Sammendrag

Bakgrunn og mål for prosjektet:
Sørlandet sykehus (SSHF) og Kristiansand kommune (KK) har i fellesskap besluttet en samlokalisering av sykehusets akuttbygg og et tilstøtende helsehus med kommunale tjenester. 

Sørlandet sykehus skal bygge nytt akuttbygg på Eg; Sørlandet sykehus akuttbygg Kristiansand (SSAK). Samtidig skal Kristiansand kommune etablere et helsehus med blant annet legevakt på samme tomt: Kristiansand kommune helsehus Eg (KKHE). Byggene etableres vegg i vegg på en tomt på sykehusområdet på Eg, i direkte tilknytning til sykehusets hovedbygg. Bygningsmassen er planlagt ferdigstilt i 2028. 

Det er etablert omfattende samhandling mellom disse to prosjektene i forbindelse med utvikling av bygningsmassene. Med utgangspunkt i tidligere arbeid (Prosjekt funksjonsanalyse for mulig samlokalisering av tjenester, 2019) er det etablert et felles prosjekt knyttet til samhandling om pasientbehandling og utvikling av bærekraftige tjenester. 

InnoMed har bistått med prosessveiledning for kartlegging av hovedutfordringer og gjennomføring av målbildeworkshop, identifisering av pasientmålgrupper, beskrivelse av pasientflyt og sortering av funn. InnoMed fasiliterte gjennomføring av første av totalt tre tiltaksworkshop med pasientmålgruppe, og identifiserte funn og gevinster.

Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en mal for gjennomføring av workshops og utarbeidelse av tiltak/funn, samt gevinstbeskrivelser, som benyttes i det videre arbeidet. InnoMeds deltakelse og utarbeidelse av disse malene har bidratt til kvalitetssikring i prosjektarbeidet, og gir et godt grunnlag for videre prosess.

Prosjektet skal, etter å ha gjennomført tre målbilde-workshops, identifisere og konkretisere tiltak som vil svare ut effektmål og resultatmål i mandatet.

Innledning 

For samarbeidet om organisasjonsutvikling, gevinstrealisering for samlokaliseringen og nye samarbeidsformer på tvers, er Karoline Vassbø Nyhus fra Kristiansand kommune, rådgiver e-helse, prosjektleder, og rådgiver v klinikk for somatikk, Agate Folgerø er prosjektleder for Sørlandet sykehus HF. De to prosjektlederne har, sammen med ressurspersoner fra hver organisasjon, faste ukentlige møter. 

InnoMed ble involvert i arbeidet 22.03.24, og har deltatt i de faste samarbeidsmøtene frem tom. Oktober 2024, til timene som var tildelt, var oppbrukt. 
 

Bakgrunn for prosjektet

Utfordringsbildet:
Utviklingsområder vi ønsker å utforske er innovative løsninger for pasientforløp, digitalisering, kommunikasjon, felles kompetanseutvikling, og bærekraftig bruk av ressurser. Dette er komplekse prosesser med mange fagmiljøer involvert. Vi ønsker å se på hvilke mulighet samlokasjon og akuttbygg og helsehus kan gi for bedre pasientflyt og ressursutnyttelse. 

Pasientgrupper
Pasientgruppene vi konsentrerer oss om er skrøpelige eldre, barn og unge og personer med rus og psykisk helse-utfordringer. Dette er i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan samt Helsefellesskapet i Agders prioriterte pasientgrupper.

Organisering
Begge parter har prosjektledere for hver sin prosjektgruppe, samt egne styringsgrupper for å sikre forankring i organisasjonene. Prosjektlederne har så en egen arbeidsgruppe for å sikre et tett samarbeide for hvordan arbeide med workshop-ene og funnene derfra. 

Overføringsverdi
Vi ser at en del av funn og tiltak vi kommer frem til i prosjektet er uavhengig av lokasjon og geografi, og vil kunne overføres til andre samarbeidskommuner, og evt. andre regioner. Dette gjelder spesielt utvikling av bruk av teknologi og f.eks. videokonsultasjon. Andre løsninger som er mer fysisk betinget, vil kunne ha overføringsverdi til andre akuttmottak og helsehus/legevakt som ligger i tilknytning til hverandre.
 

Prosjektets mål

Formålet med dette samarbeidet er innovativ pasientbehandling, bærekraftige tjenester med tanke på rekruttering og økonomi, og et grensesprengende samarbeid for mer sømløse tjenester i tråd med strategi for helsefellesskapet Agder. 

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde

• Lokal innovasjon: Gjennomgang av arbeidsprosesser og identifisering av nye og forbedrede prosesser vil føre til innovasjon lokalt i hver organisasjon
• Regional innovasjon: Bedre utnyttelse av, og utvikling av nye måter å arbeide sammen ved hjelp av teknologi er overførbart til andre kommuner som sogner til SHHF
• Nasjonal innovasjon: Nye løsninger både teknologisk og fysiske, kan overføres til andre helseforetak og kommuner som er samlokalisert
• Implementering av eksisterende innovasjon: Ta i bruk nye løsninger inn i vårt prosjekt
   

Hva har InnoMed bistått med

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med

InnoMed kom inn i prosjektet i høsten 2023.  De holdt kurs for deltakerne i prosjektet i prosjektgjennomføring, og det ble utarbeidet presentasjon av prosjektet.

InnoMed har bidratt med organisering og utforming av utviklingsarbeidet:

• Planlegging av utviklingsprosesser
• Riktig prioritering, rekkefølge og sammenheng i prosesser med ulike forvaltningsnivå, ulike organisasjoner og mange fagmiljøer 
• Effektive prosesser for informasjonsinnhenting og involvering, som skaper engasjement og eierskap til endringsprosesser
• Utvikling av et verktøy for gjennomføring av workshops, identifisering av tiltak, aksjonspunkter, samt kontroll på at prosjektet svarer ut effektmål og gevinster i prosjektets mandat.
   

InnoMed utviklet grunnlaget for gjennomføring av målbildeworkshops, og fasiliterte disse, samt første tiltaksworkshop med rus/psykisk helse og suicid som målgruppe. Deretter oppsummerte de tiltak med tilhørende aksjonspunkter, og identifiserte hvilke gevinster fra prosjektmandatet som ble svart ut. Alt er så samlet i en egen mappe som verktøy for senere workshops.

Eksempler fra verktøyet: 

Beskrive pasientflyt

Image

Gjennomføring av workshop:

Image

Image

Oppsummering av tiltak og mulige gevinster:

Image

Image

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed 

Det har vært svært nyttig å få innspill fra InnoMed på hvordan gjennomføre prosjektet, hva man skal være ekstra oppmerksom på av fallgruver, og hvordan holde fremdrift i prosjektet. Metoden for identifisering av funn og tiltak, samt mulige gevinster er effektiv og lærerik. Verktøykassen har vært særdeles nyttig, og vil ha god gjenbruksverdi både i Kristiansand kommune og Sørlandet sykehus HF.

Hva har prosjektet oppnådd?

Selve prosjektet skal ikke ferdigstilles før våren 2025. 

Hittil i prosjektet har vi identifisert og beskrevet pasientflyt for hovedmålgrupper, og vi har gjennomført to målgruppeworkshop og tre tiltaksworkshops.  Vi ser flere gevinster allerede ved å arbeide etter denne metoden, såsom økt kjennskap og kunnskap på tvers av tjenester og forvaltningsnivå både for klinikere og systemansvarlige. Det har vært et godt samarbeide som gir godt grunnlag for videre samarbeid, både i dette prosjektet, og i samhandlingen generelt mellom sykehus og kommune.

