I webinaret fikk vi høre innlegg om bakgrunnen for satsingen i Helse Fonna-regionen og erfaringsdeling fra prosjekter i Stavanger-regionen og Møre og Romsdal. Implementeringsguiden som Helse Fonna har utviklet i samarbeid med InnoMed ble også lansert på webinaret, med presentasjon av de ulike stegene i guiden. Les hele guiden her. 

Agenda for webinaret:

• Introduksjon v/ InnoMed
• Hilsen fra Ellen Margrete Karlsen, avdelingsdirektør Avdeling barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet
• Bakgrunn for prosjektet "Barn og unges helsetjeneste" v/ Ester Marie Espeset, Helse Fonna
• Erfaringsdeling: Helse Møre og Romsdal v/ Toril Kvisvik
• Erfaringsdeling: Helse Stavanger v/ Lars Øhlckers
• Gjennomgang av "Implementeringsguide" v/ Helse Fonna og InnoMed

Opptak fra webinaret og presentasjoner følger under:

Barn og unges helsetjeneste startet som et samhandlingsprosjekt i Helse Fonna. Flere helseforetak og kommuner har nå begynt å implementere modellen og ta i bruk samhandlingsforløp som verktøy for å skape mer helhetlige og sammenhengende tjenester til barn og unge. InnoMed har derfor i samarbeid med Helse Fonna utviklet en implementeringsguide som kan brukes som støtte og hjelp i lokale samhandlingsprosjekter som ønsker å ta i bruk metodikk fra Barn og unges helsetjeneste.

Les mer om implementeringsguiden og last den ned lengre ned i saken.

Bakgrunn for prosjektet barn og unges helsetjeneste

I prosjekt «Barn og unges helsetjeneste» samarbeider brukere av tjenestene, fastleger, fagfolk i kommunale tjenester og i spesialisthelsetjenesten om å skape mer helhetlige og sammenhengende hjelpetjenester for barn og unge. 

Målet er at barn og ungdom skal få rett hjelp hos riktig tjeneste og at tiltakene fra ulike tjenester henger sammen slik at det oppleves som et helhetlig tilbud for barnet/ungdommen det gjelder og familien. 

I de lokale prosjektene arbeides det med:

• Å forankre utviklingsarbeidet og involvere brukere og fagfolk i en felles satsing
• Å skape arenaer for samhandling og kulturbygging der brukere og fagfolk møtes på tvers av tjenester 
• Å ta i bruk samhandlingsforløpene som verktøy og videreutvikle dem slik at de tilpasses lokale forhold.
• Å sette inn tiltak for å lage et mer sammenhengende hjelpetilbud til barn og unge lokalt 

Implementeringsguide: ta i bruk barn og unges helsetjeneste 

Guiden beskriver ulike faser som anbefales å gjennomføre for å implementere barn og unges helsetjeneste. 

Innholdet tar utgangspunkt i prosessene som Helse Fonna har gjennomført, supplert med erfaringer fra Helse Stavanger, Helse Bergen, Helse Førde og Helse Møre og Romsdal.

Guiden utgjør en verktøykasse og skal fungere som støtte og hjelp for prosjekter som ønsker å ta i bruk Barn og unges helsetjeneste lokalt, men merk at stegene må tilpasses lokale forhold.

Guiden er delt inn i fire hovedfaser:

1. Avklare behov og etablere prosjekt

2. Forankre og involvere

3. Bli kjent med samhandlingsforløpene

4. Ta i bruk samhandlingsforløpene

For hver fase er det definert steg som inneholder aktiviteter, tips og råd og lenker til verktøy, rapporter og eksempler fra andre prosjekter som har erfaring med barn og unges helsetjeneste.

Image

Les hele guiden og last den ned her.

Implementeringsguiden ble lansert på et webinar 26. april med presentasjon av de ulike stegene i guiden. I webinaret var det også innlegg om bakgrunnen for satsningen i Helse Fonna-regionen og erfaringsdeling fra prosjekter i Stavanger-regionen og Møre og Romsdal. Se opptak fra webinaret her.

