jarle Berge som prosjektleder. I tillegg deltar følgende institusjoner i prosjektet: Larvik Kommune, Sykehuset i Telemark, Universitetet i Sør-Øst Norge, Muritunet behandlingssenter og Landsforeningen for overvektige.

Dette verktøyet vil kunne bidra til å demokratisere og tilgjengeliggjøre fysisk kapasitet for enkeltpersoner, helseinstitusjoner, fastleger og frisklivssentralen som ikke har mulighet til å utføre direkte måling av fysisk kapasitet. Videre kan dette føre til økt innsikt slik at fysisk kapasitet blir en nyttig diagnostisk og prognostisk helseindikator.

Prosjektets mål

Prosjektets mål er å utvikle en fedmespesifikk KI-modell som bruker enkle vitale parametere for å estimere fysisk kapasitet hos pasienter med fedme og implementere dette som et klinisk verktøy i form av en webapplikasjon. Utviklingen og treningen av KI-modellen skal gjøres på allerede innsamlede data fra Sykehuset i Vestfold, der resultat fra direkte målinger av fysisk kapasitet (VO2max) brukes som treningsmål (“ground truth”) for KI-modellen (Figur 1). Videre er målet å publisere den ferdig trente KI-modellen på en webserver slik at estimering av fysisk kapasitet kan gjøres via et “Application Programming Interface” (API), og videre presentere estimatet fra modellen i en webapplikasjon som gjør det enkelt for behandlere og pasienter å estimere fysisk kapasitet. Målet er at dette systemet skal bidra til økt tilgjengelighet og bruk av fysisk kapasitet som en nyttig diagnostisk og prognostisk helseindikator. 

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde

Prosjektet mener at denne løsningen kan bli en internasjonal innovasjon da fedme er et verdensomspennende problem hvor fysisk kapasitet kan spille en viktig rolle for å kartlegge helserisiko, sammen med andre indikatorer for valg av behandling og forebygging. Dessuten er programvare-baserte innovasjoner, slik som denne, svært skalerbart og spredning kan enkelt gjøres gjennom internett.

Hva InnoMed har bistått med

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med? 

Innomed har i hovedsak bistått prosjektet med følgende aktiviteter våren 2024: 

1. Organisering, gjennomføring og oppsummering av workshop for behandlere
2. Organisering, gjennomføring og oppsummering av brukertesting for behandlere og pasienter

Før Innomed ble involvert hadde prosjektet startet utviklingen av en webapplikasjon ved hjelp av studenter fra Universitet i Sør-Øst Norge. Webapplikasjonen ble utviklet i Microsoft ASP.NET og hensikten med den var å gi brukerne et brukervennlig grensesnitt til KI-modellen som fortsatt er under utvikling. I tillegg hadde Sykehuset i Vestfold organisert en oppstartsworkshop for alle prosjektdeltakere, inspirert av «design thinking», hvor en mottok forslag og innspill til videre utvikling. Etter denne workshopen ble Innomed involvert i prosjektet og de nevnte aktivitetene dannet bakteppet for samarbeidet. 

I første fase av samarbeidet med InnoMed planla vi aktiviteter, tidsplan- og tidsbruk.

Første hovedaktiviteter var å planlegge en digital workshop for behandlerne som deltar i prosjektet. Her tok vi utgangspunkt i Business Model Canvas, et rammeverk bestående av ni byggeklosser. Rammeverket hjelper med å kartlegge kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviteter, partnere og kostnader. Canvasen skal være et levende dokument som kan oppdateres underveis i prosjektet etter hvert som vi får mer innsikt.

Neste hovedaktivitet var å gjennomføre brukertesting av webapplikasjonen. Brukertesten tok utgangspunkt i webapplikasjonen som bachelorstudentene ved Universitet i Sør-Øst Norge hadde utviklet. Brukertestene ble gjennomført digitalt og det ble gjennomført 7 tester, der representanter fra de ulike målgruppende deltok: Både ansatte og pasienter i målgruppa. Testene fulgte etablert metodikk for usability testing (brukskvalitetstesting). Prosessveilederne fra InnoMed forberedte, gjennomførte og analyserte materialet, mens personer fra prosjektgruppa deltok i både forberedelse-og gjennomføring for kompetansebygging om metodikken.

Hva har prosjektet oppnådd?

