Helse Fonna HF har i samarbeid med kommunene rundt utarbeidet samkjørte pasientforløp (samhandlingsforløp) for de vanligste psykiske helseplagene hos barn og unge. Hovedformålet er at barn og unge skal få rett hjelp fra rett tjeneste til rett tid.

Barn og unge skal også oppleve at tjenestene henger sammen og gir et helhetlig tilbud til pasientene og deres pårørende, sier Ester Stornes Espeset, Regional prosjektleder i Helse Vest.

Det er til sammen utarbeidet syv nye samhandlingsforløp:

Suksessfaktorer i utviklingen

En viktig suksessfaktor for utviklingen av samhandlingsforløpene var å mobilisere på tvers av kommunale tjenester og opp mot spesialisthelsetjenesten for barn og unge. Prosjektet gjennomførte grundige interessentanalyser og jobbet med forankring hos alle berørte parter, for å skape eierskap til prosjektet. 

Samhandlingsforløpene ble utviklet i perioden 2016-2018 og ble lansert i juni 2018. I utviklingsprosjektet ble det satt sammen faggrupper fra alle relevante tjenester som jobber med barn og unge, både fra kommunen og fra spesialisthelsetjenesten. Det ble også opprettet en styringsgruppe på tvers av de impliserte aktørene. Brukerrepresentanter ble involvert i både arbeidsgrupper og styringsgruppe. Samhandlingsforløpene omfatter og engasjerer fastleger, helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnehager, skoler, barnevern, BUP og andre fagfolk. Sammen settes de gjennom gode samhandlingsformer i stand til å skape barn og unges helsetjeneste.

Vi opplever svært positive holdninger til prosjektet, mye basert på et sterkt behov for å forbedre nåværende tjenester, sier Ester.

I Helse Fonnas samarbeidskommuner har forløpene på kort tid blitt sentrale for fagfolk som jobber med barn og unge, og i mange kommuner er de blitt et viktig og naturlig redskap i samarbeidet. Dette forklares med det sterke eierskapet som mange føler til prosjektet, samt at prosjektet har styringsgruppe med tverrsektoriell representasjon.

Image

Plan for implementering

Selve implementeringen av prosjektet er beregnet til å ta 5 år. Men man ser allerede positive ringvirkninger av å ta forløpene i bruk. Et eksempel på dette er en nedgang i avslag på henvisninger fra kommunene til spesialisthelsetjenesten. Når ansvarsfordeling er tydelig, så blir flere henvisninger rettet riktig, for dette er tydelig beskrevet i samhandlingsforløpene.

Pasienter og pårørende opplever også større trygghet for at henvendelser kommer frem til riktig instans. På denne måten blir henvisninger riktige, og pasientene får raskere time til behandling, sier Ester.

I disse dager spres erfaringer fra prosjektet videre, i første omgang i Helse Vest. Det er etablert implementeringsprosjekt i både Stavanger, Bergen og Førde. Dernest vil man se på om piloten i Helse Fonna kan brukes i andre regioner. Helse Fonna ser frem i mot og få erfaringer om prosjektet, for å vurdere spredningspotensialet for verktøyet. 

Dersom vi får Helse Stavanger med alle sine 18 kommuner i mål og får tilbakemelding om at dette fungerer, kan prosjektet implementeres ganske likt utover, sier Ester.

Målet er en standard for tverrsektorielle pasientforløp som kan brukes på tvers og koble på en digital løsning som beveger seg mellom nivåene slik at man kan gjøre lokale tilpasninger.

Godt helsesamarbeid på Fosen muliggjør bedre kommunal samhandling og samarbeid mellom sykehus og kommune. Modellen gir bedre ressursutnyttelse og kvalitet for eierkommunene.

Fosen helse interkommunalt selskap (IKS) ble etablert i 2009 og er et unikt samarbeid mellom Indre Fosen, Ørland og Åfjord kommune. Selskapet har siden oppstarten hatt samarbeidsavtale med St. Olavs hospital om desentraliserte spesialisthelsetjenester, men røttene til samarbeidet stammer imidlertid fra slutten av 80-tallet. Fosen helse IKS sørger for at kommunene får tilført spesialisthelsetjenester i distriktet, samtidig som kommunene drifter og utvikler gode og robuste primærhelsetjenester bedre enn den enkelte kommune ville klart hver for seg.

