Sammendrag

Akershus universitetssykehus (Ahus) innførte i 2019 prehabilitering for pasienter med kreft i tykk- og endetarm. Basert på erfaringene fra dette prosjektet, har Ahus inkludert prehabilitering for flere kreftforløp i sin strategiske utviklingsplan. For å styrke foretakets lovpålagte oppgave om opplæring av pasienter og pårørende, redusere unødig ressursbruk og øke pasientmedvirkning, skal prosjektet utvikle et godt forløp for lungekreftpasienter fra henvisning til ferdig behandling, med prehabilitering som en integrert del.

Formålet med prosjektet var at:

1. Pasienten skal oppleve et tryggere, mer effektivt og forutsigbart forløp med høyere grad av medvirkning.
2. Tiden fra oppstart pakkeforløp til diagnose og behandlingsstart skal brukes til å optimalisere pasientens helsetilstand, både fysisk og mentalt, med tanke på planlagt behandling.
3. Gjennom læring og mestring om egen helsetilstand og aktiv medvirkning i behandlingsforløpet, kommer pasienten bedre forberedt til behandlingen og er bedre rustet til å tåle den.

Dette krever tverrfaglig samarbeid på tvers av avdelinger og divisjoner. Lungemedisinsk avdeling, medisinsk divisjon ved Ahus har vært prosjekteier og avdelingsleder ved Lungemedisinsk avdeling prosjektleder.

InnoMed har bistått med prosessveiledning fra prosjektets oppstart i april 2024 til prosjektslutt ved årsslutt 2024. De har bidratt med strukturering av prosjektet, utvikling av tiltak, workshops og gevintsrealisering samt gjennomføring av en prepilot. Prosessveiledningen fra InnoMed har vært avgjørende for å sikre en strukturert og effektiv gjennomføring av prosjektet. Den har bidratt til klarhet i målsettinger, bedre koordinering mellom avdelinger, optimalisering av det planlagte pasientforløpet og evaluering av prepilot.

Prosjektet vil fortsette med pilotering og implementering av prehabilitering for lungekreftpasienter våren 2025. Evaluering av pilotprosjektet vil skje i høsten 2026, med utarbeidelse av interne prosedyrer og eksterne presentasjoner. 

Innledning

Lungemedisinsk avdeling, Ahus søkte og fikk i april 2024 tildelt prosessveiledning fra Innomed. Prosessveiledningen er gjennomført fra juni og ut desember 2024.

Bakgrunn for prosjektet

Ahus innførte i 2019 prehabilitering for pasienter med kreft i tykk- og endetarm. På bakgrunn av erfaringene fra dette prosjektet har Ahus nedfelt i sin strategiske utviklingsplan at prehabilitering skal utvikles som en del av behandlingstilbudet til flere kreftforløp. Dagens pasientforløp for lungekreft er rammet inn av pakkeforløpsforskriften og må optimaliseres for tilpasning til et tilbud om prehabilitering.

Prehabilitering innebærer at pasientens helsetilstand skal gjøres så god som mulig forut for behandling. Denne optimaliseringen skjer innenfor den samme utrednings- og behandlingsperioden som i dag. Pasientens helsetilstandoptimaliseres ift fysisk aktivitet, ernæringsstatus, røykeslutt og mental forberedelse. Innføring av prehabilitering forutsetter et godt tverrfaglig samarbeid på tvers av klinikker, divisjoner og fastleger.

Det ble i 2022 startet 663 pakkeforløp lungekreft i Lungemedisinsk avdeling og det var 391 pasienter som fikk kreftdiagnose (ca 10% av nye lungekrefttilfeller i Norge; Kreftregisteret). Lungekreft behandles med kirurgi, strålebehandling eller kjemoterapi/immunterapi, enten alene eller i ulike kombinasjoner. Sykdomsutbredelse, vevstype samt pasientens allmenntilstand og eventuell annen samtidig sykdom avgjør valg av behandling. Det skilles mellom ikke-småcellet og småcellet lungekreft. Rundt 20 prosent av pasientene har så lite utbredt sykdom at potensielt kurativ kirurgi er mulig. Dette er sjelden aktuelt ved småcellet vevstype. Prehabilitering vil ha potensiale til å optimalisere helsetilstand slik at kirurgi er mulig og å i større grad forberede pasienter på et langt behandlingsforløp.

Lungemedisinsk avdeling har ansvaret for pakkeforløpene og har et tett samarbeid med Bildediagnostisk avdeling (BDA), Patologisk avdeling og kar/thorax-kirurgisk avdeling (alle Ahus) samt Stråleavdelingen på OUS Ullevål.

Prehabilitering ved lungekreft er ikke etablert ved andre sykehus i Norge. Modellen som utvikles vil ha overføringsverdi til alle sykehus som utreder lungekreft. 

Prosjektets mål

Prosjektets overordnede mål er:

1. Pasienten skal oppleve et tryggere, mer effektivt og forutsigbart pakkeforløp med høyere grad av medvirkning.
2. Tiden fra oppstart pakkeforløp til diagnose og behandlingsstart skal brukes til å optimalisere pasientens helsetilstand, både fysisk og mentalt, med tanke på planlagt behandling.
3. Gjennom læring og mestring om egen helsetilstand og aktiv medvirkning i behandlingsforløpet, kommer pasienten bedre forberedt til behandlingen og er bedre rustet til å tåle den.

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde

Det vurderes at prosjektet har både nasjonal og internasjonal innovasjonhøyde. Med bærekraftige tiltak er intensjonen å styrke pasienten både mentalt og fysisk før en krevende behandling. Gevinsten vi tror vil komme er både på det personlig plan og på bruk av helsetjenester.

Hva InnoMed har bistått med

Prosjektet har blitt gjennomført ved Lungemedisinsk avdeling og med tett samarbeid med avdeling for Kliniske fellesfunksjoner (KFF), medisin- og helsefagdivisjonen og foretaksutvikling.

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med? 

Innomed har bidratt med prosessveiledning, hjelp til å beskrive risikoer og beskrive gevinster samt til å få utført en prepilot. Prosjektleder fra Lunge og avdelingsleder fra KFF har hatt ukentlige møter med Innomed-teamet. I tillegg har prosjektgruppen hatt møte hver 2. uke og arbeid med ulike oppgaver mellom møtene. Prosjektteamet på Ahus har brukt Teams som felles kanal.

I løpet av prosjektperioden ble det også gjennomført to workshops med tema «Pasientforløp» respektive «Prepilot». Avslutningsvis hadde vi en kort workshop med evaluering av prepilot og selve gjennomføringen av prosjektet.  

En viktig del av prosessen var å få tegnet opp pasientforløpet og få plassert forslag til de ulike tiltakene. I samarbeid med Innomed og fagpersoner i prosjektet ble forslag til forløp laget.

Image

Image

Gjennom å etablere programmet for prehabiliteringsdelen, har vi ønsket å påvirke underernæringstilstander, nedsatt funksjonsnivå, røyking og mestring/ informasjon. Dessuten å avdekke frailty/sårbarhet. Det er vist at disse faktorene påvirker risiko for komplikasjoner og dødelighet.

Hvordan har vi jobbet?

Image

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed

Prosjektleder sier at “Prosjektet hadde kommet et godt stykke på vei og vi innså at det hadde vært nyttig med prosessveiledning for å håndtere kompleksiteten. Innomed har bidratt med systematikk, verktøy og personlig veiledning – og har vært en viktig suksessfaktor for at vi fikk gjennomført en prepilot og evaluert både tjenestemodellen og erfaringer fra helsepersonell og pasient”.

Hva har prosjektet oppnådd?

Prosjektet har mai til desember 2025 videreutviklet innholdet og plan for prehabilitering ved lungekreft, gjennomført en prepilot og utført småskalatesting. 

Det har vært stor læring og gitt verdifulle innsikter underveis i prosjektet som gir et godt utgangspunkt for videre utvikling og implementering. Tverrfaglig samarbeid sikrer at pasienter får et individuelt tilpasset og helhetlig tjenestetilbud fordi fagpersoner med ulik kompetanse kan arbeide sammen mot et felles mål.Vi har tatt i bruk Dignio som digital plattform og tilpasset innhold til målgruppen samt fått testet denne ut til ca 10 pasienter. Dignio prehabilitering inneholder blant annet kartleggingsskjemaer, informasjon og informasjonsfilmer (link) samt chat-funksjon. 

Image

Erfaringer og læringspunkter

Å utvikle en ny tjeneste i et akuttsykehus med stor drift har vært krevende. Vi har erfart at det ikke alltid er så lett å samle klinikerne til tross for god møteplanlegging. Det fungerte derfor godt med workshop hvor ansatte fikk tid til å delta. Som en positiv effekt av prosjektet så vi at samarbeid mellom faggrupper gikk fint og var en nytteverdi i seg selv.

Hva er så tilstrekkelig? For pasienten ser vi at LMS og informasjon oppleves som viktig, men at det kan være krevende å forholde seg til livsstilsintervensjoner som trening og kosthold samtidig som livet for mange er «satt på vent» i påvente av en mulig alvorlig diagnose. Et nytt tilbud krever også tid, lokaler og ansatte; et knapphetsgode på Ahus. Vi har underveis modifisert og kortet ned flere at tiltakene i prehabiliteringen. Småskalatestingen som ble utført etter prepiloten var verdifull og vi tar med data og tilbakemeldinger når vi skal teste videre i en større pilot med oppstart Q1 2025. 

En annen og viktig innsikt og undring er om tilbudet skal gis til alle pasienter som starter pakkeforløp. Det er et langt forløp på ca 4 uker før diagnose blir stilt og et stort antall pasienter faktisk ikke har lungekreft. Skal vi prehabilitere fra oppstart utredning vil denne gruppen også være med. Det er mange gode grunner til det, og også grunner til å ikke gjøre det. 

“Vårt prosjekt er komplekst og med mange avhengigheter. Ved god hjelp fra Innomed har vi fått beskrevet prehabiliterinstiltaket og utført og evaluert en vellykket prepilot. Stor takk til prosjektteamet på Ahus og Innomed-teamet”

- Prosjektleder

“Vi ser at mange pasienter vil oppleve et tryggere forløp og være i bedre stand til å takle behandlingen med tidlig innsats. Takk til et fremoverlent team for et flott samarbeid og spennende resultater!”

- InnoMed

Oppsummering og veien videre

Det er nå det starter! 

Sluttresultatet av dette prosjektet ble en prepilot som validerte et prehabiliteringstiltak gjennom småskalatesting.