Dette prosjektet startet i januar 2024 og hadde før prosessveiledning fra InnoMed rukket å starte utviklingen av en webapplikasjon ved hjelp av Universitet i Sør-Øst Norge. I tillegg hadde prosjektet gjennomført en idé-workshop med alle prosjektdeltakere. 

Da InnoMed ble involvert i prosjektet fikk prosjektet bistand til organisering, gjennomføring og oppsummering av workshop for behandlere, samt brukertesting for behandlere og pasienter. Dette ga prosjektet en bedre oversikt over egen løsning (Business Model Canvas) og økt innsikt i brukernes behov, samt utfordringer og muligheter rundt bruk av applikasjonen (brukertesting). 

I etterkant av prosessveiledningen har prosjektgruppa implementert noen av forbedringene som ble foreslått som følge av brukertestingen, mens andre innspill tas i videre utvikling av webapplikasjonen.

Prosjektets erfaringer og læringspunkter etter prosessveiledning fra InnoMed

Gjennom prosjektperioden med prosessveiledning fra InnoMed har prosjektet fått praktisk erfaring i det å planlegge og gjennomføre workshop og brukertester, samt at prosjektet har lært å bruke Business Model Canvas som et verktøy for å holde oversikt over økosystemet rundt løsningen. Gjennom brukertestene har prosjektet fått utfordet noen og fått ny og dypere innsikt om relevante brukere. Det er fortsatt stor tro på prosjektet og produktet, og prosjektet vil jobbe videre for at prosjektet skal bli en nyttig diagnostisk og prognostisk helseindikator for pasienter med fedme.

Veien videre

Prosjektet vil i det neste halvåret nå gå over i en fase hvor fokuset vil flyttes mer mot utviklingen av KI-modellen og det vil være mindre aktivitet på videreutvikling av brukergrensesnittet. Prosjektet planlegger likevel å ha noen workshops og brukertester også i den kommende perioden for å innhente tilbakemeldinger på både brukergrensesnitt og ytelse/funksjonalitet på modellen.

Barn og unges helsetjeneste i Agder

Prosjektet har som mål å innføre ulike samhandlingsforløp for barn og unge med psykiske helseplager i Agder, kalt Agdermodellen. Samhandlingsforløpene skal bidra til at barn og unge får hjelp fra rett tjeneste og et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud på tvers. Samhandlingsforløpene tar utgangspunkt i den nasjonale modellen som ble utviklet i Helse Fonna. I tillegg til implementering av syv forløp i tråd med Helse Fonna-modellen, skal prosjektet utvikle et forløp for barn og unge innen rus. Forløpene skal innføres i alle de 25 kommunene i Agder. 

Kontaktperson i prosjektet: Silje Wold Sætherhaug, Sørlandet Sykehus

Samarbeidspartnere: Helsefellesskapet i Agder ved Sørlandet sykehus og alle kommuner i Agder 

RusFACT Oslo sentrum 

RusFACT Oslo Sentrum er et tverrfaglig tilbud under utprøving for de dårligste pasientene/personene som har alvorlig og langvarig rusproblematikk, og komorbiditet innen psykisk lidelse og somatikk.
RusFACT jobber etter FACT-modellen som en del av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Gjennom FACT-modellen får målgruppen koordinerte, sammensatte, arenafleksible tjenester, fremfor ordinære ensartede tjenester med avtalte oppmøtetidspunkt, som er krevende for målgruppen å forholde seg til. Prosjektet startet i 2021 og har hittil hatt ca. 120 pasienter. Prosjektet varer ut 2025, og det skal da besluttes en eventuell overgang til varig drift. Formålet med prosjektet er å gi målgruppen økt livskvalitet gjennom tilpasset og tverrfaglig hjelp, samt å redusere belastningen på helsevesenet, gjennom færre akutte døgnovernattinger/innleggelser og jobbe for større grad av stabilitet i fast bolig, og bosette flere i kommunale boliger. Prosjektet har tidligere fått noe støtte fra InnoMed. For å forberede varig drift, ønsker prosjektet nå å gjøre en vurdering av hvordan dagens tjeneste treffer for både brukere og samarbeidspartnere, som grunnlag for å vurdere hvordan tjenesten kan videreutvikles.

