Bakgrunn og behov

Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) ved Oslo universitetssykehus fikk av Helse Sør-Øst oppdraget med å videreutvikle og implementere behandlingslinjen for rehabilitering av barn og unge med moderat og alvorlig ervervet hjerneskade. Prosjektet startet i august 2018 og behandlingslinjen skal i 2021 publiseres og implementeres. Det er organisert i flere delprosjekter og de søkte om prosessveiledning for å få hjelp til å kartlegge behovene knyttet til kommunesamarbeid i behandlingslinjen og for å undersøke hvordan en kompetansepakke på best mulig måte kan utformes for barna som blir skadet og deres foreldre.

Dette gjorde vi i prosjektet

Prosjektet ble i sin helhet gjennomfør digitalt. Verktøy som Teams, Join fra NHN, Word, Excel og Miro ble brukt i prosessen.

Resultater av prosessveiledning

Prosjekteier og prosjektmedarbeider uttrykker at prosessveiledningen fra InnoMed har gitt de en større verktøykasse for fagutvikling hvor bruk av kvalitative metoder for kontinuerlig forbedring har bidratt til en god involvering av aktørene i fagfeltet og en god dokumentasjon av både dagens situasjon og forbedringer som behandlingslinjen skal bidra med å løse.

InnoMed leverte to innsiktsrapporter med løsningsforslag for det videre arbeidet med behandlingslinjen. Den ene rapporten er vedlagt i sin helhet, den andre er ytterligere anonymisert for å sikre at personvernet til informantene ivaretas fullt ut.

Forankring til strategiske satsninger

Prosjektet har en forankring både til InnoMeds satsning i forhold til samhandling mellom sykehus og kommuner. I tillegg involverer prosjektet pasienter som inngår i nasjonal helse- og sykehusplan, hvor både barn og unge og brukere med alvorlige og sammensatte behov er representert.

Webinarene:

Webinarene ble sendt og tatt opp i juni 2021. 

I det første webinaret tok vi opp grunnleggende tema for digitale møter:

• Hvordan invitere til et digitalt møte?
• Hvordan gjøre innsjekk og oppstart?
• Viktigheten av tydelige oppgaver og instruksjoner.
• Hvordan sikre at alle kommer til ordet?
• Hvordan passe tiden og disponere den riktig?
• Hvordan ha det gøy og skape engasjement og energi i møtet? Det er ikke alltid så lett spesielt hvis ikke møtedeltakerne kjenner hverandre så godt fra før

I det andre webinaret var samhandlingsrom tema:
 

• Hvilke løsninger finnes? Hva kan de brukes til?
• Gjennomføring av møter med Microsoft Teams som eksempel og vil blant annet vise
  • Skjermdeling
  • Grupperom
  • Organisering av store møter

I tillegg til Microsoft Teams gikk vi gjennom NHN Join.

I tredje og fjerde webinar var Miro tema og vi gikk gjennom en rekke funksjoner:

• Grunnleggende bruk av Miro.
• Tips og triks om funksjoner.
• Bruk av maler gjenbruk fra andre og hvordan lage egne maler.
• Miro som smarbeidsverktøy i både møte og mellom møter.
• Hvordan kan Miro kan brukes sammen med videomøteverktøy?
• Hvordan kan Miro brukes som gruppeverktøy?
• Hvordan bruke frames til å lage presentasjoner i Miro?
• Hvordan tilrettelegge for gøye øvelser i Miro?
• Hvordan gjennomføre break out rooms og grupperabeid på best mulig måte?
  • Aktivisering av gruppedeltakere i oppgaver.
  • Bruk av timer.
  • Bruk av voting-funksjonalitet.
• Noen tips for å utnytte enda mer av funksjonaliteten:
  • Eksport av board.
  • Hvordan lage pdf og bilder av en frame?
  • Hvordan lage og bruke presentasjoner og maler?

Pust Deg Bedre er et pedagogisk verktøy som støtter lungesyke i egenbehandling av vanlige og plagsomme symptomer som åndenød og økt slimproduksjon. Appen består av ulike pusteteknikker som kan individtilpasses hver enkelt pasient. Pusteteknikkene er illustrert ved hjelp av 3D-animasjoner, og har etter siste oppdatering også fått tilknyttet lyd. 

Pust Deg Bedre er basert på fagkunnskap i fysioterapi, og både lungesyke og fysioterapeuter har vært delaktige i utviklingen av verktøyet. Verktøyet brukes i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er fysioterapeuten som er ansvarlig for å tilpasse behandlingsplanen i appen til pasienten sitt behov. Så fort behandlingen er tilpasset og pasienten har fått grundig opplæring, kan hen gjennomføre pusteteknikkene selvstendig hjemme i egen stue. Appen er gratis og kan lastes ned av både helsepersonell og pasienter. 

