Pasienter med KOLS får utstyr som for eksempel blodtrykksapparat, pulsoksymeter, vekt fra sykehuset hvor de kan sende data om målingene sine via appen CheckwareGo.

Ved hjelp av en digital egenbehandlingsplan, skal pasienten rapportere om symptomene sine slik at helsepersonell kan få innsikt i pasientens helsetilstand og kan gi gode anbefalinger. Hver 14. dag vil pasienten få et spørreskjema som kartlegger hvordan pasientens livskvalitet er påvirket av KOLS-sykdommen. Testene hjelper til å finne ut behandlingseffekt av medikamenter, trening og rehabilitering. "KOLS-mappen" er en digital løsning hvor pasienten får tilgang til diverse informasjon om mestring og sykdom. Formålet med mappen er å gi pasienten støtte og egenmestringsfølelse.

Foventede gevinster med tilbudet inkluderer færre reinnleggelser, bedre livskvalitet, forebygging av forverring av sykdomstilstand og egenmestring.

Prosjektet startet i 2019 og blir ferdig i 2022. 

Virtuelt hjemmesykehus er et frivillig tilbud. Før hjemreise, skal helsepersonellet på sykehuset gjennomføre behovskartlegging for hele familien og gi opplæring til foreldre innen medisinsk kompetanse, utvikling av barnets ferdigheter, teknisk utstyr (sonde, pulsoksymeter og vekt) og digitale kommunikasjonsverktøy.

Etter hjemankomst bruker foreldre digitale verktøy til å rapportere adferd, vektendringer, ammefrekvens, måltider og andre vitale parameter for barnet. Det brukes egen PC eller lånt iPad. Observasjonene eksporteres til barnets journalsystem. Sykepleiere vil gi tilbakemelding via en digital behandlingsplan og videosamtale for oppklarende spørsmål, etter avtale. Kontakten med helsepersonell og rapporteringen, skjer vanligvis med familien to ganger i uken, og for fire uker etter hjemreise.

Forventede gevinster med tilbudet er mange, hvor trygghet og veiledning er hovedmålet for oppfølgingen. Familiene får tilbud om tidligere hjemreise, som kan bidra til bedret logistikk ved at familien er samlet hjemme. En tenker seg at barnet er mindre utsatt for smitte og at familien slipper belastende til og fra reiser for kontroll på sykehuset.

Foreldrene kan bidra til barnets behandlingsplan, som kan fremme egen mestring og gjøre foreldrene til eksperter på sitt barn. 

Intravenøs hjemmebehandling er et tilbud som inkluderer at pasienten får med seg en bærbar pumpe med infusjonsposen hjem.

De får opplæring i hvordan utstyret fungerer. Utstyret har alarmer som gir beskjed til helsepersonell på sykehuset om det skjer noen uforutsette hendelser. Prosjektet har utviklet en modell for oppfølging hvor de samarbeider med hjemmesykepleien som tilser pasienten 5 dager i uken. 2 dager i uken tilsees pasienten av spesialisthelsetjenesten. All oppfølging av legetjeneste foregår på sykehuset. 

Forventede gevinster med tilbudet er mange, blant annet er det mindre risiko for sykehus-relaterte infeksjoner, redusert antall liggedøgn og at pasienten kan gjøre andre aktiviteter mens de er i behandling. Løsningen er i drift. 

"Helserom Helgeland" er et samhandlingsprosjekt mellom Helgelandssykehuset, kommuner i Helgeland, SINTEF og Checkware AS, og ansvarlig for prosjektet er Brønnøy kommune. Tjenestemodellen tilrettelegger for helsehjelp i hjemmet, som vil si digital hjemmeoppfølging. Det omfatter tilbud om e-konsultasjoner, enkelt medisinsk utstyr, og digitale verktøy for avstandsoppfølging- og behandling, og støtte i lokale helserom. Helserom er fysiske rom som etableres i lokalsamfunnene. I slike rom vil man ha tilgang på forskjellig medisinsk utstyr og teknologi, ofte mer avansert enn man har tilgang på gjennom helsehjelp i hjemmet, og også her vil helsepersonell være tilgjengelig dersom man trenger hjelp. Med tjenestene i "Helserom Helgeland" slipper pasientene å reise til sykehuset for behandling, og det kan føre til at flere søker hjelp. Det kan også bidra til økt samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, mindre forsinkelser i behandling og færre reinnleggelser. Prosjekter har oppstart september 2021, og avsluttes i mai 2025. 

In-Motion-tjenesten fungerer slik: foreldrene tar to filmer av barnets spontane bevegelser (12-17 uker etter termindato), og sender disse inn til St. Olavs hospital ved å bruke et digitalt samhandlingssystem. En instruksjonsvideo som viser hvordan filmene skal tas gjøres tilgjengelig for foreldrene. Videre blir videoene analysert av ekspertene ved hjelp av GMA-metoden (General Movements Assessment), i tillegg til at et dataprogram for automatisk bevegelsesanalyse utfører en risikovurdering for cerebral parese. Det ekspertene gjør er å vurdere og observere barnets spontane bevegelsesmønster. Når resultatet om eventuell risiko for cerebral parese er klart dokumenterer ekspertene dette i barnets journal. Barnets lege/fysioterapeut får tilgang til resultatet, og i samråd med foreldrene blir en oppfølgingsplan lagd for det enkelte barn på et tidlig stadium.

Med In-Motion-tjenesten vil alle ha tilgang på eksperthjelp og man er ikke avhengig av å dra på sykehuset for å gjennomføre undersøkelser. Foreldrene kan filme når det passer dem og barnet best i trygge omgivelser hjemme.

Tjenesten prøves nå ut på St. Olavs hospital og i Helse Midt-Norge, og er foreløpig ikke tilgjengelig for andre premature i Norge. 

Sårpoliklinikken, som er drevet av sykepleiere, ble startet opp i 2014. Det ble tatt utgangspunkt i å bemanne for 500 konsultasjoner årlig, men etter kort tid viste det seg at behovet var mye strørre enn først antatt. For å kunne møte etterspørselen ble behandlingstilbudet utvidet med videokonsultasjoner. Ordningen er lagt opp slik at en sykepleier og pasient møtes der pasienten er (hjemme/institusjon), og herfra settes det opp en videokonsultasjon med sårpoliklinikken. Pasienten vil fortsatt få samme behandlingsoppfølging som tidligere, men slipper å reise til sykehuset. Spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten samarbeider om ordningen, og med dette når spesialistkunnskapen kommunene. Responsen på tilbudet har vært svært positiv fra både pasienter og ansatte. Namsos, Bindal og Overhalla kommune har vært pilotkommuner for prosjektet, men også Grong kommune og Lierne kommune har begynt å ta i bruk ordningen.

Applikasjonen utvikles i samarbeid med Direktoratet for e-helse og Melhus kommune, som skal være pilotkommune for prosjektet. Med barsel-appen kan foreldre enkelt komme i kontakt med en jordmor ved behov, og få rask tilbakemelding og svar på spørsmål. Det betyr større trygghet og mindre stress for foreldrene. For sykehuset vil appen bidra til å redusere antall hjemmebesøk og reisetid i tilknytning til dette. Applikasjonen er under utvikling, og foreløpig ikke i drift. 

Orkdal DPS omfatter et stort opptaksområde, og mange pasienter og ansatte har lang reisevei. Det har ført til at en del pasienter ikke møter til avtalte konsultasjoner og/eller dropper ut av behandlingen. Spesielt gjelder dette for personer over 18 år med angst og/eller depresjon. I 2019 utvidet Orkdal DPS behandlingstilbudet sitt med videokonsultasjoner for denne pasientgruppen. Erfaringer fra utprøvingsprosjektet viser at flere pasienter foretrekker videokonsultasjoner fremfor fysiske møter, og mange pasienter opplever også at det er lettere å etablere kontakt med behandleren over video. Reisetid og belastning i tilknytning til dette har også blitt mindre. Videokonsultasjoner tilbys nå til alle pasientgrupper ved Orkdal DPS. 

Pasientgruppen omtales som «storforbrukere» av spesialisthelsetjenester. Til tross for hyppige og gjentatte sykehusinnleggelser i psykisk helsevern, ser de ikke ut til å få adekvat hjelp for sine problemer. De har et uforholdsmessig lavt utbytte av tjenestene som gis, til tross for at pasientgruppen utgjør opptil 20% av totalkostnaden på helse og omsorg i kommunal sektor. Pasientene gis dermed et lite bærekraftig helsetilbud, både økonomisk og menneskelig.

Dette prosjektet tar sikte på å utvikle mer bærekraftige helsetjenester til denne pasientgruppen, der pasienten blir satt i sentrum av, og har nytte av, tjenestene som gis. Forventet verdi er færre akutte sykehusinnleggelser og bedre nytte av helsetjenestene for pasientene, samt redusert risiko for uønskede hendelser.

InnoMed har støttet prosjektet med prosessveiledning i tjenesteinnovasjon, herunder kartlegging av involverte aktører, gevistrealisering og systematisk design. InnoMed har gitt veiledning og hjelp til å igangsette tjenestedesign i et systematisk perspektiv der forståelsen av det komplekse bildet rundt pasienten har blitt utforsket. I første fase av prosjektet har fokus vært på aktørkartlegging og innsikt i brukeres erfaringer med de etablerte tjenestene. Prosjektet har i 2022 fått ny støtte fra InnoMed til utprøving av ulike konsepter for pasientgruppen. 

I 2022 fikk prosjektet støtte til å utvikle app for akuttjeneste sammen med YouWell, InnoMed skal bistå med implementeringsplanlegging, gevinstrealisering, finansiering av tjenestene og forvaltningsmodell.

Universitetssykehuset Nord-Norge bygger et nytt sykehus og Narvik kommune bygger nytt helsehus. Begge organisasjoner har etablert OU-prosjekter, som samarbeider for bedre samordning av tjenester og løsninger mellom dem. Samlokaliseringen gir mulighet for å utvikle samordningskultur og -løsninger som f.eks. bruk av tverrfaglige team, felles stab- og støttefunksjoner, IKT-løsninger, informasjonsflyt, m.m. Prosjektet starter med pasientgruppen skrøpelige eldre, og vil skalere til andre pasientgrupper med tiden.

InnoMed støtter prosjektet med å kartlegge og samordne tjenester, kartlegge interessenter og drive forankringsaktiviteter og med gevinstrealisering på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten. 

I 2022 fikk prosjektet utvidet støtten til gevinstrealisering under piloteringsfasen.