Kontaktperson: Arnhild Rake, Velferdsetaten

Samarbeidspartnere: Velferdsetaten, Bydel St. Hans Haugen, Bydel Gamle Oslo, Lovisenberg sykehus

Samhandlingsmodell for barn og unge med psykiske lidelser

Helsefellesskapet i Oslo har besluttet å innføre en samhandlingsmodell for barn og unge med psykiske plager og lidelser. Bakgrunnen er økningen i antall henvisninger til BUP sammen med innsikter om begrenset samhandling mellom tjenestene. Prosjektet skal se til eksisterende beskrivelser av samhandlingsforløp fra Helse Fonna-modellen, en mer pasientvennlig rutine for inntak i BUP ("All in" fra Ahus), samt vurdere å innføre samhandlingsarenaer i bydelene som veileder og koordinerer. Prosjektets mål er å innføre samhandlingsmodellen i bydelene og de relevante tjenestene.

Kontaktperson: Kjersti Sirevåg, prosjektleder

Samarbeidspartnere: Helsefellesskapet i Oslo

Prehabilitering for lungekreft

Prosjektet skal utvikle et tjenestetilbud om prehabilitering av lungekreftpasienter. Dette skal pågå i perioden fra henvisning (oppstart pakkeforløp), til utredning, diagnose og behandlingsstart. Prehabiliteringen skal optimalisere helsetilstanden forut for kreftbehandlingen, ift. fysisk aktivitet, ernæring, røykeslutt og mental forberedelse. Informasjon og dialog skal gå via app og fysisk oppmøte. En sentral del av prosjektet er å finne ut hvilke oppgaver sykehus og kommune skal ta i prehabiliteringen og hvordan sykehus og kommune kan samhandle om pasienten digitalt.

Kontaktperson:  Anne Edvardsen, Akershus universitetssykehus

Samarbeidspartnere: Akershus universitetssykehus og Ullensaker kommune

Digital tvilling for oppfølging av prostatakreft

Prosjektet har som mål å utvikle en digital tvilling for oppfølging av prostatakreftpasienter i primær- og spesialisthelsetjenesten. Gjennom data fra primær- og spesialisthelsetjenesten innen kvalitet, logistikk og økonomi og er målet å bygge en digital tvilling som skal gi et helhetlig bilde av pasientens helsetilstand. Dette skal bidra til mer effektiv virksomhetsdrift og bedre helsetjenester. Løsningen skal gi pasienter, helsepersonell og nærpersoner riktig informasjon og god beslutningsstøtte i hele pasientforløpet. Prosjektet er en del av Helse 4.0, et samarbeidsprosjekt om digital transformasjon mellom Helse Sør-Øst, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Østfold og Sykehuspartner. På sikt er ambisjonen å utvikle digitale tvillinger for mange pasientgrupper.

Kontaktperson: Sjur Sand Sigstad, Sykehuset Innlandet

Samarbeidspartnere: Helse Sør-Øst, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Østfold og Sykehuspartner

Digital hjemmeoppfølging i Bergen 

Bergen kommune i samarbeid med fastlegeordningen og Helse Bergen skal etablere digital hjemmeoppfølging for hjemmeboende brukere av helsetjenester. Prosjektet er i oppstartsfasen med forbedrende arbeid før utprøving som hovedfokus. Formålet med prosessveiledning er å utvikle en samarbeidsavtale som dekker alle aktørene sine behov og sikrer et felles engasjement inn i prosjektet. Videre ønskes det veiledning til gevinstarbeid på tvers av alle aktører i samspillet."

Kontaktperson: Preben Aleksander Tholo von Ahnen

Samarbeidspartnere: Bergen kommune, fastlegeordningen, Helse Bergen

Helhetlige pasientforløp for voksne med spiseforstyrrelser

Prosjektets mål er å sikre et helhetlig behandlingstilbud for voksne med spiseforstyrrelser av god kvalitet, der de får rett hjelp, på rett sted, til rett tid. Dette innebærer også et mål om at pasientene skal få et tilbud på lokalt nivå, nærmest der pasientene bor. 
Prosjektet er i konseptfasen, hvor en nå ønsker å gjøre et kartleggings- og innsiktsarbeid for å identifisere behov og utfordringer i dagens tjenestetilbud, på tvers av kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, samt frivillige organisasjoner. På bakgrunn av innsikt som vil fremkomme i denne kartleggingen ønsker en videre å utvikle et regionalt pasientforløp som sikrer sømløse overganger mellom ulike behandlingsnivå.

