Det har vært uttrykt et behov fra kommuner og helseforetak om å etablere en møteplass med fokus på deling av konkrete erfaringer fra arbeid med å implementere digital hjemmeoppfølging og hjemmesykehus. Nasjonal møteplass retter seg fremst til følgende grupper:
Program- og prosjektledere fra helseforetak
Kommunale program- og prosjektledere
Innovasjonsrådgivere fra helseforetak
Samhandlingsansvarlige fra helseforetak
Ledere og rådgivere fra regionale helseforetak
Tema for samlingen 24.august:
Samlingen som ble gjennomført 24. august var den andre samlingen i møteplassen, og hadde
overordnet tema: «Nasjonale initiativer og anskaffelser». Målet med samlingen var at deltakerne
skulle:
Få innsikt i tilnærming på tvers av regioner
Lære av hverandre
Dele feiltrinn og suksesser
Agenda 24.august:
Introduksjon til nasjonale initiativer for digital hjemmeoppfølging v/ Siw Myhrer fra Helsedirektoratet og Kristin Standal fra KS
Forankrings- og innsiktsfasen i arbeid med digital hjemmeoppfølging med Anne Gunvor Nystrøm (Ullensaker kommune) og Bendik Westlund Hegna (Akershus Universitetssykehus).
Anskaffelse av teknologi for hjemmesykehus og digital hjemmeoppfølging: hva var behovene og hvordan gikk man frem for å møte disse? Sørlandet Sykehus og kommuner i Agder v/ Marit Svindland, St. Olavs hospital v/ Jarl Reitan, Lisa Græslie og Erlend Thorup
24.august gjennomførte InnoMed den andre samlingen i Nasjonal møteplass for digital hjemmeoppfølging. Under følger opptak, referat og møtepresentasjon.
Ung Arena + er et samhandlingsprosjekt mellom SiV HF og de seks kommunene i "gamle Vestfold". Vi vet at mange barn og unge ikke får den hjelpen de trenger fordi de opplever at tjenestene er vanskelig tilgjengelige, de oppleves stigmatiserende, og de er for lite brukerorienterte.
Ung Arena + er et tiltak for å svare på barn og unges behov for å ha noen å snakke med og gi råd og veiledning innen psykisk helse og rus, i tillegg til praktisk hjelp i en ungdomstid med store psykiske, fysiske og sosiale omveltninger.
Ung Arena + har som mål å utvikle en modell som innlemmer kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester og evt. andre velferdstjenester og frivillige i et felles lavterskeltilbud for unge / unge voksne.
Pluss’en i «Ung Arena +» står for å skape en helt ny tjeneste, der sykehus og kommune spiller på samme lag for å støtte ungdom videre, uansett hva det er de trenger hjelp til. Prosjektet Ung Arena + baserer seg på de samme verdiene og prinsippene som for landets øvrige Ung Arena tilbud, forskjellen er at i dette prosjektet ønsker man å integrere spesialisthelsetjenestene enda tettere i selve tilbudet.
Dette har vi gjort i prosjektet
InnoMed har bistått med tjenesteutvikling i prosjektet, fase 3 i Veikart for tjenesteutvikling.
I denne fasen er interessentmedvirkning, brukerinvolvering og samskaping viktige stikkord.
Med så mange ulike involverte fagfelt og aktører, er godt fasiliterte arbeidsmøter en viktig del av både forankringsarbeidet og idéutviklingen. InnoMed har hjulpet med å planlegge, gjennomføre og oppsummere samhandlingsverksteder i forbindelse med tjenesteutviklingen. Et annet viktig bidrag fra InnoMed er visualisering og sammenstilling av innspill fra arbeidsmøter, i form av brukerprofiler, storyboards og tjenesteflyt (service blueprint).
Trinn 1: Samskapingsverksted med ungdommene
Prosjektet har jobbet med et ungdomspanel, bestående av 19 unge mellom 15 – 23 år.