En prepilot for prehabiliteringstiltak i pakkeforløpet til pasienter som utredes for lungekreft har vist seg å gi verdifulle innsikter. Gjennom testing har prosjektet validert flere av tiltakene utarbeidet i forkant av prepiloten, fått mer kunnskap om samordning og gjennomførbarhet, og identifisert områder for forbedring. Evalueringen fokuserte på pasientopplevelse, operasjonell gjennomførbarhet, og integrasjon med det digitale systemet Dignio.

Resultatene viser at det er noen tiltak som antagelig egner seg bedre i utredningsfasen enn andre. For eksempel kan LMS ha potensial til å trygge den usikkerheten pasientene opplever i en slik fase, mens trening og kosthold kan være vanskeligere for pasienten å forholde seg til. Det er også behov for mer kunnskap rundt hvilken måte tiltak i sin helhet best kan integreres i eksisterende pakkeforløp slik at de er kostnadseffektive og gjennomførbare på et sykehus med mangel på tid, ressurser og lokaler. Denne småskalatestingen har bidratt til å redusere risiko for feil, samlet inn verdifulle data og tilbakemeldinger, og engasjert både helsepersonell og pasienter. Dette gir et godt utgangspunkt for å vurdere en eventuell storskala implementering i fremtiden.

Kontaktinformasjon til prosjektleder, Anne Edvardsen:   anne.edvardsen@ahus.no 

Våre fokusområder er kompetanseutvikling om behovsdrevet tjenesteinnovasjon, personellbesparende innovasjoner og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.    

Les mer i vedlagt dokument. 

Sammendrag

Demografiske endringer fører til en økning i antall personer med betydelige behov for helse- og omsorgstjenester, noe som legger økende press på tjenestene. NOU 2023:4, Tid for handling, understreker at det ikke er bærekraftig å øke bemanningen i helse- og omsorgssektoren for å møte fremtidige kapasitetsutfordringer. Allerede i NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg, ble teknologi fremhevet som en ressurs som kan gi alternative løsninger for å dekke bemanningsbehovet i sektoren.

Byrådsavdelingen for eldre, helse og omsorg (BEHO) har høstet erfaringer med digital hjemmeoppfølging (DHO) under Covid-19-pandemien. DHO ble brukt som et ad-hoc-tiltak for oppfølging av covid-19-smittede ved Isolasjonshotellet, med støtte fra både Responssenteret og andre kommunale ressurser. Tiltaket viste seg å være effektivt og ga gode resultater.

Styringsgruppen har derfor besluttet å gjennomføre en utprøving av digital hjemmeoppfølging med mål om å skape en personellbesparende og bærekraftig helsetjeneste. Tjenesten skal avlaste helsepersonell samtidig som den opprettholder kvaliteten på tilbudet.

InnoMed har bistått prosjektet med prosessveiledning i innsiktsfasen og det påbegynnende arbeidet i planleggingsfasen. Dette har i hovedsak omfattet planlegging og gjennomføring av arbeidsverksted med deltakelse fra kommunale aktører, pårørende og brukerrepresentanter. Formålet med arbeidsverkstedet har vært å identifisere mulige brukergrupper for digital hjemmeoppfølging, kartlegge hvilke aktører i helsetjenesten som er involvert rundt disse gruppene, beskrive dagens tjenesteforløp, og vurdere hvilke deler av forløpet som kan støttes med teknologi.

Prosessveiledningen har vært svært verdifull, og prosjektet har fått betydelig innsikt i hvem som kan være aktuelle for digital hjemmeoppfølging og hvilke spesifikke behov teknologien kan dekke. Prosjektet arbeider nå med planleggingen av en utprøving av digital hjemmeoppfølging i samarbeid mellom kommune, sykehus og fastleger for brukere med kroniske sykdommer. Prosjektet utvides også til å omfatte digital hjemmesykepleie, for å bedre treffe enkeltbehov som kan løses med teknologi. I tillegg breddes samarbeidet til å inkludere flere kommuner og tettere involvering av sykehuset, med blant annet mulighet for en felles anskaffelse av teknisk løsning.

Innledning

Bakgrunn for prosjektet

Som nevnt innledningsvis vil det som følge av demografiske endringer i befolkningen fører til en økning i andelen personer med betydelige behov for helse- og omsorgstjenester. Dette legger økende press på tjenestene og skaper utfordringer knyttet til bemanning og kapasitet. Digital hjemmeoppfølging anses som en teknologi som kan avlaste helsetjenesten og gi en bærekraftig fremtidig helsetjeneste.

Målgruppen for tjenesten er brukere med kroniske sykdommer som har behov for oppfølging over tid på grunn av svingende sykdomsforløp, risiko for forverring, reinnleggelser eller økt behov for helsetjenester. Dette inkluderer diagnosegrupper som KOLS, diabetes og hjertesvikt. I tillegg omfatter målgruppen pasienter med kortvarige oppfølgingsbehov, for eksempel ved medisinendringer eller nyoppdaget sykdom, samt brukere med enkeltstående behov som kan håndteres digitalt. Pårørende med omsorgsfunksjoner for disse pasientgruppene er også en del av målgruppen. Målgruppen kan justeres og utvides basert på erfaringer fra utprøvingen. 

Prosjektet er forankret hos kommunen, fastlegeordningen og sykehuset.
Foreløpig er prosjektet organisert som et kommunalt initiativ med en styringsgruppe bestående av kommunale representanter. Ambisjonen til prosjektet er å etablere en felles regional satsing på DHO, hvor flere kommuner og sykehus samarbeider om en felles retning og mål. I den sammenheng arbeides det også med å etablere et samarbeidsprosjekt mellom Bergen og omhengskommuner, samt sykehusene for å styrke den regionale tilnærmingen. Det er allerede planlagt et felles arbeidsverksted mellom sykehus og kommune for å sammen utforske hvordan sykehuset kan involveres ved aktiviteter der det er formålstjenlig. Sykehuset har bekreftet sin intensjon om samarbeid.

Samlet sett bygger prosjektet på erfaringer gjort fra nasjonal utprøving og kan i stor grad samordnes med lignende initiativer, noe som gir betydelig overføringsverdi til andre kommuner som har, eller ønsker å teste ut, konseptet for digital hjemmeoppfølging.

Prosjektets mål

Digital hjemmeoppfølging skal være en personellbesparende og bærekraftig helsetjeneste ved å legge til rette for aktiv medvirkning i egen helse, støtte og inkludere pårørende i omsorg for sine nære, støtte og avlaste helsepersonell i deres arbeidshverdag, og fremme samhandling mellom kommune, sykehus og fastlege.

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde

Implementering av eksisterende innovasjon og regional innovasjon
Digital hjemmeoppfølging (DHO) er en veletablert tjeneste nasjonalt, med rutiner, prosedyrer og opplæringsmateriell som gir et godt fundament for implementering. Likevel har erfaringer vist at DHO kan være krevende å drifte, spesielt når det gjelder å oppnå tilstrekkelig volum av pasienter, etablere effektiv samhandling mellom kommuner og sykehus, og engasjere fastleger i DHO-forløpet. Det er også store variasjoner i hvordan tjenesten er organisert, hvilke nytteeffekter som oppnås, og graden av samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Med dette som utgangspunkt må prosjektet, i likhet med tidligere initiativer, utvikle og teste et eget konsept for digital hjemmeoppfølging. Dette konseptet vil til en viss grad avvike fra tidligere utprøvinger, noe som innebærer at prosjektet representerer en form for innovasjon snarere enn kun en direkte implementering av en eksisterende modell. Prosjektet legger også opp til samarbeid mellom flere kommuner og begge sykehus i regionen, noe som gir prosjektet et regionalt omfang og karakteristikk. 

Hva InnoMed har bistått med

Jevnlig arbeidsmøte mellom prosjektleder, ett prosjektgruppemedlem og prosessveiledere fra InnoMed. Møtene ble gjennomført for å bedre forstå behovet i prosjektet og hvordan prossveilederne kunne bistå. Videre ble møtene benyttet for å planlegge arbeidsverksted. Arbeidsverkstedet ble holdt over en heldagssamling den 17.09.2024. Nedenfor er utdrag fra arbeidsverkstedet som ble holdt. Prossesveilederne har også bidratt som mellomledd til andre aktuelle prosjekter som vi har samhandlet med.

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed

Prosessveiledning har hatt stor nytteverdi for prosjektet, hvor vi fikk betydelig innsikt i hvem digital hjemmeoppfølging kan være aktuelle for, hvilke spesifikke behov som kan dekkes med teknologi, og følgelig hvilke funksjonaliteter en fremtidig DHO løsning bør ha. 

Image

Image

Image

Hva har prosjektet oppnådd?

Prosjektet er enda i planleggingsfasen. Prosjektet har lykkes i etablering av samarbeid mellom flere kommuner og sykehus rundt digital hjemmeoppfølging. Ingen nytteeffekter innhentet og realisert.

Ønskede nytteeffekter for prosjektet er:

Pasienter og pårørende: Målingene fokuserer på trygghet, mestring, livskvalitet, digital kompetanse og symptombedring. Data hentes fra rapporteringsfunksjoner i den tekniske løsningen.

Kommunal helsetjeneste: Gevinster inkluderer redusert behov for tjenester i hjemmet og korttidsopphold (KAD), målt som færre oppdrag, minutt pr. oppdrag, innleggelser og oppholdsdøgn. Data samles fra pasientjournaler.

Spesialisthelsetjenesten: Nytteeffekter inkluderer redusert antall sykehusinnleggelser og oppholdsdøgn. Det vurderes å hente data fra sykehusenes journalsystemer, men foreløpig baseres analysen på innrapportert kvalitativ data fra tekniske løsninger.

Fastleger: En reduksjon i antall fysiske konsultasjoner ønskes målt. Foreløpig brukes kvalitativ data rapportert fra tekniske løsning

Erfaringer og læringspunkter

• Forankring er utfordrende, er skjæringspunktet som må sikres for å gjennomføre et komplekst prosjekt som digital hjemmeoppfølging er.
• Endringsledelse handler ikke kun om at helsepersonell i utøvende helsetjeneste må tenke annerledes, men også ledere i helsetjenesten rundt samhandling med hverandre
• Prosjekter kan drukne i for mye planlegging… prøve og feile, tilpasse og justere er en bedre fremgangsmetodikk.

Oppsummering og veien videre

Prosjektet ønsker å søke om støtte til prosessveiledning for prosjektet ved aktuelle søknadsfrister. Veien videre for prosjektet er blant annet gjennomføring av anskaffelse, planlegge oppstart av kommunal satsning, forankringsarbeid opp mot sykehuset og til sist; gjennomføring av prosjektet for hjemmeboende brukere.

