Bakgrunn og behov

Sykehus, kommuner og fastleger i Agder jobber sammen med utprøving av digital hjemmeoppfølging for pasienter med kroniske sykdommer. Målet er at pasientene skal oppleve sømløse forløp på tvers av forvaltningsnivå. Regionen har prøvd ut digital hjemmeoppfølging i flere år, og klargjør nå tjenesten for overgang til drift. InnoMed har bistått prosjektet med ulike organisatoriske aspekter.

Dette gjorde vi i prosjektet

InnoMed støttet prosjektgruppen med å kartlegge hvordan prosjektet kan involvere og formalisere samarbeid med kommuner, sykehus og fastleger og utarbeidet en kommunikasjonsplan for implementering. Videre har InnoMed bistått med innføring av smidig arbeidsmetodikk, utviklet en betalingsmodell for tjenesten, og bistått i inklusjon av pasienter til digital hjemmeoppfølging fra SSHF avd. Kristiansand.

Aktørkartlegging

 Relevante aktører og deres holdninger til tjenesten ble kartlagt i en interessentanalyse gjennom innsiktsintervjuer og samarbeid med prosjektet. Prosjektet hadde kartlagt aktører fra før, men det var behov for å detaljere kartleggingen ytterligere fordi aktørlandskapet er komplekst, og det var variert grad av involvering fra de ulike aktørene. I aktørkartleggingen ble det avdekket hvilke kommuner og fastleger som har mer behov for informasjon om tjenesten, og hvor trykket burde legges med tanke på forankring på de involverte sykehusene. InnoMed hjalp prosjektet med å lage en grundig interessentanalyse som skal vedlikeholdes så lenge prosjektet løper.

Image

Forankring

 InnoMed veiledet prosjektet i utarbeidelse av en detaljert kommunikasjonsplan. Kommunikasjonsplanen fokuserte på kommuner, fastleger og sykehus, det ble produsert målrettet innhold til bruk i forankring og kommunikasjon med de ulike aktørene. En viktig erfaring fra kommunikasjonsarbeidet var viktigheten av å synliggjøre gevinster for hver av de involverte aktørene i prosjektet.

Image

Resultater av prosessveiledning

InnoMed har hjulpet til med å innføre smidig arbeidsmetodikk som har skapt bedre struktur og evne til å prioritere oppgaver i prosjektet ut fra hvor mange ressurser som er disponible. Forankringsplanen og kommunikasjonsplanene hjelper prosjektet å holde styr på alle interessentene, og forankringspunkter er satt i et mer strukturert system. InnoMed har spesielt bistått med forankringsarbeid inn mot sykehuset, inkludert mobilisering av fagdirektøren. Den utarbeidede betalingsmodellen for den regionale oppfølgingstjenesten i Arendal har fått full tilslutning fra kommunene. InnoMed sin bistand på inklusjon av pasienter fra SSHF har gitt prosjektet verdifull erfaring å bygge videre på når tjenesten skal ut i drift.

Image

Læringspunkter fra prosjektet: 

• Etablering av forløp med digital hjemmeoppfølging er organisatorisk krevende. Kontinuitet i ressurser fra kommune og helseforetak er viktig. Slike store satsinger kan ikke leveres med 10 20%-stillinger. Det må settes av ressurser både i kommuner og på sykehusene.
• Forankringsarbeidet må struktureres, og sykehusledere og kommunale ledere må jobbe tettere sammen om mål for tjenesten.
• Finansieringssystemet av helsetjenestene er en potensiell show-stopper for digital hjemmeoppfølging. Både kommuner og helseforetak kan stå igjen som tapere med dagens system.
• Kommunal forvaltning har en sentral rolle i tildeling av digital hjemmeoppfølging, og oversikt og arbeid med forvaltningsavdelingene må prioriteres i arbeidet med tjenesten.
• Synliggjøring av gevinster og kostnader er viktig for alle involverte parter i tjenesten, og arbeid med gevinstkartlegging må prioriteres fra dag 1.
• Tjenesteforløpene for digital hjemmeoppfølging må kontinuerlig oppdateres og justeres ettersom man får mer erfaring med tjenesten.

Forankring til strategiske satsninger 

Prosjektet har involvert pasienter som inngår i nasjonal helse- og sykehusplan, hvor både personer med kroniske- og psykiske lidelser blir representert. Prosjektet har videre en forankring til InnoMed sin satsning på tjenester som innebærer samhandling mellom sykehus og kommuner.

 

For å lykkes med å skape verdi for alle involverte aktører må vi jobbe med utvikling innen teknologi, brukeropplevelse, kultur, tjenesteforløp og forretningsmodeller. Kompetansen til InnoMed har vært meget viktig for oss i denne forbindelse. Etter prosessveiledning fra InnoMed jobber vi smidigere, har bedre kvalitet på gevinstarbeid, har en mer systematisk beskrivelse av prosessene mellom forvaltningsnivåer og har en tydeligere kommunikasjonsplan. InnoMed har vært en viktig støttespiller for meg som prosjektleder i prosessarbeidet og jeg er sikker på at InnoMed har styrket vår innovasjonsevne.