Fosen helse IKS tilbyr tjenester i samarbeid med St. Olavs hospital. Dette innebærer en lokal fullfinansiert spesialistpoliklinikk og delfinansiering av distriktsmedisinsk sengepost. Samarbeidet sikrer at tjenestene har samme kvalitet som tilsvarende tjenester på sykehus. Dette gjelder kompetanse hos både personell og utstyr.

Et interkommunalt selskap er en eierform som gir deltagerkommunene bedre styring gjennom representantskap og styret. Denne eierformen fører til at IKS-et er en tydeligere aktør i samfunnsutviklingen og som samarbeidspartner for sykehuset, sier Leena Stenkløv, daglig leder ved Fosen helse IKS.

I modellen beholder St. Olavs hospital DRG-finansiering fra polikliniske tjenester som utføres på Fosen helse IKS. Spesialistene er fast ansatt på St. Olavs, men deler av stillingen har arbeidssted på Fosen. Den distriktsmedisinske sengeposten består av senger og dagbehandling for spesialistrehabilitering, etterbehandling og kommunal øyeblikkelig hjelp.

Det er pasienter som ikke er ferdigbehandlet fra St. Olavs som legges inn til etterbehandling og rehabilitering på IKS-et. Det kan også være et fullverdig alternativ til sykehusinnleggelse. Pasientene følges opp av IKS-et sine tilsynsleger og sykehus i samråd. Dette gir sømløse tjenester og en stor trygghet for pasientene.

En evaluering publisert av NTNU Samfunnsforskning AS i 2019 viser at Fosen helse IKS-modellen gir økonomiske besparelser for eierkommunene samtidig som det letter belastningen på St. Olavs hospital. Modellen bidrar også til at det kan utføres et reelt forebyggende helsearbeid på tvers av nivåene, noe som løfter samhandlingen mellom kommuner og sykehus. Den gir også kompetanseheving og faglig kvalitet på helsetjenestene som tilbys til innbyggerne på Fosen. Evalueringen avdekker positive holdninger blant alle samarbeidsparter, og at det er ønske om å fortsette samarbeidet.

Mange kommuner er små, derfor er det behov for å tenke sømløs utveksling med nærliggende kommuner og sykehus. Samhandlingsmodellen har derfor stort spredningspotensial, sier Leena.

Sykehuset Innlandet begynte i 2018 å teste ut videoteknologi som prehospital beslutningsstøtte, hvor de så et behov for tettere samhandling mellom ambulansepersonell og lege for å oppnå raskere og bedre beslutninger under uttrykning. Utprøvingen ble videre til et prosjekt som ble finansiert av innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst RHF som skulle gå til bruk av ny teknologi, og da særlig videokonsultasjon i prehospital vurdering, pasientforløp og poliklinisk oppfølging i distriktsmedisinske sentre.

Det er viktig å begynne i liten skala og passe på at alle opplever en nytteverdi av tjenesten. Det er ikke noe tvil om at denne måten å kommunisere på har kommet for å bli, men vi må man jobbe sammen for å etablere gode løsninger for alle parter. Covid-19 hjalp oss godt på vei her, sier Peder Stokke og Marit Dammen, oppfinner og prosjektleder fra Sykehuset Innlandet.

Image

Valg av teknologi falt på et stemmestyrt hodekamera som bæres av ambulansepersonellet for videokommunikasjon med sin lokale legevakt, luftambulanse, hjerneslagsvakt eller anestesilege samtidig som ambulansepersonellet har hendene fri for behandling av pasient. På hodeenheten er det også festet en liten skjerm som kan vise ambulansepersonellet de i andre enden, eller viktig informasjon, som prosedyrer for livredning.

Det er viktig å ha en løsning som fungerer på tvers av sykehus og kommuner i fylket. Vi bruker videooverføring over mobilt bredbånd ved bruk av Norsk helsenett sin videoløsning. Behandlere bruker desktopløsninger på eget kontor eller videomøterom på sykehuset. Enkelte bruker mobiltelefon eller nettbrett. Det er viktig at utstyret er nært behandlerne, og kjapt og enkelt å bruke.