Ungdomspanelet fungerer som en rød tråd i utviklingen av tilbudet og har en sentral plass gjennom hele prosjektperioden.
På samhandlingsverkstedet for ungdommene jobbet vi med idéutvikling og brukte tjenestedesignmetodikk. Ungdommene kom med idéer til løsninger på hvordan Ung Arena + kan være. De tegnet ut løsninger i såkalte 3-trinns skisser. Alle lagde hver sin skisse som de presenterte for hverandre. Deretter stemte de over hvilke deler av løsningene de likte best. Basert på innspillene og skissene til ungdommen, utarbeidet vi en konseptskisse.
Image
Hva ønsket vi å oppnå?
Definere de største utfordringene, behov og ønsker
Det andre samhandlingsverkstedet bygget på tidligere innsikt og ungdommenes idéer til hvordan de ønsker at Ung Arena + bør være. Med utgangspunkt i deres ønsker og behov, jobbet over 70 deltakere videre med hvordan vi kan skape en ungdomsvennlig og koordinert tjeneste.
Rådene fra ungdommen til kommuner og sykehus:
Gi hjelp på våre premisser
Flere lett tilgjengelige og fleksible tilbud, slippe å gå til fastlegen
Samarbeid og kommuniser, vær obs på overganger
Ha kunnskap / informasjon om hvilke tilbud som finnes
Behandle oss med respekt og lytt til våre behov
Snakk om psykisk helse (fag på skolen)
Deltakerne jobbet i tverrfaglige grupper med oppgaver som dreide seg om kjøreregler for samhandling og kom med mange gode innspill som vil kunne berike tjenesten.
Hva ønsket vi å oppnå?
Få et omforent bilde av hva Ung Arena + kan være og hva ungdommen ønsker
Hente innspill til hvordan vi kan innlemme spesialisthelsetjenesten i tilbudet
Hente innspill fra fagfolk og brukerorganisasjoner om hvordan vi kan levere på ungdommenes behov og ønsker
Utarbeide tydelige kjøreregler for hvordan vi skal samhandle godt framover
Enighet rundt regler som hjelper oss «å navigere» i et komplekst landskap med mange aktører
Utarbeide kjøreregler som blir førende for valg og prioriteringer
Skape engasjement for hva vi ønsker å oppnå, og hvordan vi kan jobbe godt sammen
Målgruppen for den nye løsningen er sammensatt og består av unge med svært ulike behov, noe som kan gjøre det vrient å vite hvor man skal starte. Da kan det være smart å dele brukerne opp i målgrupper basert på behovene avdekket i innsiktsfasen. Husk at dette ikke trenger være 100 % riktig i starten, det er viktigere å starte med noen brukerprofiler som folk kan komme med innspill til og ev endre etterhvert Brukerprofiler hjalp oss med forståelsen av ungdommenes behov og konteksten de unge befinner seg i.
Etter at fire brukerprofiler var laget, startet prosjektgruppa med å skissere ut hvordan de ulike brukerprofilene vil oppleve tjenesten. Hvordan oppdager de unge UngArena+, hvordan foregår det første møtet, hvem er involvert, hvem følger dem opp osv.
Etter at stegene var på plass for hver brukerprofil, begynte arbeidet med å tegne ut storyboards som ble brukt i det videre arbeidet med å teste og få innspill.
Hva ønsket vi å oppnå?
Jobbe effektivt med fire brukergrupper samtidig, hver gruppe konsentrerte seg en bruker hver
Dele inn målgruppen basert på behov, ikke diagnose
Forankre og få innspill fra ungdom og fagfolk til behov hos "typiske" brukere
Lage historier som forklarer hvordan brukergruppene er i kontakt med tjenestene
Etter at vi hadde laget fire brukerprofiler med hvert sitt storyboard som forklarte den nye tjenesten sett fra brukernes ståsted, startet jobben med å lage en mer detaljert tjenestereise. Nå var det på tide å se hvilke aktør som bør jobbe sammen for innfri behovene til ungdommen.