Kontaktperson: Carina Mæland, Helse Vest, Signe Haugen, Helse Bergen

Samarbeidspartnere: Helse Vest RHF, Stavanger kommune

Samskaping i Vest: Prosjekt Ansvarlig og bærekraftig håndtering av økning i henvisninger

Prosjektets mål er å bedre samarbeid for å håndtere den økte henvisningsmengden innen psykisk helse. Prosjektet skal bidra til at ressursene brukes effektivt for å hjelpe pasienter og skape verdi for samfunnet.  

Bakgrunnen for prosjektet er en betydelig økning i henvisninger til psykisk helsehjelp og en relatert økning i sykefravær og uførhet på grunn av psykiske lidelser. Dette har ført til kapasitetsproblemer og bekymringer for konsekvensene. Det har blitt utviklet et sterkt samarbeid mellom aktørene gjennom felles innovasjonsprosjekter og nettverk, og det er en felles forståelse av behovet for samarbeid om felles løsninger. Prosjektet søker å unngå at løsninger i en virksomhet fører til problemer i en annen, og ønsker å forstå problemet bedre for å utvikle løsninger som er verdifulle for både brukere og samfunnet.

Kontaktperson: Trude Senneseth, Helse Bergen

Samarbeidspartnere: Øyane DPS, Helse Bergen, Askøy kommune, Øygarden kommune, NAV Region Vest

Samhandling for sømløse overganger

Prosjektet "Samhandling for sømløse overganger" sikter mot å forbedre tjenestene til barn med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet skal utvikle et samhandlingsforløp for pasientgrupper i Barne- og ungdomshabilitering (HABU), hvor dette samhandlingsforløpet skal inkluderes i modellen for “Barn og unges helsetjeneste”. Prosjektet skal lage gode forløp ved viktige overganger i livet, som overgangen fra barnehage til skole og overgang til voksenlivet. 

Prosjektet ønsker å utarbeide en modell eller et rammeverk som også kan brukes til andre pasientgrupper med sammensatte behov.

Kontaktperson: Henriette Holm, Helse Vest

Samarbeidspartnere: Helse Stavanger, Stavanger kommune
 

Prosjektet har vært et samarbeid mellom de fire helseforetakene Sykehuset Innlandet, Vestre Viken, Sørlandet sykehus, Sunnaas sykehus og 13 kommuner. Totalt har nå 56 kommuner innført digitale sårtjenester i sitt behandlingstilbud. Helsepersonell i kommunen og spesialisthelsetjenesten samarbeider rundt pasienten via direkte dialog på videokonferanse. Forebygging og behandling skjer via kompetansedeling og veiledning på direkten. Prosjektet har utviklet standardiserte retningslinjer, prosedyrer og opplæringsmateriell, samt monitorering av effekter i form av brukertilfredshet og kartlegging og registrering av sårforekomst.

InnoMed har gitt veiledning rundt overordnet felles gevinstmodell, samt formidling av en modell med nasjonal overføringsverdi. I tillegg har InnoMed bistått prosjektet med utarbeidelse av: 

1. Overordnet nasjonalt tjenesteforløp for digital sårbehandling
2. Nasjonal veileder for digital sårbehandling

Du finner dokumentene nederst på siden.

Resultater i prosjektet:

• 600 digitale sårkonsultasjoner gjennomført
• Høy brukertilfredshet blant pasienter og ansatte, spesielt på grunn av kompetanseutveksling og samhandling
• Redusert sårforekomst
  • Hjemmetjenesten fra 4,5% til 3,2% (signifikant resultat, p < 0,001)
  • Institusjon fra 21,3% til 20,2% (ikke signifikant resultat, p = 0,51)
• Økonomiske gevinster for samfunnet

Kontaktpersoner

Overlege PhD: ingebjorg.irgens@sunnaas.no

Prosjektleder: hilde.sorli@sunnaas.no

Prosjektene har felles mål om å bidra til bedre fysisk og psykisk helse hos pasienter, bedre pasientopplevelse og økt bærekraft for helse- og omsorgstjenesten. Nasjonal spredning av DHO (digital hjemmeoppfølging), er et tiltak i videreføring av nasjonalt velferdsteknologiprogram som driftes av Helsedirektoratet. Dette tiltaket skal legge til rette for at kommuner, i samarbeid med helseforetak tar i bruk digital hjemmeoppfølging for å sikre et godt og helhetlig tjenestetilbud for kronisk syke og bedre ressursutnyttelse på tvers av tjenestenivåer og sektorer.