Erfaringer og læringspunkter

Vi er fortsatt i prosess, og prosjektet skal ikke skrive sin avsluttende rapport før våren 2025. Vi vurderer mulighet for å søke om nye timer hos InnoMed våren 2025 dersom vi ser at vi har behov for prosessveiledning i neste fase av prosjektet. 

Vi benytter i utgangspunktet verktøykassen fra InnoMed, men har funnet det nødvendig å gjøre noen forenklinger ved identifisering av tiltak og innsatspunkter/aksjonspunkter. 

InnoMed har vært en god sparringspartner. Kompetansen de har bidratt med har styrket prosjektet. 

Det er komplekst å jobbe med problemstillinger på tvers av sykehus og kommune. Arbeidet krever koordinering av mange aktører internt i organisasjonene, og på tvers av nivåene. Et godt samarbeid, åpenhet og tillitt mellom partene er viktig i slike prosesser. Omfanget gjør også at det er tidkrevende prosesser med f.eks. godkjenning av mandat i to organisasjoner, og det kan være utfordrende unngå tretthet i organisasjonene.  Det er viktig å forankre arbeidet og sørge for involvering av tjenesten på de rette tidspunktene. 

«Innomed har bidratt med nyttig prosessveiledning i komplekse problemstillinger på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. Kompetansen hos InnoMed har styrket arbeidet og bidratt til at prosjektet har kommet frem til konkrete forbedringstiltak som det jobbes videre med»

- Karoline Vassbø Nyhus, e-helserådgiver og prosjektleder Kr.sand kommune. 

«I arbeidet med å finne nye muligheter for gode pasientforløp når vi nå skal bygge nytt akuttbygg og nytt helsehus ved siden av hverandre, har det vært nyttig med InnoMeds kompetanse og kjennskap til helsesektoren. Deres bistand er kunnskapsbasert, og man har kunnet overføre erfaring fra andre prosjekter innen helsesektoren i vårt arbeid»

Agate Folgerø – Rådgiver og prosjektleder – Sørlandet sykehus HF, somatisk klinikk Kristiansand
 

Oppsummering og veien videre

Vi har nå gjennomført tre tiltaksworkshops og har fått flere gode tiltak og aksjonspunkter, som vi skal arbeide videre med i prosjektet. Prioritering av tiltak ved hjelp av gevinstmatrise hvor vi ser på gjennomførbarhet og pasientnytte, ROS-analyser og konsekvensutredninger vil bli en stor del av arbeidet som gjøres i de respektive arbeidsgruppene, og i prosjektgruppen mellom kommunen og sykehus.

Prosjektet forholder seg til de overordnede prosjektene som dekker bygging av nytt helsehus og akuttbygg, og har en frist til april 2025 for å gi tilbakemelding på hvilke av tiltakene som kan ha innvirkning på byggeprosjektet, og hvordan. Noen av tiltakene som kommer frem er tjenesteutvikling uavhengig av lokasjon og bygningsmasse, og vi ser det som viktig å også bringe disse videre for å bedre forløpet for pasientene. 
 

Kontaktinformasjon til prosjektleder, Kristin Frigstad Korsvik: kristin.frigstad.korsvik@sshf.no

Innledning 

Bakgrunn for prosjektet 

Prosjektet Ung Arena+ er et nyskapende samhandlingsprosjekt mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SIV HF). Prosjektet er forankret i Helsefellesskapet i Vestfold, basert på erkjennelsen av at dagens tjenestetilbud ikke favner målgruppa unge og unge voksne med psykiske problemer og/eller rus. Hjelpen settes inn for sent og tjenestene oppfattes som fragmenterte og ukoordinerte. Prosjektet har blitt ledet av prosjektleder fra Sykehuset i Vestfold, Kari Marthinsen. Prosjektet har samlet inn kunnskap og statistikk om lokale forhold for å sikre felles forståelse for nåsituasjonen og å identifisere smertepunkter og mulige gevinster. Undersøkelsene viser blant annet at Tønsberg kommune er signifikant dårligere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet når det gjelder å ha prøvd rusmidler, og trendene er økende. Tønsberg ligger også over landsgjennomsnittet når det gjelder antall unge uføre og i antall fastlegekontaker for psykiske lidelser. Det er også et høyt antall kontakter til BUP. Ved å innføre et lavterskeltilbud som Ung Arena+ ønsker man å bidra til å gi et bedre tilbud til de pasientene som har et reelt behov for spesialisthelsetjenesten og føre til kortere ventetider både for pasientene som fortsatt skal behandles via BUP og for de pasientene som nå kan benytte seg av lavterskeltilbudet til Ung Arena+. Hensikten med prosjektet har vært å utvikle en modell for samhandling mee barn og unge i risikosonen for å utvikle psykiske helse- og rusproblemer. I den forbindelse ble flere eksisterende modeller kartlagt og vurdet, både internasjonalt som Head Space (Danmark, Australia), Jigsaw (Irland) og nasjonalt som Ung Arena. Tiltaket har tatt utgangspunkt i Ung Arena-modellen som er et kunnskapsbasert, kommunalt lavterskeltilbud som er etablert blant annet i Oslo kommune. Ung Arena+ har videreutviklet dette til et felles, integrert tilbud fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er ikke kjent med at det er gjennomført en fellestjeneste av slik art tidligere, og ser stor overføringsverdi til andre regioner.  

Prosjektets mål

Prosjektets mål er å utvikle og pilotere en modell som integrerer kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester og evt. andre velferdstjenester og frivillige i et felles lavterskeltilbud for unge / unge voksne (13-25 år) med psykiske problemer og/eller rus. Hensikten er å imøtekomme unges behov for helhet, oversikt og egenkontroll i sitt møte med helse- / sosiale tjenester, forebygge videre utvikling av psykiske- og/eller rusproblemer, samt initiere tidlig intervensjon fra spesialisthelsetjenesten ved behov. Prosjektet ønsker også å få ned ventetiden til de tyngre forløpene som har et reelt behov for tjenestene til BUP ved å tilby et lavterskeltilbud til deler av pasientene som nå blir henvist til BUP, samt å arbeide forebyggende for å hindre de tyngre forløpene. 

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde 

Prosjektet er inspirert av en kjent modell - Ung Arena, som er en ren kommunal modell. Vi bygger på felles kunnskapsgrunnlag (fra Orygen i Australia og World Economic Forum) og har videreutviklet modellen fra å være en ren kommunal tjeneste til å bli en integrert tjeneste der vi alle spiller på samme lag. Ungdom, erfaringskonsulenter, fagfolk både fra kommune og sykehus og frivillighetssektoren. Vi er også inspirert av lavterskelteamet i Tromsø og Barn og unges helsetjeneste i Møre og Romsdal. Men - vi har satt sammen en modell som vi ikke er kjent med finnes andre steder i Norge og mener derfor det er en nasjonal innovasjon.  

Hva har InnoMed bistått med? 