- Morten Lauknes, Prosjektleder samhandling og innovasjon i Kristiansand kommune

160 pasienter mottar digital hjemmeoppfølging

Kommunene i Agder og Sørlandet sykehus har siden 2013 prøvd ut digital hjemmeoppfølging for kronisk syke pasienter i prosjekt digital hjemmeoppfølging. Pasientene som mottar tjenesten gjennomfører egenmålinger ved hjelp av teknologi og blir fulgt opp av helsepersonell.

Følgende kronikergupper mottar tjenesten i dag:

• Pasienter med kroniske lidelser som KOLS, hjertesvikt og diabetes
• Pasienter med mentale helseutfordringer som angst og depresjon
   

Samarbeid på tvers av helsefellesskapet er viktig

I dag følges pasientene opp av helsepersonell i primærhelseteam, i hjemmetjenesten og fra den regionale telemedisinske sentralen i Arendal. Pasientforløpene innebærer tett samarbeid mellom helsepersonell på tvers av kommuner, sykehus og fastleger.

Pasientene får tilbud om tjenesten fra kommunen, ved fastlegebesøk, eller i forbindelse med innleggelse på sykehus. Ved oppstart av tjenesten utarbeides det en behandlings- og egenbehandlingsplan slik at helsepersonell kan samarbeide om pasientoppfølgingen.

Pasienten rapporterer inn dagsform gjennom en app og ved behov utføres det egenmålinger ved hjelp av eksempelvis pulsoksymeter, blodtrykksmåler eller vekt. Pasienten sender inn målinger til faste tidspunkter og helsepersonell overvåker målingene og iverksetter tiltak om nødvendig.

Image

Illustrasjon av hvordan tjenesten kan se når digital hjemmeoppfølging blir gitt fra TMS
 

Pasienter har det bedre samtidig som det spares ressurser i helsevesenet

Mange pasienter sier at de føler seg tryggere i hverdagen, og at de lærer mer om egen helse etter at de fikk tilbud om tjenesten.

Flere pasienter oppgir at de raskere klarer å fange opp forverringer i egen tilstand og at de føler seg friskere etter at de ble koblet opp på digital hjemmeoppfølging, sier Christine Widding Kaspersen, delprosjektleder for inklusjon og gevinstrealisering i Kristiansand kommune.

Kaspersen forteller videre at digital hjemmeoppfølging har skapt positive effekter for helseøkonomien i regionen, fordi de har oppnådd en reduksjon i innleggelser og reinnleggelser på sykehus. I tillegg sparer både pasienter og helsepersonell tid og kostnader tilknyttet reisevei.
 

Fokus på forankring og synliggjøring av gevinster er nødvendig for å få til samarbeid

Et viktig ledd i forankringsarbeidet har vært å utvikle tjenesteforløp hvor de ulike aktørene i helsetjenesten sine ansvarsområder blir tydeliggjort. Det har også vært viktig å utarbeide brukercaser som synliggjør opplevde gevinster for pasienter, samt samfunnsøkonomiske gevinster ved tjenesten.
 

Nå gjennomføres det en pilot for uttesting av digital oppfølging fra Sørlandet sykehus

Videre er det planer om å inkludere spesialisthelsetjenesten i større grad enn i dag. Det gjennomføres nå en pilot på Sørlandet sykehus hvor pasienter får tilbud om digital hjemmeoppfølging direkte fra sykehuset før de overføres videre til kommunale tjenester.

Denne piloten støtter godt opp under målet om å få på plass en helhetlig tjenestemodell for effektiv digital hjemmeoppfølging som går på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten, sier Kaspersen avslutningsvis.

Forfattere: Maria T. Aasen-Stensvold (rådgiver forskning, Helseinnovasjonssenteret), Mari M. Sandbakk (tjenestedesigner, Helseinnovasjonssenteret), Stephan Kristensen (teknisk ansvarlig) og Bjarte B. Løfaldli (FoUI-leder, Helseinnovasjonssenteret) 

Motivasjon til egenmestring

Diabetes utgjør en vesentlig del av sykdomsbyrden i Norge og er ofte forbundet med langvarige sykdomsforløp, noe som gir store kostnader både for individet, helsevesenet og samfunnet for øvrig. Les om diabetes på Diabetesforbundet sine nettsider. Sykdommen bidrar til et betydelig press på første- og andrelinjetjenesten. Samtidig har pasientene selv et ansvar for kunnskap om egen sykdom, egenmestring og egenbehandling, hvor god veiledning, opplæring og oppfølging fra flere nivåer av helsetjenesten er en forutsetning. Bedre kontroll av blodsukkerverdier ved hjelp av tilpasset kosthold, fysisk aktivitet og helsekompetanse kan hindre utvikling av senkomplikasjoner. 

Målsettingen med prosjektet Min T2D er å utvikle en ny helhetlig og persontilpasset tjenestemodell for personer med T2D.

Den nye tjenesten skal veilede brukere i å oppnå motivasjon til varig endring gjennom eksisterende helsetjenester i kommunen og egen mestring 

Image

Forskningsbasert tjenesteinnovasjon 

Modellen utvikles ved hjelp av kompetansedeling, forskningsmetodikk og tjenestedesign. Metodikk fra tjenestedesign blir brukt for å avdekke både brukere, pårørendes og ansattes behov, felles problemforståelse, engasjement og entusiasme. Gode tjenester er bygget på reelle behov og ved å avdekke årsaker til problemer reduserer man faren for å utvikle feil løsning. 