Image

Målet er at lungesyke som strever med slim og åndenød kan få tilpasset et behandlingsopplegg hos fysioterapeut, som de har lett tilgjengelig på sin telefon, der de trenger det, når de trenger det.
- Elin Johnsen, spesialistfysioterapeut

Spesialistfysioterapeut Elin Johnsen i Helse Førde har siden våren 2018 jobbet med å utvikle appen. Ideen bak prosjektet kom fra Elin sin erfaring innenfor lungefysioterapi hvor hun så at det var et stort antall lungepasienter som trengte veiledning i, og teknikker for, å håndtere slimplager og åndenød på egenhand. Under pandemien fikk prosjektet støtte fra Stiftelsen Dam til å utvikle en landingsside til appen, Pustdegbedre.no. Denne fungerer som en informasjonsplattform, med opplæringsvideoer som illustrerer hva Pust Deg Bedre er, hvorfor den er nyttig og hvordan en kan ta den i bruk. 

I tillegg til å få støtte fra Stiftelsen Dam, har også Helse Vest og Helse Førde bidratt med midler til utvikling. Verktøyet er utviklet i samarbeid med Helse Vest IKT, teknologiselskapet Haptiq, Helse Førde HF og LHL. Det faglige innholdet er utviklet og forankret i samarbeid med svært kompetente og erfarne fysioterapeuter i lungefysioterapi. 

Ved å ta i bruk Pust Deg Bedre kan fysioterapeutene få et fagverktøy som hjelper dem å formidle lungefysioterapi på en pedagogisk måte med mål om å gå flere lungepasienter et fullverdig rehandliteringstilbud. - Elin Johnsen 

Fordeler/gevinster ved å ta det i bruk

Pust Deg Bedre skaper et mer tilgjengelig, fleksibelt og brukertilpasset tilbud til lungesyke, og er et viktig supplement innenfor lukesykes rehabiliteringstilbud. Med god veiledning fra en fysioterapeut styrkes pasientenes evne til egenoppfølging. Evnen til etterlevelse og egenmestring forsterkes ytterligere da informasjonen og animasjonene alltid er tilgjengelig for pasienten, selv om fysioterapeuten ikke er det. Individtilpassede visualiserte pusteteknikker presentert av 3D-animasjoner gjør egenbehandlingen mer strukturert og motiverende for pasienten. Verktøyet bidrar til at lungesyke kan ivareta egen helse uavhengig av geografiske avstander, mobilitet og funksjonsnivå. Pasienter som har benyttet seg av verktøyet sier at pusteøvelsene har hjulpet dem å unngå infeksjoner. Ved å bruke appen riktig slik at lungesyke lettere får fjernet slim og demper åndenød kan forverringer og infeksjoner som kan kreve innleggelse i sykehus reduseres og livskvaliteten forbedres. 

Appen er nå under oppdatering, og blir først tilgjengelig for gratis nedlastning i juli 2021 i Appstore og Google Play. 

Webinarserien består av fire webinarer. Der første webinaret tar for seg hvordan digitale møter bør planlegges, bygges opp og gjennomføres. Det andre webinaret ser på ulike samhandlingsløsninger for digitale møter, som Teams og Join. I det tredje webinaret ser vi på hvordan Miro kan brukes, både basisferdigheter og tips og triks. Det fjerde og siste webinaret i serien tar for seg hvordan gruppearbeid kan gjennomføres i Miro.

Webinarene gjennomføres av innovasjonsrådgivere i InnoMed.

Alle webinarene finner du her: https://innomed.no/podkast-og-webinar/webinarserie-om-digitale-moter

Bakgrunn og behov

Akuttmottaket ved Diakonhjemmet sykehus har siden utbruddet av pandemien opplevd høyt arbeidspress. Mange uavklarte smittepasienter fører til stort behov for isolasjonsrom, og personalet løper kontinuerlig risiko for kontaminering med virus. Samtidig opplever flere av de ansatte at det er tidkrevende og stressende å håndtere smittevernregimer med stadige klesskift. Det høye kravet til isolasjon og løpende smittevernsarbeid sliter på avdelingens ressurser ved at personalets evne til å gi god omsorg utfordres og at det er stort forbruk av smittevernsutstyr. Diakonhjemmet tok med denne bakgrunn kontakt med InnoMed for å undersøke om videokommunikasjon mellom personal og uavklarte smittepasienter kunne bedre omsorgen samt lette med tanke på ressurssituasjonen.