Teknologien er testet ut i tett samarbeid med Sykehuset Innlandet og fire kommuner i regionen. Prosjektet har jobbet med nøysom forankring av et stort aktørspekter med involvering av legevaktsleder, legevaktsleger, kommunalsjefer for helse- og omsorg og kommunale IKT-representanter.

Vi var tidlig ute med å teste utstyret i praksis før vi etablerte nye tjenesteforløp for ambulansepersonellet og legevaktsleger. Enkelte legevakter hadde behov for tilpassede prosedyrer, og de hadde selv ansvaret for å etablere og implementere disse rutinene. En suksessfaktor for prosjektet var å skape eierskap til tjenesten hos legevaktene.

Prosjektet opplevde at det var utfordrende å implementere tjenester på tvers av forvaltningsnivå, spesielt når kommunene har forskjellige måter å løse saker på. Det var spørsmål knyttet til finansiering og takster og det var kompliserte styringsstrukturer på tvers av kommuner.

Prosjektet avsluttes i november og skal da overleveres til drift. Tilbakemeldingene fra utprøvingen har vært gode, hvor det følger en systematisk evaluering mot slutten av prosjektet. De håper å avdekke at hodekameraene har medført bedre og raskere avgjørelser i den akuttmedisinske kjeden og til pasientenes beste.

Hodekameraene har også blitt brukt av intensivleger på Sykehuset Innlandet for kommunikasjon med leger utenfor smittesone. Dette bidrar til å spare på kritisk smittevernutstyr og utnytte legekapasitet i karantene. Samme type utstyr tas også i bruk innenfor primærhelsetjenesten i enkelte kommuner.

Image

Dette arrangementet setter fokus på de nye rollene som oppstår når vi digitaliserer og hvordan disse påvirker samspillet mellom pasienter og helsearbeidere. Helse Vest IKT har invitert inn et ekspertpanel for å belyse temaet.
Panelet består av: 

• Tatiana A. Ikovleva, professor i innovasjon og entreprenørskap ved Universitetet i Stavanger.
• Thomas Laudal, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger
• Gunn-Berit Sæter er utdannet sykepleier og har en mastergrad i entreprenørskap fra NTNUs Entreprenørskole. Hun forsker på entreprenørskapsutdanning for sykepleiere.
   

Webinaret ledes av Synnøve Olset, innovatør og Tekprat-ansvarlig ved Helse Vest IKT.   

De fleste kommuner og foretak har i løpet av 2020 tatt i bruk videokommunikasjon . Eksisterende videoløsninger har dels blitt skalert opp, og enkelte har gått til innkjøp av nye løsninger. Både sykehus og kommuner har derfor kunnskap om hvordan video. fungerer rent teknisk Men flere peker på at det kan være krevende å implementere løsningene i tjenestene. Dette krever både teknologiforståelse og samhandling på tvers av organisasjoner. InnoMeds veiviser tar for seg alle stegene for å ta i bruk videokommunikasjon på en måte som gir mening for tjenestene selv.

I webinaret presenteres først veiviseren presentert før Carina Kolnes fra Indre Østfold kommune forteller om deres arbeid med innovativ rehabilitering. Til slutt presenterer Merete Johansen arbeidet som Nordlandssykehuset har gjort for å implementere videokonsultasjoner sammen med blant annet Bodø kommune. Takk til dere for at dere deler erfaringene deres!

Veiviseren, mer informasjon om erfaringene fra Indre Østfold og Nordlandssykehuset, samt presentasjonen fra webinaret finner du nedenfor.

Image

Veiviseren bygger på Veikart for tjenesteinnovasjon og helseinnovasjonsverktøyet. Den består av fire faser som bygger på hverandre. Innholdet i veiviseren har blitt til gjennom tett samarbeid med ansatte i helstetjenesten flere steder i Norge. Takk for tålmodigheten! Hvis du vil lese mer om noen av de kan du gå til innovasjonshistoriene våre. 