Digital hjemmeoppfølging innebærer at hele eller deler av et behandlingstilbud foregår uten fysisk kontakt. Tiltaket løper ut 2024, og InnoMed har gleden av å tilby støtte til 17 av prosjektene som er med i den nasjonale spredningen av DHO.

Følgende prosjekter mottar støtte fra InnoMed:

• DHO Finnmark, Gamvik
• DHO Nord-Troms
• DHO Bodø og DHO Nord
• DHO Helgeland
• DHO Overhalla og Namsos
• DHO Trondheim
• DHO Søre Sunnmøre, Volda
• DHO Sunnfjord 
• DHO Nordhordland, Masfjorden
• DHO Sør-Rogaland, Stavanger
• DHO Agder, Kristiansand
• DHO Vestfold og Telemark
• DHO Innlandet
• DHO Vestre Viken
• DHO Ullensaker og Ahus
• DHO Oslo
• DHO Fredrikstad

InnoMed gir prosessveiledning tilpasset de ulike prosjektenes behov og faser.. Mange av prosjektene får støtte til gevinstarbeid og måling av effekter av DHO. Utvikling av samhandlingsmodeller mellom kommunale helse- og omsorgstjenester, sykehus og fastleger, endringsledelse og driftsmodeller er andre temaer for veiledningen. 

Erfaringsdeling er en annen viktig del av InnoMeds bidrag inn mot de ulike prosjektene. Ved å legge til rette for deling av kunnskap og erfaringer mellom prosjektene, vil prosjektene kunne lære av hverandre, og sammen sikre forbedring i sine respektive prosjekter.
 

Vi er takknemlige om du bruker et par minutter til å svare på denne spørreundersøkelsen. På forhånd takk for hjelpen!

Har du spørsmål eller innspill? Ta kontakt på post@innomed.no

Disse prosjektene har fått tildelt veiledning:

Et intelligent mål på kondisjon (Sykehuset i Vestfold)

Prosjektet har som mål å utvikle en webapplikasjon som et klinisk verktøy for primær- og spesialisthelsetjenesten, og for personer med overvekt og fedme, for å motivere til økt fysisk aktivitet og gi økt innsikt i egen helsetilstand. Formålet er å avlaste spesialisthelsetjenesten og forebygge helseutfordringer for personer med overvekt og fedme. Dette innebærer å utvikle en AI-modell til å estimere fysisk kapasitet (VO2-max) for pasienter med overvekt og fedme, som er et viktig helseparameter for denne pasientgruppen. AI-modellen skal bruke enkle mål, som pasienten selv eller i samråd med fastlegen kan fremskaffe, og modellen skal tilgjengeliggjøres for brukerne (pasienter og behandlere) gjennom en webapplikasjon. I dag gjøres målinger av fysisk kapasitet for denne pasientgruppen hovedsakelig i spesialisthelsetjenesten, og det kreves spesialtilpasset utstyr og kompetanse til å gjennomføre dette, noe som er ressurskrevende og som gjør at ikke alle som har behov for det får tilbudet. 

Kontaktperson i prosjektet: Bjørn-Jostein Singstad, PhD-stipendiat og helseinformatiker

Digital samhandling i palliative pasientforløp for barn og unge (Sykehuset i Vestfold - Barneavdelingen)

Prosjektet har som mål å forbedre Sykehuset i Vestfolds (SiV) tjeneste til barn og unge i palliative pasientforløp, i samarbeid med Sandefjord kommune og ev. flere kommuner, inkludert fastleger. Det er i dag dårlig samhandling mellom tjenestene om målgruppen, som gir mangelfull informasjon på tvers, dårligere tjenestetilbud og at oppgaver gjøres dobbelt. Gjennom å innføre en ny digital løsning som legger til rette for egenmestring, samvalg og støtte på tvers av tjenester, skal pasientene i større grad kan følges opp der de ønsker å være - hjemme. Målet er et sømløst tjenestetilbud til pasient og familien og redusere uønsket variasjon og forbedre tilgjengelighet.