Kontaktinformasjon prosjektleder, Preben Aleksander Tholo von Ahnen: Preben.Ahnen@bergen.kommune.no 

Sammendrag 

Prosjektet springer ut fra det eksisterende forbedringsprosjektet «Korsen står det til?» - smittevern- og antibiotikavisitt i sykehjem. Målet er å utvikle et digitalt verktøy for smittevern- og antibiotikavisitt, som skal kunne brukes i kommunale helseinstitusjoner og sykehus. Hensikten er at det skal være enkelt å dokumentere om egen praksis samsvarer med nasjonale anbefalinger og retningslinjer. Dette gir ledere bedre beslutningsgrunnlag i forbedringsarbeid.

Prosjektet eies av ei gruppe bestående av smittevernsykepleiere ansatt i de fire helseforetakene i Helse-Nord; Nina A. Wikan, Finnmarkssykehuset, Hilde Isaksen, Universitetssykehuset Nord-Norge, Elisabeth Smihaug, Nordlandssykehuset og Synnøve Sætermo, Helgelandsykehuset. Prosjektet ble tildelt 200 veiledningstimer fra InnoMed fra april – desember 2024. Prosessveiledere har vært Hedvig Kvassheim og Ola Thorseth (sistnevnte avløste Tori Almaas høst 2024). 

Prosessveielederne har bistått med veiledning i bruk av metoder for å skaffe innsikt i behovene til ledere og andre ansatte i sykehjem; Intervju og workshops. Prosessen har ledet til en prototype utarbeidet av prosessveileder, samt en sluttrapport som skisserer hvordan man kan gå videre fra prototype til realisering. Det har vært en verdifull erfaring å ta i bruk metoder for å involvere potensielle brukere av verktøyet. Ved senere prosjekter kan erfaringer med workshops nyttiggjøres.

I fortsettelsen vil prosjektgruppa arbeide med forankring av videre prosess hos nærmeste leder, undersøke muligheten for utvikling og forvaltning av verktøyet, samt søke finansiering. 

Innledning 

Sykehusene i Helse-Nord har fire smittevernsykepleiere som bistår ansatte i kommunehelsetjenesten med rådgivning og undervisning innen smittevern. Disse fire har vært prosjektledere under prosessveiledning fra InnoMed i perioden april – desember 2024, heretter omtalt som prosjektgruppa. Prosjektgruppas medlemmer er Nina A. Wikan, Finnmarkssykehuset, Hilde Isaksen, Universitetssykehuset Nord-Norge, Elisabeth Smihaug, Nordlandssykehuset og Synnøve Sætermo, Helgelandsykehuset.

Bakgrunn for prosjektet

God kvalitet på smittevern og antibiotikabruk er sentralt for pasientsikkerheten og berører alle de prioriterte pasientgruppene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Utgangspunktet for prosjektet er pasienter i sykehjem, som i stor grad er skrøpelige eldre med kroniske tilstander. Det eksisterer pr. i dag få verktøyer egnet til å dokumentere smittevern- og antibiotikapraksis i kommunale helseinstitusjoner.

Ønsket om videreutvikling av digital løsning for smittevern- og antibiotikavisitt springer ut fra erfaringer med forbedringsprosjektet Korsen står det til? (Smittevern- og antibiotikavisitt i sykehjem), som har vært ledet av prosjektgruppa, og som gjennomføres for femte gang i 2024/2025. Det rekrutteres 20 – 30 sykehjemsavdelinger i Nord-Norge for deltakelse i en halvårsperiode. Deltakerne gjør månedlige registreringer (visitter) ved hjelp av et observasjonsskjema. Prosjektgruppa bearbeider dataene og rapporterer tilbake til sykehjemmene. Resultatene gir grunnlag for å evaluere egen praksis, og de fleste har igangsatt forbedringsarbeid. 

Mange sykehjem har ønsket å videreføre visittene etter at prosjektperioden er over, men de færreste har lyktes med dette. Prosjektgruppa startet sommeren 2022, etter innspill fra deltakere i sykehjem, å utforske en digital løsning for verktøyet som skulle gjøre det lettere å registrere og ta ut rapporter på egen hånd. Vi laget en løsning for dette i Excel som noen sykehjem hadde til utprøving. I et beskjedent omfang ble dette verktøyet tatt i bruk fra sommeren 2023.

Neste steg for prosjektgruppa var å se på muligheten for en mer funksjonell digital løsning, som kan være egnet både for sykehjem og sykehus.

Prosjektets mål

Målet er å utvikle et digitalt verktøy for smittevern- og antibiotikavisitt, som skal kunne brukes i kommunale helseinstitusjoner og sykehus. Hensikten er at det skal være enkelt å dokumentere om egen praksis samsvarer med nasjonale anbefalinger og retningslinjer. Dette gir igjen ledere bedre beslutningsgrunnlag i forbedringsarbeid.

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde

Prosjektgruppa er ikke kjent med at det eksisterer verktøy som tilsvarer digital smittevern- og antibiotikavisitt. Folkehelseinstituttet tilbyr et verktøy for direkte observasjon av håndhygiene og bruk av verneutstyr, kalt «Nasjonal løsning for observasjon av smitteforebyggende tiltak i helsetjenesten» (NOST). NOST og digital smittevern- og antibiotikavisitt overlapper hverandre i liten grad, og må sees på som to separate tilnærminger som kan supplere hverandre. 

Digital smittevern- og antibiotikavisitt har i første omgang regional interesse fordi det bygger på en metode som er kjent i regionen. Det vurderes også å være en innovasjon som har nasjonal interesse.

Hva InnoMed har bistått med 

Prosessveilederne fra InnoMed har bistått med veiledning i metoder for å skaffe innsikt i behov til ledere og ansatte i sykehjem; Intervju og workshops. Prosessen har resultert i en prototype utarbeidet av prosessveileder, samt en sluttrapport som skisserer hvordan man kan gå videre fra prototype til realisering. 
Det har vært jevnlige/ukentlige digitale arbeidsmøter mellom prosessveiledere og prosjektgruppa.  

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med? 

Orientering i ulike innovasjonsverktøy: For å finne retning på prosessen foreslo prosessveiledere at prosjektgruppa gjorde seg kjent med «Veikart for tjenesteinnovasjon» fra KS. 

Intervju: Hensikten med intervju var å skaffe innsikt i behovene til brukere av verktøyet. Prosjektgruppa utarbeidet en intervjuguide under veiledning av prosessveielederne. Spørsmålene dreide seg om hvordan kommunene arbeider med smittevern og antibiotikastyring pr i dag, og det ble blant annet spurt om det brukes verktøy eller metoder for å ha oversikt over kvalitetsarbeidet og hva som skal til for at et prosjekt videreføres og blir en del av driften i sykehjem. Sommeren 2024 gjennomførte prosjektgruppa 5 Intervju med ledere og ansatte som på ulike måte har oppgaver innen eller ansvar for smittevern i sykehjem. Disse var rekruttert fra alle fire opptaksområdene (lokalsykehusområdene) som prosjektgruppa representerer. 

Første workshop september 2024: Prosessveilederne initierte en workshop som fortsettelse av arbeidet med å skaffe innsikt. Det ble invitert til 2 timers workshop der deltakerne var noen av de som hadde stilt til intervju og ansatte som hadde kjennskap til forbedringsprosjektet «Korsen står det til?». 12 ulike kommuner var representert. Prosessveilederne presenterte en oppsummering av intervjuene som utgangspunkt for drøfting. Deltakere ga innspill på hvordan digital smittevern- og antibiotikavisitt kan bli et egnet verktøy for å dokumentere smittevern og antibiotikastyring. «Drømmeverktøyet» ble også beskrevet. Hoveddelen av workshop foregikk i grupper (breakoutrooms).

«Brukerreise» og prototype: Prosessveilederne, i samarbeid med prosjektgruppa, systematiserte informasjon fra intervjuene, workshop og tidligere erfaringer fra forbedringsprosjektet «Korsen står det til?». Alle roller og alle steg i en smittevern- og antibiotikavisitt ble illustrert i form av en «brukerreise». Dette dannet grunnlaget for at prosessveileder kunne utarbeide en prototype.

Andre workshop november 2024: Prosessveilederne ønsket å presentere prototypen for potensielle brukere av verktøyet, og det ble invitert til 2,5 timers workshop. 5 møtte opp. Disse representerte 4 kommuner. Det ble gitt innspill på brukeropplevelse, om prototypen imøtekommer behov og om verktøyet passer inn i dagens arbeidsrutiner. 

Sluttrapport: Prosessveilederne har skissert hvordan prosjektgruppa kan arbeide videre med prototypen, slik at verktøyet kan realiseres. 

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed

Det har vært avgjørende at prosessveilederne har hatt styring på prosessen, formidlet trygghet og ledet workshops. Det har vært en verdifull erfaring å ta i bruk metoder for å involvere ledere og ansatte i sykehjem i ulike faser i prosessen. Ved senere prosjekter kan erfaringer med workshops nyttiggjøres.

Hva har prosjektet oppnådd? 

Prosessen har resultert i innsikt ved hjelp av dialog med ledere/personell fra flere sykehjem. Dette har vært en forutsetning for utvikling av prototype av digitalt verktøy for smittevern- og antibiotikavisitt. I tillegg har prosessveilederne utarbeidet en sluttrapport, inkludert en handlingsplan, som kan brukes i det videre arbeidet med å realisere det digitale verktøyet.

Erfaringer og læringspunkter 

Prosjektgruppa hadde fra før ledet flere prosjekter der metoden smittevern- og antibiotikavisitt i sykehjem er benyttet, og alle disse var evaluert. Vi hadde derfor relativt god kjennskap til forutsetninger og behov i sykehjem. Innsiktsarbeidet initiert av prosessveilederne var likevel nyttig for å få bekreftet eller avkreftet antagelser. 

I innsiktsarbeidet kom det opp ideer som prosjektgruppa ikke har diskutert tidligere, inkludert forslag som ikke lar seg realisere. For oss er det nyttig å kjenne til hele spekteret av ønsker, ettersom både muligheter og begrensinger med verktøyet skal presenteres på en troverdig måte i det videre arbeidet.

Vi har fått erfaring med hvordan digital workshop kan gjennomføres; antall deltakere som er tilstrekkelig, hensiktsmessig tidsbruk, hvordan workshop kan organiseres og inndeling i breakoutrooms.

Det å invitere til brukermedvirkning bidrar ikke bare til økt innsikt, men også til legitimitet. Det vil være av verdi i den videre prosessen. 