Agenda

• Introduksjon fra InnoMed v/ Grete Kvernland-Berg
• Hva innebærer det for helseforetakene når tjenestene flyttes hjem til pasienten? – Erfaringsdeling fra to helseforetak.
• Oslo Universitetssykehus  v/Elisabeth Dreier Sørvik og Camilla Holt Hasle
• Vestre Viken HF  v/Amund Leinaas
• Erfaringer fra prosjekter i Nasjonalt Velferdsteknologiprogram

Opptak fra samlingen:

Nye prosjekter som fikk tildelt veiledning:
 

Felles akuttmottak og legevakt, Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Det er i dag etablert et samarbeid mellom Narvik kommunale legevakt og UNN Narvik, og dette samarbeidet skal videreutvikles i det nye sykehuset i Narvik. Ved å samlokalisere akuttilbudet er ambisjonen å legge til rette for et mer helhetlig og samordnet tverrfaglig tilbud. 

Prosjektet har som mål å utarbeide retningslinjer som regulerer forholdet mellom Narvik kommunale legevakt og UNN før nye UNN Narvik blir tatt i bruk, og utarbeide og teste pasientforløp og arbeidsprosesser slik at pasienter og pårørende opplever trygghet og god ivaretakelse.

Les mer om prosjektet her.

Hjemmesykehus for barn og ungdom, Helse Møre og Romsdal HF

Hjemmesykehus for barn og ungdom vil være en arena hvor spesialisthelsetjenesten kan bringe sykehuset nærmere pasienten. Prosjektet skal utvikle og teste ut en hybridmodell som inneholder en kombinasjon av digitale verktøy, ambulerende virksomhet og samarbeid med kommunehelsetjenesten. 

Les mer om prosjektet her.

Sammen på tvers for å ivareta unge, Oslo universitetssykehus og Oslo kommune

Prosjektet har utviklet en samarbeidsmodell mellom spesialist- og primærhelsetjenesten hvor formålet er å sikre helhetlig ivaretakelse av unge med utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser. Modellen skal prøves ut i en pilot for å sikre at modellen kan implementeres og for å følge opp gevinster. 

Les mer om prosjektet her.

Hjemmesykehus fra Oslo universitetssykehus

Prosjektet "OUS hjemme" skal legge til rette for effektiv utvikling av tjenester og en skalering av spesialisthelsetjenester i hjemmet, slik at flere pasienter ved OUS skal tilbys hjemmesykehus og andre spesialisthelsetjenester i hjemmet framfor innleggelser og fysisk oppmøte ved sykehuset. OUS sitt overordnede mål med prosjektet er at: I 2030 skal OUS tilby deg som pasient hele eller deler av behandlingsforløpet hjemme, ved hjelp av teknologi, når det gir best nytte. Pasienten opplever å kunne være «hjemme når jeg kan – på sykehuset når jeg må».

Les mer om prosjektet her.

Ønsker du å søke prosessveiledning fra InnoMed til ditt prosjekt?

Les mer om InnoMed og søk prosessveiledning her.

Image

Det er i dag etablert et samarbeid mellom Narvik kommunale legevakt og UNN Narvik, og dette samarbeidet skal videreutvikles i det Nye UNN Narvik. En nyskapning i UNN er at det vil være et felles akuttmottak for alle kategorier pasienter med behov for akutt hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Dette i motsetning til dagens organisering hvor akuttilbudet for psykisk helsevern, somatikk og rusbehandling er opprettet på ulike lokasjoner. Ved å samlokalisere akuttilbudet er ambisjonen å legge til rette for et mer helhetlig og samordnet tverrfaglig tilbud. 

Prosjektet har som mål å utarbeide retningslinjer som regulerer forholdet mellom Narvik kommunale legevakt og UNN før nye UNN Narvik blir tatt i bruk, og utarbeide og teste pasientforløp og arbeidsprosesser slik at pasienter og pårørende opplever trygghet og god ivaretakelse.