Veiviseren er bygget opp slik at den både kan brukes om din organisasjon har innført videokommunikasjon tidligere og om dere starter uten tidligere erfaringer. 

Har du et prosjekt eller en mulig tjenesteinnovasjon som du trenger bistand for å få til? InnoMed starter høsten 2020 opp med prosessveiledning. Prosjekter som foregår i skjæringspunktet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten vil bli prioritert.  

Veiledningen og kursingen utføres av våre erfarne innovasjonsrådgivere, som støtter prosjektledere og lokale ressurser i deres arbeid med tjenesteinnovasjon i helsesektoren. Vi benytter oss av Prosjektveiviseren, sammen med en rekke verktøy og metoder for tjenestedesign, endringsledelse og gevinstrealisering. 

For InnoMed er viktig å kunne dokumentere og dele erfaringer fra de prosjektene vi bistår, og det legges stor vekt på at erfaringsgrunnlaget er praksisnært, konkret, helhetlig og lett tilgjengelig. Eksempler på relevante erfaringsgrunnlag er beskrivelser av helhetlige tjenesteforløp med roller, ansvar og samhandlingsarenaer, veivisere og eksempelbanker med utfyllende beskrivelser av prosesser, rutiner og prosedyrer brukt i daglig drift. 

1. Skreddersydd, prosjektbasert innovasjonsrådgivning

Skreddersydd, prosjektbasert innovasjonsrådgivning er en tjeneste der vi tilbyr spesialtilpasset støtte til innovasjonsprosjekter som møter InnoMeds kriterier og strategiske fokus. Denne formen for rådgivning fokuserer på å gi støtte og veiledning som er skreddersydd til prosjektets unike behov, utfordringer og mål. Gjennom tett samarbeid med erfarne innovasjonsrådgivere, får prosjektene hjelp til å navigere i komplekse utfordringer, i alt fra planlegging, pilotering, gjennomføring til implementering og gevinstrealisering. 

Image

2. Gruppebasert prosessveiledning

Gruppebasert prosessveiledning er en tilnærming der flere prosjekter som har felles behov, målgrupper, interessenter og/eller tematikk vil motta prosessveiledning sammen med andre prosjekter. Gruppebasert prosessveiledning vil i hovedsak innebære fellessamlinger, og med mulighet for sparring med våre innovasjonsrådgivere ved behov. Formålet med gruppebasert prosessveiledning er å dra nytte av hverandres kompetanser og erfaringer, og å sikre koordinering mellom prosjekter som kan ha overlappende tematikk og problemstillinger. Prosjektene vil bli veiledet av et team bestående av våre innovasjonsrådgivere.

Image

3. Digitale kompetansekurs 

InnoMed har observert at mange prosjekter trenger kompetansekurs for å styrke evnen til å videreføre metoder, verktøy og ferdigheter. Det er spesielt behov for grunnleggende prosjektledelsesmetodikk, endringsledelse, fasiliteringsferdigheter og tjenesteforløpsmetodikk. Kursene vil inneholde en kombinasjon av teori, praktiske oppgaver og interaksjon mellom deltakerne. 

Digitale kompetansekurs tilbys til alle prosjekter som søker støtte hos InnoMed.  

NB: Mer informasjon om datoer og påmelding kommer. Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få oppdatert informasjon om kursene. 

Gjennomføringsplan for prosessveiledning: 

Indre Østfold kommune ble etablert 1. januar 2020 ved en sammenslåing av kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad. Den nye kommunen har et innbyggertall i underkant av 45 000 innbyggere. De daværende kommunene dannet i 2016 et interkommunalt prosjekt, Innovativ rehabilitering Indre Østfold. Prosjektet har som hovedmål å utvikle og styrke rehabiliteringen i Indre Østfold, og har vært en del av Opptrappingsplanen for rehabilitering, og blitt finansiert over statsbudsjettet. I 2021 flytter de inn i et nyrehabilitert Helsehus hvor tverrfaglig vurderingsteam, senger for intensiv rehabilitering, øyeblikkelig hjelp-senger, legevakt, senger for utskrivningsklare og dagtilbud er samlokalisert.