Innomed har bistått prosjektet med rådgivning og sparring knyttet til gevinstrealisering. Primært har Innomed bistått prosjektet med å gjennomgå og vurdere eksisterende gevinstplan, samt sette opp en handlingsplan for gevinstrealisering når prosjektet nå skal i gang med å måle og rapportere på gevinstene i pilotperioden frem til mars 2026. Prosjektleder Kari Marthinsen fra Sykehuset i Vestfold har stått for oppfølgingen av Innomed fra prosjektets side, ettersom prosjektet gikk over i drift mars 2024 og prosjektriggen rundt prosjektet er derfor minimal. Fordi prosjektleder går av med pensjon i sommer har det vært viktig å få på plass en handlingsplan for gevinstrealisering som ny prosjektleder kan ta over når den personen er på plass utover høsten, og det er dette som har vært Innomeds viktigste bidrag for Ung Arena+ i denne omgang. 

Image

Image

Hensikten med handlingsplanen har vært todelt, først å få en oversikt over hvordan prosjektets gevinstrealiseringsplan ser ut når man legger den ut i tid for å kunne gjøre eventuelle justeringer i måling og rapporteringsregime som er lagt opp i gevinstrealiseringsplanen.  

Nytteverdi av prosessveiledning fra InnoMed 

Prosjektleders vurdering: “Det har vært veldig fint å få gevinstrealiseringsplanen visualisert og tydeliggjort i form av handlingsplanen for gevinstrealisert. Det aller viktigste har likevel vært å få kvalitetssikret gevinstrealiseringsplanen og få innspill utenfra, det har vært det mest nyttige ved å jobbe med InnoMed. Som prosjektleder har jeg ikke hatt mange å sparre med rundt gevinster så det har vært svært nyttig å få en vurdering av eksperter på gevinster utenfra for å sikre at vi har en god plan for gevinstrealisering nå som prosjektet går over i drift”.

Hva har prosjektet oppnådd? 

Prosjektet har akkurat gått over i drift og vil begynne å måle gevinster nå. Det er utviklet mange gevinsthypoteser, samt utarbeidet nullpunkt der det er mulig, beskrivelse og metodikk for å måle gevinstene og satt mål for disse gevinstene. Det er ikke realisert noen gevinster så tidlig i driftsperioden, men prosjektet har stor tro på at piloten som nå er i drift vil gi store gevinster. 

Erfaringer og læringspunkter 

InnoMed sin vurdering: “Det har vært flere interessante aspekter ved å jobbe med UngArena+. Først og fremst har det vært imponerende å se hva de har fått til når det gjelder en tjeneste i drift som er et samhandligsprosjekt mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet treffer en viktig målgruppe som er sårbare unge og unge voksne, og har en modell som på sikt kan prøves ut også i andre kommuner og regioner. For det andre har det vært et veldig intensivt prosjekt der det har vært inspirerende å se hva man kan få til på kort tid som InnoMed rådgivere”.

Oppsummering og veien videre

Ung Arena+ åpnet 5 mars og er offisielt i drift, kjerneteamet som har jobbet med prosjektet følger dermed ikke prosjektet like tett lenger, og frekvensen på møtepunkter er justert ned. Dagens prosjektleder, Kari Marthinsen, går av med pensjon i sommer, det jobbes med å få på plass en ny prosjektleder fra Sykehuset i Vestfolds side som vil ha hovedansvaret for oppfølgingen av Ung Arena+ videre, inkludert å ta i bruk handlingsplanen for gevinster og sikre at prosjektet måler og rapporterer på gevinster i hele pilotperioden. Prosjektet har finansiering til drift av tjenesten til mars 2026 og vil bruke tiden frem til dette til å måle og rapportere gevinstene og gjøre justeringer i tjenesten for å best treffe brukernes behov. Målet er at Ung Arena+ skal levere på sine målsettinger, realisere gevinstene i gevinstrealiseringsplanen og dermed kunne bli en permanent tjeneste for unge også etter mars 2026.  

Kontaktinformasjon prosjektleder, Kari Marthinsen: kari.marthinsen@siv.no 

Sammendrag 

Målet med prosjektet er å forbedre dagens tilbud om rusbehandling til barn og unge. Per i dag er tilbudet fragmentert og det er ønskelig å samle de ansvarlige aktørene (kommune, spesialisthelsetjeneste og barnevern) for å lage et godt koordinert og helhetlig rusbehandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivå og sektorer. Et helhetlig behandlingstilbud til barn og unge skal bygge på felles forståelse av ansvarog oppgavedeling. Samhandling er en sentral utfordring. Prosjekteier er Helse Vest ved Brita Mauritzen Næss og Lars Ravn Øhlckers. Gjennom avklaringsprosessene ble det tydelig at samhandling bør være primærfokus gitt begrenset timeantall, og det ble utarbeidet en plan for en workshop som skulle utarbeide prinsipper for samhandling rundt disse barna, og også kunne gjenbrukes i lokale workshoper med samme fokus. Prosessveiledningen omhandlet innretning, utforming, gjennomføring og oppsummering/formidling av workshopen. Ved avslutning av prosjektet ble prinsipper for samhandling rundt barn og unge med rusproblemer formidlet deltagere og myndigheter, og materiale for å gjennomføre lokale workshop formidlet til alle landets helseforetak. Samarbeidet med Innomed var gjennomgående godt.

Innledning 

Bakgrunn for prosjektet 

Helsedirektoratet har gjennom et utredningsarbeid sett på det spesialiserte rusbehandlingstilbudet til barn og unge og funnet at tilbudet fremstår som svært fragmentert. Det er preget av stor variasjon både mellom regionale helseforetak og mellom helseforetak, og det er utydelig hvilken fagsøyle i spesialisthelsetjenesten, som har hovedansvaret for tilbudet. Et helhetlig behandlingstilbud til barn og unge kan ikke gis av spesialisthelsetjenesten alene, det er derfor nødvendig å skissere tjenestetilbudet i samarbeid med kommuner. Det har over tid utviklet seg gode enkelt-tjenester både i kommuner og helseforetak, men det finnes ikke et helhetlig og koordinert tilbud til målgruppen. Med utgangspunkt i viktigheten av gode forløp for ungdommen er det behov for å avklare og tydeliggjøre hvilke hjelpeinstanser som skal være involvert på hvilke tidspunkt i behandlingsforløpet. Det er sjelden en avhengighetslidelse alene som er problemet til en ungdom. Hjelpetilbudet til barn og unge kan involvere:

• Helsestasjon for ungdom/ helsesykepleier i videregående skole
• Lavterskel rustjenester (eks. MO ung i Stavanger kommune, «Uro» i Bergen)
• Kommunal helsetjeneste,
• Kommunal barnevernstjeneste,
• Statlige barnevernsinstitusjoner gjennom BUF-etat som tilbyr rusbehandling
• Oppsøkende tjenester (som FACTung eller andre) på tvers av sektorer 
• Spesialisthelsetjenesten ved psykisk helsevern for barn og unge
• Spesialisthelsetjenesten ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling

I arbeidet ble både nasjonale myndigheter fra helse og omsorgssektoren involvert, samt TSB, BUP, Bufetat, kommuner og kompetansesentra involvert. Det videre arbeidet kan nå enda flere institusjoner som kommer i kontakt med barn og unge med rusproblemer, samt brukere og brukerorganisasjoner.

Bakgrunn for prosjektet 

Målet med prosjektet er å forbedre dagens tilbud om rusbehandling til barn og unge.

Delmål i prosjektet: 

• Barn og unge og foresatte skal vite hvor de kan/skal henvende seg for å få hjelp
• De ulike aktørene vet hvem som har ansvar for hvilke deler av forløp/tjenestetilbudet
• De ulike aktørene har bedrede forutsetninger for å samhandle og inngå i helhetlige samordnede behandlingstilbud.