Kontaktperson i prosjektet: Michelle Skjeseth Fjeller, Koordinator / Sykepleier 

Ung Arena + Vestfold (Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold HF)

Ung Arena + Vestfold er et prosjekt startet i september 2021 med det oppdrag om å "utvikle og pilotere en modell som integrerer kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester og ev. andre velferdstjenester og frivillige i et felles lavterskeltilbud for unge / unge voksne (13-25 år) med psykiske problemer og/eller rus." Hensikten er å imøtekomme unges behov for helhet, oversikt og egenkontroll i sitt møte med helse- / sosiale tjenester, forebygge videre utvikling av psykiske- og/eller rusproblemer, samt initiere tidlig intervensjon fra spesialisthelsetjenesten ved behov. Ung Arena + Vestfold åpnet dørene 5.mars i år, og er nå inne i en pilotperiode fram til mars 2026.

Kontaktperson i prosjektet: Kari Marthinsen, Spesialrådgiver / Prosjektleder 

Min Jordmor (Drammen VVHF og Drammen kommune)

Prosjektet Min Jordmor ønsker å tilby gravide en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, der hvor fokuset ligger på den personlige relasjonen og kontinuitet mellom jordmor og den gravide.

Dette innebærer at en gruppe jordmødre har omsorg for en gruppe kvinner og deres familier under svangerskap, fødsel og barseltid. Formålet er å tilby gravide en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg gjennom et attraktivt fødetilbud for kvinner hvor overganger mellom kommunehelsetjeneste og sykehuset blir "utvisket". Det er også et mål om at prosjektet skaper en attraktiv arbeidsplass for jordmødre, samt øker samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten ved at de ansatte får oppgaver knyttet til pasientbehandlingen i begge forvaltningsnivåer.

Kontaktperson i prosjektet: Hilde Merethe Finstad, Prosjektleder

Sømløse tjenester (Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune) 

Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune har i fellesskap besluttet en samlokalisering av nytt akuttbygg og et tilstøtende helsehus med kommunale tjenester. Målet med samarbeidet er innovativ pasientbehandling, bærekraftige tjenester med tanke på rekruttering og økonomi, og et utvidet samarbeid for mer sømløse tjenester i tråd med strategi for helsefellesskapet Agder.

Kontaktperson i prosjektet: Kristin Frigstad Korsvik, Prosjektmedarbeider

Felles psykisk helsemottak (Sykehuset i Vestfold)

I prosjektet "Felles psykisk helsemottak" ønsker DPS Vestfold og Sandefjord kommune å etablere en vei inn for alle pasienter over 18 år i Sandefjord som trenger psykisk helsehjelp – uavhengig av om det er mild og kortvarig tilstand eller alvorlig psykiatri. Prosjektet har som mål å legge til rette for at riktig ressursbruk sikres på den første vurderingen av pasienten og samtidig sikrer rask og koordinert helsehjelp på riktig nivå. Dette vil bidra til at fastlege ikke forblir portvakt alene, og at kommunal psykiatritjeneste blir veien inn til DPS/spesialisthelsetjeneste. 

Kontaktperson i prosjektet: Mette Camilla Moen, Avdelingssjef 

Digital smittevern- og antibiotikavisitt (De fire helseforetakene i Helse Nord)

Prosjektet har som mål å utvikle et digitalt verktøy for smittevern- og antibiotikavisitt, som skal kunne brukes i kommunale helseinstitusjoner og sykehus. Verktøyet vil gjøre det enkelt å dokumentere om egen praksis samsvarer med nasjonale anbefalinger og retningslinjer, noe det ikke finnes et verktøy for i dag.  Prosjektgruppen utgjør de fire helseforetakene i nord.

Kontaktperson i prosjektet: Synne Sætermo, Smittevernsykepleier 

Habilitering i "Barn og unges helsetjeneste" (Helse Vest RHF)

Barn og unge med sammensatte behov og deres familier opplever at tjenestene er fragmenterte, uoversiktlige og bruker mye tid på å koordinere sine egne tjenester. Formålet med prosjektet er å legge til rette for bedre samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, for å bidra til at barn og unge som har behov for habilitering skal få hjelpen de trenger, til riktig tid og sted, og oppleve tjenestene som helhetlige og sammenhengende.

Prosjektet tar i bruk arbeidsmetodikken fra prosjektet Barn og Unges Helsetjeneste Helse Fonna, og er organisert i et regionalt nettverk i opptaksområdet til Helse Vest. Hvert av de fire helseforetakene har sine lokale prosjektledere og arbeidsgrupper.

De lokale prosjektene skal samle brukerrepresentanter, ledere og fagfolk fra de ulike tjenestene som arbeider med barn og unge med habiliteringsbehov. Sammen skal det synliggjøres for kommunene og helseføretakene hvem som har ansvar for hva og gi brukerene bedre informasjon av hva de kan forvente av tjenestene.