En utvidet prosjektgruppe ble invitert til en heldags arbeidsøkt. De jobbet i grupper med hver sin brukerprofil. For å detaljere tjenestereisen så vi på både kontaktpunkter, roller, ansvar og arbeidsprosesser. I tillegg er det mange systemer "under panseret" som må på plass for at ting skal flyte bra. Vi jobbet med en kronologisk tidslinje, og beskrev kort hva som skjer i de ulike stegene; før, under og etter. Ved å tegne ut tjenesteflyten på denne måten kom det opp mange gode diskusjoner rundt hvem som koordinerer og ivaretar ungdommenes behov. Klarer vi passer på overgangene og at tjenestene oppleves som sømløse og helhetlige?
Hva ønsket vi å oppnå?
Involvere tverrfaglig og få opp utfordringer
Få innspill til viktige aktører fra kommune, spesialisthelsetjeneseten, frivillige og andre
Kartlegge sårbare overganger
Få et inntrykk av tidsperpektivet og hvilke aktører som må på banen når
Ved å involvere aktørene som blir berørt av tjenesten til samhandlingsverksteder, har de fått en
felles forståelse av hva vi ønsker å få til sammen.
Tjenesten utformes i fellesskap med de unge. Ungdommen har en sentral plass i utformingen av tjenestene. Vi har utarbeidet og testet kjøreregler for samhandling, brukerprofiler, storyboards og tjenesteflyt for å lære og få innspill fra dem som blir påvirket av det vi skal lage.
I det videre arbeidet med tjenesteutviklingen vil det bli delt inn mindre arbeidsgrupper som får i oppgave å detaljere ut ulike deler av tjenesten. En arbeidsgruppe vil konsentrerer seg om det organisatoriske, roller og ansvar. En annen gruppe får ansvar for å kartlegge hva som finnes av tekniske systemer, hvilke retningslinjer og avhengigheter (f.eks pågående nasjonale initiativ) vi må ta høyde for. Deretter vil anbefalingene fra gruppene inngå i et beslutningsunderlag. I tillegg vil en dedikert gruppe jobbe med arealer og fysiske lokaliteter.
Læringspunkter fra samhandlingsverkstedene
Involverer de "riktige" personene og vit at du har med deg riktig kompentanse til riktig tid
Invitasjoner til samhandlingsverksteder bør sendes ut i god tid slik at de setter av tid i kalenderne sine
Tenk tverrfaglig og bredt, skap entusiasme for prosjektet, sørg for god og enkel informasjon hele veien
Sett av nok tid til planlegging og oppsummering fra arbeidsmøter og samhandlingsverksteder
Ikke glem at en viktig del av jobben er å teste konseptene/idéene underveis for å få innspill - testing tar tid
La ungdommene komme til ordet på sin egen måte, med sitt eget "språk" (egen ungdomsredaksjon og et ungdomspanel)
Det har stor verdi å ha ungdommene med i det tverrfaglige gruppearbeid
Tillatt gode diskusjoner og juster opplegget underveis
InnoMed har bidratt med uvurderlig prosesstøtte og visuell utforming av konseptet Ung Arena+ Vestfold. Høyt kompetente rådgivere, som villig deler kunnskap og verktøy, har styrket prosjektet både med hensyn til kvalitet og samarbeid. Vi er blitt et stort VI.
Ungdommen er fremtiden, men altfor mange unge sliter med psykisk helse. Mange unge får ikke den hjelpen de trenger, eller så får de hjelp for seint. Tjenestene oppleves som ukoordinerte og lite tilpasset ungdommens behov.
Ikke bare bør vi jobbe mer forebyggende, men vi må sørge for at tjenestene er koordinerte og at de unge får den hjelpen de trenger, når de trenger det. Da trengs det ny kunnskap, nye ideer og endret praksis. Det er her prosjektet som heter Ung Arena+ kan bidra.
