Bakgrunn og behov

ParkinsonNet er en nederlandsk modell for kompetansenettverk for personer med Parkinson sykdom og fagpersoner som jobber med disse pasientene. Modellen ble prøvd ut i 2018-19 i Rogaland og Oslo. Fra 2020 har de regionale helseforetakene (RHFene) overtatt ansvaret fra Helsedirektoratet for videre utvikling og drift av ParkinsonNet i Norge. Det er derfor satt i gang et prosjekt i samarbeid med RHFene, Helsedirektoratet og Norges Parkinsonforbund, ledet av Helse Vest RHF, for å lede planleggingen av en nasjonal iverksettelse av ParkinsonNet.

Dette gjorde vi i prosjektet

InnoMed støttet prosjektgruppen med å kartlegge hvordan prosjektet kan involvere og formalisere samarbeid med kommuner, utarbeide en kommunikasjonsplan for implementering, og har i tillegg bistått med vurdering av behov for utviklingsoppgaver nødvendig for å implementere modellen i Norge. 

Trinn 1: Kartlegge aktører

 Prosjektet startet med en kartlegging av interessenter som ble berørt av prosjektet. Dokumentasjon fra pilotene og tidligere erfaringer dannet grunnlaget for etablering av aktørkartet.

Aktørkartet bestod av:

• En beskrivelse av aktøren
• Definisjon av nivå på aktøren (nasjonalt/regionalt/lokalt)
• En beskrivelse av hvordan aktøren ble påvirket av prosjektet
• En kategorisering av hvilken innflytelse aktøren hadde på prosjektet
• En kategorisering av hvilken holdning aktøren hadde til prosjektet
• En kategorisering av hvilken strategi som var nødvendig for å involvere aktøren
• Beskrivelse av hvilke prosjektfaser som var viktige for involvering av aktøren

 

Image

Etter samtaler med prosjektets arbeidsgruppe ble vi enige om en prioritering av hvilke interessenter som skulle involveres for innsiktarbeid. Det ble etablert intervjuguider for innsikt i kommuners behov ved innføring av ParkinsonNet. Intervjuguidene var tilpasset til den aktuelle aktøren som skulle intervjues, og det ble blant annet skilt mellom intervjuguider til kommuner som hadde deltatt i piloten og til kommuner som ikke hadde deltatt i piloten. Intervjuguidene ble også tilpasset til de ulike aktørene på forskjellige nivåer. 

Trinn 2: Innsikt i behov og holdninger

 

 For å kartlegge hvordan samarbeidet med kommuner kunne formaliseres og hvordan kommuner kunne involveres støttet InnoMed prosjektet gjennom å gjennomføre innsiktsarbeid.

Til sammen ble 22 personer intervjuet. Det var stor geografisk spredning blant informantene og involverte informanter fra kommuner av ulik størrelse og ansatte på forskjellige nivåer. InnoMed intervjuet kommuner, sykehus og privatpraktiserende som hadde vært en del av piloten. I tillegg ble ansatte på flere nivåer i små, mellomstore og store kommuner intervjuet. InnoMed snakket også med KS, utviklingssenter, andre nettverk og prosjektgruppen.

Innsikten ble brukt til å kartlegge kommunenes behov og holdninger, og dannet grunnlaget for å etablere en plan for hvordan forskjellige kommuner kunne involveres i prosjektet.

Etter innsiktsarbeidet var gjennomført presenterte InnoMed flere funn for prosjektgruppen, som var suksessfaktorer for en vellykket involvering og forankring i kommunal sektor. 

Image

 

Resultater av prosessveiledning 

InnoMed samarbeidet tett med prosjektgruppen om leveransene i prosessveiledningen for å sikre kunnskapsutveksling. Prosessveiledningen resulterte i et utkast til aktørkart som dannet grunnlag både for innsikt og forankringaktiviteter. InnoMed leverte også en plan og beskrivelse av hvordan kommuner kunne involveres i nettverket. Denne beskrivelsen ble understøttet av et utkast til forankrings- og kommunikasjonsplan for de ulike fasene i prosjektet. InnoMed leverte videre en vurdering av fagpersonregisteret og en anbefaling til veien videre med dette arbeidet. 