Dette gjorde vi i prosjektet

InnoMed støttet akuttmottaket med å planlegge og gjennomføre bred innsikt ved hjelp av intervjuer og observasjoner for å vurdere pasientforløp og arbeidsflyten på avdelingen. Innsikten avdekket at innføring av videokommunikasjon mellom helsepersonell og pasient på smitterom innebar potensial for å bedre omsorgsnivået, samt effektivisere arbeidsflyten på avdelingen.

Ledelsen ved akuttmottaket besluttet på bakgrunn av innsikten å gjennomføre utprøving av videokommunikasjon mellom pasient på smitterom og helsepersonell utenfor smitterom. InnoMed bidro med prosessveiledning til akuttmottaket i planleggingen av utprøvingen, i vurdering og valg av teknisk løsning, i gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse, samt i iverksetting og foreløpig evaluering av utprøvingen.

Trinn 1: Gjennomføre innsiktsarbeid

 Prosjektet startet med innsiktsintervjuer og observasjoner av arbeidsflyten og arbeidsprosessene ved akuttmottaket. Det ble gjennomført intervjuer med avdelingsleder, ledende spesialsykepleier, sykepleiere, leger, tekniske assistenter og koordinator. I tillegg ble det gjennomført observasjoner av arbeidsflyten, hvor InnoMed blant annet fulgte en pasient fra kartlegging i triage-telt, til innleggelse i akuttmottaket, og videre til overføring fra akuttmottak til post. Dette avdekket en del flaskehalser i pasientflyten gjennom akuttmottaket.

Image

Bildet illustrerer pasientflyten på AKU – fra pasienten blir triagert i triage-telt, til innleggelse på AKU og til utskrivelse til annen avdeling. 

Trinn 2: Løsningsevaluering og ROS-analyse

 En klar flaskehals var vesentlig tidsbruk knyttet bruk av smittevernutstyr og pasienter med uavklart smittestatus, herunder at personalet i akuttmottaket ble slitne av hyppige kles- og utstyrsskift i forbindelse med pasientoppfølgingen (f.eks. når pasienten tar kontakt med enklere spørsmål). Akuttmottaket opplevde behov for å senke terskelen for kommunikasjon mellom personell og pasient, og særlig ved at man holdt antall smittevernsskift til et minimum. På denne måten kunne personalets evne til omsorg bedres samtidig som man holdt forbruket av materiell på lavest mulig nivå. En vurdering av behovet opp mot tilgjengelige teknologiske løsninger ga grunnlag for å foreslå å ta i bruk video mellom pasient på smitterom og helsepersonell utenfor pasientrom.

InnoMed bistod med å innhente informasjon og evaluere forskjellige videoløsninger. Det ble bestemt å gå til innkjøp av 2 KOMP pro-enheter. KOMP pro er sikre løsninger som er enkle i bruk, og det er god erfaring fra sykehjemsektoren med at løsningen gir god støtte til arbeidsprosesser. InnoMed bistod i forlengelsen av innkjøp, med å gjennomføre en ROS-analyse av løsningen samt vurdering av personvernregler og utarbeidelse av rutiner og prosedyrer for uttesting.

Image

Bildet ovenfor viser deler av ROS-analysen som ble gjennomført av InnoMed i samarbeid med AKU.

Trinn 3: Innsikt under utprøving av videokommunikasjon 

 InnoMed gjennomførte observasjoner av og intervjuer med helsepersonell under utprøvingen av KOMP pro-løsningen. Funn fra denne innsikten ble brukt til å justere noen av arbeidsprosessene rundt videoløsningen. Blant annet ble det konkludert med at løsningen måtte installeres fast på hvert enkelt rom, slik at ikke utstyr kom på avveie. Det ble derfor besluttet å fastmontere KOMP-enhetene inne på pasientrom. På denne måten unngikk man forvirring, samt bidro til å motivere både pasienter og personale til videre testing.

Image

På bildet ser man løsningen bli tatt i bruk av InnoMeds innovasjonsrådgiver Thomas Noreng. Personellet ved akuttmottaket benyttet mobile løsninger som iPad eller smarttelefon til å kommunisere med KOMP pro-enhetene. KOMP proenheten er synlig i bakgrunnen på bildet.