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde 

Det er utarbeidet en rekke rapporter om samhandlingsutfordringer i sektoren det siste tiåret, men i prosjektet ble det utarbeidet både 12 prinsipper for bedre samhandling rundt barn og unge med rusproblemer, og en metodikk for gjennomføring av lokale workshoper, som kan tilpasses lokale behov, og føre til videre arbeid med lokal etterlevelse av prinsippene.

Dette vurderes å være innovasjon av nasjonal interesse og med potensiell nasjonal virkning.

Hva har InnoMed bistått med 

Prosjektleders vurdering er at Innomed har bistått med nyttige veiledning ift å avklare mulighetsrom og problemstilling, og har bidratt med kreative løsninger rundt utforming, organisering og gjennomføring av workshop, samt oppsummering/formidling av resultat. 

Hva har prosjektet oppnåd

Prosjektet har oppnådd sitt mål om å utarbeide 12 prinsipper for samhandling rundt barn og unge med rusproblemer, og formidlet både prinsipper og metodikk for gjennomføring av lokale workshopper til helseforetak og barnevernstjenester i hele landet. De tolv prinsippene er som følger: 

1. Sørg for at tjenestene har god oversikt over hverandres mandat, roller og lovverk, og at denne informasjonen er lett tilgjengelig for alle.
2. Sørg for at alt personell har grunnleggende kompetanse i å identifisere rusbruk og psykiske helseplager, og kan vurdere og iverksette egnede tiltak
3. Sørg for at alt personell er kjent med og ivaretar sitt selvstendige ansvar for å initiere og opprettholde samhandling med andre aktører
4. Sørg for at det i felleskap arrangeres tverretatlige samhandlingsmøter mellom tjenesteledere fra relevante instanser, og at disse arrangeres hvert halvår.
5. Sørg for at det arrangeres jevnlige tverretatlige samhandlingsmøter på klinisk nivå mellom tjenester som ivaretar barn med sammensatte behov.
6. Sørg for at det foreligger overordnede samarbeidsavtaler som regulerer samhandling på både ledernivå og klinisk nivå, og at disse oppdateres og evalueres rutinemessig, samt ved konflikter
7. Sørg for at alt personell tilstreber en dialogisk form i samhandlingen, helst gjennom telefon eller møter, med vekt på fleksibilitet, konstruktiv dialog og positiv omtale av andre tjenester.
8. Sørg for at alt personell arbeider for å ivareta barnets helhetlige behov, og at man baserer tilbudet på fleksibilitet og en gjensidig avhengighet mellom tjenester
9. Sørg for at alt personell arbeider for å understøtte de som ivaretar barnet i hverdagen, og at man verner om tjenester og relasjoner som fungerer godt for det enkelte barn.
10. Sørg for at dialog og samhandling intensiveres i krevende perioder, og at man løpende identifiserer felles mål for arbeidet. 
11. Sørg for å etablere og drive tjenester som ivaretar barn med kjent risiko for å havne i gapet mellom tjenester. 
12. Sørg for at samhandlingsaktiviteter som arbeidsform prioriteres i egen organisasjon og i tjenestenes fagutvikling, og forsøkes synliggjort i statistikk, finansiering og standarder. 
     

Erfaringer og læringspunkter 

Prosjektleders vurdering: Det er nyttig med kreativitet og spesifikk kompetanse innen god utforming av dialogiske prosesser i slike workshops, hva som er gode måter å organisere slike prosesser, og hvordan de dialogiske prosessene gjennomføres.

"Medarbeiderne fra InnoMed fremstår for meg som kreative og med solid kompetanse på hvordan man gjennomfører workshop” - Brita Mauritzen Næss

Oppsummering og veien videre 

Prosjektet er gjennomført, og oppleves som vellykket.

Kontaktinformasjon til prosjektleder,  Brita Mauritzen Næss:  brita.mauritzen.ness@helse-vest.no 

Nye prosjekter

TransCare (Farsund kommune)

Hovedmålet med prosjektet er å implementere teknologiassistert helseomsorg mellom ulike forvaltnings- og omsorgsnivåer. Prosjektet ønsker å tilby fjernovervåking av dagliglivets aktiviteter, vitale tegn og medisinering. I tillegg vil avanserte analyser bli utført for å hjelpe helsepersonell med å identifisere situasjoner som kan føre til reinnleggelse. Etter utskrivning vil TransCare også gi personlige anbefalinger for å støtte pasientene i deres rehabilitering og behandling.

Med andre ord ønsker prosjektet å pilotere nye pasientforløp der pasienter får digitale korttidsopphold hjemme i stedet for på institusjon. Målet er også å tilby denne løsningen som en overgang fra korttidsopphold til hjemmetjeneste, slik at pasientene kan sendes hjem tidligere. TransCare er en del av EU-prosjektet “Transforming Health and Care systems”.

Kontaktperson: Anne Camilla Gabrielsen -  camilla.gabrielsen@farsund.kommune.no

Integrert ettervern innen rusfeltet som omfatter brukerstyrte plasser (Helse Sør-Øst RHF)

Integrert ettervern omhandler å forbedre dagens rusbehandlingstilbud for pasienter som har behov for omfattende, langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Brukerorganisasjonene har over tid etterspurt en bedre koordinering av de samlede tilbudene til disse pasientgruppene. Arbeidet vil bestå av å lage en beskrivelse av elementene i et god koordinert og helhetlig rusbehandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivå og sektorer. Tilbudet skal bygge på felles forståelse av ansvar- og oppgavefordeling og inneholde noen felleselementer selv om det enkelte pasientforløp vil kunne variere i innretning og omfang.

Kontaktperson: Frode Bie -  frode.bie@helse-sorost.no 

Hjemmebasert infusjonsbehandling (Sykehuset Innlandet HF)

Ved hjelp av en batteridrevet infusjonspumpe (CADD solis) kan intravenøs antibiotika behandling gis mer effektivt, sikkert og presist. Pumpene kobles til ferdige løsninger fra apoteket, som kan heve kvaliteten på produktet, redusere risiko for feil og avlaste sykepleierne. Behandlingen tilpasses hver enkelt pasients behov for dose og hyppighet, og åpner for at pasientene kan utskrives fra sykehus tidligere og fullføre antibiotikabehandling hjemme. Hjemmebehandling kan gi større frihet, bedre livskvalitet og helsekompetanse hos pasient og pårørende, noe som kan gi økt trivsel og kortere rekonvalesens. Bruke av CADD solis pumpen, vil frigjøre tid blant klinisk personell som kan brukes til direkte pasientrettet arbeid, samt færre liggedøgn og bedre kapasitet ved sengepost. 

Kontaktperson: Åse Marie Fosnes -  ase.marie.fosnes@sykehuset-innlandet.no

Helhetlig pasientforløp fra hjem til hjem for akutt syke (Helsefellesskapet i Norde Trøndelag)

Prosjektet er et samhandlingsprosjekt mellom Helse Nord-Trøndelag og kommunene i Nordre del av Trøndelag, med Helsefelleskapet som eier. Akutt syke mennesker i Nordre Trøndelag skal oppleve pasientforløpet som helhetlig ved å få en positiv brukeropplevelse gjennom riktig behandling til riktig tid og sted, og god samhandling og informasjonsflyt mellom aktørene. Prosjektet har som mål om å:

• Arbeide strukturert i Helsefellesskapet for å løse de 12 fremhevede utfordringene som ble kartlagt i fase II av Fremragende akuttmottak. Løsningene skal implementeres i kommunene i Nordre Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag, med lokale tilpasninger.
• Forsterke og/eller utvikle nye arbeidsformer som sikrer optimal pasientlogistikk, med spesielt fokus på løsninger som avklarer pasientene tidlig i pasientforløpet, reduserer samlet forbruk av helsepersonell, samt fremmer digitalisering.
• Bidra til at aktørene i Helsefelleskapet blir gode på kontinuerlig forbedring og utvikle metode for forbedringsarbeid.
   