Kontaktperson i prosjektet: Linn Vik Indrebø, Regional nettverkskoordinator

Trygg barseltid ved tidlig hjemreise (Kvinneklinikken, Stavanger Universitetssykehus)

I prosjektet "Trygg barseltid ved tidlig hjemreise" planlegger barselomsorgen i Sør-Rogaland å utvikle et tjenestetilbud for mødre som velger tidlig hjemreise etter fødsel, gitt at både mor og barn er friske. Prosjektet vil undersøke faktorer som bidrar til trygghet etter tidlig hjemreise, i samarbeid med Helse Stavanger og brukergrupper. Prosjektet er i tråd med samhandlingsreformens intensjoner om kontinuitet i omsorgen. En styrket kommunejordmortjeneste vil kunne avlaste spesialisthelsetjenesten, og prosjektet vil videre kartlegge behovet for en mer differensiert barselomsorg.

Kontaktperson i prosjektet: Signe Egenberg, Prosjektleder 

Bekymringsfull rusbruk hos barn og unge (Helse Vest RHF)

Prosjektet "Bekymringsfull rusbruk hos barn og unge" har sin bakgrunn i at dagens rusbehandlingstilbud for barn og unge fremstår som fragmentert, og at det derfor er behov for å skissere et tjenestetilbud i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner. Gjennom prosjektet ønsker man å samle de ansvarlige instansene (kommunene, spesialisthelsetjenestene og Bufetat) for å lage et godt koordinert og helhetlig rusbehandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivå og sektorer. Målet er at prosjektet skal tydeliggjøre og forbedre dagens rusbehandling til barn og unge, og skape helhetlig behandlingsforløp som bygger på felles forståelse og oppgavedeling.

Kontaktperson i prosjektet: Brita Mauritsen Næss, Seniorrådgiver

InnoMed tilbyr prosessveiledning til innovasjonsprosjekter i kommuner og helseforetak, med spesiell fokus på prosjekter som faller inn under våre strategiske satsningsområder. Vi søker derfor helseprosjekter som fokuserer på økt pasientsikkerhet, bedre samhandling, økonomisk bærekraft og økt kapasitet i tjenesten, med stor overføringsverdi og relevans for andre kommuner og helseforetak. 

Fra og med 2025 tilbyr InnoMed ulike tjenester: 

• Skreddersydd, prosjektbasert innovasjonsrådgivning
• Gruppebasert prosessveiledning
• Digitale kurs i prosjektledelse, fasilitering, endringsledelse og tjenesteforløp

Om prosessveiledningen

Prosessveiledningen er gratis, men det forventes at de som mottar veiledningen stiller med de personer og ressurser som er nødvendige for å gjennomføre prosessen. Dette vil alltid avtales i nye prosjekter. 

Våre innovasjonsrådgivere har solid kompetanse i tjenesteinnovasjon og erfaring fra primær- og spesialisthelsetjenesten. Veiledningen kan gis både fysisk og digitalt. Les mer om hva det vil si å få prosessveiledning fra InnoMed. 

Det er et krav at det skal være lov å dele erfaringer fra prosjektet med andre, slik at erfaringer og lærdommer fra ditt prosjekt kan inspirere andre helseforetak og kommuner. Les mer om prosjektene InnoMed støtter med prosessveiledningen.

Søknadskriterier for prosessveiledning: 

• Prosjektet må ha et etablert samarbeid mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten.
• Prosjektet har betydelig overføringsverdi til alle RHFene og kommunal sektor.
• Prosjektet angår pasientgrupper i nasjonal helse- og samhandlingsplan.
• Prosjektet er godt forankret i virksomheten som søker og hos samarbeidende virksomheter.
• Prosjektet har sikret finansiering av egne prosjektressurser.
• Prosjektet har tatt stilling til kunnskapsgrunnlaget og eksisterende satsinger innenfor aktuelt felt.
• Helhetsvurdering av prosjektets mål, plan, risiko, organisering, forankring og implementeringspotensial.
• For prosjekter som har mottatt støtte fra InnoMed tidligere, vil helhetsvurdering av nasjonalt implementerings- og spredningspotensial vektlegges særskilt. 