Trinn 4: Evaluering av uttesting og veien videre 

I avslutningen av prosessveiledningen gjennomførte InnoMed intervjuer med avdelingsleder og ledende spesialsykepleier for å høste erfaringer for hvordan uttestingen hadde foregått. Konklusjonen var at videokommunikasjon med KOMP pro fungerte godt for alle pasientgrupper, medførte trygg behandling, samt bidro til å avlaste personellet – som igjen følte de kunne gi bedre omsorg til pasientene. InnoMed presenterte en sluttrapport fra utprøvingen, inkludert funnark fra gjennomført innsiktsarbeid samt anbefalinger for veien videre. Bildet under viser et av funnarkene fra innsiktsarbeidet som ble presentert i sluttrapporten

Image

 

Resultater av prosessveiledning

Prosjektet gjennomførte innsiktsarbeid, ROS-analyse og vurderte egnede teknologier for å lette smittearbeid. Prosjektet valgte å teste videoløsningen KOMP pro fra No Isolation på to pasientrom. Personalet og pasienter rapporterte at videoløsningen muliggjorde trygge pasientkontakter, samt bidro til å lette arbeidsbyrden for personellet fordi de kunne gjennomføre kontakter som ellers ikke ville blitt gjort. De følte derfor at de ga mer omsorgsfull hjelp til pasientene. Bekymringen om at eldre pasienter kunne få problemer med løsningen ble foreløpig avkreftet, selv om utprøvingsgrunnlaget var tynt.(Løsningen har blitt utprøvd på ca. 30 pasienter hittil) . Eldre pasienter som brukte KOMP pro viste seg å beherske løsningen bedre enn antatt. Prosjektet ble ikke endelig evaluert ettersom denne delen av prosjektet kom midt i utbruddet av smittebølge nr. 2 i coronapandemien. De foreløpige resultatene fra utprøvingen har likevel gjort at akuttmottaket er i gang med å skalere løsningen, og de har nå investert i flere KOMP-enheter til alle rom for uavklarte pasienter på avdelingen.

InnoMed gjorde seg opp følgende læringspunkter:

• Grundig innsiktsarbeid rundt arbeidsflyten på avdelingen er essensielt for å kunne foreslå utprøving av nye tekniske løsninger som video.
• Fokus på forankring av ny teknisk løsning og grundig opplæring av helsepersonell før uttesting må prioriteres.
• Det er viktig å identifisere «superbrukere» av løsningen for å få til økt uttesting av video på avdelingen.
• Uttesting av ny teknologi er krevende når arbeidsbelastningen på tjenestene er stor, og særlig gjelder dette krav til dokumentasjon av resultater. Enheter eller avdelinger som tar i bruk nye løsninger på områder der kravene til kunnskap relatert til forsvarlig drift og god pasientomsorg er høye må sette av tilstrekkelig ressurser til dokumentasjon av effekter og resultater.

Forankring til strategiske satsninger

Samarbeidet mellom Diakonhjemmets akuttmottak og InnoMed har vært viktig for å avdekke tiltak som kan hjelpe akuttmedisinske tjenester til å få på plass eller ivareta god pasientomsorg under forhold som stiller store krav til smittevernberedskap. Bruk av video for å gi bedre helsehjelp samtidig som man utnytter helsevesenets ressurser bedre er også i tråd med de overordnede føringene for helsetjenestene som fremgår av Nasjonal helse- og sykehusplan.

Prosjektet har også en viktig forankring til InnoMeds mandat som dreier seg om å tilrettelegge for, følge opp og standardisere bruk av videokommunikasjon imellom aktører og nivåer i helsetjenesten.

Prosjektet skaper nyttige erfaringer ved bruk av videokommunikasjon i de akuttmedisinske tjenestene, og har stor overføringsverdi til andre akuttmottak over hele landet. Videre kan erfaringene brukes i planlegging og gjennomføring av andre sykehustjenester og i samhandlingen mellom sykehus og kommune.

Prosjektet bidrar også til å understreke behovet for dokumentert kunnskap om effekter og resultater som følger med spesialisthelsetjenestens oppdrag. Sistnevnte vil følges opp i en ny prosessveiledning for Diakonhjemmets akuttmottak der målet er å skaffe til veie og dokumentere kunnskap om effekter og resultater av videobruk

Samarbeidet med InnoMed har vært viktig for å avdekke tiltak som kan hjelpe akuttmottaket til å få på plass eller ivareta den omsorgsfulle delen av behandlingen. Innsiktarbeidet og støtten fra InnoMed ga oss en god utprøvning og utrulling av video på avdelingen. Vi takker for dyktige fagpersoner i InnoMed og håper på fremtidig godt samarbeid
-    Tord Kjesbu, Avdelingsleder på akuttmottaket ved Diakonhjemmet sykehus
 

Henter inspirasjon fra Danmark

På akuttmottaket i København er intravenøs antibiotikabehandling hjemme en del av pasientforløpet, og danskene har gode resultater å vise til. Marianne Jacobsen, enhetsleder på kardiologisk avdeling på Sørlandet sykehus, dro til København for å lære. Her fikk hun ideen om å starte opp hjemmebehandling med intravenøs antibiotika.