Kontaktinformasjon prosjektleder, Synnøve Sætermo:  synnove.saetermo@helgelandssykehuset.no 

Andre relevante initiativer

https://www.nrk.no/ostfold/apper-sparer-ansatte-for-en-time-hver-dag-1.17102650 

Innovasjonsfinansiering - lokalt 
https://www.helgelandssykehuset.no/fag-og-forskning/forskning-og-innovasjon/innovasjonsmidler/
https://www.helse-nord.no/forskning-og-innovasjon/innovasjon/#prosjekter-som-har-fatt-stotte-arkiv

Mulige søknadsområder 
https://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/Utproving-og-innforing-av-digitale-samhandlingslosninger#regelverk-dette-ma-vaere-med-i-s%C3%B8knaden 

Sammendrag

Prosjektet har tatt sikte på å etablere en ny inntaksmodell hvor Sandefjord kommune og DPS samarbeider om vurderingssamtaler. Dette skal sikre at pasienter får riktig hjelp på riktig nivå, uten at fastlegen alene fungerer som portvakt. Modellen innebærer at spesialistressurser fra DPS deltar i vurderingssamtaler og gir veiledning til kommunale medarbeidere, med mål om å redusere ressursbruk, forbedre pasientflyten og tilpasse behandlingen best mulig til den enkelte brukers behov.

På denne siden kan du blant annet se et overordnet bilde av dagens vei inn til psykisk helsehjelp. I tillegg presenteres det en løsning som viser hvordan DPS og kommunen i fellesskap kan organisere prosessene på en måte som utløser gevinster både for pasienten så vel som tjenestene. Løsningsforslaget fungerer som et målbilde og et utgangspunkt for å finne en god løsning sammen. 

Dagens vei inn i tjenestene

Dagens todelte organisering preges av flere beslutningspunkter hvor det er betydelige muligheter for avslag på henvisning, noe som fører til “strafferunder” og unødvendig bruk av tid både for pasienter og behandlere.

Image

Image

…og når vi ser på casen utstrakt i tid, så ser vi at dette fører til lengre ventetid, som leder til forverring av helsetilstand og som konsekvens mer krevende behandling. 

Image

 

"Hvis jeg hadde fått tidligere innleggelse, hadde jeg vært mindre dårlig. Hele forløpet hadde sett annerledes ut"

- Tidligere pasient

Image

Ønsket vei inn i tjenestene

Vi foreslår å forene ressursene fra DPS og kommunen i et felles inntak. Personell fra DPS og kommunen kan vurdere pasientene i løpet av én samtale, og plassere dem direkte i det mest hensiktsmessige forløpet videre. 

Kontaktinformasjon til prosjektleder, Mette Camilla Moen: mette.camilla.moen@siv.no

Sammendrag

Prosjektleder: Kjersti Sirevåg, Oslo universitetssykehus HF, avdeling Pasientsikkerhet, kvalitet, samhandling og helsefellesskap.

Prosessveiledningen ble primært gjennomført høst 2024, dvs. med første oppstartsmøte 25.juni og siste arbeidsmøte 2.desember. Hovedleveransen var planlegging, gjennomføring og oppsummering av en heldags workshop med sentrale interessenter 1. november. I tillegg har prosessveiledningen bestått av rådgivning knyttet til generell prosjektplanlegging.

Innomed sine rådgivere ble viktige sparringpartnere for prosjektet i overgangen fra et forprosjekt/ konseptfase i 2023 til en realistisk gjennomføringsplan med konkretiserte gevinster. Dette bidraget var viktig for oss i arbeidet med å få på plass finansiering for 2025-2027, og således en forutsetning for prosjektets eksistens videre.

Vi er svært takknemlige for prosessveiledningen vi har fått, og håper det kan by seg nye muligheter for videre samarbeid.
 

Innledning

Bakgrunn for prosjektet

Utfordringsbilde
Det har vært knyttet stor bekymring til en økning av antall henvisninger (>50% i 2022), til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) ved Oslo universitetssykehus (OUS), som skaper store kapasitetsutfordringer og økt ventetid i BUP. Kommune/bydeler opplever samme utfordring, og dette skaper skyvning på ansvar innad i bydelene. Samhandling og samordning mellom nivåene oppleves uoversiktlig og ikke enhetlig innad i kommunen, og en felles bekymring er hvorvidt ressurser hos fastleger/ bydeler og spesialisthelsetjenesten blir brukt på beste måte slik at barn og unge får god hjelp på rett sted til rett tid. 

Pasientgruppe
Barn og unge med psykiske plager og lidelser. Denne pasientgruppen er et viktig satsningsområde for både Oslo kommune og Oslo universitetssykehus HF (OUS) og et prioritert område i den overordnede porteføljeplanen til Helsefellesskap Oslo.

Prosjektets organisering og samhandling mellom kommune og sykehus
Prosjektet er et samhandlingsprosjekt i Helsefellesskap Oslo, med Lokalt samarbeidsutvalg Sektor OUS som oppdragsgiver. Helsefellesskapet nedsatte en arbeidsgruppe som våren 2023 utarbeidet en ny samhandlingsmodell bestående av tre elementer til videre implementering; 1. Tilstandsspesifikke samhandlingsforløp (Helse Fonna modell) 2. Vurderingssamtaler i BUP (inspirert av «All-in» modell fra Ahus) og 3. Samhandlingsarena i bydel. 

Helse Sør-Øst RHF tildelte tjenesteinnovasjonsmidler i 2023 for å starte opp arbeidet med en implementeringsprosess planlagt over et treårs perspektiv. Prosjektleder ble ansatt i 2024 for disse midlene og prosjektarbeidet har bestått i et grundig planleggings- og forankringsarbeid for å sikre et godt styringsgrunnlag for prosjektet videre i 2025-2027. Prosjektleder har vært ansatt ved samhandlingsavdelingen OUS, men har sittet halvparten av tiden i Oslo kommune ved Helseetaten.

Prosjektets overføringsverdi regionalt nasjonalt
Prosjektets leveranser vil knyttes tett opp til den nasjonale veilederen Psykisk helsearbeid barn og unge - Helsedirektoratet og det antas at prosjektets leveranser vil ha stor overføringsverdi både lokalt for hele Oslo, regionalt og nasjonalt. 

Prosjektets mål

Prosjektets overordnede mål
Barn og unge sikres psykisk helsehjelp på rett nivå til rett tid og et helhetlig og likeverdig tjenestetilbud med trygge og forutsigbare overganger.

Dette skal oppnås gjennom følgende:

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde
Lokal innovasjon 
Regional innovasjon 
Nasjonal innovasjon 

Psykisk helse for barn og unge er en nasjonal problemstillinger og erfaringer fra prosjektet vil ha høy overføringsverdi til andre deler av landet. 

Hva InnoMed har bistått med

• Rådgivning knyttet til planleggingsarbeid for å etablere et godt styringsgrunnlag for den videre prosjektgjennomføringen i perioden 2025-2027.
• Planlegging, gjennomføring og oppsummering av en stor workshop med sentrale interessenter og brukere for å sikre en god overgang mellom fase 1 og fase 2 av prosjektet, samt sikre innspill og forankring til fase 2.

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med? 

Prosjektleder var nylig tiltrådt i stillingen da det ble søkt og innvilget prosessveiledning fra Innomed. Det ble i søknaden bedt om støtte til implementering av ny samhandlingsmodell som var blitt utarbeidet i et forprosjekt i 2023. Modellen bestående av tre elementer: 

1. Innføring av vurderingssamtaler i BUP («ALL-IN»-modell fra AHUS)
2. Implementering av tilstandsspesifikke samhandlingsforløp (Helse Fonna modell)
3. Etablering av samhandlingsarena/-funksjon i bydelene (ikke en eksisterende modell, måtte utvikles først)

Innsiktsarbeid ved prosjektleder i mai-juni viste imidlertid tydelig at det ikke var klart for implementering, blant annet:

• Modellen var ikke godt nok forankret på overordnet nivå eller tjenestenivå i bydelene.
• På tjenestenivå både bydel og BUP var det bekymring knyttet til implementeringen ved at enkelte deler av modellen kunne skape ytterligere kapasitetsutfordringer og at tjenestene ikke var rustet for omleggingen.
• Modellen var ikke komplett for å løse utfordringene, blant annet knyttet til brukernes rettigheter til samtykke og taushetsplikt mellom ulike tjenester.
• Det var kommet en ny nasjonal veileder på fagområdet.
• Det var usikker finansiering til prosjektet videre etter 2024, og det var behov for å avklare ressurser videre før et stort implementeringsarbeid ble igangsatt.
• I tidlig fase så en for seg at en kunne starte implementeringen med 1. og 2., som var kjente modeller, men det viste seg at element nummer 3. Samhandlingsarena i bydel var selve grunnelementet for hele modellen, og innføring av denne var en klar forutsetning for begge de to andre elementene.
• Både på nasjonalt og lokalt nivå var det skjedd endringer i føringer, forutsetninger og erfaringer som påvirket både sentrale premisser for modellen, og for en vellykket prosess for implementering.
• «Prosjektriggen» var utydelig og uavklart, herunder hvem som var prosjekteier og skulle ta beslutninger i prosjektet.

Innomed bidro med å visualisere alle påvirkningsfaktorene som fremkom i innsiktsarbeidet, og klarte å vise dette i en illustrasjon som ble en ramme både for workshopen og arbeidet videre. Illustrasjonen bidro til at alle enklere kunne få samme forståelse av utfordringsbildet og bidrag til å kommunisere hvorfor en valgte å ikke gå rett på implementering, som var prosjektet opprinnelige oppdrag. 

Image

Illustrasjon: Innomed

Workshopen ble avholdt som heldags arrangement 1. november. Å få ha så gode fysiske rammer for en workshop oppfatter vi var av betydelig betydning. Deltagerne (ca. 30 personer) trivdes åpenbart i lokalene og det tilføres en ekstra energi når rom, lyd, lys og bilde er komfortabelt, velfungerende og inviterende.
Etter prosjektleders innledning på dagen fasiliterte Innomed workshopens tre arbeidsøvelser. De la opp til varierte og engasjerende aktiviteter, med bruk av fysiske elementer som store plakater, gule lapper og klistremerker. Gruppene ble blandet i ulike øvelser og store deler av rommet ble benyttet. Deltagerne ble engasjert og aktivert på flere vis. Alle gruppene ble invitert til å dele likeverdig og lagt til rette for unødige gjentagelser. Det hele forløp sømløst og profesjonelt. Maria og Geir Atle bidro med ro og trygghet i hele gjennomføringen av dagen, som reduserte stress for prosjektleder. Vi ble et svært godt team sammen, og det kom mange positive tilbakemeldinger fra deltagerne på både program og gjennomføring.

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed

Innomed sine rådgivere ble viktige sparringpartnere for oss i prosessen med å «avstemme kartet med terrenget». Vi ble stilt gode, reflekterende spørsmål og gjorde ulike øvelser i arbeidsmøter som positivt utfordret oss til å konkretisere mål, gevinster og leveranser på et mer realistisk nivå. Dette bidraget var viktig for oss i arbeidet med å få på plass finansiering for 2025-2027, og således en forutsetning for prosjektets eksistens videre. 