Læringspunkter fra prosjektet: 

• Hver kommune er unik og har egne behov som må ivaretas.
• Forankring er essensielt for vellykket implementering.
• Tilgjengelig kapasitet for nye prosjekter er begrenset i kommuner.
• Nye prosjekter og nettverk bør kobles på eksisterende nettverk og initiativer i kommunene. 
• Kommuner er en del av flere nettverk allerede, og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en viktig kanal. 
• Digitalisering gjør nettverket mer brukervennlig og kostnadseffektivt.
• Flere kommuner viser til at begrensede ressurser og kapasitet gjør at de må være generalister i større grad. 

Forankring til strategiske satsinger 

Prosjektet har en forankring både til InnoMeds satsning i forhold til samhandling mellom sykehus og kommuner. I tillegg involverer prosjektet pasienter som inngår i nasjonal helse- og sykehusplan, hvor både personer med kroniske lidelser og skrøpelige eldre blir representert. 

 

Jeg er en subspesialisert kliniker fra spesialisthelsetjenesten, og InnoMed har spesielt hjulpet meg med å forstå hvordan kommunehelsetjenesten fungerer og hva som må til for at man skal få til et samarbeid med kommunene og hvilke veier man kan ta for å forankre et samarbeid. Jeg har bedre forståelse for kommunehelsetjenesten etter prosessveiledningen fra InnoMed.

- Michaela D. Gjerstad, Overlege ved Nevrologisk avdeling på Stavanger Universitetssykehus
 

Mange tjenestemottakere opplever sosial isolasjon og ensomhet under Covid-19 på grunn av besøksrestriksjoner. Mange norske kommuner har tatt i bruk nettbrettet KOMP for å øke innbyggernes mulighet til å motta digitale besøk fra pleiere, pårørende og venner.

Melhus kommune i Trøndelag måtte stenge ned institusjoner og omsorgsboliger da pandemien brøt ut i mars 2020. Nedstengningen førte til at tjenestemottagere ikke fikk motta besøk fra familie og venner, og besøk fra helsepersonell måtte reduseres til et minimum. Dette førte til at tjenestemottagerne ble sosialt isolert, urolige og ensomme. For å lette på utfordringene fikk tjenestemottagere i Melhus tilgang til kommunikasjonsverktøyet KOMP.

Image

Den norskutviklede teknologien er et brukervennlig verktøy for eldre som ikke mestrer smarttelefoner og vanlige nettbrett. Teknologien er en skjerm med en knapp som kan brukes til å ha videosamtaler, sende bilder og meldinger med både venner og familie.

Innbyggere i Melhus som mottar tjenester i hjemmet fikk tildelt KOMP med informasjon om hvordan løsningen kan brukes til å kommunisere med. Familie og pårørende fikk også en innføring i hvordan det tar i bruk kommunikasjonsverktøyet.

KOMP ble raskt og enkelt implementert. Det gikk raskt å skrive egne rutiner og prosedyrer da verktøyet er såpass enkelt å ta i bruk, sier prosjektleder for velferdsteknologi i Melhus kommune, Heidi Pallin Aaring.

Tilbakemeldingene fra brukerne har vært svært positive, fortsetter Aaring. Verktøyet oppleves som enkelt å bruke, og brukerne blir roligere når de kan kommunisere med familiemedlemmer over video og motta bilder. Brukerne holder seg oppdatert på hva som foregår i livet til sine nærmeste, og får på denne måten fine opplevelser i hverdagen.

Vi hadde en beboer som hadde 16 videobesøk på en dag. Dette er så klart kjempenyttig for en beboer som sitter mye alene, og spesielt under pandemien hvor man ikke får lov til å møte mennesker fysisk, fortsetter Aaring.

Image

I Melhus er det nå 20 brukere som benytter seg av KOMP, og kommunen har fått bevilget midler fra fylkesmannen til å investere i flere enheter. De ansatte i helse- og omsorgstjenesten ser tydelige gevinster ved bruk av løsningen. De ser at KOMP kan bidra til å redusere ensomhet og gjøre tjenestemottagerne tryggere. I tillegg opplever kommunen at løsningen kan medvirke til en reduksjon i utløste trygghetsalarmer. Til sammen frigir dette tid for personalet, og kommunen ser derfor for seg at KOMP sin relevans er minst like stor etter pandemien.

Det viktigste blir å koble opp KOMP mellom tjenesten og bruker. På den måten kan vi ta i bruk flere av funksjonene som verktøyet innehar og skape flere gevinster for både kommunen og bruker, sier Aaring.