Svært fornøyde pasienter og 1200 liggedøgn spart

Pasientgruppen som mottar tilbudet er svært positive i sine tilbakemeldinger. Det er tryggheten av å være hjemme og muligheten til å stå i arbeid eller studier som trekkes frem som den største gevinsten. Pasientene trekker også frem positive psykiske og ernæringsmessige effekter.

Det er klart at pasienten heller ønsker å være hjemme enn å ligge på sykehus i 6 uker. Spørreskjemaene som vi sender ut til pasientene viser dette helt tydelig, sier Marianne Jacobsen, enhetsleder på kardiologisk avdeling v/Sørlandet sykehus

I 2019 sparte behandlingen sykehuset for 1200 liggedøgn, noe som utgjør en besparelse av 3 sengepasienter hver dag. At pasientene unngår å måtte sykemelde seg fra jobb eller studier under behandling er også en viktig samfunnsøkonomisk gevinst å trekke frem. Muligheten for å kombinere behandlingen med eventuell rehabilitering hjelper også pasienten med å komme raskere tilbake i arbeid.

Behandlingsforløpet er nå innført på alle sykehusets avdelinger, og i dag kan alle pasienter med behov for langvarig intravenøs antibiotikabehandling på Sørlandet sykehus få tilbud om hjemmebehandling.

Hvordan fungerer det?

På hjerteavdelingen har de mange pasienter som må være innlagt opp til 6 uker for å få antibiotikabehandling. For å redusere liggedøgn lånte avdelingen et par infusjonspumper og startet utprøvingen av antibiotikabehandling hjemme.

I starten av utprøvingen stod sykehuset ansvarlig for alle deler i behandlingsforløpet:

• Å finne og inkludere pasienter
• Opplæring og utdeling av utstyr
• Fysisk kontroll og påfyll av medisiner

Etterhvert ble flere kommuner i Agder involvert, og sykehuset fikk på plass samarbeidsavtaler med utkantkommuner med store kjøreavstander.

Det var helt essensielt å vise til den sparte kjøreavstanden og de positive gevinstene som pasienten opplevde av behandlingen for å få på plass disse samarbeidsavtalene, sier Jakobsen.

Prosjektet har i dag samarbeid med alle kommunene i Agder. Samarbeidet gjennomføres mellom sykehuset og kommunens hjemmetjeneste, hvor hjemmetjenesten gjennomføre fem besøk til pasienten i uken. Samhandlingen mellom sykehuset og kommunene gjør at pasientene slipper daglige turer på sykehuset for kontroll og påfyll av medisiner. Samarbeidet mellom sykehuset og kommunene er et perfekt eksempel på god samhandling. Sykehuset har tatt initiativet og startet opp tjenesten, men nå som kommunene er med, får pasientene det enda bedre, avslutter Jakobsen.

Bakgrunn og behov

Sykehus, kommuner og fastleger i Agder jobber sammen med utprøving av digital hjemmeoppfølging for pasienter med kroniske sykdommer. Målet er at pasientene skal oppleve sømløse forløp på tvers av forvaltningsnivå. Regionen har prøvd ut digital hjemmeoppfølging i flere år, og klargjør nå tjenesten for overgang til drift. InnoMed har bistått prosjektet med ulike organisatoriske aspekter.

Dette gjorde vi i prosjektet

InnoMed støttet prosjektgruppen med å kartlegge hvordan prosjektet kan involvere og formalisere samarbeid med kommuner, sykehus og fastleger og utarbeidet en kommunikasjonsplan for implementering. Videre har InnoMed bistått med innføring av smidig arbeidsmetodikk, utviklet en betalingsmodell for tjenesten, og bistått i inklusjon av pasienter til digital hjemmeoppfølging fra SSHF avd. Kristiansand.

Aktørkartlegging

 Relevante aktører og deres holdninger til tjenesten ble kartlagt i en interessentanalyse gjennom innsiktsintervjuer og samarbeid med prosjektet. Prosjektet hadde kartlagt aktører fra før, men det var behov for å detaljere kartleggingen ytterligere fordi aktørlandskapet er komplekst, og det var variert grad av involvering fra de ulike aktørene. I aktørkartleggingen ble det avdekket hvilke kommuner og fastleger som har mer behov for informasjon om tjenesten, og hvor trykket burde legges med tanke på forankring på de involverte sykehusene. InnoMed hjalp prosjektet med å lage en grundig interessentanalyse som skal vedlikeholdes så lenge prosjektet løper.