Prosjektet har store mål for 2020 og et av de er å sikre videre implementering av rehabiliteringstjenester i tråd med prosjektets visjon om en helhet med Tverrfaglig vurderingsteam, senger for intensiv rehabilitering og dagtilbud. Med ny kommune og ny organisering vil det være behov for å forankre arbeidet ytterligere. De skal videreføre og styrke samfunnsbasert rehabilitering ved å ha fokuset på å utvikle et rehabiliterende lokalsamfunn. De fortsetter utprøving og implementering av relevant teknologi for rehabilitering. Dette gjøres blant annet ved at de sammen med Norway Health Tech, LHL og Sunnaas skal arrangere digitale fagdager til høsten, med tema rehabiliteringsteknologi.
 

Samfunnsbasert rehabilitering og personperspektivet

I en samfunnsbasert rehabiliteringsprosess er personen sentrum og eier prosessen, mens de andre aktørene i jobber rundt. Det tverrfaglige vurderingsteamet består av personen selv, ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og lege. Utover det suppleres det etter personene behov. Teamet har lett tilgang til eksempelvis ernæringsfysiolog, NAV jobbspesialist (IPS) og logoped. 

Image

Rehabilteringstjenesten i Indre Østfold har en personrettet tilnærming og den forutsetter at personen som er i rehabilitering eier sin egen rehabiliteringsprosess. Den tar utgangspunkt i at det ikke skal være en kunnskapsoverlevering fra fagperson til person, men at de utvikler seg til likeverdige parter fordi de på hver sin måte har kompetanse som bidrar i rehabiliteringsprosessen. Denne tankegangen er også grunnlaget for teknologivalgene som gjøres, all teknologi skal understøtte personperspektivet og gjøre personen i stand til å ta ansvar for egen rehabiliteringsprosess.

I rehabiliteringsprosessen er lokalsamfunnet viktig, og som fagperson må du har oversikt over mer enn bare helsetjenestene. Personens mål er førende, så dersom personen ønsker å gå på jakt så må det trenes på samtidig med trening av basale ferdigheter. De jobber ut fra tankegangen om at motiverende aktiviteter er viktig for å lykkes med rehabiliteringsprosessen. Som personer er vi ofte mer motivert for ting vi synes er gøy og ønsker å få til. Derfor skriver personene i rehabiliteringen målene selv, dersom de er i stand til det og de eier planen selv. 

I den samfunnsbaserte rehabiliteringsprosessen legger vi til grunn at personen skal leve sitt liv i sitt lokalsamfunn, og ressursene i lokalsamfunnet mobiliseres for å støtte personen, sier koordinator for det tverrfaglige vurderingsteamet Carina Kolnes.

Teknologi som en naturlig del av rehabiliteringen

Teknologi for å understøtte rehabiliteringen på mange måter. De definerer rehabiliteringsteknologi som «teknologiske verktøy som understøtter personen i en rehabiliteringsprosess». Det er et uttalt mål at teknologien som velges skal understøtte personens behov, bidra til samhandling og den skal kunne bidra til økt motivasjon, god intensitet i rehabiliteringen og økt antall repetisjoner. Gjennom undersøkelser og analyser kom prosjektet frem til tre pilarer for teknologien i prosjektet: 

1. Dataspill /TV-spill for opptrening/rehabilitering – «spill deg bedre»
2. Telerehabilitering og oppfølging/monitorering på avstand med nettbrett
3. Sikker og effektiv informasjonsdeling mellom aktører i rehabiliteringsprosessen, eksempelvis video

Gjennom årene de har jobbet med innovativ rehabilitering har kommunene i Indre Østfold (nå en sammenslått kommune) gjort mange utprøvinger og etablert en trygghet og faglig tyngde som gjør at de nå tar i bruk teknologi som en del av daglig drift. 

Vi har etablert teknotimen, for å få rom for refleksjon og idéutvikling, la de ansatte bli trygg på både teknologien og hverandre (Carina Kolnes).