Målet fremover er å starte opp med KOMP i hjemmesykepleien. Ett eksempel på dette, er at man kan benytte videoløsningen i kombinasjon med utdeling av elektronisk medisindispenser. Her ser kommunen for seg å benytte KOMP som en slags digital hjemmeoppfølging de første ukene etter innføring av medisindispenser. Slik kan pleierne i Melhus følge opp brukerne på video mens de lærer seg å bruke den elektroniske medisindispenseren. I tillegg ønsker de å benytte seg av kalender- og meldingsfunksjonen på KOMP for enkel samhandling mellom kommunen og bruker.

Image

Kommunikasjonsverktøyet er kommet for å bli, og i Melhus ser de frem til økt bruk av KOMP i fremtiden.

eMeistring tilbyr et digitalt behandlingsprogram med veiledet internettbehandling for panikklidelse, sosial angst og depresjon.

Forekomsten av psykiske lidelser er i dag større enn tilbudet av helsehjelp, og i dag får kun en fjerdedel av dem som har angst og depresjon i Norge den hjelpen de trenger. eMeistring ble opprettet som et prosjekt i Helse Bergen i 2012 med mål om å øke tilbudet av helsehjelp til pasienter med angst og depresjon.

Behandlingen gjennom eMeistring inneholder de samme elementene som ordinær kognitiv atferdsterapi med behandler i poliklinikk. Terapeutene i eMeistring møter kun sine pasienter fysisk ved inntak og avslutning av behandling, ellers foregår behandlingen digitalt. Gjennom den digitale behandlingen besvarer terapeutene eventuelle spørsmål, motiverer brukeren og er tilgjengelig via en dialogportal.

Image

Terapeutene i eMeistring behandler sine pasienter digitalt (Foto: eMeistring)

Tine Nordgreen, leder av utvikling og forskning i eMeistring trekker frem ledelsen i Helse Bergen, god prosjektmetodikk og god forankring som de viktigste faktorene for at eMeistring har fungert så bra som det har gjort.

Vi har vært utrolig heldige med ledelsen i Helse Bergen som har vært veldig visjonære og støttende gjennom utviklingen av eMeistring, sier Nordgreen.

Som et ledd i forankringsarbeidet har Nordgreen og hennes team fulgt god prosjektmetodikk. Delprosjektene har blitt rammet godt inn slik at det alltid har vært tydelig og enkelt for ledelsen å henge med i prosjektets ulike faser.

Videre presiserer Nordgreen viktigheten av å dra erfaringer fra internasjonale partnere. Sverige er et land man har sett til for innpsill til utviklingen av eMeistring, da de har utviklet og implementert et tilsvarende prosjekt. Gevinstene man så i Sverige har på mange måter fungert som en kvalitetssikring for implementeringen av eMeistring i Norge. 

Den tydeligste gevinsten eMeistring bidrar med er at flere pasienter får tilgang til et psykisk helsetilbud i et allerede presset behandlingstilbud. I tillegg bidrar eMeistring til et behandlingstilbud som oppleves både fleksibelt, enkelt og tilgjengelig for brukeren. Hittil har 1500 pasienter benyttet seg av behandlingstilbudet fra eMeistring.

Tilbudet har kort ventetid og tilbyr en enkel søknadsprosess hvor det ikke kreves henvisning fra fastlege. Det nettbaserte tilbudet gjør det mulig for brukeren å gjennomføre behandlingen når og hvor de selv ønsker det, og i eget tempo.

Det er enkelt for pasienten å kombinere behandlingen med hverdagslivet uten å måtte ta fri fra jobb eller skole, eller bruke flere timer på å reise for å komme seg til en psykologtime, sier seksjonsleder for eMeistring Kjersti Skare.

Når man ser på gevinstene fra behandleren sin side, så handler det om å kunne tilby riktig behandling raskere. I dag er det et gjennomgående problem for fastleger at de mottar mange henvisninger i retur. En av årsakene til dette er at fastlegen opplever at det er vanskelig å planlegge møtene hvor fastlegen, pasienten og spesialisten fra psykiatrien møtes og at det derfor ofte sendes henvisninger som ikke er godt nok utarbeidet. eMeistring åpner opp for at pasienten kan ta direkte kontakt med behandlere tilknyttet eMeistring og at man kobler på fastlegen i etterkant.