Kontaktperson: Janicke Vatn -  janicke.vatn@helse-nordtrondelag.no

Etablere felles tjeneste om "DHO" i samarbeid med UNN og kommunene (Universitetssykehuset Nord-Norge og Kvænangen kommune) 

Prosjektet bygger på spredningsprosjekt for digital hjemmeoppfølging (DHO) mellom UNN og kommunene i Nord-Troms. Kommunene har allerede DHO-løsninger fra Dignio, mens UNN mangler en egen løsning. Målet nå er å etablere en felles løsning for DHO som forbedrer samhandling, utnytter personell bedre og reduserer sykehusinnleggelser. Prosjektet skal legge grunnlaget for varig drift av digitale løsninger og samhandlingsmodeller. Tiltak inkluderer fire aktiviteter: kartlegging av eksisterende løsninger, anskaffelse av ny teknologi, etablering av digitale senger/virtuelle avdelinger og utredning av felles respons- og kompetansetjeneste, samt utvikling av rutiner for samhandling og pasientoppfølging i tre konkrete forløp.

Kontaktperson: Anne-Sofie Pedersen -  anne.pedersen@kvanangen.kommune.no

Felles plattform for utvikling av sammenhengende tjenester (Universitetssykehuset Nord-Norge og Narvik kommue)

Hensikten med prosjektet er å utarbeide og teste et konsept for en interorganisatorisk struktur mellom UNN Narvik og Narvik kommune. Ambisjonen er å utvikle en mer enhetlig samhandlings- og samarbeidskultur. Dette skal bidra til at pasienter med sammensatte og komplekse behov, samt deres pårørende, opplever pasientforløpene som mer helhetlige, personsentrerte og godt koordinerte. Prosjektet bygger videre på partenes felles samhandlingsprosjekt som ble avsluttet våren 2024. Anbefalingen fra dette prosjektet var blant annet å etablere en interorganisatorisk struktur som kan være en permanent pådriver og koordinator for videre utvikling av sammenhengende tjenester.

Kontaktperson: Lars Rye -  lars.rye@unn.no

Teknologi for mer bærekraftig legevakttjeneste i distriktene (Sauda kommune)

Prosjektets mål er å bruke teknologi for å styrke samarbeidet mellom legevaktene i Sauda og Suldal kommuner og spesialisthelsetjenesten i Haugesund. Målet er å utvikle en pilotlegevaktordning for interkommunalt samarbeid, der teknologi samler kommunenes ressurser samtidig som kvaliteten på legevakttjenestene opprettholdes. Dette inkluderer kartlegging av legevakttilbud, utvikling av teknologibaserte modeller for interkommunalt samarbeid, gjennomføring av et pilotprosjekt for å teste teknologiske løsninger, samt evaluering av tjenestekvaliteten gjennom følgeforskning. I tillegg er målet å styrke samarbeidet med spesialisthelsetjenesten (Helse Fonna) ved hjelp av teknologi innen sårbehandling, med mulighet for utvidelser til andre områder for å redusere lange reiseveier til Haugesund. 

Kontaktperson: Sabine Otoo-Rød -  sabine.otto.rod@sauda.kommune.no

Videreførte prosjekter

DHO Helgeland (Brønnøy kommune)

Du kan lese om prosjektet her. 

Kontaktperson: Eva Slettevoll -  eva.slettevoll@digihelgeland.no

Trygg barseltid ved tidlig hjemreise (Stavanger universitetssykehus)

Du kan lese om prosjektet her. 

Kontaktperson: Signe Egenberg -  signeegenberg@gmail.com 

Habilitering for barn og unge i "Barn og unges helsetjeneste" (Helse Vest RHF)

Du kan lese om prosjektets tidligere faser her. 

I forlengelsen av prosjektet er målet nå å utvikle et ekstra forløp: Habilitering for barn og unge. Ved å etablere et nettverk for samordning mellom lokale prosjektledere i helseforetakene, skal man organisere lokale prosjektgrupper som vil utvikle samhandlingsforløp innen habiliteringstjenestene. Målet er å skape relativt like samhandlingsforløp på tvers av helseforetakene, som kan implementeres i alle kommuner i Helse Vest. Gjennom prosjektet vil vi sikre at barn og unge med funksjonsnedsettelser får riktig hjelp fra passende tjenester, og at tiltakene fra de ulike tjenestene er samordnet for å oppleves som et helhetlig tilbud for barnet/ungdommen og deres familie. Vi vil også sørge for at personalet som jobber med barn og unge har god kjennskap til hverandre, og at det er tydelig hvem som kan hjelpe med hva. Som samhandlingsreformen sier, må vi gi barn og unge med vansker «rett behandling – på rett sted – til rett tid». 

Kontaktperson: Linn Vik Indrebø -  linn.vik.indrebo@helse-bergen.no 

Ønsker du å søke prosessveiledning fra InnoMed til ditt prosjekt? Les mer om InnoMed og prosessveiledning her. 

Sammendrag

Lav fysisk kapasitet er assosiert med like høy dødelighetsrisiko som diabetes, høyt blodtrykk, røyking og fedme. Fysisk kapasitet er en viktig helseindikator å kartlegge ved både forebygging og behandling. Direkte måling av fysisk kapasitet er en påkjenning for pasienten og er avhengig av erfaring, tid og kunnskap fra en testleder, samt en økonomisk kostnad. Derfor blir fysisk kapasitet ofte ikke kartlagt som en viktig helseindikator. Det eksisterer i dag enkle statistiske modeller som estimerer fysisk kapasitet hos normalbefolkningen, men fedmepasienter faller utenfor de enkle statistiske modellene og får et upresist estimat på fysisk kapasitet. Kunstig intelligens, dyp læring, kan utføre mer omfattende modeller basert på et unikt datamateriale fra fedmepasienter, innsamlet ved Sykehuset i Vestfold. Dermed kan KI gi et fedmespesifikk estimat for fysisk kapasitet basert på vitale parametere. Den KI-baserte modellen skal tilgjengeliggjøres for brukerne via en webapplikasjon. Webapplikasjonen vil støtte helsepersonell og foretaket i å levere raskere, målrettet og persontilpasset behandling, redusere belastningen på helsetjenestene og frigjøre tid til annet pasientrettet arbeid. Pasientene kan bruke webapplikasjonen for å ta mer ansvar for egen helse, forebygge heleseproblemer og øke helsekompetansen. Formålet med prosjektet er å utvikle en modell som kan gi et fedmespesifikt estimat på fysisk form ved hjelp av KI-teknologi, samt implementere det som et klinisk verktøy.

Hovedmålet er å utvikle en fedmespesifikk dyp lærings modell som bruker enkle vitale parametere for å estimere fysisk kapasitet (primære) og implementere dette som et klinisk verktøy (sekundær).