Samtidig som den utvikles forskes det på modellen i løpet av prosjektperioden. Dette for å teste, kvalitetssikre og evaluere modellen før implementering. En slik forskningsbasert tilnærming til tjenesteinnovasjon kan gi flere gevinster i form av overføringspotensiale til andre geografiske områder, diagnosegrupper, folkesykdommer og folkehelsen. Translasjon av kunnskap og forskningsresultater fra laboratoriet og klinikk over til kommunehelsetjenestene er sentralt. 

Persontilpasset og helhetlig tilbud

Totalt 120 deltakere deltar i intervensjonsstudien og blir randomisert til intervensjon eller kontroll. Deltakerne med intervensjon får tildelt en kontaktperson som skal følge dem gjennom et 12-ukers program for mestring og tilpasset livsstilsendring. Etter en kartlegging av helsetilstanden får deltakeren selv bestemme hva programmet skal bestå av. Det kan være motivasjon, kosthold, fysisk aktivitet, psykososial aktivitet, helsekompetanse eller en kombinasjon av disse. Underveis måles deltakerne ved hjelp av aktivitetsklokker og ukentlig egenrapportering. Til slutt evalueres aktivitetene og deltakeren kartlegges på nytt. Den viktigste utfallsvariabelen er langtidsblodsukkeret. 

I det nye tilbudet jobber kommunalt ansatte, fastleger og ansatte i spesialisthelsetjenesten sammen. For å gi et helhetlig tilbud har man satt sammen en tverrfaglig gruppe som består av diabetessykepleiere, leger, psykologer, fysioterapeuter og ernæringsfysiologer. Foreløpige erfaringer tilsier at et tverrfaglig tilbud oppleves som svært viktig i møte med brukene. NRK lagde i juni 2020 en reportasje om prosjektet.  

Image

Teknologien i prosjektet 

Ved inklusjon kartlegges alle deltakerne ved hjelp av et prosjektutviklet kartleggingsverktøy som gjennom verifiserte spørsmål analyserer svarene fra deltakerne, i tillegg til helsemessige verdier innhentet ved kliniske undersøkelser. Analysen består i å veie svarene fra deltakerne opp mot kategorier av risikoer og utfordringer. Basert på resultatet vil man kunne gjøre anbefalinger om hvilke intervensjoner som vil ha størst effekt for deltakeren. I tillegg til funksjonen som beslutningsstøtte er verktøyet sentralt for innhenting av forskningsdata til prosjektet. Verktøyet er laget på bakgrunn av verifiserte kartleggingsskjema som NOKLUS og fra Frisklivssentralene. 

Innhenting av forskningsdata inkluderer også data om fysisk aktivitet gjennom prosjektperioden. Alle deltakerne med unntak av kontrollgruppen får utdelt en aktivitetsklokke ved oppstart og bærer denne gjennom hele forløpet uavhengig av intervensjon. Deltakerne laster ned og registrerer seg hos leverandøren som klokken synkroniseres jevnlig med, denne dataen innhentes av prosjektet ved endt forløp. Dataen inkluderer Personal Activity Intelligence (PAI) score og tid brukt i definerte hjertefrekvenssoner. 

Verdifull samskaping

Erfaringene fra samarbeidet er meget positive. Samtlige aktører som er involvert i studien har også deltatt aktivt i utviklingsprosessen.

Ved å involvere samarbeidspartnere fra starten og hele veien lærer man mye om brukergruppen og eksisterende tjenester, og drar nytte av verdifulle erfaringer og råd under hele prosessen.

Man skaper nye relasjoner og nytt samarbeid som kan være verdifullt langt inn i fremtiden. Denne formen for samskaping vil ikke minst gjøre det lettere å implementere løsningen når den er ferdig utviklet. 

Image

Stor overføringsverdi

I 2021 vil vi se resultatene av studien, og starte prosjektets implementeringsfase. Vi har som mål å spre tilbudet i Møre og Romsdal, og på sikt, gjøre det til et nasjonalt tilbud. Vi ser dessuten at deler av tilbudet enkelt kan overføres til andre brukergrupper og deler av helse- og omsorgstjenesten. 
 

Image

Prosjektet er finansiert av stiftelsen DAM og prosjekteier er diabetesforbundet.

Kontaktinformasjon

Helseinnovasjonssenteret AS
Øvre Enggate 8B
6509 Kristiansund

Helseinnovasjonssenteret.no
post@helseinnovasjonssenteret.no
Telefon: 47502637

Bakgrunn og behov

ParkinsonNet er en nederlandsk modell for kompetansenettverk for personer med Parkinson sykdom og fagpersoner som jobber med disse pasientene. Modellen ble prøvd ut i 2018-19 i Rogaland og Oslo. Fra 2020 har de regionale helseforetakene (RHFene) overtatt ansvaret fra Helsedirektoratet for videre utvikling og drift av ParkinsonNet i Norge. Det er derfor satt i gang et prosjekt i samarbeid med RHFene, Helsedirektoratet og Norges Parkinsonforbund, ledet av Helse Vest RHF, for å lede planleggingen av en nasjonal iverksettelse av ParkinsonNet.