Vi ser at behandler skulle ønsket å få møte pasientene tidligere i utviklingen av sykdomsforløpet, og dette får vi til ved at pasientene tar kontakt med eMeistring tidlig, sier Skare.

eMeistring er fortsatt under utvikling og er støttet opp under forskningsmidler fra blant annet Helse Vest og Forskningsrådet. Nå har Nordgreen, i samarbeid med 14 partnere, fått bevilget 183 millioner fra Forskningsrådet som skal gå på forskning på nye områder for internettbehandling. Det er videre planer om å utvikle eMeistring for behandling av pasienter med ADHD og innenfor andre somatiske tjenester. Det er Helse Bergen som sitter i førersetet for eMeistring. Tilbudet har vært et av svært få i Norge, og i løpet av høsten 2020 vil eMeistring bli implementert i hele Helse Vest. Akkurat nå jobber flere andre helseforetak i landet med å implementere tilsvarende tilbud.

Kommuner og helseforetak står overfor utfordringer som nødvendiggjør innovasjoner som kan bidra til en bedre og mer effektiv helse- og omsorgstjeneste i årene som kommer. Vi blir flere, vi blir eldre og vi forventer mer. En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste må kunne realiseres innenfor de ressursrammene vi som samfunn har mulighet og vilje til å stille til rådighet – både i dag og i fremtiden. Skal man møte de helsemessige utfordringene som velferdsstaten Norge står ovenfor i fremtiden, er implementering og spredning av innovative løsninger den essensielle veien å gå.

Med dette som utgangspunkt har InnoMed gjennomført en kvalitativ studie for å kartlegge hvilke drivere og barrierer som eksisterer i helsesektoren når nye løsninger skal implementeres og spres. Rapportens formål er å kartlegge:

• Hva toppledere i kommune- og spesialisthelsetjenesten mener er de største driverne og barrierene for implementering av nye løsninger i deres sektor.
• Hva toppledere i kommune- og spesialisthelsetjenesten mener er de største driverne og barrierene for spredning av nye løsninger i deres sektor.
• Hva toppledere fra helsenæringen mener er de største driverne og barrierene for et innovasjonssamarbeid med helse- og omsorgstjenestene.

Les sammendraget og last ned rapporten Barrierer og drivere for helseinnovasjon ved å trykke på lenken under Nyttige lenker. 

Image

Image

Image

Positive tilbakemeldinger

Norse Feedback så dagens lys i 2014 da fagsjef for Psykiatrisk klinikk i Helse Førde, Christian Moltu, tok initiativ til å hjelpe pasienter på nye måter via digitale hjelpemidler. Fokuset var særlig på voksne pasienter innen rus, psykiatri og fedmeproblematikk i sykehus.

Tilbakemeldingene har vært positive, både fra pasienter og klinikere. Pasientene opplever tjenestetilbudet som svært trygt og meningsfylt, og klinikerne melder at både spørreskjema og prosess er faglig relevante og trygge i praksis.

Vår erfaring er at Norse Feedback bidrar til pasientens opplevelse av å bli tatt på alvor, sier Moltu.

At verktøyet tilpasser spørsmålene til hver enkelt pasient medfører at pasienten unngår å bruke unødig tid på spørsmål som ikke er relevante for hans eller hennes situasjon. Dette fører til en raskere og mer tilpasset behandling, som sparer pasienten for unødvendig tid i behandling. På denne måten kan pasienten raskere komme tilbake til sitt normale liv i samfunnet, som er en gevinst ved bruk av verktøyet.

For behandler er det en stor fordel å kunne tilpasse behandlingen underveis i behandlingsforløpet. Den grafiske fremstillingen av behandlingsforløpet som verktøyet tilbyr gir god støtte til behandler sine beslutningsprosesser. Ved hjelp av verktøyet kan behandler spare tid på antall fysiske konsultasjoner, noe som er viktig i et allerede presset helsetilbud.

Bedre samhandling mellom sykehus og kommuner

De fleste pasientene befinner seg det meste av tiden i nærheten av hjemmet, og mottar gjerne hjelp fra fastlege og andre kommunale tjenester i det daglige. Prosjektteamet så tidlig at verktøyet kunne ha stor verdi i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, da disse tjenestene ofte er lite koordinerte, og pasienten opplever stort sprik i forståelsen av deres problematikk. Det heldigitale verktøyet muliggjør også en tettere samhandling mellom sykehus og kommuner. 

Vi så at sykehus som integrerte verktøyet raskt fikk med seg kommunene.