Prosjektets delmål:

1. Trene og evaluere flere statistiske modeller for estimering av fysisk kapasitet hos pasienter med fedme og velge ut modellen med best ytelse.
2. Utvikle modellen i en webapplikasjon.
3. Uttesting av webapplikasjonen i primær- og sekundærhelsetjenesten.
4. Prospektiv validering av modellen og validere resultatene mot direkte målinger av fysisk kapasitet i sekundærhelsetjenesten.
5. Utvikle monitorering av modellen og evaluere kontinuerlig re-trening basert fortløpende innsamlede datamaterialet fra klinikk.
6. Evaluering av nytteverdi.

Prosjekteier er Sykehuset i Vestfold ved prosjektleder Jarle Berge og Bjørn-Jostein Singstad. Prosjektet utvikles i samarbeid med Larvik Kommune, Landsforeningen for overvektige og Sykehuset i Telemark.

Prosjektet vurderer at prossesveiledningen fra InnoMed har vært nyttig i bidrag til organisering, gjennomføring og oppsummering av workshop for behandlere og brukertesting for behandlere og pasienter. Dette har gitt prosjektet kunnskap om hvordan workshop gjennomføres og bedre oversikt over egen løsning (Business Model Canvas). Prosjektet har fått en økt innsikt i brukernes behov og utfordringer rundt bruk av applikasjonen. Dette har ført til endringer og forbedring av webapplikasjonen. Planen vil være å utvikle AI- modellen basert på treningsdata fra klinikk for å integrere den i webapplikasjonen, samt teste den. Deretter blir det å utvikle webapplikasjon ytterligere i tett samarbeid med brukere (pasient og behandler).

Innledning

Bakgrunn for prosjektet

Fysisk kapasitet, også kalt kondisjon, er kroppens evne til å oppta oksygen under belastning. Lav fysisk kapasitet er assosiert med like høy dødelighetsrisiko som diabetes, høyt blodtrykk, røyking og fedme. Fysisk kapasitet er derfor blitt en viktig helseindikator å kartlegge ved både forebygging og behandling av den kroniske lidelsen fedme. "Gullstandarden" for direkte måling av fysisk kapasitet (VO2max) består av en belastningstest på tredemølle/sykkel tilkoblet kostbart medisinsk utstyr (> 700.000 kr). Testen er en påkjenning for pasienten og er avhengig av erfaring, tid og kunnskap fra en testleder. Disse utfordringene i kombinasjon med de økonomiske kostnadene bidrar til at fysisk kapasitet ofte ikke blir kartlagt som en viktig helseindikator.

Det siste tiåret har utviklingen innen kunstig intelligens (KI) vist at disse avanserte modellene kan løse problemer som tidligere var umulig. De mest avanserte formene for KI skiller seg fra enklere statistisk modellering ved å kunne forstå ulineære sammenhenger i datamaterialet, i motsetning til statistisk modellering som ser på lineære sammenhenger i datamaterialet. At en modell kan se ulineære sammenhenger gjør at den kan approksimere en hvilken som helst matematisk funksjon som i praksis betyr at man kan se sammenhenger i datamateriale som er umulig for klassiske statistiske metoder og kan dermed også føre til forbedret ytelse. KI har hatt en rask økende internasjonal interesse innen forskning og har også funnet veien til reelle kliniske verktøy i helsevesenet i Norge.

Målgruppen for prosjektet er pasienter med BMI > 30 og deres behandlere i primær- og spesialisthelsetjenesten. Sykehuset i Vestfold leder/eier prosjektet, med Jarle Berge som prosjektleder. I tillegg deltar følgende institusjoner i prosjektet: Larvik Kommune, Sykehuset i Telemark, Universitetet i Sør-Øst Norge, Muritunet behandlingssenter og Landsforeningen for overvektige.

Dette verktøyet vil kunne bidra til å demokratisere og tilgjengeliggjøre fysisk kapasitet for enkeltpersoner, helseinstitusjoner, fastleger og frisklivssentralen som ikke har mulighet til å utføre direkte måling av fysisk kapasitet. Videre kan dette føre til økt innsikt slik at fysisk kapasitet blir en nyttig diagnostisk og prognostisk helseindikator.

Prosjektets mål

Prosjektets mål er å utvikle en fedmespesifikk KI-modell som bruker enkle vitale parametere for å estimere fysisk kapasitet hos pasienter med fedme og implementere dette som et klinisk verktøy i form av en webapplikasjon. Utviklingen og treningen av KI-modellen skal gjøres på allerede innsamlede data fra Sykehuset i Vestfold, der resultat fra direkte målinger av fysisk kapasitet (VO2max) brukes som treningsmål (“ground truth”) for KI-modellen (Figur 1). Videre er målet å publisere den ferdig trente KI-modellen på en webserver slik at estimering av fysisk kapasitet kan gjøres via et “Application Programming Interface” (API), og videre presentere estimatet fra modellen i en webapplikasjon som gjør det enkelt for behandlere og pasienter å estimere fysisk kapasitet. Målet er at dette systemet skal bidra til økt tilgjengelighet og bruk av fysisk kapasitet som en nyttig diagnostisk og prognostisk helseindikator. 

Prosjektets vurdering av innovasjonshøyde

Prosjektet mener at denne løsningen kan bli en internasjonal innovasjon da fedme er et verdensomspennende problem hvor fysisk kapasitet kan spille en viktig rolle for å kartlegge helserisiko, sammen med andre indikatorer for valg av behandling og forebygging. Dessuten er programvare-baserte innovasjoner, slik som denne, svært skalerbart og spredning kan enkelt gjøres gjennom internett.

Hva InnoMed har bistått med

Hvilke aktiviteter har InnoMed bistått med? 

Innomed har i hovedsak bistått prosjektet med følgende aktiviteter våren 2024: 

1. Organisering, gjennomføring og oppsummering av workshop for behandlere
2. Organisering, gjennomføring og oppsummering av brukertesting for behandlere og pasienter

Før Innomed ble involvert hadde prosjektet startet utviklingen av en webapplikasjon ved hjelp av studenter fra Universitet i Sør-Øst Norge. Webapplikasjonen ble utviklet i Microsoft ASP.NET og hensikten med den var å gi brukerne et brukervennlig grensesnitt til KI-modellen som fortsatt er under utvikling. I tillegg hadde Sykehuset i Vestfold organisert en oppstartsworkshop for alle prosjektdeltakere, inspirert av «design thinking», hvor en mottok forslag og innspill til videre utvikling. Etter denne workshopen ble Innomed involvert i prosjektet og de nevnte aktivitetene dannet bakteppet for samarbeidet. 

I første fase av samarbeidet med InnoMed planla vi aktiviteter, tidsplan- og tidsbruk.

Første hovedaktiviteter var å planlegge en digital workshop for behandlerne som deltar i prosjektet. Her tok vi utgangspunkt i Business Model Canvas, et rammeverk bestående av ni byggeklosser. Rammeverket hjelper med å kartlegge kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviteter, partnere og kostnader. Canvasen skal være et levende dokument som kan oppdateres underveis i prosjektet etter hvert som vi får mer innsikt.

Neste hovedaktivitet var å gjennomføre brukertesting av webapplikasjonen. Brukertesten tok utgangspunkt i webapplikasjonen som bachelorstudentene ved Universitet i Sør-Øst Norge hadde utviklet. Brukertestene ble gjennomført digitalt og det ble gjennomført 7 tester, der representanter fra de ulike målgruppende deltok: Både ansatte og pasienter i målgruppa. Testene fulgte etablert metodikk for usability testing (brukskvalitetstesting). Prosessveilederne fra InnoMed forberedte, gjennomførte og analyserte materialet, mens personer fra prosjektgruppa deltok i både forberedelse-og gjennomføring for kompetansebygging om metodikken.