InnoMed prioriterer støtte til prosjekter som:

• Har høy innovasjonsgrad
• Har stort gevinstpotensiale
• Har spredningspotensiale nasjonalt - gjerne prosjekter med interregionalt samarbeid
• Omhandler personellbesparende innovasjoner

Hva kan dere forvente?

Vi gjennomfører et felles oppstartsmøte med alle prosjektene som innvilget støtte, uavhengig om ditt prosjekt får tildelt skreddersydd, prosjektbasert rådgivning eller gruppebasert prosessveiledning. Deretter vil våre innovasjonsrådgivere avtale prosjektoppstart der dere i fellesskap gjennomgår aktiviteter og planlegger arbeidet. For å sikre fremdrift og forutsigbarhet for alle parter, anbefaler vi tidlig planlegging av alle aktiviteter i løpet av prosessveiledningsperioden. Det forventes at prosjekt som får prosessveiledning er villig til å dele erfaringer fra sitt prosjekt, og dere må også fylle ut en sluttrapport. 

I et typisk InnoMed-prosjekt vil våre innovasjonsrådgivere kunne bistå med prosessveiledning i planlegging, gjennomføring, pilotering, implementering og gevinstrealisering av tjenesteinnovasjon.

Informasjon om søknadsprosessen

Søknadsfristene for 2025 er:

• 1. søknadsfrist: 23. januar 2025 kl 12:00
• 2. søknadsfrist: 10. april 2025 kl 12:00
• 3. søknadsfrist: 4. september 2025 kl 12:00

Viktige datoer tilknyttet neste søknadsfrist (med forbehold om endringer):

• Søknadsfrist: 10. april 2025 kl 12:00
• Dialogsamtaler med aktuelle søkere: uke 16-18
• Tildeling og kunngjøring: Uke 20 (tentativt)
• Oppstartsmøte: torsdag 22. mai kl. 13:30 - 15:30.
• Prosessveiledning med innovasjonsrådgivere f.o.m. uke 22

Søknadsbehandling og tildeling

InnoMed behandler søknader og gjennomfører dialogsamtaler med de enkelte prosjektene. Vurdering og tildeling gjøres av InnoMed sin ressursgruppe som består av representanter fra de fire regionale helseforetakene og KS. 

Søknadsskjemaet

Vennligst fyll inn søknadsskjemaet og legg ved annen relevant dokumentasjon (eks. mandat, prosjektbeskrivelse, prosjektplan mm.) 

I webinaret ga vi tips og råd til hvordan prosjekter som skal starte eller er i gang med digital hjemmeoppfølging bør arbeide med gevinstrealisering. Webinaret inneholdt også en praktisk gjennomgang av et verktøy for oppfølging av gevinster i kommuner som tar i bruk digital hjemmeoppfølging. Verktøyet er tilgjengelig her. 

I 2021 startet Helse Møre og Romsdal samarbeidsprosjektet Barn og unges helsetjeneste i Møre og Romsdal, et samarbeid mellom de 26 kommunene i Møre og Romsdal og Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Møre og Romsdal. Satsingen barn og unges helseteneste består av syv samhandlingsforløp for de vanligste psykiske plagene hos barn og unge. Forløpene fungerer som et kart over tjenestene og skal gi brukere og fagpersoner bedre oversikt over ansvarsområder og roller. Ved å implementere de syv samhandlingsforløpene er målet å gi barn og unge med psykiske vansker rett behandling, på rett sted, til rett tid. InnoMed har bistått prosjektet med å forankre, tilpasse og implementere samhandlingsforløpene.

Les erfaringsrapporten fra InnoMeds arbeid i prosjektet i vedlagt fil. 

InnoMed har lang erfaring med å støtte prosjekter med implementering av digital hjemmeoppfølging og har i løpet av 2024 støttet 18 lokale samarbeidsprosjekter i et prosjekt om spredning av digital hjemmeoppfølging. Gjennom dette prosjektet har InnoMed samlet opp gode eksempler, råd og anbefalte aktiviteter for å gjennomføre en vellykket implementering. Verktøyene er lagt innenfor følgende kategorier:

• Egenbehandlingsplan
• Gevinstrealisering
• Informasjonsbrosjyre
• Kartleggingsskjema
• Rutiner og prosedyrer
• Tjenesteforløp og prototyper
• Kvikk-guide til digital hjemmeoppfølging
• Filmer og webinarer

Les mer om verktøykassen og finn verktøyene på denne siden.