 

Image

Grasrotprosjekt løfter akuttmedisinen i Bardu

I 2015 så noen av sykepleierne ved den interkommunale legevakten i Bardu kommune et behov for å bedre kommunikasjonen mellom legevakt og sykehjem. De tok derfor i bruk videokommunikasjon mellom sykehjemansatte og legevaktslege. Initiativet viste seg raskt å gi gevinster, både for behandlere og pasienter.

-Innføring av videokommunikasjon ledet raskt til bedre samhandling mellom helsepersonellet, raskere og bedre vurdering av pasienter, samt færre unødvendige pasienttransporter, sier Hege Hammer Bech, prosjektleder for innføringsprosjektet i Bardu kommune. Vi så at pasientene var mer tilfredse når de kunne slippe unødvendige turer til legevakten, og vi fikk økonomiske innsparinger og bedre beredskap i den akuttmedisinske kjeden. 

Løsningen medførte at det via video ble utført virtuelle konsultasjoner mellom legevaktlege og sykehjemspasient. Sykehjemansatte kunne være til stede i disse konsultasjonene. 
-Det er sykehjemmet som fastsetter tidspunkt for videosamtale med legen, og legen får ansvar for å ringe opp, sier Hege Hammer Bech. Pasienten gir samtykke til at det benyttes video. Løsningen gir legen anledning til å vurdere pasienten i sitt daglige miljø, gjerne basert på prøver tatt på sykehjemmet, legger Hege Hammer Bech til.

Teknologien kommer fra Norsk Helsenetts løsning Join. Dette er en trygg løsning der videosamtalene ikke blir lagret, og der journal blir ført på vanlig måte.
Vi ga digital opplæring til alle avdelinger og etablerte en ukentlig rutine for testringing mellom sykehjemmene og legevakten, sier Hege Hammer Bech. Vi erfarte at det er viktig å skape et eierforhold hos sykepleiere, i tillegg til å gi egen opplæring til legeteamet. Alle må framsnakke prosjektet og se nytten i dette.
 

Image

Løsninger som bygger bro over geografi og institusjonsgrenser

De aktuelle kommunene (Salangen, Lavangen, Målselv, Ibestad og Dyrøy) har et befolkningsgrunnlag på om lag 15 000 innbyggere, har til sammen åtte sykehjem og 172 kommunale institusjonsplasser spredt over et stort geografisk område. Pasienter som skal til vurdering ved den interkommunale legevakten må ofte reise betydelige avstander på dårlige veier og til alle døgnets tider. Dette gjelder også skrøpelige pasienter som er innlagt ved kommunale sykehjemsavdelinger. 

Ambulansen vil med på video

Som følge av suksessen i Bardu oppsto det raskt snakk i ambulansetjenestene.  De hadde noe erfaring fra oversendelse og vurdering av EKG via video, og hadde sett at dette sparte tid og gav kvalitet.
-Ambulansepersonell var derfor også pågangsdrivere for å få til konsultasjoner via video, og noen av dem begynte å kalle opp legevaktslegen via Messenger og Facetime, sier Hege Hammer Bech. Dette var jo litt tvilsomme løsninger, og jeg tok kontakt med stasjonssjef og gikk gjennom kommunikasjonsløsningen vi hadde etablert for sykehjemmene. 
Etter hvert ble man enige om en prosedyre for kommunikasjon mellom ambulanse og legevakt. Ambulansen ringer opp legevakt via Nødnett, slik at legevakt kan ringe tilbake. På denne måten får man til relativt rask kontakt mellom personellet, uten for mye ventetid for ambulansen, sier Svein Hovde seksjonsleder for Indre Troms ambulansedistrikt.
Ambulansetjenesten var positive fra første stund, og vi valgte ut en ambulanse som deltok i pilotprosjekt. Etter hvert ble Bardu kommune og UNN enige om å ta videokommunikasjon fast i bruk.
 

Det har vært velvilje hele veien, sier Hege Hammer Bech. Men vi så tidlig at enkeltpersoner var avgjørende for suksesser. Blant annet har én paramedic, samt stasjonslederen for ambulansen vært gode ambassadører, og de har framsnakket video og gitt opplæring til kollegaer.