Hva har prosjektet oppnådd?

Dette prosjektet startet i januar 2024 og hadde før prosessveiledning fra InnoMed rukket å starte utviklingen av en webapplikasjon ved hjelp av Universitet i Sør-Øst Norge. I tillegg hadde prosjektet gjennomført en idé-workshop med alle prosjektdeltakere. 

Da InnoMed ble involvert i prosjektet fikk prosjektet bistand til organisering, gjennomføring og oppsummering av workshop for behandlere, samt brukertesting for behandlere og pasienter. Dette ga prosjektet en bedre oversikt over egen løsning (Business Model Canvas) og økt innsikt i brukernes behov, samt utfordringer og muligheter rundt bruk av applikasjonen (brukertesting). 

I etterkant av prosessveiledningen har prosjektgruppa implementert noen av forbedringene som ble foreslått som følge av brukertestingen, mens andre innspill tas i videre utvikling av webapplikasjonen.

Prosjektets erfaringer og læringspunkter etter prosessveiledning fra InnoMed

Gjennom prosjektperioden med prosessveiledning fra InnoMed har prosjektet fått praktisk erfaring i det å planlegge og gjennomføre workshop og brukertester, samt at prosjektet har lært å bruke Business Model Canvas som et verktøy for å holde oversikt over økosystemet rundt løsningen. Gjennom brukertestene har prosjektet fått utfordet noen og fått ny og dypere innsikt om relevante brukere. Det er fortsatt stor tro på prosjektet og produktet, og prosjektet vil jobbe videre for at prosjektet skal bli en nyttig diagnostisk og prognostisk helseindikator for pasienter med fedme.

Veien videre

Prosjektet vil i det neste halvåret nå gå over i en fase hvor fokuset vil flyttes mer mot utviklingen av KI-modellen og det vil være mindre aktivitet på videreutvikling av brukergrensesnittet. Prosjektet planlegger likevel å ha noen workshops og brukertester også i den kommende perioden for å innhente tilbakemeldinger på både brukergrensesnitt og ytelse/funksjonalitet på modellen.

Barn og unges helsetjeneste i Agder

Prosjektet har som mål å innføre ulike samhandlingsforløp for barn og unge med psykiske helseplager i Agder, kalt Agdermodellen. Samhandlingsforløpene skal bidra til at barn og unge får hjelp fra rett tjeneste og et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud på tvers. Samhandlingsforløpene tar utgangspunkt i den nasjonale modellen som ble utviklet i Helse Fonna. I tillegg til implementering av syv forløp i tråd med Helse Fonna-modellen, skal prosjektet utvikle et forløp for barn og unge innen rus. Forløpene skal innføres i alle de 25 kommunene i Agder. 

Kontaktperson i prosjektet: Silje Wold Sætherhaug, Sørlandet Sykehus

Samarbeidspartnere: Helsefellesskapet i Agder ved Sørlandet sykehus og alle kommuner i Agder 

RusFACT Oslo sentrum 

RusFACT Oslo Sentrum er et tverrfaglig tilbud under utprøving for de dårligste pasientene/personene som har alvorlig og langvarig rusproblematikk, og komorbiditet innen psykisk lidelse og somatikk.
RusFACT jobber etter FACT-modellen som en del av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Gjennom FACT-modellen får målgruppen koordinerte, sammensatte, arenafleksible tjenester, fremfor ordinære ensartede tjenester med avtalte oppmøtetidspunkt, som er krevende for målgruppen å forholde seg til. Prosjektet startet i 2021 og har hittil hatt ca. 120 pasienter. Prosjektet varer ut 2025, og det skal da besluttes en eventuell overgang til varig drift. Formålet med prosjektet er å gi målgruppen økt livskvalitet gjennom tilpasset og tverrfaglig hjelp, samt å redusere belastningen på helsevesenet, gjennom færre akutte døgnovernattinger/innleggelser og jobbe for større grad av stabilitet i fast bolig, og bosette flere i kommunale boliger. Prosjektet har tidligere fått noe støtte fra InnoMed. For å forberede varig drift, ønsker prosjektet nå å gjøre en vurdering av hvordan dagens tjeneste treffer for både brukere og samarbeidspartnere, som grunnlag for å vurdere hvordan tjenesten kan videreutvikles.

Kontaktperson: Arnhild Rake, Velferdsetaten

Samarbeidspartnere: Velferdsetaten, Bydel St. Hans Haugen, Bydel Gamle Oslo, Lovisenberg sykehus

Samhandlingsmodell for barn og unge med psykiske lidelser

Helsefellesskapet i Oslo har besluttet å innføre en samhandlingsmodell for barn og unge med psykiske plager og lidelser. Bakgrunnen er økningen i antall henvisninger til BUP sammen med innsikter om begrenset samhandling mellom tjenestene. Prosjektet skal se til eksisterende beskrivelser av samhandlingsforløp fra Helse Fonna-modellen, en mer pasientvennlig rutine for inntak i BUP ("All in" fra Ahus), samt vurdere å innføre samhandlingsarenaer i bydelene som veileder og koordinerer. Prosjektets mål er å innføre samhandlingsmodellen i bydelene og de relevante tjenestene.

Kontaktperson: Kjersti Sirevåg, prosjektleder

Samarbeidspartnere: Helsefellesskapet i Oslo

Prehabilitering for lungekreft

Prosjektet skal utvikle et tjenestetilbud om prehabilitering av lungekreftpasienter. Dette skal pågå i perioden fra henvisning (oppstart pakkeforløp), til utredning, diagnose og behandlingsstart. Prehabiliteringen skal optimalisere helsetilstanden forut for kreftbehandlingen, ift. fysisk aktivitet, ernæring, røykeslutt og mental forberedelse. Informasjon og dialog skal gå via app og fysisk oppmøte. En sentral del av prosjektet er å finne ut hvilke oppgaver sykehus og kommune skal ta i prehabiliteringen og hvordan sykehus og kommune kan samhandle om pasienten digitalt.

Kontaktperson:  Anne Edvardsen, Akershus universitetssykehus

Samarbeidspartnere: Akershus universitetssykehus og Ullensaker kommune

Digital tvilling for oppfølging av prostatakreft

Prosjektet har som mål å utvikle en digital tvilling for oppfølging av prostatakreftpasienter i primær- og spesialisthelsetjenesten. Gjennom data fra primær- og spesialisthelsetjenesten innen kvalitet, logistikk og økonomi og er målet å bygge en digital tvilling som skal gi et helhetlig bilde av pasientens helsetilstand. Dette skal bidra til mer effektiv virksomhetsdrift og bedre helsetjenester. Løsningen skal gi pasienter, helsepersonell og nærpersoner riktig informasjon og god beslutningsstøtte i hele pasientforløpet. Prosjektet er en del av Helse 4.0, et samarbeidsprosjekt om digital transformasjon mellom Helse Sør-Øst, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Østfold og Sykehuspartner. På sikt er ambisjonen å utvikle digitale tvillinger for mange pasientgrupper.

Kontaktperson: Sjur Sand Sigstad, Sykehuset Innlandet

Samarbeidspartnere: Helse Sør-Øst, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Østfold og Sykehuspartner

Digital hjemmeoppfølging i Bergen 

Bergen kommune i samarbeid med fastlegeordningen og Helse Bergen skal etablere digital hjemmeoppfølging for hjemmeboende brukere av helsetjenester. Prosjektet er i oppstartsfasen med forbedrende arbeid før utprøving som hovedfokus. Formålet med prosessveiledning er å utvikle en samarbeidsavtale som dekker alle aktørene sine behov og sikrer et felles engasjement inn i prosjektet. Videre ønskes det veiledning til gevinstarbeid på tvers av alle aktører i samspillet."