InnoMed vil bistå UNN og kommunen med støtte til forankring av prosjektet, og samtidig støtte til å dokumentere effekt fra akutt- og utredningssengepostene. 

Hjemmesykehus for barn og ungdom vil være en arena hvor spesialisthelsetjenesten kan bringe sykehuset nærmere pasienten. Prosjektet skal utvikle og teste ut en hybridmodell som inneholder en mix av digitale verktøy, ambulerende virksomhet og samarbeid med kommunehelsetjenesten. Målet med hybridmodellen for hjemmesykehus vil være å ta i bruk digitale hjelpemidler som egenrapportering og videosamtaler, reise ut til pasienten og samarbeid med kommunehelsetjenesten. Dette vil gjøre liggetid på sykehuset kortere og gi familiene mer tid sammen hjemme. 

Prosjektet vil få veiledning fra InnoMed med bistand til å utforme en tjeneste i samarbeid med kommunalt ambulerende team, og veiledning i kartlegging og realisering av gevinster

Bakgrunn og behov

Prosjektet i Bydel Frogner, Enhet for Mestring og Rehabilitering, gikk høsten 2022 i gang med å teste ut digital hjemmeoppfølging som en kommunikasjonsplattform for personer ved Frisklivssentralen i bydelen. Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er personer med sykdom eller økt risiko for sykdom, og som trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer.

Image

Foto: Remi Aure Reksten

Formålet med prosjektet har vært å få kunnskap og erfaring med å teste ut digital hjemmeoppfølging som et verktøy for å forebygge funksjonsfall for personer med livsstilssykdommer. Innsikt og erfaring fra dette prosjektet skal tydeliggjøre behov for en varig tjeneste, utvidet til flere brukergrupper. Ved å innføre digital hjemmeoppfølging ønsket Frisklivssentralen også å bedre etterlevelsen ved hjelp av digitale oppgaver som skal bidra til å motivere, og samtidig øke tilgjengeligheten til tjenesten gjennom en sikker meldingstjeneste.

Prosjektets tjenestemodell innebærer at personer med livsstilssykdommer kan ta i bruk digital hjemmeoppfølging for å få en tettere oppfølging og enkelt få tak i sin frisklivsveileder når de har spørsmål og når de trenger motivasjon. Frisklivsveileder vil kunne holde oversikt over at deltakerne følger handlingsplanen som er satt opp og vil kunne kalle inn til samtale dersom de ser at deltakeren har mistet motivasjon eller ikke følger opplegget. Deltakerne vil ved hjelp av plattformen bli enda mer individualisert, da en selv kan være med på å bestemme hvor mye kontakt man ønsker og har behov for fra sin frisklivsveileder.

Den daglige driften av prosjektet er ivaretatt av Frisklivssentralens egne ansatte i tett samarbeid med koordinator for velferdsteknologi og sykepleiere i prosjektstillinger på Oppfølgingssenteret.

Involverte samarbeidspartnere har blant andre vært leverandør (Dignio), Bydel Ullern, spesialisthelse-tjenesten (Diakonhjemmet sykehus) og Helseetaten. Fastlege og fysioterapeuter med driftsavtale henviser brukere til Frisklivssentralen. Les mer om prosjektet i erfaringsrapporten vedlagt i slutten av artikkelen.

Image

Foto: Remi Aure Reksten

Dette gjorde vi i prosjektet

InnoMed har bistått med pilotering i prosjektet, fase 4 i veikartet for tjenesteinnovasjon. I denne fasen prøves tjenesten ut i en begrenset skal over tid for å sikre at alt fungerer som det skal. Hensikten er å avdekke feil og mangler, samt identifisere uforutsette problemer og dermed redusere risiko. Fasen innebærer å planlegge pilotering, gjennomføre, evaluere og til slutt beslutte veien videre. 
 