InnoMed har våren 2022 gjennomført dybdeintervju med helseforetak over hele landet for å samle erfaringer med implementering av videokonsultasjoner under Covid-19-pandemien. Resultatet fra intervjuene er sammenstilt og analysert og funnene oppsummeres i denne rapporten.
Rapporten beskriver viktige aspekter for å lykkes med implementering av videokonsultasjoner basert på erfaringene fra de som er blitt intervjuet, og inneholder praktiske eksempler fra avdelinger som har lykkes med videokonsultasjoner.
Erfaringene fra dette arbeidet under pandemien viser potensiale for stor nytteverdi gjennom økt brukertilfredshet, reduserte transportutgifter, enklere samhandling og reduksjon av ventelister. Samtidig viser det også at det må til endringsarbeid, praktisk tilrettelegging av tjenesten og opplæring av ansatte for at implementeringen skal lykkes. Resultatet fra intervjuene peker på viktigheten av at ledelsen tar aktivt eierskap til endringsarbeidet og er tydelig på målsetningen ved bruk av videokonsultasjoner.
Andre viktige aspekter er å legge til rette for bruk av video gjennom å sette av dedikerte ressurser, skaffe riktig type utsyr og sørge for at arbeidet er praktisk tilrettelagt for den nye tjenesten. Ansatte må ha tilstrekkelig opplæring, tilgang til teknisk support og tilgang til egnet lokale for å gjennomføre selve konsultasjonen.
Undersøkelsen viser også viktigheten av tidlig brukerinvolvering for å sikre at løsningene er brukervennlige og møter reelle behov. De aller fleste pasientene er fornøyde med tjenesten så lenge de får tydelige instrukser om hvordan de skal koble seg opp og forstår hvorfor videokonsultasjon benyttes. Rapporten fremhever imidlertid viktigheten av systematisk oppfølging av pasienttilfredsheten for å få innsikt i brukeropplevelsen og sikre innspill til forbedringer av tjenesten.
Bakgrunnen for prosjektet er at alle de regionale helseforetakene i 2020 fikk i oppdrag av Helse og omsorgsdepartementet å etablere et helhetlig behandlingstilbud for personer med kjønnsingkongruens, samt etablere regionale sentre for kjønnsinkongruens.
Målet med prosjektet er at barn og unge skal få et helhetlig behandlingstilbud av god kvaltiet, der de får rett hjelp, på rett sted, til rett tid. Prosjektet berører i stor grad samhandling mellom sykehus og kommuner, og de som deltar i prosjektet er Harry Benjamin ressurssenter (brukerorganisasjon), Tromsø kommune, Trondheim kommune, Universitetsssykehuset i Nord Norge (UNN), St. Olav hospital, Helse Nord RHF, Helse Vest RHF, og Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens.
InnoMed har støttet prosjektet med veiledning i forankringsfasen tilknyttet aktørinvolvering, innsikt og forankring rundt problemstillingene i dagens forløp. Nå er prosjektet i gang med å utarbeide det fremtidige tjenesteforløpet med klare rolle og ansvarsfordelinger. Prosjektet får videre støtte fra InnoMed til utprøving av ny tjeneste.
InnoMed støtter prosjektet med å etablere et helthetlig behandlingstilbud for barn og unge med kjønnsinkongruens.
Kjønnsinkongruens, Helse Nord RHF og Helse Vest RHF
Status
Pågående prosjekt
År
2022
Pasientgruppe
Barn og unge
Prosjekteier
Helse Nord RHF og Helse Vest RHF
Samarbeid på tvers
Ja
Samarbeidspartnere
Harry Benjamin ressurssenter, Tromsø kommune, Trondheim kommune, Universitetsssykehuset i Nord Norge, St. Olav hospital, og Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens
Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt
Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.