Hva har prosjektet oppnådd?

Prosjektet har lykkes med å sikre en god overgang mellom fase 1 og fase 2 i prosjektet gjennom en god planleggingsfase med bistand fra Innomed. 

Vi har sikret viktige innspill og forankring til arbeidet videre fra viktige interessenter og vi har lyktes med å skape en større felles forståelse og ambisjon. 

Vi har fått gjort en konkretisering av hvilke gevinster prosjektet skal levere ut i fra utfordringsbildet og de opprinnelige intensjoner for prosjektet, og laget en overordnet plan hvordan disse kan realiseres og måles.
Prosjektet har lykkes med å skaffe finansiering for tre år videre og en god organisering som legger grunnlag for god styring videre.  

Erfaringer og læringspunkter

De aller beste møtene var når vi kunne møtes fysisk og ha litt tid sammen. Prosesser tar tid, men det å jobbe sammen fysisk med profesjonell bistand til å sortere, konkretisere og prioritere er tidseffektivt og besparende i det lange løp. 

Jeg vil berømme Innomed for fleksibilitet og omstillingsevne som er blitt utvist. Det ble en overraskelse for oss i prosjektet å oppdage at det ikke var modent for implementering, og at prosjektriggen hadde alvorlige mangler. Innomed bidro med den hjelpen vi trengte der prosjektet faktisk sto og bidro med gode innspill til navigering videre. 

Samarbeidet har vært svært hyggelig og engasjerende. Innomed har fått en meget god forståelse av prosjektet, og vi har fått blitt kjent med kompetansen Innomed kan tilby.

«Innomed ble for oss en viktig sparringpartner i denne fasen av prosjektet. Innomed bisto oss i forståelsen av prosjektets kompleksitet og til å samle samarbeidspartnerne om en felles ambisjon og retning videre. Det visuelle rammeverket som ble utviklet av Innomed ble både et sentralt verktøy og viktig kommunikasjonsmiddel i dette arbeidet. Vi er svært takknemlige, og håper det kan bli anledning til å fortsette samarbeidet ved en senere anledning»

- prosjektleder, Kjersti Sirevåg

Oppsummering og veien videre

Det er avklart seks innsatsområder/ arbeidspakker videre (for hvert av delmålene). Hver av disse vil ha et prosessforløp med videreutvikling og/eller tjenestedesign, pilotering, justering og evaluering, og implementering. Mange av leveransene vil være generiske og vil trolig lett kunne skaleres og breddes videre både lokalt i hele Oslo, men også nasjonalt potensiale. 

Det vil videre være behov et betydelig kommunikasjonsarbeid ut mot alle interessentene, og det planlegges foreløpig etablering av en ressursside om prosjektet på Kompetansebroen, som vil ligge åpent tilgjengelig for alle interesserte.

Vi håper det vil være mulig å få samarbeide med Innomed på flere av disse områdene, og planlegger å søke også til neste år.
 

Kontaktinformasjon til prosjektleder, Kjersti Sirevåg: kwil@ous-hf.no 

Sammendrag

Bakgrunn og mål for prosjektet:
Sørlandet sykehus (SSHF) og Kristiansand kommune (KK) har i fellesskap besluttet en samlokalisering av sykehusets akuttbygg og et tilstøtende helsehus med kommunale tjenester. 

Sørlandet sykehus skal bygge nytt akuttbygg på Eg; Sørlandet sykehus akuttbygg Kristiansand (SSAK). Samtidig skal Kristiansand kommune etablere et helsehus med blant annet legevakt på samme tomt: Kristiansand kommune helsehus Eg (KKHE). Byggene etableres vegg i vegg på en tomt på sykehusområdet på Eg, i direkte tilknytning til sykehusets hovedbygg. Bygningsmassen er planlagt ferdigstilt i 2028. 

Det er etablert omfattende samhandling mellom disse to prosjektene i forbindelse med utvikling av bygningsmassene. Med utgangspunkt i tidligere arbeid (Prosjekt funksjonsanalyse for mulig samlokalisering av tjenester, 2019) er det etablert et felles prosjekt knyttet til samhandling om pasientbehandling og utvikling av bærekraftige tjenester. 

InnoMed har bistått med prosessveiledning for kartlegging av hovedutfordringer og gjennomføring av målbildeworkshop, identifisering av pasientmålgrupper, beskrivelse av pasientflyt og sortering av funn. InnoMed fasiliterte gjennomføring av første av totalt tre tiltaksworkshop med pasientmålgruppe, og identifiserte funn og gevinster.

Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en mal for gjennomføring av workshops og utarbeidelse av tiltak/funn, samt gevinstbeskrivelser, som benyttes i det videre arbeidet. InnoMeds deltakelse og utarbeidelse av disse malene har bidratt til kvalitetssikring i prosjektarbeidet, og gir et godt grunnlag for videre prosess.

Prosjektet skal, etter å ha gjennomført tre målbilde-workshops, identifisere og konkretisere tiltak som vil svare ut effektmål og resultatmål i mandatet.

Innledning 

For samarbeidet om organisasjonsutvikling, gevinstrealisering for samlokaliseringen og nye samarbeidsformer på tvers, er Karoline Vassbø Nyhus fra Kristiansand kommune, rådgiver e-helse, prosjektleder, og rådgiver v klinikk for somatikk, Agate Folgerø er prosjektleder for Sørlandet sykehus HF. De to prosjektlederne har, sammen med ressurspersoner fra hver organisasjon, faste ukentlige møter. 

InnoMed ble involvert i arbeidet 22.03.24, og har deltatt i de faste samarbeidsmøtene frem tom. Oktober 2024, til timene som var tildelt, var oppbrukt. 
 

Bakgrunn for prosjektet

Utfordringsbildet:
Utviklingsområder vi ønsker å utforske er innovative løsninger for pasientforløp, digitalisering, kommunikasjon, felles kompetanseutvikling, og bærekraftig bruk av ressurser. Dette er komplekse prosesser med mange fagmiljøer involvert. Vi ønsker å se på hvilke mulighet samlokasjon og akuttbygg og helsehus kan gi for bedre pasientflyt og ressursutnyttelse. 

Pasientgrupper
Pasientgruppene vi konsentrerer oss om er skrøpelige eldre, barn og unge og personer med rus og psykisk helse-utfordringer. Dette er i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan samt Helsefellesskapet i Agders prioriterte pasientgrupper.

Organisering
Begge parter har prosjektledere for hver sin prosjektgruppe, samt egne styringsgrupper for å sikre forankring i organisasjonene. Prosjektlederne har så en egen arbeidsgruppe for å sikre et tett samarbeide for hvordan arbeide med workshop-ene og funnene derfra. 

Overføringsverdi
Vi ser at en del av funn og tiltak vi kommer frem til i prosjektet er uavhengig av lokasjon og geografi, og vil kunne overføres til andre samarbeidskommuner, og evt. andre regioner. Dette gjelder spesielt utvikling av bruk av teknologi og f.eks. videokonsultasjon. Andre løsninger som er mer fysisk betinget, vil kunne ha overføringsverdi til andre akuttmottak og helsehus/legevakt som ligger i tilknytning til hverandre.
 

Prosjektets mål

Formålet med dette samarbeidet er innovativ pasientbehandling, bærekraftige tjenester med tanke på rekruttering og økonomi, og et grensesprengende samarbeid for mer sømløse tjenester i tråd med strategi for helsefellesskapet Agder. 

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde

• Lokal innovasjon: Gjennomgang av arbeidsprosesser og identifisering av nye og forbedrede prosesser vil føre til innovasjon lokalt i hver organisasjon
• Regional innovasjon: Bedre utnyttelse av, og utvikling av nye måter å arbeide sammen ved hjelp av teknologi er overførbart til andre kommuner som sogner til SHHF
• Nasjonal innovasjon: Nye løsninger både teknologisk og fysiske, kan overføres til andre helseforetak og kommuner som er samlokalisert
• Implementering av eksisterende innovasjon: Ta i bruk nye løsninger inn i vårt prosjekt
   

Hva har InnoMed bistått med

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med

InnoMed kom inn i prosjektet i høsten 2023.  De holdt kurs for deltakerne i prosjektet i prosjektgjennomføring, og det ble utarbeidet presentasjon av prosjektet.

InnoMed har bidratt med organisering og utforming av utviklingsarbeidet:

• Planlegging av utviklingsprosesser
• Riktig prioritering, rekkefølge og sammenheng i prosesser med ulike forvaltningsnivå, ulike organisasjoner og mange fagmiljøer
• Effektive prosesser for informasjonsinnhenting og involvering, som skaper engasjement og eierskap til endringsprosesser
• Utvikling av et verktøy for gjennomføring av workshops, identifisering av tiltak, aksjonspunkter, samt kontroll på at prosjektet svarer ut effektmål og gevinster i prosjektets mandat.
   

InnoMed utviklet grunnlaget for gjennomføring av målbildeworkshops, og fasiliterte disse, samt første tiltaksworkshop med rus/psykisk helse og suicid som målgruppe. Deretter oppsummerte de tiltak med tilhørende aksjonspunkter, og identifiserte hvilke gevinster fra prosjektmandatet som ble svart ut. Alt er så samlet i en egen mappe som verktøy for senere workshops.

Eksempler fra verktøyet: 

Beskrive pasientflyt

Image

Gjennomføring av workshop:

Image

Image

Oppsummering av tiltak og mulige gevinster:

Image

Image

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed 

Det har vært svært nyttig å få innspill fra InnoMed på hvordan gjennomføre prosjektet, hva man skal være ekstra oppmerksom på av fallgruver, og hvordan holde fremdrift i prosjektet. Metoden for identifisering av funn og tiltak, samt mulige gevinster er effektiv og lærerik. Verktøykassen har vært særdeles nyttig, og vil ha god gjenbruksverdi både i Kristiansand kommune og Sørlandet sykehus HF.

Hva har prosjektet oppnådd?

Selve prosjektet skal ikke ferdigstilles før våren 2025. 

Hittil i prosjektet har vi identifisert og beskrevet pasientflyt for hovedmålgrupper, og vi har gjennomført to målgruppeworkshop og tre tiltaksworkshops.  Vi ser flere gevinster allerede ved å arbeide etter denne metoden, såsom økt kjennskap og kunnskap på tvers av tjenester og forvaltningsnivå både for klinikere og systemansvarlige. Det har vært et godt samarbeide som gir godt grunnlag for videre samarbeid, både i dette prosjektet, og i samhandlingen generelt mellom sykehus og kommune.

Erfaringer og læringspunkter

Vi er fortsatt i prosess, og prosjektet skal ikke skrive sin avsluttende rapport før våren 2025. Vi vurderer mulighet for å søke om nye timer hos InnoMed våren 2025 dersom vi ser at vi har behov for prosessveiledning i neste fase av prosjektet. 

Vi benytter i utgangspunktet verktøykassen fra InnoMed, men har funnet det nødvendig å gjøre noen forenklinger ved identifisering av tiltak og innsatspunkter/aksjonspunkter. 

InnoMed har vært en god sparringspartner. Kompetansen de har bidratt med har styrket prosjektet. 

Det er komplekst å jobbe med problemstillinger på tvers av sykehus og kommune. Arbeidet krever koordinering av mange aktører internt i organisasjonene, og på tvers av nivåene. Et godt samarbeid, åpenhet og tillitt mellom partene er viktig i slike prosesser. Omfanget gjør også at det er tidkrevende prosesser med f.eks. godkjenning av mandat i to organisasjoner, og det kan være utfordrende unngå tretthet i organisasjonene.  Det er viktig å forankre arbeidet og sørge for involvering av tjenesten på de rette tidspunktene. 

«Innomed har bidratt med nyttig prosessveiledning i komplekse problemstillinger på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. Kompetansen hos InnoMed har styrket arbeidet og bidratt til at prosjektet har kommet frem til konkrete forbedringstiltak som det jobbes videre med»

- Karoline Vassbø Nyhus, e-helserådgiver og prosjektleder Kr.sand kommune. 

«I arbeidet med å finne nye muligheter for gode pasientforløp når vi nå skal bygge nytt akuttbygg og nytt helsehus ved siden av hverandre, har det vært nyttig med InnoMeds kompetanse og kjennskap til helsesektoren. Deres bistand er kunnskapsbasert, og man har kunnet overføre erfaring fra andre prosjekter innen helsesektoren i vårt arbeid»

Agate Folgerø – Rådgiver og prosjektleder – Sørlandet sykehus HF, somatisk klinikk Kristiansand
 

Oppsummering og veien videre

Vi har nå gjennomført tre tiltaksworkshops og har fått flere gode tiltak og aksjonspunkter, som vi skal arbeide videre med i prosjektet. Prioritering av tiltak ved hjelp av gevinstmatrise hvor vi ser på gjennomførbarhet og pasientnytte, ROS-analyser og konsekvensutredninger vil bli en stor del av arbeidet som gjøres i de respektive arbeidsgruppene, og i prosjektgruppen mellom kommunen og sykehus.

Prosjektet forholder seg til de overordnede prosjektene som dekker bygging av nytt helsehus og akuttbygg, og har en frist til april 2025 for å gi tilbakemelding på hvilke av tiltakene som kan ha innvirkning på byggeprosjektet, og hvordan. Noen av tiltakene som kommer frem er tjenesteutvikling uavhengig av lokasjon og bygningsmasse, og vi ser det som viktig å også bringe disse videre for å bedre forløpet for pasientene. 
 

Kontaktinformasjon til prosjektleder, Kristin Frigstad Korsvik: kristin.frigstad.korsvik@sshf.no

Innledning 

Bakgrunn for prosjektet 

Prosjektet Ung Arena+ er et nyskapende samhandlingsprosjekt mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SIV HF). Prosjektet er forankret i Helsefellesskapet i Vestfold, basert på erkjennelsen av at dagens tjenestetilbud ikke favner målgruppa unge og unge voksne med psykiske problemer og/eller rus. Hjelpen settes inn for sent og tjenestene oppfattes som fragmenterte og ukoordinerte. Prosjektet har blitt ledet av prosjektleder fra Sykehuset i Vestfold, Kari Marthinsen. Prosjektet har samlet inn kunnskap og statistikk om lokale forhold for å sikre felles forståelse for nåsituasjonen og å identifisere smertepunkter og mulige gevinster. Undersøkelsene viser blant annet at Tønsberg kommune er signifikant dårligere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet når det gjelder å ha prøvd rusmidler, og trendene er økende. Tønsberg ligger også over landsgjennomsnittet når det gjelder antall unge uføre og i antall fastlegekontaker for psykiske lidelser. Det er også et høyt antall kontakter til BUP. Ved å innføre et lavterskeltilbud som Ung Arena+ ønsker man å bidra til å gi et bedre tilbud til de pasientene som har et reelt behov for spesialisthelsetjenesten og føre til kortere ventetider både for pasientene som fortsatt skal behandles via BUP og for de pasientene som nå kan benytte seg av lavterskeltilbudet til Ung Arena+. Hensikten med prosjektet har vært å utvikle en modell for samhandling mee barn og unge i risikosonen for å utvikle psykiske helse- og rusproblemer. I den forbindelse ble flere eksisterende modeller kartlagt og vurdet, både internasjonalt som Head Space (Danmark, Australia), Jigsaw (Irland) og nasjonalt som Ung Arena. Tiltaket har tatt utgangspunkt i Ung Arena-modellen som er et kunnskapsbasert, kommunalt lavterskeltilbud som er etablert blant annet i Oslo kommune. Ung Arena+ har videreutviklet dette til et felles, integrert tilbud fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er ikke kjent med at det er gjennomført en fellestjeneste av slik art tidligere, og ser stor overføringsverdi til andre regioner.  

Prosjektets mål

Prosjektets mål er å utvikle og pilotere en modell som integrerer kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester og evt. andre velferdstjenester og frivillige i et felles lavterskeltilbud for unge / unge voksne (13-25 år) med psykiske problemer og/eller rus. Hensikten er å imøtekomme unges behov for helhet, oversikt og egenkontroll i sitt møte med helse- / sosiale tjenester, forebygge videre utvikling av psykiske- og/eller rusproblemer, samt initiere tidlig intervensjon fra spesialisthelsetjenesten ved behov. Prosjektet ønsker også å få ned ventetiden til de tyngre forløpene som har et reelt behov for tjenestene til BUP ved å tilby et lavterskeltilbud til deler av pasientene som nå blir henvist til BUP, samt å arbeide forebyggende for å hindre de tyngre forløpene. 

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde 

Prosjektet er inspirert av en kjent modell - Ung Arena, som er en ren kommunal modell. Vi bygger på felles kunnskapsgrunnlag (fra Orygen i Australia og World Economic Forum) og har videreutviklet modellen fra å være en ren kommunal tjeneste til å bli en integrert tjeneste der vi alle spiller på samme lag. Ungdom, erfaringskonsulenter, fagfolk både fra kommune og sykehus og frivillighetssektoren. Vi er også inspirert av lavterskelteamet i Tromsø og Barn og unges helsetjeneste i Møre og Romsdal. Men - vi har satt sammen en modell som vi ikke er kjent med finnes andre steder i Norge og mener derfor det er en nasjonal innovasjon.  

Hva har InnoMed bistått med? 

Innomed har bistått prosjektet med rådgivning og sparring knyttet til gevinstrealisering. Primært har Innomed bistått prosjektet med å gjennomgå og vurdere eksisterende gevinstplan, samt sette opp en handlingsplan for gevinstrealisering når prosjektet nå skal i gang med å måle og rapportere på gevinstene i pilotperioden frem til mars 2026. Prosjektleder Kari Marthinsen fra Sykehuset i Vestfold har stått for oppfølgingen av Innomed fra prosjektets side, ettersom prosjektet gikk over i drift mars 2024 og prosjektriggen rundt prosjektet er derfor minimal. Fordi prosjektleder går av med pensjon i sommer har det vært viktig å få på plass en handlingsplan for gevinstrealisering som ny prosjektleder kan ta over når den personen er på plass utover høsten, og det er dette som har vært Innomeds viktigste bidrag for Ung Arena+ i denne omgang. 

Image

Image

Hensikten med handlingsplanen har vært todelt, først å få en oversikt over hvordan prosjektets gevinstrealiseringsplan ser ut når man legger den ut i tid for å kunne gjøre eventuelle justeringer i måling og rapporteringsregime som er lagt opp i gevinstrealiseringsplanen.  

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed 

Prosjektleders vurdering: 

“Det har vært veldig fint å få gevinstrealiseringsplanen visualisert og tydeliggjort i form av handlingsplanen for gevinstrealisert. Det aller viktigste har likevel vært å få kvalitetssikret gevinstrealiseringsplanen og få innspill utenfra, det har vært det mest nyttige ved å jobbe med InnoMed. Som prosjektleder har jeg ikke hatt mange å sparre med rundt gevinster så det har vært svært nyttig å få en vurdering av eksperter på gevinster utenfra for å sikre at vi har en god plan for gevinstrealisering nå som prosjektet går over i drift”.

Hva har prosjektet oppnådd? 

Prosjektet har akkurat gått over i drift og vil begynne å måle gevinster nå. Det er utviklet mange gevinsthypoteser, samt utarbeidet nullpunkt der det er mulig, beskrivelse og metodikk for å måle gevinstene og satt mål for disse gevinstene. Det er ikke realisert noen gevinster så tidlig i driftsperioden, men prosjektet har stor tro på at piloten som nå er i drift vil gi store gevinster. 

Erfaringer og læringspunkter 

InnoMed sin vurdering: 

“Det har vært flere interessante aspekter ved å jobbe med UngArena+. Først og fremst har det vært imponerende å se hva de har fått til når det gjelder en tjeneste i drift som er et samhandligsprosjekt mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet treffer en viktig målgruppe som er sårbare unge og unge voksne, og har en modell som på sikt kan prøves ut også i andre kommuner og regioner. For det andre har det vært et veldig intensivt prosjekt der det har vært inspirerende å se hva man kan få til på kort tid som InnoMed rådgivere”.

Oppsummering og veien videre

Ung Arena+ åpnet 5 mars og er offisielt i drift, kjerneteamet som har jobbet med prosjektet følger dermed ikke prosjektet like tett lenger, og frekvensen på møtepunkter er justert ned. Dagens prosjektleder, Kari Marthinsen, går av med pensjon i sommer, det jobbes med å få på plass en ny prosjektleder fra Sykehuset i Vestfolds side som vil ha hovedansvaret for oppfølgingen av Ung Arena+ videre, inkludert å ta i bruk handlingsplanen for gevinster og sikre at prosjektet måler og rapporterer på gevinster i hele pilotperioden. Prosjektet har finansiering til drift av tjenesten til mars 2026 og vil bruke tiden frem til dette til å måle og rapportere gevinstene og gjøre justeringer i tjenesten for å best treffe brukernes behov. Målet er at Ung Arena+ skal levere på sine målsettinger, realisere gevinstene i gevinstrealiseringsplanen og dermed kunne bli en permanent tjeneste for unge også etter mars 2026.  