Kontaktperson: Preben Aleksander Tholo von Ahnen

Samarbeidspartnere: Bergen kommune, fastlegeordningen, Helse Bergen

Helhetlige pasientforløp for voksne med spiseforstyrrelser

Prosjektets mål er å sikre et helhetlig behandlingstilbud for voksne med spiseforstyrrelser av god kvalitet, der de får rett hjelp, på rett sted, til rett tid. Dette innebærer også et mål om at pasientene skal få et tilbud på lokalt nivå, nærmest der pasientene bor. 
Prosjektet er i konseptfasen, hvor en nå ønsker å gjøre et kartleggings- og innsiktsarbeid for å identifisere behov og utfordringer i dagens tjenestetilbud, på tvers av kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, samt frivillige organisasjoner. På bakgrunn av innsikt som vil fremkomme i denne kartleggingen ønsker en videre å utvikle et regionalt pasientforløp som sikrer sømløse overganger mellom ulike behandlingsnivå.

Kontaktperson: Carina Mæland, Helse Vest, Signe Haugen, Helse Bergen

Samarbeidspartnere: Helse Vest RHF, Stavanger kommune

Samskaping i Vest: Prosjekt Ansvarlig og bærekraftig håndtering av økning i henvisninger

Prosjektets mål er å bedre samarbeid for å håndtere den økte henvisningsmengden innen psykisk helse. Prosjektet skal bidra til at ressursene brukes effektivt for å hjelpe pasienter og skape verdi for samfunnet.  

Bakgrunnen for prosjektet er en betydelig økning i henvisninger til psykisk helsehjelp og en relatert økning i sykefravær og uførhet på grunn av psykiske lidelser. Dette har ført til kapasitetsproblemer og bekymringer for konsekvensene. Det har blitt utviklet et sterkt samarbeid mellom aktørene gjennom felles innovasjonsprosjekter og nettverk, og det er en felles forståelse av behovet for samarbeid om felles løsninger. Prosjektet søker å unngå at løsninger i en virksomhet fører til problemer i en annen, og ønsker å forstå problemet bedre for å utvikle løsninger som er verdifulle for både brukere og samfunnet.

Kontaktperson: Trude Senneseth, Helse Bergen

Samarbeidspartnere: Øyane DPS, Helse Bergen, Askøy kommune, Øygarden kommune, NAV Region Vest

Samhandling for sømløse overganger

Prosjektet "Samhandling for sømløse overganger" sikter mot å forbedre tjenestene til barn med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet skal utvikle et samhandlingsforløp for pasientgrupper i Barne- og ungdomshabilitering (HABU), hvor dette samhandlingsforløpet skal inkluderes i modellen for “Barn og unges helsetjeneste”. Prosjektet skal lage gode forløp ved viktige overganger i livet, som overgangen fra barnehage til skole og overgang til voksenlivet. 

Prosjektet ønsker å utarbeide en modell eller et rammeverk som også kan brukes til andre pasientgrupper med sammensatte behov.

Kontaktperson: Henriette Holm, Helse Vest

Samarbeidspartnere: Helse Stavanger, Stavanger kommune
 

Prosjektet har vært et samarbeid mellom de fire helseforetakene Sykehuset Innlandet, Vestre Viken, Sørlandet sykehus, Sunnaas sykehus og 13 kommuner. Totalt har nå 56 kommuner innført digitale sårtjenester i sitt behandlingstilbud. Helsepersonell i kommunen og spesialisthelsetjenesten samarbeider rundt pasienten via direkte dialog på videokonferanse. Forebygging og behandling skjer via kompetansedeling og veiledning på direkten. Prosjektet har utviklet standardiserte retningslinjer, prosedyrer og opplæringsmateriell, samt monitorering av effekter i form av brukertilfredshet og kartlegging og registrering av sårforekomst.

InnoMed har gitt veiledning rundt overordnet felles gevinstmodell, samt formidling av en modell med nasjonal overføringsverdi. I tillegg har InnoMed bistått prosjektet med utarbeidelse av: 

1. Overordnet nasjonalt tjenesteforløp for digital sårbehandling
2. Nasjonal veileder for digital sårbehandling

Du finner dokumentene nederst på siden.

Resultater i prosjektet:

• 600 digitale sårkonsultasjoner gjennomført
• Høy brukertilfredshet blant pasienter og ansatte, spesielt på grunn av kompetanseutveksling og samhandling
• Redusert sårforekomst
  • Hjemmetjenesten fra 4,5% til 3,2% (signifikant resultat, p < 0,001)
  • Institusjon fra 21,3% til 20,2% (ikke signifikant resultat, p = 0,51)
• Økonomiske gevinster for samfunnet

Kontaktpersoner

Overlege PhD: ingebjorg.irgens@sunnaas.no

Prosjektleder: hilde.sorli@sunnaas.no

Prosjektene har felles mål om å bidra til bedre fysisk og psykisk helse hos pasienter, bedre pasientopplevelse og økt bærekraft for helse- og omsorgstjenesten. Nasjonal spredning av DHO (digital hjemmeoppfølging), er et tiltak i videreføring av nasjonalt velferdsteknologiprogram som driftes av Helsedirektoratet. Dette tiltaket skal legge til rette for at kommuner, i samarbeid med helseforetak tar i bruk digital hjemmeoppfølging for å sikre et godt og helhetlig tjenestetilbud for kronisk syke og bedre ressursutnyttelse på tvers av tjenestenivåer og sektorer.

Digital hjemmeoppfølging innebærer at hele eller deler av et behandlingstilbud foregår uten fysisk kontakt. Tiltaket løper ut 2024, og InnoMed har gleden av å tilby støtte til 17 av prosjektene som er med i den nasjonale spredningen av DHO.

Følgende prosjekter mottar støtte fra InnoMed:

• DHO Finnmark, Gamvik
• DHO Nord-Troms
• DHO Bodø og DHO Nord
• DHO Helgeland
• DHO Overhalla og Namsos
• DHO Trondheim
• DHO Søre Sunnmøre, Volda
• DHO Sunnfjord 
• DHO Nordhordland, Masfjorden
• DHO Sør-Rogaland, Stavanger
• DHO Agder, Kristiansand
• DHO Vestfold og Telemark
• DHO Innlandet
• DHO Vestre Viken
• DHO Ullensaker og Ahus
• DHO Oslo
• DHO Fredrikstad

InnoMed gir prosessveiledning tilpasset de ulike prosjektenes behov og faser.. Mange av prosjektene får støtte til gevinstarbeid og måling av effekter av DHO. Utvikling av samhandlingsmodeller mellom kommunale helse- og omsorgstjenester, sykehus og fastleger, endringsledelse og driftsmodeller er andre temaer for veiledningen. 

Erfaringsdeling er en annen viktig del av InnoMeds bidrag inn mot de ulike prosjektene. Ved å legge til rette for deling av kunnskap og erfaringer mellom prosjektene, vil prosjektene kunne lære av hverandre, og sammen sikre forbedring i sine respektive prosjekter.
 

Vi er takknemlige om du bruker et par minutter til å svare på denne spørreundersøkelsen. På forhånd takk for hjelpen!

Har du spørsmål eller innspill? Ta kontakt på post@innomed.no