Ordningen som ble opprettet lot legevaktslege og ambulansepersonell delta i videokommunikasjon der ambulansepasienter kunne undersøkes og vurderes i sitt hjem eller der de hadde blitt syke. 
På den måten fikk vi til raske avklaringer med hensyn til transport av pasientene, sier stasjonsleder Svein Hovde. Noen pasienter kunne vi la være hjemme, mens andre måtte hastekjøres til sykehuset. I begge tilfeller slapp pasienten unødig tidsbruk på legevakten. I tillegg merket vi en bedre ressurssituasjon i ambulansen etter at video ble tatt i bruk. Men dessverre er ikke AMK med på videokommunikasjonen, noe som kunne ført til en enda bedre ressursstyring.
 

Image

Videokommunikasjon gir gevinster for pasienter og helsepersonell og økonomiske innsparinger

Videokommunikasjon mellom legevakt og sykehjem i Bardu har langt på vei erstattet telefonkonferanser mellom sykehjem og lege, og tillater gode medisinske vurderinger uten at legen møter pasienten. Legen kan raskt å avgjøre om det er forsvarlig for pasienten å bli i sykehjemmet, og således unngå unødvendig transport til høyere omsorgsnivå. Med dette unngår man påkjenninger for pasienten, samt unødig ressursbruk ved transport i ambulanse til legevakt.
Videokommunikasjon mellom nivåene tilførte en tilleggsfunksjon som ikke var ivaretatt gjennom den tradisjonelle organiseringen av pasientforløp mellom sykehjem, legevakt og akuttmottak, sier Hege Hammer Bech. Frem til dags dato er videokonsultasjonstjenester tatt i bruk i den interkommunale legevakten, seks sykehjem og seks ambulanser.
For ambulansetjenestene har prosjektet bidratt til at de fikk hjelp til å avklare pasienter i hjemmet, ofte uten at det ble behov for transport til legevakt for vurdering. Eventuelt kunne pasienter etter legevaktvurdering via videokommunikasjon kjøres direkte til akuttmottaket på UNN.  
Video gjør det i mange tilfeller unødvendig at pasienten tilses fysisk i legevakt, sier Hege Hammer Bech. Vi ser også at pasienter kan legges direkte inn fra hjemmet i KAD etter konferering med legevaktslege via video. Ambulansepersonellet har etter hvert fungert som ambassadører for opprettholdt bruk og spredning, noe som la press på at sykepleiere og legevaktsleger tok tjenestene i bruk, legger hun til. 
Gevinstkartlegginger fra tjenestene som er involvert i Bardu-modellen viser at det foreligger innsparinger i ambulansetransport på over 7mNOK.

Prosjektet opplever stor interesse fra andre kommuner

Prosjektleder har delt erfaringene fra Bardu kommune med flere andre kommuner, og bidratt til å inspirere liknende initiativ andre steder. Blant annet har Narvik kommune jobbet med å innføre en tilsvarende løsning fra starten av 2020. Blant flere andre aktører er organiseringen som prosjektet fremmer kjent som «Bardu-modellen». 
Prosjektet viser at videokommunikasjon kan gi muligheter for undersøkelse og vurdering av pasient uten at legen er fysisk til stede, sier Hege Hammer Bech. Dette gir umiddelbare gevinster for pasienten ved at man kan unngå unødvendige transporter og/eller mellomstopp på legevakt. 
Den akuttmedisinske kjede er for alle praktiske formål likt oppbygget i alle landets regioner, og det er grunn til å anta at gevinstene som ble realisert i Indre-Troms også kan hentes ut i andre av landets distrikter, sier Hege Hammer Bech.
Ambulansetransport er en svært knapp ressurs over hele landet, og tjenesten står overfor store utfordringer mht. prioritering og ressursutnyttelse for øvrig. Det å ha ledige ambulanseressurser er ofte helt avgjørende for den akuttmedisinske beredskapen i et distrikt.
Prosjektet viser at suksess kan fremmes når sentrale aktører i avviklingen av pasientforløpet blir ambassadører for opprettholdt bruk og spredning. Det er ikke alltid slike ambassadører kan la seg utpeke i forkant av prosjektet. Det er derfor viktig at man via en god plan for gevinstrealisering identifiserer og løfter frem de ledd som opplever særlige forbedringer, og som kan bidra til erfaringsspredning.