Kontaktinformasjon prosjektleder, Kari Marthinsen: kari.marthinsen@siv.no 

Sammendrag 

Målet med prosjektet er å forbedre dagens tilbud om rusbehandling til barn og unge. Per i dag er tilbudet fragmentert og det er ønskelig å samle de ansvarlige aktørene (kommune, spesialisthelsetjeneste og barnevern) for å lage et godt koordinert og helhetlig rusbehandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivå og sektorer. Et helhetlig behandlingstilbud til barn og unge skal bygge på felles forståelse av ansvarog oppgavedeling. Samhandling er en sentral utfordring. Prosjekteier er Helse Vest ved Brita Mauritzen Næss og Lars Ravn Øhlckers. Gjennom avklaringsprosessene ble det tydelig at samhandling bør være primærfokus gitt begrenset timeantall, og det ble utarbeidet en plan for en workshop som skulle utarbeide prinsipper for samhandling rundt disse barna, og også kunne gjenbrukes i lokale workshoper med samme fokus. Prosessveiledningen omhandlet innretning, utforming, gjennomføring og oppsummering/formidling av workshopen. Ved avslutning av prosjektet ble prinsipper for samhandling rundt barn og unge med rusproblemer formidlet deltagere og myndigheter, og materiale for å gjennomføre lokale workshop formidlet til alle landets helseforetak. Samarbeidet med Innomed var gjennomgående godt.

Innledning 

Bakgrunn for prosjektet 

Helsedirektoratet har gjennom et utredningsarbeid sett på det spesialiserte rusbehandlingstilbudet til barn og unge og funnet at tilbudet fremstår som svært fragmentert. Det er preget av stor variasjon både mellom regionale helseforetak og mellom helseforetak, og det er utydelig hvilken fagsøyle i spesialisthelsetjenesten, som har hovedansvaret for tilbudet. Et helhetlig behandlingstilbud til barn og unge kan ikke gis av spesialisthelsetjenesten alene, det er derfor nødvendig å skissere tjenestetilbudet i samarbeid med kommuner. Det har over tid utviklet seg gode enkelt-tjenester både i kommuner og helseforetak, men det finnes ikke et helhetlig og koordinert tilbud til målgruppen. Med utgangspunkt i viktigheten av gode forløp for ungdommen er det behov for å avklare og tydeliggjøre hvilke hjelpeinstanser som skal være involvert på hvilke tidspunkt i behandlingsforløpet. Det er sjelden en avhengighetslidelse alene som er problemet til en ungdom. Hjelpetilbudet til barn og unge kan involvere:

• Helsestasjon for ungdom/ helsesykepleier i videregående skole
• Lavterskel rustjenester (eks. MO ung i Stavanger kommune, «Uro» i Bergen)
• Kommunal helsetjeneste,
• Kommunal barnevernstjeneste,
• Statlige barnevernsinstitusjoner gjennom BUF-etat som tilbyr rusbehandling
• Oppsøkende tjenester (som FACTung eller andre) på tvers av sektorer
• Spesialisthelsetjenesten ved psykisk helsevern for barn og unge
• Spesialisthelsetjenesten ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling

I arbeidet ble både nasjonale myndigheter fra helse og omsorgssektoren involvert, samt TSB, BUP, Bufetat, kommuner og kompetansesentra involvert. Det videre arbeidet kan nå enda flere institusjoner som kommer i kontakt med barn og unge med rusproblemer, samt brukere og brukerorganisasjoner.

Bakgrunn for prosjektet 

Målet med prosjektet er å forbedre dagens tilbud om rusbehandling til barn og unge.

Delmål i prosjektet: 

• Barn og unge og foresatte skal vite hvor de kan/skal henvende seg for å få hjelp
• De ulike aktørene vet hvem som har ansvar for hvilke deler av forløp/tjenestetilbudet
• De ulike aktørene har bedrede forutsetninger for å samhandle og inngå i helhetlige samordnede behandlingstilbud.

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde 

Det er utarbeidet en rekke rapporter om samhandlingsutfordringer i sektoren det siste tiåret, men i prosjektet ble det utarbeidet både 12 prinsipper for bedre samhandling rundt barn og unge med rusproblemer, og en metodikk for gjennomføring av lokale workshoper, som kan tilpasses lokale behov, og føre til videre arbeid med lokal etterlevelse av prinsippene.

Dette vurderes å være innovasjon av nasjonal interesse og med potensiell nasjonal virkning.

Hva har InnoMed bistått med 

Prosjektleders vurdering er at Innomed har bistått med nyttige veiledning ift å avklare mulighetsrom og problemstilling, og har bidratt med kreative løsninger rundt utforming, organisering og gjennomføring av workshop, samt oppsummering/formidling av resultat. 

Hva har prosjektet oppnåd

Prosjektet har oppnådd sitt mål om å utarbeide 12 prinsipper for samhandling rundt barn og unge med rusproblemer, og formidlet både prinsipper og metodikk for gjennomføring av lokale workshopper til helseforetak og barnevernstjenester i hele landet. De tolv prinsippene er som følger: 

1. Sørg for at tjenestene har god oversikt over hverandres mandat, roller og lovverk, og at denne informasjonen er lett tilgjengelig for alle.
2. Sørg for at alt personell har grunnleggende kompetanse i å identifisere rusbruk og psykiske helseplager, og kan vurdere og iverksette egnede tiltak
3. Sørg for at alt personell er kjent med og ivaretar sitt selvstendige ansvar for å initiere og opprettholde samhandling med andre aktører
4. Sørg for at det i felleskap arrangeres tverretatlige samhandlingsmøter mellom tjenesteledere fra relevante instanser, og at disse arrangeres hvert halvår.
5. Sørg for at det arrangeres jevnlige tverretatlige samhandlingsmøter på klinisk nivå mellom tjenester som ivaretar barn med sammensatte behov.
6. Sørg for at det foreligger overordnede samarbeidsavtaler som regulerer samhandling på både ledernivå og klinisk nivå, og at disse oppdateres og evalueres rutinemessig, samt ved konflikter
7. Sørg for at alt personell tilstreber en dialogisk form i samhandlingen, helst gjennom telefon eller møter, med vekt på fleksibilitet, konstruktiv dialog og positiv omtale av andre tjenester.
8. Sørg for at alt personell arbeider for å ivareta barnets helhetlige behov, og at man baserer tilbudet på fleksibilitet og en gjensidig avhengighet mellom tjenester
9. Sørg for at alt personell arbeider for å understøtte de som ivaretar barnet i hverdagen, og at man verner om tjenester og relasjoner som fungerer godt for det enkelte barn.
10. Sørg for at dialog og samhandling intensiveres i krevende perioder, og at man løpende identifiserer felles mål for arbeidet.
11. Sørg for å etablere og drive tjenester som ivaretar barn med kjent risiko for å havne i gapet mellom tjenester.
12. Sørg for at samhandlingsaktiviteter som arbeidsform prioriteres i egen organisasjon og i tjenestenes fagutvikling, og forsøkes synliggjort i statistikk, finansiering og standarder. 
     

Erfaringer og læringspunkter 

Prosjektleders vurdering: Det er nyttig med kreativitet og spesifikk kompetanse innen god utforming av dialogiske prosesser i slike workshops, hva som er gode måter å organisere slike prosesser, og hvordan de dialogiske prosessene gjennomføres.

"Medarbeiderne fra InnoMed fremstår for meg som kreative og med solid kompetanse på hvordan man gjennomfører workshop” - Brita Mauritzen Næss

Oppsummering og veien videre 

Prosjektet er gjennomført, og oppleves som vellykket.

Kontaktinformasjon til prosjektleder,   Brita Mauritzen Næss:   brita.mauritzen.ness@helse-vest.no 

Sammendrag 

Barn og ungdom i Norge med livstruende og livsbegrensende sykdom, og deres familie, bør tilbys palliativ oppfølging. Ved palliative pasientforløp er det behov for standardiserte, skreddersydde og sømløse forløp på tvers av tjenestenivå. Det er mange aktører involvert, og samarbeidet bør struktureres slik at familien opplever at tjenestene henger godt sammen, og at ansvarsforholdene mellom de ulike aktørene er tydelige (Helsedirektoratet, 2017).

De aller fleste barn og unge som er i et palliativt forløp, ønsker å være mest mulig hjemme, i nærheten av familie og venner. «Hjemmetid» er en kvalitetsindikator i palliativ behandling av voksne pasienter, og forskning viser at det å få dø hjemme er ønsket innen barnepalliasjon (Johnston et al. 2020). Spesialisthelsetjenesten må derfor kunne tilby sine tjenester i og utenfor sykehuset. Den nasjonale helse- og sykehusplanen for 2020-23 peker også på følgende områder:

• Barn og unge med familie skal leve så normalt som mulig
• Forebygging gjennom tidlig innsats og behandling
• God samhandling på tvers av tjenestenivåer
• Styrket samarbeid rund barn og unge
• Lett, tilgjengelig hjelp
• Behov for utvikling av flere digitale og ambulante tilbud

Barnepalliasjon innebærer en aktiv og helhetlig støtte til barnet og familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov, som starter ved diagnosetidspunkt og varer livet ut, med oppfølging for familien. Barnepalliasjon omfatter alle barn fra 0-18 år, men utelukker ikke de som er diagnostisert i barndommen og som lever ut over denne alderen. Kompleksiteten i palliasjonstilbudet krever omfattende tverrfaglig samarbeid, som fremmer bedring av barnets og familiens livskvalitet. Nye teknologiske løsninger gir mulighet til å levere helsetjenester på nye måter. I dette prosjektet ønsker vi å gi pasienten og deres familie økt støtte til egenmestring, trygghet, økt livskvalitet og samtidig redusere behov for sykehusopphold gjennom å ta i bruk digitale løsninger. Det er behov for å utvikle et verktøy knyttet til beslutningsstøtte for samhandling og samvalg, for å møte pasienten og deres familie sine behov. Ved å bruke digitale løsninger vil bruker få tilgang til informasjon i sanntid, og mulighet for lett tilgjengelig kontakt med helsepersonell. Prosjektet bidrar og til å realisere strategiske målområder i regional utviklingsplan fra Helse Sør-Øst RHF (2020) og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023.

Innledning 

Sykepleier/koordinator palliativt team for barn og ungdom, Michelle Skjeseth Fjeller, er prosjektleder i 20% i Framtid og Håp, som eies av Sykehuset i Vestfold HF. Prosjektet fikk innvilget 200 timer prosessveiledning fra Innomed i perioden mai-august 2024.