Når behandlere fra både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten benytter seg av verktøyet får man et mer helhetlig bilde av hele behandlingsforløpet til pasienten. Den grafiske fremstillingen av behandlingsforløpet bidrar til en forenklet oversikt over behandlingen og gjør det enklere å diskutere pasientens tilstand på tvers av helsetjenestene. Verktøyet følger pasienten uavhengig av om behandlingen blir gitt av en fastlege eller en kliniker på sykehuset.

Verktøyet er i dag mest utbredt på landets sykehus, Moltu presiserer at det er viktig å få enda flere kommuner til å ta verktøyet i bruk for å kunne skape raskere og mer effektiv behandling til pasientene på tvers av helsetjenestene.

Stor overføringsverdi

Så langt har verktøyet mottatt 50-70.000 pasientbesvarelser, og selv om Norse Feedback i utgangspunktet er utviklet for rus, psykiatri og fedmeproblematikk, har verktøyet stort overføringspotensial til somatiske pasientgrupper.

Moltu sier at gjennom prosjektet har de erfart at klinikere i økende grad er åpne for at selvevalueringsdata kan gi valid informasjon, og at dette også gjelder i somatiske fagområder.

Norse Feedback presenterer jevnlig fra sine erfaringer på konferanser, og mottar ofte forespørsler fra klinikere på andre felter, for eksempel fra onkologifeltet. Moltu påpeker at verktøyet har et bredt nedslagsfelt, mye på grunn av den generiske bunnstrukturen, og at det særlig blir interessant å følge utviklingen når primærhelsetjenesten kommer tyngre på banen.

Forhåpentligvis er det flere samhandlingsgevinster å høste der ute, avslutter Christian Moltu. 

Image

Behovet for samhandling mellom sykehus og kommune har aldri vært større. Sykehusene opplever i økende grad at deres evne til å håndtere pasientpågang utfordres. I kommunene erfarer man etter å ha fått ansvar for akuttmedisinske døgnplasser at pasientene blir både flere og sykere. Det er derfor mye å vinne på at fagpersonell får mulighet til å dele kompetanse og erfaringer på tvers av sektorer og fagmiljøer.

Kunnskapsutveksling var sentralt da Skedsmo og Lørenskog kommune, Akershus universitetssykehus (Ahus), Kjeller Innovasjon og Norway Health Tech i 2014 lanserte «Trygg i egen kommune», et behovsdrevet innovasjonsprosjekt for erfarings- og kompetanseutveksling mellom Ahus og kommunene rundt. Som bakgrunn for lanseringen lå en felles erfaring: «Pasienten blir den skadelidende ved dårlig samhandling».

Prosjektet foreslo etableringen av en fysisk kompetansesentral, et felleseid kurs- og møtested der kommunalt ansatte, sykehuspersonell, fastleger og studenter kunne treffes. Etter videre kartlegging av behov knyttet til kompetansedeling kom ideen om en digital plattform opp. Det ble søkt innovasjonsmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og nettportalen ble utviklet i prosjektperioden 2016-2017.

Det har gjennom hele prosessen vært viktig for oss å samle innspill fra fagmiljøene for å identifisere og møte behovet for kompetansedeling mellom sykehus og kommuner, sier Kjersti Sirevåg, daglig leder av Kompetansebroen.

Kompetansebroen har også vært opptatt av å skape en plattform med et brukervennlig grensesnitt som er lett tilgjengelig og som tar i bruk moderne digitale læringsressurser. Det oppleves høy trafikk fra hele landet, som tyder på at konseptet treffer bredt.

Mye av faginnholdet som deles på Kompetansbroen er utarbeidet av kommuner eller sykehus, og alt av innhold er kvalitetssikret av Kompetansebroens fagredaksjon før publisering. I tillegg utarbeider Kompetansebroen egne kurs, filmer, podkaster og nyhetssaker.

Mer innhold og flere brukere

Kompetansebroen har siden lanseringen i 2017 hatt en formidabel vekst i tilbudt innhold og i antall brukere. Tilbakemeldinger viser at innholdet er svært praksisrelevant for brukerne, og at Kompetansebroen gjennom informasjonsdeling og praktisk samarbeid forbedrer samhandlingen mellom nivåene.

Helsepersonell og studenter fra hele landet er nå brukere av tjenesten, og i 2019 ble det etablert lokale redaksjoner i Vestfold og Innlandet. Fra 2021 vil Østfold også bli koblet på samarbeidet. 