Dette gjorde vi i prosjektet

InnoMed støttet prosjektgruppen med å kartlegge hvordan prosjektet kan involvere og formalisere samarbeid med kommuner, utarbeide en kommunikasjonsplan for implementering, og har i tillegg bistått med vurdering av behov for utviklingsoppgaver nødvendig for å implementere modellen i Norge. 

Trinn 1: Kartlegge aktører

 Prosjektet startet med en kartlegging av interessenter som ble berørt av prosjektet. Dokumentasjon fra pilotene og tidligere erfaringer dannet grunnlaget for etablering av aktørkartet.

Aktørkartet bestod av:

• En beskrivelse av aktøren
• Definisjon av nivå på aktøren (nasjonalt/regionalt/lokalt)
• En beskrivelse av hvordan aktøren ble påvirket av prosjektet
• En kategorisering av hvilken innflytelse aktøren hadde på prosjektet
• En kategorisering av hvilken holdning aktøren hadde til prosjektet
• En kategorisering av hvilken strategi som var nødvendig for å involvere aktøren
• Beskrivelse av hvilke prosjektfaser som var viktige for involvering av aktøren

 

Image

Etter samtaler med prosjektets arbeidsgruppe ble vi enige om en prioritering av hvilke interessenter som skulle involveres for innsiktarbeid. Det ble etablert intervjuguider for innsikt i kommuners behov ved innføring av ParkinsonNet. Intervjuguidene var tilpasset til den aktuelle aktøren som skulle intervjues, og det ble blant annet skilt mellom intervjuguider til kommuner som hadde deltatt i piloten og til kommuner som ikke hadde deltatt i piloten. Intervjuguidene ble også tilpasset til de ulike aktørene på forskjellige nivåer. 

Trinn 2: Innsikt i behov og holdninger

 

 For å kartlegge hvordan samarbeidet med kommuner kunne formaliseres og hvordan kommuner kunne involveres støttet InnoMed prosjektet gjennom å gjennomføre innsiktsarbeid.

Til sammen ble 22 personer intervjuet. Det var stor geografisk spredning blant informantene og involverte informanter fra kommuner av ulik størrelse og ansatte på forskjellige nivåer. InnoMed intervjuet kommuner, sykehus og privatpraktiserende som hadde vært en del av piloten. I tillegg ble ansatte på flere nivåer i små, mellomstore og store kommuner intervjuet. InnoMed snakket også med KS, utviklingssenter, andre nettverk og prosjektgruppen.

Innsikten ble brukt til å kartlegge kommunenes behov og holdninger, og dannet grunnlaget for å etablere en plan for hvordan forskjellige kommuner kunne involveres i prosjektet.

Etter innsiktsarbeidet var gjennomført presenterte InnoMed flere funn for prosjektgruppen, som var suksessfaktorer for en vellykket involvering og forankring i kommunal sektor. 

Image

 

Resultater av prosessveiledning 

InnoMed samarbeidet tett med prosjektgruppen om leveransene i prosessveiledningen for å sikre kunnskapsutveksling. Prosessveiledningen resulterte i et utkast til aktørkart som dannet grunnlag både for innsikt og forankringaktiviteter. InnoMed leverte også en plan og beskrivelse av hvordan kommuner kunne involveres i nettverket. Denne beskrivelsen ble understøttet av et utkast til forankrings- og kommunikasjonsplan for de ulike fasene i prosjektet. InnoMed leverte videre en vurdering av fagpersonregisteret og en anbefaling til veien videre med dette arbeidet. 

Læringspunkter fra prosjektet: 

• Hver kommune er unik og har egne behov som må ivaretas.
• Forankring er essensielt for vellykket implementering.
• Tilgjengelig kapasitet for nye prosjekter er begrenset i kommuner.
• Nye prosjekter og nettverk bør kobles på eksisterende nettverk og initiativer i kommunene. 
• Kommuner er en del av flere nettverk allerede, og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en viktig kanal. 
• Digitalisering gjør nettverket mer brukervennlig og kostnadseffektivt.
• Flere kommuner viser til at begrensede ressurser og kapasitet gjør at de må være generalister i større grad. 

Forankring til strategiske satsinger 

Prosjektet har en forankring både til InnoMeds satsning i forhold til samhandling mellom sykehus og kommuner. I tillegg involverer prosjektet pasienter som inngår i nasjonal helse- og sykehusplan, hvor både personer med kroniske lidelser og skrøpelige eldre blir representert. 

 

Jeg er en subspesialisert kliniker fra spesialisthelsetjenesten, og InnoMed har spesielt hjulpet meg med å forstå hvordan kommunehelsetjenesten fungerer og hva som må til for at man skal få til et samarbeid med kommunene og hvilke veier man kan ta for å forankre et samarbeid. Jeg har bedre forståelse for kommunehelsetjenesten etter prosessveiledningen fra InnoMed.

- Michaela D. Gjerstad, Overlege ved Nevrologisk avdeling på Stavanger Universitetssykehus
 

Mange tjenestemottakere opplever sosial isolasjon og ensomhet under Covid-19 på grunn av besøksrestriksjoner. Mange norske kommuner har tatt i bruk nettbrettet KOMP for å øke innbyggernes mulighet til å motta digitale besøk fra pleiere, pårørende og venner.