Bakgrunn for prosjektet 

Pasienter i barnepalliativeforløp rommer barn og ungdommer (0-18 år) med livstruende eller livsbegrensende tilstander der en tverrfaglig og helhetlig tilnærming står helt sentralt. Framtid og håp ønsker å se på muligheten for digital samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommune helsetjenesten om barn og unge i palliative forløp. Det dreier seg om barn og ungdommer med omfattende oppfølgings- og tjenestebehov, behov for koordinering av disse og som særlig er sårbare for svikt i pasientforløpet. Kompleksiteten i palliasjonstilbudet krever omfattende tverrfaglig samarbeid på tvers av virksomheter for å fremme bedring av barnets og familiens livskvalitet. Det er behov for et digitalt verktøy for å sikre informasjonsflyt på tvers av nivåer, mellom de aktuelle tjenesteaktørene og lett tilgjengelig kontakt med helsepersonell for familiene, samt helsepersonell i mellom. Slik pasientforløpet fungerer i dag framstår tjenestene som fragmenterte og for lite tilpasset til hvert enkelt barn og familien. Prosjektet omhandler samhandling mellom tjenester i kommuner og sykehus, samt foreldrene og evt. ungdommer selv. Eksempler på disse kommunale tjenestene er hjemmesykepleie, avlastning, barnekoordinator, fysioterapeut helsesykepleier, barnehage/skole, brukerstyrt personligassistent med flere. Framtid og håp har i første omgang gjort en samarbeidsavtale med Sandefjord Kommune, men det vil være aktuelt å etablere flere samarbeidsbeidsavtaler ut ifra hvilken kommune de aktuelle pasientene befinner seg. Det er etablert en prosjektgruppe som er beskrevet lenger ned på siden. 

Prosjektet anses å ha stor overføringsverdi til andre kommuner, samt andre regioner i landet fordi utilstrekkelig sammenheng mellom tjenestene er en nasjonal utfordring i helsevesenet. Med fokus på samhandling på tvers av tjenestenivåer kan prosjektet være bidragsyter til regjeringens overordnete mål om en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Trolig vil Framtid og Håp også kunne adopteres til andre pakkeforløp. Prosjektet omhandler barn og unge med kroniske lidelser som blir beskrevet som en del av de prioriterte pasientgruppene i helsefelleskapene i Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023).

Prosjektets mål 

Prosjektets overordnede mål er å evaluere, utvikle og forbedre dagens palliative pasientforløp og tjeneste til barn og unge ved Sykehuset i Vestfold HF. Kompetanse-utveksling og oppgaveglidning skal bidra til et sømløst og tilpasset tjenestetilbud for pasientgruppen med deres familier. Det er ønskelig å identifisere flaskehalser og spesifisere ansvar- og oppgavefordeling mellom tjenestene som i større grad krever samhandling. I samarbeidet med prosessveiledere har målet vært å lage en konseptbekrivelse av en digital kommunikasjonsløsning som kan brukes som beslutningsgrunnlag for å iverksette et teknisk utviklingsprosjekt.

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde 

Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i dag foregår i størst grad i form av pleie- og omsorgsmeldinger der sykehuset skal varsle om at aktuell pasient tilhørende aktuell kommune er innlagt. Videre skal det varsles når pasienten er utskrivningsklar, når det forventes at pasienten skrives ut av sykehuset og hvilke pleie- og omsorgsbehov pasienten måtte ha. Utover dette må kommunen be om ytterligere informasjon. Ved utskrivelse sendes det også epikrise til for eksempel hjemmesykepleien i kommunen dersom det foreligger samtykke til dette. Epikrisen formidler i svært liten grad det helhetlige behovet til barnet og familien. Dermed blir informasjonen utilstrekkelig for personalet som møter disse i hjemmet.

Det er behov for et samahandlingsverktøy både lokalt fra spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Utfordringene er kjent ifølge regionalt PALBU-nettverk (Helse Sør-Øst), samt PALBU-teamene for øvrig i landet. 

Hva har InnoMed bistått med?

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med?

Det har vært jevnlige arbeidsmøter møter mellom prosjektleder og prosessveiledere ved hjelp av digitale møter og telefonsamtaler. Mellom møtene har det også vært meldingsutveksling for å følge opp prosessen via e-post eller SMS. Ved hvert møte ble det avtalt nye møter og arbeidsoppgaver for å sikre framdrift i prosjektet. Gjennom samarbeidet har et typisk palliativt pasientforløp blitt beskrevet på tvers av tjenestenivå. Videre har det blitt belyst at det er stor variasjon hvordan et slikt forløp ser ut knyttet til hvor kompleks kasus og situasjonen det er i hvert enkelt pasienttilfelle. I den forbindelse har det vært essensielt med en stor tverrfaglig sammensetning i prosjektgruppen der hver enkelt deltaker har ulik innfallsvinkel i slike forløp, både som fagområde, men også på tvers av nivåer (spesialist- og kommune helsetjenesten). Eksempelvis har en koordinator i kommunen ikke de samme oppgavene som en koordinator ved sykehuset.

Prosjektgruppen har deltatt på to workshoper som har foregått lokalt hos de enkelte deltakerne i prosjektgruppen. Det var ønskelig å fasilitere workshoper et annet sted enn på sykehuset fordi selve prosjektet dreier seg om å forbedre samhandlingen med blant annet kommunale helsetjenester. Derfor var det viktig å treffe prosjektgruppen ute i kommunen. Målet med den første workshopen var å kartlegge brukerreisen i et palliativt forløp og behovene til ulike aktører i samarbeid med hverandre for å utvikle et godt tilpasset tjenestetilbud. Prosessveilederne har i stor grad bidratt til etterfølgelse av enkelt elementene i prosessen for å kunne utforme av en digitale løsningen. I situasjoner hvor man raskt ønsket å komme fram til en løsningen har man likevel fokusert på å følge prosessen, framfor å finne en løsning på utfordringene raskt. Dette har bidratt til at man i fellesskap med representanter fra kommune, sykehus og brukerstemme har utformet løsninger. I tillegg har veilederne satt prosjektleder i kontakt med nyttige ressurspersoner som de kjente til fra før eller som ble oppdaget underveis i arbeidet.

En av prosessveilederne har hatt en hospiteringsdag sammen med prosjektleder/koordinator i det palliative teamet for barn og ungdom (PALBU) for å få innsyn i arbeidsoppgavene koordinatoren har og hvordan et digitalt samarbeidsverktøy kan bidra til effektivisering av samarbeidet med forskjellige kommuner og ivaretakelse av barn med familien, samt andre tjenesteaktører.

Den tverrfaglige prosjektgruppen besto av:

• Seksjonsleder for barne- og ungdomsavdelingen SiV
• Rådgiver avdelingen for forskning og innovasjon SiV
• Rådgiver IKT og E-helse SiV
• Faglig rådgiver USHT-V Sandefjord Kommune
• Overlege og Psykiater barne- og ungdomsavdelingen SiV
• Barnekoordinator Sandefjord Kommune
• Overlege barne- og ungdomsavdelingen og Nyfødtintensiv SiV
• Samhandlingslege SiV
• Spesialrådgiver HR
• SiV Brukerstemme – Forelder
• To prosessveiledere fra Innomed

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed

Prosessveiledning fra Innomed har vært til stor nytte fordi man raskt kan falle i fallgruver der man finner raske, men sannsynligvis ikke bærekraftige løsninger. Prosessveilederne bidro til et utvidet syn på prosjektarbeidet ved å eksempelvis etterspørre hvordan hele det palliativet forløpet til et barn kan se ut. Underveis hjalp prosessveilederne med å ikke tenke på løsninger på utfordringene med en gang, men å identifisere dem for så sammen (prosjektgruppe) komme fram til en løsning. Prosessveiledere har bidratt til en bedre struktur knyttet til blant annet workshopene og utformingen av konseptet, i tillegg til visualisering av pakkeforløpet, utfordringene og mulige løsninger. Disse brukes til videre søknadsprosesser. Overordnet har prosessveilederne også sørget for framdrift og trolig ville prosessen tatt lengre tid uten samarbeidet.

Image

Image

Hva har prosjektet oppnådd? 

Det har blitt utarbeidet en konseptbeskrivelser der en digital app er skissert med ønskede funksjoner. Ut ifra den første workshopen der man avdekket ulike behov fra forskjellige tjenesteaktører på tvers av nivåer i helsetjenesten, ble det utarbeidet ideer og løsninger. Disse ble senere skissert som ønskete funksjoner i en digital app, som kan brukes som mal på utformingen av et samhandlingsverktøy. Konseptbeskrivelsen, med plan for videreutvikling og tabellen som definerer behov, anbefalinger og gevinst, vil brukes til å argumentere for å kunne få tilgang til evt. søkemidler for innkjøp av en programvare som imøtekommer funksjonene som er ønskelig i appen. Dermed har man gjennom samarbeidet med prosessveiledere laget en tydelig konseptbeskrivelse som gir en konkret bestilling og identifiserer behov for å kunne utforme den digitale tjenesten. Dette var målet for samarbeidet med Innomed fra begynnelsen.

Erfaringer og læringspunkter 

Det har vært lærerikt for prosjektleder med veiledning fordi arbeidsmetoden er ny, knyttet til at stillingen er nokså ny. Dermed har prosessveilederne bidratt til effektivisering av prosjektarbeidet. Prosjektet tar utgangspunkt i familienes ønske om å være mest mulig hjemme. Visualiseringen av brukerreisen ga innsikt i hvor komplekse tjenestebehovene kan være, som deretter utløser behov hos de ulike helsetjenestene for å kunne utøve tilfredsstillende hjemmebasert palliativ omsorg, med et felles mål om best mulig livskvalitet for barnet/ungdommen og familien. Visualiseringen viste raskt et stort behov for informasjonsflyt mellom tjenestene, samt hvilken gevinst det kan ha for tjenesteutøverne og barnet. Det har også vært nyttig å samarbeide med noen som ikke jobber med barnepalliasjon til daglig, fordi dette utfordret de enkelte til å beskrive hvor sammensatte behovene hos hvert enkelt barn med familie kan være, i tillegg til at man fikk en større forståelse for hvor ulikt kommunene er organisert og håndterer disse sakene.

Veien videre 

Image

Som tidligere beskrevet fortsetter arbeidet ut ifra trappetrinnsmodellen. Konseptbeskrivelsen brukes til å søke tilgang på en programvare som på best mulig vis svarer til behovene som er identifisert til et samhandlingsverktøy. Fram til man eventuelt har fått tilgang på en slik programvare brukes konseptbeskrivelsen til å utforme det digitale samhandlingsverktøyet ut ifra en programvare som Sykehuset i Vestfold har avtale med, mens som ikke ansees å være optimal for Framtid og Håp fordi den ikke er egnet for samhandling med flere enn to tjenesteaktører.

Kontaktinformasjon til prosjektleder,   Michelle Skjeseth Fjeller:   michelle.rothe@siv.no