Inspirasjon til andre tjenester der samhandling på tvers av nivåene setter pasienten i sentrum

Videokommunikasjonsprosjektet i Bardu har vist at nye pasientforløp på tvers av nivåene der pasienten settes i sentrum kan fungere godt. 
UNN har også tatt i bruk video som ledd i prosjektet for Pasientsentrerte helsetjenesteteam. Her jobber sykehuset sammen med kommunehelsetjenesten i Tromsø og Harstad for å tilby pasienten informasjon og veiledning i forkant av eller i etterkant av innleggelser, sier Monica Dalbakk som er prosjektleder for Pasientsentrerte helsetjenesteteam ved UNN. 

Video gir anledning til en personbasert tilnærming for å lage felles plan i dialog med flere instanser, også fastlege, NAV og andre kommunale tjenester. Særlig ser vi nytten i komplekse saker med behov for samarbeidsmøter med spesiell fagkompetanse. Via video kan man koble disse direkte sammen. Møtene blir også opplevd som nyttige av pasienter, og vi blir for tiden forsket på om man klarer å ivareta det pasientsentrerte, legger Monica Dalbakk til. 
 

InnoMed skal spre kompetanse om tjenesteinnovasjon på tvers av helsetjenestene. Tjenesteinnovasjon handler om å utvikle tjenester med utgangspunkt i behovene hos pasienter, pårørende og helsepersonell. Menneskelige behov får øverste prioritet og blir møtt på en effektiv måte gjennom et godt tilpasset tjenestetilbud.

InnoMed består av et team av rådgivere som veileder innovasjonsprosjekter og legger til rette for erfaringsutveksling på tvers av primær- og spesialisthelsetjenestene og med næringslivet. Vi fokuserer på prosjekter i skjæringspunktet mellom kommuner og helseforetak. I et typisk InnoMed-prosjekt kan vi bistå med kartlegging av behov, involverte aktører og interessenter, forankring av prosjekt i og mellom organisasjoner, utvikling og implementering av tjenester og gevinstrealisering. Her kan du lese mer om InnoMeds overordnede strategi.

Vi tar utgangspunkt i veikart for tjenesteinnovasjon og bruker ulike metoder og verktøy etter behov. Du kan lese mer om våre sentrale verktøy her. 

Mens vi støtter prosjektene, deler vi opparbeidede erfaringer gjennom rapporter, webinarer og nye veiledere. Vi setter også i kontakt ulike prosjektgrupper hos kommuner og helseforetak som kan dra nytte av å samarbeide og dele erfaringer.

InnoMed eies og styres av de fire regionale helseforetakene (Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord) og KS. InnoMeds styringsgruppe og ressursgruppe ledes av Helse Midt-Norge.

Årsrapporter for InnoMed finner du her. 

Styringsgruppen til InnoMed er som følger:

• Trude Basso, fagdirektør Helse Midt-Norge RHF
• Geir Tollali, fagdirektør Helse Nord RHF
• Bjørn Egil Vikse, fagdirektør Helse Vest RHF
• Ulrich Johannes Spreng, fagdirektør Helse Sør-Øst RHF
• Terje Wistner, avdelingsdirektør eHelse, KS

Ressursgruppen består av representanter fra de fire regionale helseforetakene og KS. Ressursgruppens medlemmer er som følger:

• Helse Midt-Norge RHF:
• Marit Skyrud Bratlie, seniorrådgiver innovasjon
• Audun Eskeland Rimehaug, ass.fagdirektør

• Helse Nord RHF:
• Magnus Engeset, innovasjonsrådgiver
• Line Horn Sivertsen, seniorrådgiver

• Helse Vest RHF:
• Lena Forgaard, seniorrådgiver

• Helse Sør-Øst RHF (repr. v/Oslo universitetssykehus):
• Christian Skattum, leder innovasjonsavdelingen OUS

• KS:
• Une Tangen, seniorrådgiver
• Tor Sætrang, kontaktperson e-helse Innlandet