Melhus kommune i Trøndelag måtte stenge ned institusjoner og omsorgsboliger da pandemien brøt ut i mars 2020. Nedstengningen førte til at tjenestemottagere ikke fikk motta besøk fra familie og venner, og besøk fra helsepersonell måtte reduseres til et minimum. Dette førte til at tjenestemottagerne ble sosialt isolert, urolige og ensomme. For å lette på utfordringene fikk tjenestemottagere i Melhus tilgang til kommunikasjonsverktøyet KOMP.

Image

Den norskutviklede teknologien er et brukervennlig verktøy for eldre som ikke mestrer smarttelefoner og vanlige nettbrett. Teknologien er en skjerm med en knapp som kan brukes til å ha videosamtaler, sende bilder og meldinger med både venner og familie.

Innbyggere i Melhus som mottar tjenester i hjemmet fikk tildelt KOMP med informasjon om hvordan løsningen kan brukes til å kommunisere med. Familie og pårørende fikk også en innføring i hvordan det tar i bruk kommunikasjonsverktøyet.

KOMP ble raskt og enkelt implementert. Det gikk raskt å skrive egne rutiner og prosedyrer da verktøyet er såpass enkelt å ta i bruk, sier prosjektleder for velferdsteknologi i Melhus kommune, Heidi Pallin Aaring.

Tilbakemeldingene fra brukerne har vært svært positive, fortsetter Aaring. Verktøyet oppleves som enkelt å bruke, og brukerne blir roligere når de kan kommunisere med familiemedlemmer over video og motta bilder. Brukerne holder seg oppdatert på hva som foregår i livet til sine nærmeste, og får på denne måten fine opplevelser i hverdagen.

Vi hadde en beboer som hadde 16 videobesøk på en dag. Dette er så klart kjempenyttig for en beboer som sitter mye alene, og spesielt under pandemien hvor man ikke får lov til å møte mennesker fysisk, fortsetter Aaring.

Image

I Melhus er det nå 20 brukere som benytter seg av KOMP, og kommunen har fått bevilget midler fra fylkesmannen til å investere i flere enheter. De ansatte i helse- og omsorgstjenesten ser tydelige gevinster ved bruk av løsningen. De ser at KOMP kan bidra til å redusere ensomhet og gjøre tjenestemottagerne tryggere. I tillegg opplever kommunen at løsningen kan medvirke til en reduksjon i utløste trygghetsalarmer. Til sammen frigir dette tid for personalet, og kommunen ser derfor for seg at KOMP sin relevans er minst like stor etter pandemien.

Det viktigste blir å koble opp KOMP mellom tjenesten og bruker. På den måten kan vi ta i bruk flere av funksjonene som verktøyet innehar og skape flere gevinster for både kommunen og bruker, sier Aaring.

Målet fremover er å starte opp med KOMP i hjemmesykepleien. Ett eksempel på dette, er at man kan benytte videoløsningen i kombinasjon med utdeling av elektronisk medisindispenser. Her ser kommunen for seg å benytte KOMP som en slags digital hjemmeoppfølging de første ukene etter innføring av medisindispenser. Slik kan pleierne i Melhus følge opp brukerne på video mens de lærer seg å bruke den elektroniske medisindispenseren. I tillegg ønsker de å benytte seg av kalender- og meldingsfunksjonen på KOMP for enkel samhandling mellom kommunen og bruker.

Image

Kommunikasjonsverktøyet er kommet for å bli, og i Melhus ser de frem til økt bruk av KOMP i fremtiden.

eMeistring tilbyr et digitalt behandlingsprogram med veiledet internettbehandling for panikklidelse, sosial angst og depresjon.

Forekomsten av psykiske lidelser er i dag større enn tilbudet av helsehjelp, og i dag får kun en fjerdedel av dem som har angst og depresjon i Norge den hjelpen de trenger. eMeistring ble opprettet som et prosjekt i Helse Bergen i 2012 med mål om å øke tilbudet av helsehjelp til pasienter med angst og depresjon.

Behandlingen gjennom eMeistring inneholder de samme elementene som ordinær kognitiv atferdsterapi med behandler i poliklinikk. Terapeutene i eMeistring møter kun sine pasienter fysisk ved inntak og avslutning av behandling, ellers foregår behandlingen digitalt. Gjennom den digitale behandlingen besvarer terapeutene eventuelle spørsmål, motiverer brukeren og er tilgjengelig via en dialogportal.

Image

Terapeutene i eMeistring behandler sine pasienter digitalt (Foto: eMeistring)

Tine Nordgreen, leder av utvikling og forskning i eMeistring trekker frem ledelsen i Helse Bergen, god prosjektmetodikk og god forankring som de viktigste faktorene for at eMeistring har fungert så bra som det har gjort.

Vi har vært utrolig heldige med ledelsen i Helse Bergen som har vært veldig visjonære og støttende gjennom utviklingen av eMeistring, sier Nordgreen.

Som et ledd i forankringsarbeidet har Nordgreen og hennes team fulgt god prosjektmetodikk. Delprosjektene har blitt rammet godt inn slik at det alltid har vært tydelig og enkelt for ledelsen å henge med i prosjektets ulike faser.