Innsiktsarbeid

Kartlegging av dagens tjeneste

InnoMed bistod prosjektet med å kartlegge dagens tjeneste. Ved å kartlegge dagens pasientforløp, både med og uten bruk av digital hjemmfeoppfølging, fikk prosjektet oversikt over den helhetlige tjenesten på tvers av alle aktører som til sammen er involvert i tjenesten. Kartleggingen av forløpet med bruk av digital hjemmfeoppfølging tydeliggjorde områder hvor løsningen ble innført i pasientforløpet.

 

Forløp uten bruk av digital hjemmeoppfølging:

Image

 

Forløp med bruk av digital hjemmeoppfølging:

Image

 

Intervjuer

InnoMed bistod med å hente inn innsikt ved å gjennomføre intervjuer med to deltakere fra gruppetilbudet til Frisklivssentralen og to frisklivsveiledere.

Basert på innhentet innsikt ble erfaringene beskrevet i en erfaringsrapport med funnark fra de ulike intervjuene og en oppsummering av disse. Innsikten som presenteres er en oppsummering av de fire intervjuene som er foretatt og den innsikten som fremkommer gir et innblikk i de intervjuedes opplevelse av tjenesten, men utgjør ikke et stort nok grunnlag til å kunne trekke konklusjoner. Til tross for lite datagrunnlag og kort intervensjonstid, ser man at digital hjemmeoppfølging har hatt positive effekter:

Løsningen er brukervennlig og utgjør en enkel og lavterskel måte for deltakerne og frisklivsveiledere å ha kontakt, som også opprettholder personvern. Ved bruk av digital oppfølging kan frisklivsveilederen gi deltakeren ansvar for egen veiledning og skape en større trygghet ved at de kan fange opp deltakeren tidligere. Ved at oppgaver og informasjon er tilgjengelig digitalt, kan det være enklere for deltakere å gjennomføre opplegget etter at fysisk oppfølging er ferdig.

Tjenesten innebærer at frisklivsveiledere kan strukturere oppfølgingen og spare tid på å kontakte deltakere. Frisklivsveiledere tar løsningen aktivt i bruk gjennom hele frisklivsveiledningen, dette kan ha en effekt på at løsningen blir godt forankret i oppfølgningen.

Prosjektet har også opplevd noen utfordringer:

• Løsningen fungerer godt for kommunikasjon med deltakere med god compliance. Ved lav compliance kan det skape merarbeid for fisklivsveilederne å forsøke å nå deltakere både digitalt og via telefon.
• Det er en utfordring å få deltakerne til å ta i bruk løsningen. Basert på ulike behov og bakgrunn ser ikke alle deltakerne nytten av å benytte løsningen aktivt noe som gjør det utfordrende å innføre bestemte tiltak.
• Det oppleves som tidkrevende å følge opp deltakere som ikke ønsker å bruke løsningen.

Image

Image

Image

 

 

Gevinstrealisering

Prosjektet definerte tre overordnede målsetninger for arbeidet med digital hjemmeoppfølging:

 

1. Effektiv og sikker kommunikasjonsplattform, 2. Forebygge funksjonsfall og 3. Bedre oppfølging av deltakere.

 

Basert på de tre målsetningene er det definert seks konkrete gevinster som måles og følges opp:

Image

Gevinster ble kontinuerlig målt i prosjektet fra september 2022 til desember 2022 gjennom spørreskjema og datauttrekk. Kartlegging av gevinster vil prosjektet fortsette videre med.

Prosjektet kartlagte høsten 2022 deltagelse for grupper med og uten bruk av digital hjemmeoppfølging. Basert på kartleggingen som er foretatt fremkommer det en betraktelig økning i andel oppmøtte ved bruk av digital hjemmfeoppfølging.