Image

Forankring

 InnoMed veiledet prosjektet i utarbeidelse av en detaljert kommunikasjonsplan. Kommunikasjonsplanen fokuserte på kommuner, fastleger og sykehus, det ble produsert målrettet innhold til bruk i forankring og kommunikasjon med de ulike aktørene. En viktig erfaring fra kommunikasjonsarbeidet var viktigheten av å synliggjøre gevinster for hver av de involverte aktørene i prosjektet.

Image

Resultater av prosessveiledning

InnoMed har hjulpet til med å innføre smidig arbeidsmetodikk som har skapt bedre struktur og evne til å prioritere oppgaver i prosjektet ut fra hvor mange ressurser som er disponible. Forankringsplanen og kommunikasjonsplanene hjelper prosjektet å holde styr på alle interessentene, og forankringspunkter er satt i et mer strukturert system. InnoMed har spesielt bistått med forankringsarbeid inn mot sykehuset, inkludert mobilisering av fagdirektøren. Den utarbeidede betalingsmodellen for den regionale oppfølgingstjenesten i Arendal har fått full tilslutning fra kommunene. InnoMed sin bistand på inklusjon av pasienter fra SSHF har gitt prosjektet verdifull erfaring å bygge videre på når tjenesten skal ut i drift.

Image

Læringspunkter fra prosjektet: 

• Etablering av forløp med digital hjemmeoppfølging er organisatorisk krevende. Kontinuitet i ressurser fra kommune og helseforetak er viktig. Slike store satsinger kan ikke leveres med 10 20%-stillinger. Det må settes av ressurser både i kommuner og på sykehusene.
• Forankringsarbeidet må struktureres, og sykehusledere og kommunale ledere må jobbe tettere sammen om mål for tjenesten.
• Finansieringssystemet av helsetjenestene er en potensiell show-stopper for digital hjemmeoppfølging. Både kommuner og helseforetak kan stå igjen som tapere med dagens system.
• Kommunal forvaltning har en sentral rolle i tildeling av digital hjemmeoppfølging, og oversikt og arbeid med forvaltningsavdelingene må prioriteres i arbeidet med tjenesten.
• Synliggjøring av gevinster og kostnader er viktig for alle involverte parter i tjenesten, og arbeid med gevinstkartlegging må prioriteres fra dag 1.
• Tjenesteforløpene for digital hjemmeoppfølging må kontinuerlig oppdateres og justeres ettersom man får mer erfaring med tjenesten.

Forankring til strategiske satsninger 

Prosjektet har involvert pasienter som inngår i nasjonal helse- og sykehusplan, hvor både personer med kroniske- og psykiske lidelser blir representert. Prosjektet har videre en forankring til InnoMed sin satsning på tjenester som innebærer samhandling mellom sykehus og kommuner.

 

For å lykkes med å skape verdi for alle involverte aktører må vi jobbe med utvikling innen teknologi, brukeropplevelse, kultur, tjenesteforløp og forretningsmodeller. Kompetansen til InnoMed har vært meget viktig for oss i denne forbindelse. Etter prosessveiledning fra InnoMed jobber vi smidigere, har bedre kvalitet på gevinstarbeid, har en mer systematisk beskrivelse av prosessene mellom forvaltningsnivåer og har en tydeligere kommunikasjonsplan. InnoMed har vært en viktig støttespiller for meg som prosjektleder i prosessarbeidet og jeg er sikker på at InnoMed har styrket vår innovasjonsevne.

- Morten Lauknes, Prosjektleder samhandling og innovasjon i Kristiansand kommune

160 pasienter mottar digital hjemmeoppfølging

Kommunene i Agder og Sørlandet sykehus har siden 2013 prøvd ut digital hjemmeoppfølging for kronisk syke pasienter i prosjekt digital hjemmeoppfølging. Pasientene som mottar tjenesten gjennomfører egenmålinger ved hjelp av teknologi og blir fulgt opp av helsepersonell.

Følgende kronikergupper mottar tjenesten i dag:

• Pasienter med kroniske lidelser som KOLS, hjertesvikt og diabetes
• Pasienter med mentale helseutfordringer som angst og depresjon
   

Samarbeid på tvers av helsefellesskapet er viktig

I dag følges pasientene opp av helsepersonell i primærhelseteam, i hjemmetjenesten og fra den regionale telemedisinske sentralen i Arendal. Pasientforløpene innebærer tett samarbeid mellom helsepersonell på tvers av kommuner, sykehus og fastleger.

Pasientene får tilbud om tjenesten fra kommunen, ved fastlegebesøk, eller i forbindelse med innleggelse på sykehus. Ved oppstart av tjenesten utarbeides det en behandlings- og egenbehandlingsplan slik at helsepersonell kan samarbeide om pasientoppfølgingen.

Pasienten rapporterer inn dagsform gjennom en app og ved behov utføres det egenmålinger ved hjelp av eksempelvis pulsoksymeter, blodtrykksmåler eller vekt. Pasienten sender inn målinger til faste tidspunkter og helsepersonell overvåker målingene og iverksetter tiltak om nødvendig.

Image

Illustrasjon av hvordan tjenesten kan se når digital hjemmeoppfølging blir gitt fra TMS
 

Pasienter har det bedre samtidig som det spares ressurser i helsevesenet

Mange pasienter sier at de føler seg tryggere i hverdagen, og at de lærer mer om egen helse etter at de fikk tilbud om tjenesten.

Flere pasienter oppgir at de raskere klarer å fange opp forverringer i egen tilstand og at de føler seg friskere etter at de ble koblet opp på digital hjemmeoppfølging, sier Christine Widding Kaspersen, delprosjektleder for inklusjon og gevinstrealisering i Kristiansand kommune.

Kaspersen forteller videre at digital hjemmeoppfølging har skapt positive effekter for helseøkonomien i regionen, fordi de har oppnådd en reduksjon i innleggelser og reinnleggelser på sykehus. I tillegg sparer både pasienter og helsepersonell tid og kostnader tilknyttet reisevei.
 

Fokus på forankring og synliggjøring av gevinster er nødvendig for å få til samarbeid

Et viktig ledd i forankringsarbeidet har vært å utvikle tjenesteforløp hvor de ulike aktørene i helsetjenesten sine ansvarsområder blir tydeliggjort. Det har også vært viktig å utarbeide brukercaser som synliggjør opplevde gevinster for pasienter, samt samfunnsøkonomiske gevinster ved tjenesten.
 

Nå gjennomføres det en pilot for uttesting av digital oppfølging fra Sørlandet sykehus

Videre er det planer om å inkludere spesialisthelsetjenesten i større grad enn i dag. Det gjennomføres nå en pilot på Sørlandet sykehus hvor pasienter får tilbud om digital hjemmeoppfølging direkte fra sykehuset før de overføres videre til kommunale tjenester.

Denne piloten støtter godt opp under målet om å få på plass en helhetlig tjenestemodell for effektiv digital hjemmeoppfølging som går på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten, sier Kaspersen avslutningsvis.

Forfattere: Maria T. Aasen-Stensvold (rådgiver forskning, Helseinnovasjonssenteret), Mari M. Sandbakk (tjenestedesigner, Helseinnovasjonssenteret), Stephan Kristensen (teknisk ansvarlig) og Bjarte B. Løfaldli (FoUI-leder, Helseinnovasjonssenteret) 

Motivasjon til egenmestring

Diabetes utgjør en vesentlig del av sykdomsbyrden i Norge og er ofte forbundet med langvarige sykdomsforløp, noe som gir store kostnader både for individet, helsevesenet og samfunnet for øvrig. Les om diabetes på Diabetesforbundet sine nettsider. Sykdommen bidrar til et betydelig press på første- og andrelinjetjenesten. Samtidig har pasientene selv et ansvar for kunnskap om egen sykdom, egenmestring og egenbehandling, hvor god veiledning, opplæring og oppfølging fra flere nivåer av helsetjenesten er en forutsetning. Bedre kontroll av blodsukkerverdier ved hjelp av tilpasset kosthold, fysisk aktivitet og helsekompetanse kan hindre utvikling av senkomplikasjoner. 

Målsettingen med prosjektet Min T2D er å utvikle en ny helhetlig og persontilpasset tjenestemodell for personer med T2D.

Den nye tjenesten skal veilede brukere i å oppnå motivasjon til varig endring gjennom eksisterende helsetjenester i kommunen og egen mestring 

Image

Forskningsbasert tjenesteinnovasjon 

Modellen utvikles ved hjelp av kompetansedeling, forskningsmetodikk og tjenestedesign. Metodikk fra tjenestedesign blir brukt for å avdekke både brukere, pårørendes og ansattes behov, felles problemforståelse, engasjement og entusiasme. Gode tjenester er bygget på reelle behov og ved å avdekke årsaker til problemer reduserer man faren for å utvikle feil løsning. 

Samtidig som den utvikles forskes det på modellen i løpet av prosjektperioden. Dette for å teste, kvalitetssikre og evaluere modellen før implementering. En slik forskningsbasert tilnærming til tjenesteinnovasjon kan gi flere gevinster i form av overføringspotensiale til andre geografiske områder, diagnosegrupper, folkesykdommer og folkehelsen. Translasjon av kunnskap og forskningsresultater fra laboratoriet og klinikk over til kommunehelsetjenestene er sentralt. 

Persontilpasset og helhetlig tilbud

Totalt 120 deltakere deltar i intervensjonsstudien og blir randomisert til intervensjon eller kontroll. Deltakerne med intervensjon får tildelt en kontaktperson som skal følge dem gjennom et 12-ukers program for mestring og tilpasset livsstilsendring. Etter en kartlegging av helsetilstanden får deltakeren selv bestemme hva programmet skal bestå av. Det kan være motivasjon, kosthold, fysisk aktivitet, psykososial aktivitet, helsekompetanse eller en kombinasjon av disse. Underveis måles deltakerne ved hjelp av aktivitetsklokker og ukentlig egenrapportering. Til slutt evalueres aktivitetene og deltakeren kartlegges på nytt. Den viktigste utfallsvariabelen er langtidsblodsukkeret. 

I det nye tilbudet jobber kommunalt ansatte, fastleger og ansatte i spesialisthelsetjenesten sammen. For å gi et helhetlig tilbud har man satt sammen en tverrfaglig gruppe som består av diabetessykepleiere, leger, psykologer, fysioterapeuter og ernæringsfysiologer. Foreløpige erfaringer tilsier at et tverrfaglig tilbud oppleves som svært viktig i møte med brukene. NRK lagde i juni 2020 en reportasje om prosjektet.  

Image

Teknologien i prosjektet 

Ved inklusjon kartlegges alle deltakerne ved hjelp av et prosjektutviklet kartleggingsverktøy som gjennom verifiserte spørsmål analyserer svarene fra deltakerne, i tillegg til helsemessige verdier innhentet ved kliniske undersøkelser. Analysen består i å veie svarene fra deltakerne opp mot kategorier av risikoer og utfordringer. Basert på resultatet vil man kunne gjøre anbefalinger om hvilke intervensjoner som vil ha størst effekt for deltakeren. I tillegg til funksjonen som beslutningsstøtte er verktøyet sentralt for innhenting av forskningsdata til prosjektet. Verktøyet er laget på bakgrunn av verifiserte kartleggingsskjema som NOKLUS og fra Frisklivssentralene. 

Innhenting av forskningsdata inkluderer også data om fysisk aktivitet gjennom prosjektperioden. Alle deltakerne med unntak av kontrollgruppen får utdelt en aktivitetsklokke ved oppstart og bærer denne gjennom hele forløpet uavhengig av intervensjon. Deltakerne laster ned og registrerer seg hos leverandøren som klokken synkroniseres jevnlig med, denne dataen innhentes av prosjektet ved endt forløp. Dataen inkluderer Personal Activity Intelligence (PAI) score og tid brukt i definerte hjertefrekvenssoner. 

Verdifull samskaping

Erfaringene fra samarbeidet er meget positive. Samtlige aktører som er involvert i studien har også deltatt aktivt i utviklingsprosessen.

Ved å involvere samarbeidspartnere fra starten og hele veien lærer man mye om brukergruppen og eksisterende tjenester, og drar nytte av verdifulle erfaringer og råd under hele prosessen.

Man skaper nye relasjoner og nytt samarbeid som kan være verdifullt langt inn i fremtiden. Denne formen for samskaping vil ikke minst gjøre det lettere å implementere løsningen når den er ferdig utviklet. 

Image

Stor overføringsverdi

I 2021 vil vi se resultatene av studien, og starte prosjektets implementeringsfase. Vi har som mål å spre tilbudet i Møre og Romsdal, og på sikt, gjøre det til et nasjonalt tilbud. Vi ser dessuten at deler av tilbudet enkelt kan overføres til andre brukergrupper og deler av helse- og omsorgstjenesten. 
 

Image

Prosjektet er finansiert av stiftelsen DAM og prosjekteier er diabetesforbundet.

Kontaktinformasjon

Helseinnovasjonssenteret AS
Øvre Enggate 8B
6509 Kristiansund

Helseinnovasjonssenteret.no
post@helseinnovasjonssenteret.no
Telefon: 47502637