Videre presiserer Nordgreen viktigheten av å dra erfaringer fra internasjonale partnere. Sverige er et land man har sett til for innpsill til utviklingen av eMeistring, da de har utviklet og implementert et tilsvarende prosjekt. Gevinstene man så i Sverige har på mange måter fungert som en kvalitetssikring for implementeringen av eMeistring i Norge. 

Den tydeligste gevinsten eMeistring bidrar med er at flere pasienter får tilgang til et psykisk helsetilbud i et allerede presset behandlingstilbud. I tillegg bidrar eMeistring til et behandlingstilbud som oppleves både fleksibelt, enkelt og tilgjengelig for brukeren. Hittil har 1500 pasienter benyttet seg av behandlingstilbudet fra eMeistring.

Tilbudet har kort ventetid og tilbyr en enkel søknadsprosess hvor det ikke kreves henvisning fra fastlege. Det nettbaserte tilbudet gjør det mulig for brukeren å gjennomføre behandlingen når og hvor de selv ønsker det, og i eget tempo.

Det er enkelt for pasienten å kombinere behandlingen med hverdagslivet uten å måtte ta fri fra jobb eller skole, eller bruke flere timer på å reise for å komme seg til en psykologtime, sier seksjonsleder for eMeistring Kjersti Skare.

Når man ser på gevinstene fra behandleren sin side, så handler det om å kunne tilby riktig behandling raskere. I dag er det et gjennomgående problem for fastleger at de mottar mange henvisninger i retur. En av årsakene til dette er at fastlegen opplever at det er vanskelig å planlegge møtene hvor fastlegen, pasienten og spesialisten fra psykiatrien møtes og at det derfor ofte sendes henvisninger som ikke er godt nok utarbeidet. eMeistring åpner opp for at pasienten kan ta direkte kontakt med behandlere tilknyttet eMeistring og at man kobler på fastlegen i etterkant.

Vi ser at behandler skulle ønsket å få møte pasientene tidligere i utviklingen av sykdomsforløpet, og dette får vi til ved at pasientene tar kontakt med eMeistring tidlig, sier Skare.

eMeistring er fortsatt under utvikling og er støttet opp under forskningsmidler fra blant annet Helse Vest og Forskningsrådet. Nå har Nordgreen, i samarbeid med 14 partnere, fått bevilget 183 millioner fra Forskningsrådet som skal gå på forskning på nye områder for internettbehandling. Det er videre planer om å utvikle eMeistring for behandling av pasienter med ADHD og innenfor andre somatiske tjenester. Det er Helse Bergen som sitter i førersetet for eMeistring. Tilbudet har vært et av svært få i Norge, og i løpet av høsten 2020 vil eMeistring bli implementert i hele Helse Vest. Akkurat nå jobber flere andre helseforetak i landet med å implementere tilsvarende tilbud.

Kommuner og helseforetak står overfor utfordringer som nødvendiggjør innovasjoner som kan bidra til en bedre og mer effektiv helse- og omsorgstjeneste i årene som kommer. Vi blir flere, vi blir eldre og vi forventer mer. En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste må kunne realiseres innenfor de ressursrammene vi som samfunn har mulighet og vilje til å stille til rådighet – både i dag og i fremtiden. Skal man møte de helsemessige utfordringene som velferdsstaten Norge står ovenfor i fremtiden, er implementering og spredning av innovative løsninger den essensielle veien å gå.

Med dette som utgangspunkt har InnoMed gjennomført en kvalitativ studie for å kartlegge hvilke drivere og barrierer som eksisterer i helsesektoren når nye løsninger skal implementeres og spres. Rapportens formål er å kartlegge:

• Hva toppledere i kommune- og spesialisthelsetjenesten mener er de største driverne og barrierene for implementering av nye løsninger i deres sektor.
• Hva toppledere i kommune- og spesialisthelsetjenesten mener er de største driverne og barrierene for spredning av nye løsninger i deres sektor.
• Hva toppledere fra helsenæringen mener er de største driverne og barrierene for et innovasjonssamarbeid med helse- og omsorgstjenestene.

Les sammendraget og last ned rapporten Barrierer og drivere for helseinnovasjon ved å trykke på lenken under Nyttige lenker. 

Image

Positive tilbakemeldinger

Norse Feedback så dagens lys i 2014 da fagsjef for Psykiatrisk klinikk i Helse Førde, Christian Moltu, tok initiativ til å hjelpe pasienter på nye måter via digitale hjelpemidler. Fokuset var særlig på voksne pasienter innen rus, psykiatri og fedmeproblematikk i sykehus.

Tilbakemeldingene har vært positive, både fra pasienter og klinikere. Pasientene opplever tjenestetilbudet som svært trygt og meningsfylt, og klinikerne melder at både spørreskjema og prosess er faglig relevante og trygge i praksis.

Vår erfaring er at Norse Feedback bidrar til pasientens opplevelse av å bli tatt på alvor, sier Moltu.

At verktøyet tilpasser spørsmålene til hver enkelt pasient medfører at pasienten unngår å bruke unødig tid på spørsmål som ikke er relevante for hans eller hennes situasjon. Dette fører til en raskere og mer tilpasset behandling, som sparer pasienten for unødvendig tid i behandling. På denne måten kan pasienten raskere komme tilbake til sitt normale liv i samfunnet, som er en gevinst ved bruk av verktøyet.

For behandler er det en stor fordel å kunne tilpasse behandlingen underveis i behandlingsforløpet. Den grafiske fremstillingen av behandlingsforløpet som verktøyet tilbyr gir god støtte til behandler sine beslutningsprosesser. Ved hjelp av verktøyet kan behandler spare tid på antall fysiske konsultasjoner, noe som er viktig i et allerede presset helsetilbud.

Bedre samhandling mellom sykehus og kommuner

De fleste pasientene befinner seg det meste av tiden i nærheten av hjemmet, og mottar gjerne hjelp fra fastlege og andre kommunale tjenester i det daglige. Prosjektteamet så tidlig at verktøyet kunne ha stor verdi i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, da disse tjenestene ofte er lite koordinerte, og pasienten opplever stort sprik i forståelsen av deres problematikk. Det heldigitale verktøyet muliggjør også en tettere samhandling mellom sykehus og kommuner. 

Vi så at sykehus som integrerte verktøyet raskt fikk med seg kommunene.

Når behandlere fra både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten benytter seg av verktøyet får man et mer helhetlig bilde av hele behandlingsforløpet til pasienten. Den grafiske fremstillingen av behandlingsforløpet bidrar til en forenklet oversikt over behandlingen og gjør det enklere å diskutere pasientens tilstand på tvers av helsetjenestene. Verktøyet følger pasienten uavhengig av om behandlingen blir gitt av en fastlege eller en kliniker på sykehuset.

Verktøyet er i dag mest utbredt på landets sykehus, Moltu presiserer at det er viktig å få enda flere kommuner til å ta verktøyet i bruk for å kunne skape raskere og mer effektiv behandling til pasientene på tvers av helsetjenestene.

Stor overføringsverdi

Så langt har verktøyet mottatt 50-70.000 pasientbesvarelser, og selv om Norse Feedback i utgangspunktet er utviklet for rus, psykiatri og fedmeproblematikk, har verktøyet stort overføringspotensial til somatiske pasientgrupper.

Moltu sier at gjennom prosjektet har de erfart at klinikere i økende grad er åpne for at selvevalueringsdata kan gi valid informasjon, og at dette også gjelder i somatiske fagområder.

Norse Feedback presenterer jevnlig fra sine erfaringer på konferanser, og mottar ofte forespørsler fra klinikere på andre felter, for eksempel fra onkologifeltet. Moltu påpeker at verktøyet har et bredt nedslagsfelt, mye på grunn av den generiske bunnstrukturen, og at det særlig blir interessant å følge utviklingen når primærhelsetjenesten kommer tyngre på banen.

Forhåpentligvis er det flere samhandlingsgevinster å høste der ute, avslutter Christian Moltu. 

Image

Behovet for samhandling mellom sykehus og kommune har aldri vært større. Sykehusene opplever i økende grad at deres evne til å håndtere pasientpågang utfordres. I kommunene erfarer man etter å ha fått ansvar for akuttmedisinske døgnplasser at pasientene blir både flere og sykere. Det er derfor mye å vinne på at fagpersonell får mulighet til å dele kompetanse og erfaringer på tvers av sektorer og fagmiljøer.

Kunnskapsutveksling var sentralt da Skedsmo og Lørenskog kommune, Akershus universitetssykehus (Ahus), Kjeller Innovasjon og Norway Health Tech i 2014 lanserte «Trygg i egen kommune», et behovsdrevet innovasjonsprosjekt for erfarings- og kompetanseutveksling mellom Ahus og kommunene rundt. Som bakgrunn for lanseringen lå en felles erfaring: «Pasienten blir den skadelidende ved dårlig samhandling».

Prosjektet foreslo etableringen av en fysisk kompetansesentral, et felleseid kurs- og møtested der kommunalt ansatte, sykehuspersonell, fastleger og studenter kunne treffes. Etter videre kartlegging av behov knyttet til kompetansedeling kom ideen om en digital plattform opp. Det ble søkt innovasjonsmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og nettportalen ble utviklet i prosjektperioden 2016-2017.

Det har gjennom hele prosessen vært viktig for oss å samle innspill fra fagmiljøene for å identifisere og møte behovet for kompetansedeling mellom sykehus og kommuner, sier Kjersti Sirevåg, daglig leder av Kompetansebroen.

Kompetansebroen har også vært opptatt av å skape en plattform med et brukervennlig grensesnitt som er lett tilgjengelig og som tar i bruk moderne digitale læringsressurser. Det oppleves høy trafikk fra hele landet, som tyder på at konseptet treffer bredt.

Mye av faginnholdet som deles på Kompetansbroen er utarbeidet av kommuner eller sykehus, og alt av innhold er kvalitetssikret av Kompetansebroens fagredaksjon før publisering. I tillegg utarbeider Kompetansebroen egne kurs, filmer, podkaster og nyhetssaker.