Image

Måling av gevinster har hatt kort varighet, og få pasienter er inkludert. Datagrunnlaget er derfor for lite til å trekke endelige konklusjoner, men det har blitt benyttet i prosjektet for å observere trender. Basert på gevinstkartleggingen som er gjennomført tyder det på at digital hjemmeoppfølging har hatt, eller kommer til å ha, positive effekter: 

• Av 9 respondenter, opplever alle å ha fått raskt svar og de er fornøyd med å bruke løsningen som meldingstjeneste.
• Av 9 respondenter, opplever 8 å være svært fornøyd eller fornøyd med MyDignio som verktøy til å sende meldinger med sin frisklivsveileder. 
• Av 9 respondenter svarer alle at de er svært fornøyd eller fornøyd med å svare på spørreskjema for å kartlegge vaner og aktivitetsnivå. 

Basert på et lite datagrunnlag for å trekke gode konklusjoner har InnoMed sin bistand i prosjektet, i tillegg til å bistå i oppstart av gevinstrealisering, fokusert på å legge et grunnlag for videre gevinstoppfølging ved  å utarbeide verktøy for videre kartlegging av gevinster og fremstilling av disse. InnoMed anbefaler derfor prosjektet til å fortsette arbeidet med gevinstkartlegging, både kvalitative og kvantitative, og evaluere jevnlig.

 

Anbefalinger for veien videre

Oppsummert anbefaler InnoMed prosjektet videre å:

• Optimalisere tjenesten for de allerede inkluderte brukerne
• Fortsette arbeidet med gevinstoppfølging, både kvalitative og kvantitative, og evaluer jevnlig.
• Dele erfaringer med andre Frisklivssentraler og skalere til nye områder.
• Fortsette å kartlegge utfordringer og muligheter for bruken av Dignio som kommunikasjonsplattform. Bli enige om et felles mål for prosjektet og sett ned en fremdriftsplan med fastsatte møtepunkt. Juster tjenesten etter funn.
• Videre fokus på forankring hos ansatte på Frisklivssentralen, prosjektgruppen og hos ledere.

Erfaringer fra prosjektgruppen

Prosjektet har hatt ny tjeneste i drift i ca. 6 måneder. I løpet av denne perioden har prosjektgruppen opparbeidet seg erfaringer som er nyttig å dele med andre som ønsker å starte opp med digital hjemmeoppfølging på Frisklivssentralen.  

Prosjektgruppen trekker frem følgende faktorer som avgjørende for å sikre god implementering av digital hjemmeoppfølging:

• God forankring i bydelen bidro til prosjektets suksess. Ønsket om tjenesten kom fra Frisklivssentralens ansatte og på bakgrunn av dette ble digital hjemmeoppfølging som tjeneste godt tatt imot. Samtidig var prosjektet forankret i ledelsen hele veien, en faktor som skapte godt samarbeid og støtte i hele prosjektperioden.
• Det var viktig å kontinuerlig følge opp og vurdere egnetheten blant deltakerne som fikk digital hjemmeoppfølging. På den måten fikk deltakerne rett teknologi, til rett person, til rett tid.
• Prosjektet fikk tildelt en ekstra ressurs som arbeidet inn i prosjektet 100% den første tiden. Denne ressursen gjorde et stort stykke arbeidet med å kartlegge dagens tjeneste og oversette den inn i en digital tjeneste. Ressursen jobbet tett og smidig med leverandøren av teknologien og teknologiens brukere. På grunn av dette arbeidet ble det gjennomført en effektiv og god utvikling av tjenesten. Prosjektgruppen trekker frem denne ressursens arbeid som avgjørende for at prosjektet kunne gå rett i drift.

I webinaret fikk vi høre InnoMeds erfaringer med informasjonsdeling i samhandlingstjenester, informasjonsdeling gjennom Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) og erfaringer fra pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) i Narvik.

Programpunkter og innleggsholdere:

• InnoMeds erfaringer med informasjonsdeling i samhandlingstjenester v/ InnoMed
   
• Informasjonsdeling gjennom Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) v/ Liv Braathen og Stein Thelle, Norsk helsenett (NHN)
   
• Erfaringer fra pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) i Narvik v/ Brita Jørgensen, Seksjonsleder ved PSHT Narvik

Opptak fra webinaret følger under: