I 2021 startet Helse Møre og Romsdal samarbeidsprosjektet Barn og unges helsetjeneste i Møre og Romsdal, et samarbeid mellom de 26 kommunene i Møre og Romsdal og Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Møre og Romsdal. Satsingen barn og unges helseteneste består av syv samhandlingsforløp for de vanligste psykiske plagene hos barn og unge. Forløpene fungerer som et kart over tjenestene og skal gi brukere og fagpersoner bedre oversikt over ansvarsområder og roller. Ved å implementere de syv samhandlingsforløpene er målet å gi barn og unge med psykiske vansker rett behandling, på rett sted, til rett tid. InnoMed har bistått prosjektet med å forankre, tilpasse og implementere samhandlingsforløpene.

Les erfaringsrapporten fra InnoMeds arbeid i prosjektet i vedlagt fil. 

InnoMed har lang erfaring med å støtte prosjekter med implementering av digital hjemmeoppfølging og har i løpet av 2024 støttet 18 lokale samarbeidsprosjekter i et prosjekt om spredning av digital hjemmeoppfølging. Gjennom dette prosjektet har InnoMed samlet opp gode eksempler, råd og anbefalte aktiviteter for å gjennomføre en vellykket implementering. Verktøyene er lagt innenfor følgende kategorier:

• Egenbehandlingsplan
• Gevinstrealisering
• Informasjonsbrosjyre
• Kartleggingsskjema
• Rutiner og prosedyrer
• Tjenesteforløp og prototyper
• Kvikk-guide til digital hjemmeoppfølging
• Filmer og webinarer

Les mer om verktøykassen og finn verktøyene på denne siden. 

Mange barn og unge får ikke den hjelpen de trenger fordi de opplever at tjenestene er vanskelig tilgjengelige, de oppleves stigmatiserende, og de er for lite brukerorienterte.

Ung Arena+ er et tiltak for å svare på barn og unges behov for å ha noen å snakke med og gi råd og veiledning innen psykisk helse og rus, i tillegg til praktisk hjelp i en ungdomstid med store psykiske, fysiske og sosiale omveltninger.

Prosjekt Ung Arena+ har benyttet utenfor-regnskapet for å beregne og vise verdien av å investere i forebyggende tiltak rettet mot forskjellige målgrupper i alderen 13 – 19 år. Utenfor-regnskapet er en investeringsmodell for forebyggende tiltak. Modellen har som formål å gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å ta langsiktige investerings-beslutninger, samt gjøre det enklere å samle kostnader og gevinster ved forebygging hos de enkelte aktørene og for hele samfunnet.

Vi har publisert en ny rapport som viser et eksempel på hvordan Ung Arena+ prosjektet har benyttet utenfor-regnskapet for å vise effekten av tiltakene prosjektet gjennomfører rettet mot målgrupper i alderen 13 – 19 år.

Du finner rapporten med mer info om Ung-Arena + prosjektet, utenfor-regnskapet og resultatene her.

 Samlingen ble gjennomført som en hybrid, altså digitalt på Teams og fysisk på Hellerudsletta i forbindelse med EHiN.

Tema: brukermedvirkning i digital helsetjenester

1. Innledning fra InnoMed
2. Erfaringsdeling fra prosjekter som har etablert digital hjemmeoppfølging i drift
3. Digitale helsetjenester til pasienter med kreft - Andreas Høiaas, Kreftforeningen
4. Brukermedvirkning i utvikling av helsetjenester - Megan Bradway, Norsk senter for ehelseforskning
5. Avslutning

Opptak

Gjennom forprosjektet Bever (Behandlingshjelpemidler i det virituelle sykehus) utforsket Vestre Viken mulighetene for et hovedprosjekt som tar sikte på å utvikle enkle og brukervennlige løsninger for pasienter med medisinsk utstyr hjemme. Med i forprosjektet var Sunaas, Dips, Soft Pro, HelseHub, Sykehuspartner og HelseNord. InnoMed bistod forprosjektet med å kartlegge og vislualisere dagens og ideell løsning.

Les erfaringsrapporten fra InnoMeds arbeid i prosjektet i vedlagt fil. 

Ålesund sykehus og Ålesund kommune har etablert et pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) for å følge opp pasienter med hjerneslag eller geriatriske problemstillinger. Prosjektets utgangspunkt var et behov for bedre og mer helhetlige tjenester til skrøpelige eldre pasienter. Hovedfokuset i prosjektet var å styrke samarbeidet mellom sykehus og kommune for å muliggjøre raskere utredning, behandling og tiltak for skrøpelige eldre. Prosjektet baserte seg på erfaringene fra tilsvarende team gjennomført ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø og Harstad. InnoMed bistod prosjektet med prosjektplanlegging, utarbeidelse av tjenesteforløp og etablering av et kvalitetsregister for oppfølging av gevinster.

Les hele erfaringsrapporten fra prosjektet under dokumenter nederst. Rapporten inneholder følgende:

• Om prosjektet
• Målsetning og forventede gevinster
• Gjennomføring
• Måloppnåelse og gevinstrealisering
• Erfaringer og læringspunkter

Sammendrag

Tjenesten akutt- og observasjonsseng består av fire senger som i utgangspunktet skulle ligge på en egen enhet, være felles for rus og psykiatri og driftet av personell fra både TSB og PHV. Arealmessige lot dette seg ikke gjøre, og to av sengene vil ligge i to rom tilknyttet TSB, mens de to andre sengene vil ligge i to rom tilknyttet PHV. Sengene er likevel felles og pasienter skal til enhver til fordeles ut fra behov. Den fysiske avstanden mellom de fire rommene er ikke stor. 

Hensikten med delprosjektet er å utvikle en driftsmodell for akutt- og utredningssenger innen psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) før Nye UNN Narvik tas i bruk. Dette tilbudet finnes ikke i dag. Driftsmodellen skal også sikre god samordning med de somatiske tjenestene.

Prosjektet sine hovedleveranser:

• Driftsmodell for akutt- og observasjonssenger
• Helhetlige og pasientsentrerte pasientforløp

Image

Målsetning og forventede gevinster:

• Skape bedre samhandling gjennom felles akuttsenger og et styrket somatisk tilbud.
• Sikre at fagmiljøene psykisk helsevern, tverrfaglig sosialisert rusbehandling og somatikk tar helhetlig ansvar for pasienter med akutte, sammensatte og uavklarte tilstander.
• Tydeliggjøre de ulike fagområdene ansvar og arbeidsoppgaver.
• Etablere en kultur preget av god samordning av tjenester på tvers av fagområder og organisatoriske skillelinjer.

Les hele erfaringsrapporten fra prosjektet i vedlagt fil.