Mer innhold og flere brukere

Kompetansebroen har siden lanseringen i 2017 hatt en formidabel vekst i tilbudt innhold og i antall brukere. Tilbakemeldinger viser at innholdet er svært praksisrelevant for brukerne, og at Kompetansebroen gjennom informasjonsdeling og praktisk samarbeid forbedrer samhandlingen mellom nivåene.

Helsepersonell og studenter fra hele landet er nå brukere av tjenesten, og i 2019 ble det etablert lokale redaksjoner i Vestfold og Innlandet. Fra 2021 vil Østfold også bli koblet på samarbeidet. 

Erfaring viser til at gjenbruk av kvalitetssikret faginnhold på tvers av sykehus og kommuner gir økt kvalitet og tidsbesparelse for fagansvarlige. De kan nå spare tid når de skal finne eksisterende fagstoff, eller når de skal utarbeide og/eller kvalitetssikre nytt materiell.

Vi er godt fornøyd med den positive mottakelsen Kompetansebroen har fått og våre evalueringer viser at den lykkes i oppdraget om kompetansedeling og samhandling på en brukervennlig og innovativ måte. Vi arbeider for tiden med å finne løsninger for hvordan imøtekomme etterspørselen og skalere opp plattformen, slik at enda flere kan få glede av den, sier Kjersti. 

Orkdal DPS igangsatte et prosjekt i 2018 for å utarbeide nye tjenesteforløp for bruk av video til pasientkonsultasjoner, utskrivningssamtaler, samhandlingsmøter med kommuner og oppstartssamtaler med pasienter.

Orkdal Distriktspsykiatriske Senter ligger under St. Olavs hospital og har et opptaksområde som strekker seg fra Røros til Hitra. Flere pasienter i distriktet opplever at lange geografiske avstander mellom egen hjemkommune og Orkanger medfører tidkrevende reiser og store kostnader, og at det således går ut over den psykiatriske behandling de mottar. Det samme gjelder samhandling mellom personell på tvers av forvaltningsnivå, ettersom det er tid- og ressurskrevende for personell på Orkdal DPS å avholde fysiske møter ute i kommunene.

Det går ikke mange busser mellom Hitra og Orkdal, og reisen tar lang tid. Ofte tar en konsultasjon kun tre kvarter. Det koster mye penger hvis man ønsker å kjøre selv, og dette er utgifter man ikke får refundert, sier Hanne Gro Wenzel, leder i FoU enheten, St. Olavs hospital, Orkdal DPS. 

Prosjektet var finansiert av innovasjonsmidler fra Helsedirektoratet, samt egenfinansiering av blant annet personalressurser. Prosjektets målsetning var å øke tilgjengeligheten av spesialisert kompetanse i distriktene, slik at tilbudet ble likt for alle pasienter i opptaksområdet.

Tjenesteforløpet ble utviklet ved bruk av tjenestedesignmetodikk med god involvering av lokale klinikere, representanter fra kommune og brukerinvolvering under en workshop. Videre ble det kjøpt inn 5 videoskjermer og 10 iPader med tilhørende simkort, hvor videoskjermene ble utplassert på behandlerkontorer, mens iPadene ble lånt ut til pasienter som ønsket å prøve videobehandling. Deretter ble det satt i gang opplæring og motiverende tiltak for å få ansatte til å bruke tilbudet. I dag kan pasientene også bruke egne mobiltelefoner, nettbrett eller PCer til videkonsultasjon.

Med video trenger man ikke å ha lange behandlinger bare fordi pasienten eller helsepersonellet har reist langt, men hyppigere og kortere møter med pasient eller kommunalt personell. Vi startet med videokonsultasjoner for pasienter med angst og depresjon, men nå tilbyr vi videokonsultasjoner til alle brukergrupper. Vi har til og med hatt videomøter med pasienter i Thailand og Polen, sier Hanne Gro.

Gevinstene av video har vært mange. Orkdal DPS opplever at flere pasienter foretrekker video overfor fysiske konsultasjoner, og at konsultasjonene ofte medfører lettere kontakt mellom behandler og pasient. Video har også redusert reisebelastning for mange pasienter og ansatte. Evalueringen er basert på intervjuer med pasienter og behandlere.

Etter avslutning av forprosjektet og implementering av tilbudet med videokonsultasjoner i vanlig drift har prosjektet endret plattform for konsultasjonene. Hemit har utviklet en mulighet for videokonsultasjon med bruk av Skype for business.

Dette er en mulighet som har stor brukervennlighet for både pasienter og behandlere, og dermed øker tilgjengeligheten for tilbudet. Man må tørre å prøve og feile litt i starten for at man i hele tatt kommer i gang med video. Så lenge klinikere og pasienter mottar god støtte og veiledning underveis, så vil de oppdage at video gir gode gevinster.

Utover høsten skal Orkdal DPS etablere digitale reiseteam for å erstatte fysiske møter med fastleger og kommunal psykiatri. Vanligvis utføres slike møter 3-4 ganger i halvåret med alle 11 kommuner som befinner seg under Orkdal sitt nedslagsfelt.

Det har vært utfordrende med å ha tilstrekkelig antall leger til å reise rundt til kommunene. I tillegg er det belastende på miljøet. I første omgang skal ledelsen i Orkdal DPS reise til kommunene for å introdusere konseptet, før vi etablerer digitale samhandlingsflater, sier Hanne Gro optimistisk.