Erfaring viser til at gjenbruk av kvalitetssikret faginnhold på tvers av sykehus og kommuner gir økt kvalitet og tidsbesparelse for fagansvarlige. De kan nå spare tid når de skal finne eksisterende fagstoff, eller når de skal utarbeide og/eller kvalitetssikre nytt materiell.

Vi er godt fornøyd med den positive mottakelsen Kompetansebroen har fått og våre evalueringer viser at den lykkes i oppdraget om kompetansedeling og samhandling på en brukervennlig og innovativ måte. Vi arbeider for tiden med å finne løsninger for hvordan imøtekomme etterspørselen og skalere opp plattformen, slik at enda flere kan få glede av den, sier Kjersti. 

Orkdal DPS igangsatte et prosjekt i 2018 for å utarbeide nye tjenesteforløp for bruk av video til pasientkonsultasjoner, utskrivningssamtaler, samhandlingsmøter med kommuner og oppstartssamtaler med pasienter.

Orkdal Distriktspsykiatriske Senter ligger under St. Olavs hospital og har et opptaksområde som strekker seg fra Røros til Hitra. Flere pasienter i distriktet opplever at lange geografiske avstander mellom egen hjemkommune og Orkanger medfører tidkrevende reiser og store kostnader, og at det således går ut over den psykiatriske behandling de mottar. Det samme gjelder samhandling mellom personell på tvers av forvaltningsnivå, ettersom det er tid- og ressurskrevende for personell på Orkdal DPS å avholde fysiske møter ute i kommunene.

Det går ikke mange busser mellom Hitra og Orkdal, og reisen tar lang tid. Ofte tar en konsultasjon kun tre kvarter. Det koster mye penger hvis man ønsker å kjøre selv, og dette er utgifter man ikke får refundert, sier Hanne Gro Wenzel, leder i FoU enheten, St. Olavs hospital, Orkdal DPS. 

Prosjektet var finansiert av innovasjonsmidler fra Helsedirektoratet, samt egenfinansiering av blant annet personalressurser. Prosjektets målsetning var å øke tilgjengeligheten av spesialisert kompetanse i distriktene, slik at tilbudet ble likt for alle pasienter i opptaksområdet.

Tjenesteforløpet ble utviklet ved bruk av tjenestedesignmetodikk med god involvering av lokale klinikere, representanter fra kommune og brukerinvolvering under en workshop. Videre ble det kjøpt inn 5 videoskjermer og 10 iPader med tilhørende simkort, hvor videoskjermene ble utplassert på behandlerkontorer, mens iPadene ble lånt ut til pasienter som ønsket å prøve videobehandling. Deretter ble det satt i gang opplæring og motiverende tiltak for å få ansatte til å bruke tilbudet. I dag kan pasientene også bruke egne mobiltelefoner, nettbrett eller PCer til videkonsultasjon.

Med video trenger man ikke å ha lange behandlinger bare fordi pasienten eller helsepersonellet har reist langt, men hyppigere og kortere møter med pasient eller kommunalt personell. Vi startet med videokonsultasjoner for pasienter med angst og depresjon, men nå tilbyr vi videokonsultasjoner til alle brukergrupper. Vi har til og med hatt videomøter med pasienter i Thailand og Polen, sier Hanne Gro.

Gevinstene av video har vært mange. Orkdal DPS opplever at flere pasienter foretrekker video overfor fysiske konsultasjoner, og at konsultasjonene ofte medfører lettere kontakt mellom behandler og pasient. Video har også redusert reisebelastning for mange pasienter og ansatte. Evalueringen er basert på intervjuer med pasienter og behandlere.

Etter avslutning av forprosjektet og implementering av tilbudet med videokonsultasjoner i vanlig drift har prosjektet endret plattform for konsultasjonene. Hemit har utviklet en mulighet for videokonsultasjon med bruk av Skype for business.

Dette er en mulighet som har stor brukervennlighet for både pasienter og behandlere, og dermed øker tilgjengeligheten for tilbudet. Man må tørre å prøve og feile litt i starten for at man i hele tatt kommer i gang med video. Så lenge klinikere og pasienter mottar god støtte og veiledning underveis, så vil de oppdage at video gir gode gevinster.

Utover høsten skal Orkdal DPS etablere digitale reiseteam for å erstatte fysiske møter med fastleger og kommunal psykiatri. Vanligvis utføres slike møter 3-4 ganger i halvåret med alle 11 kommuner som befinner seg under Orkdal sitt nedslagsfelt.

Det har vært utfordrende med å ha tilstrekkelig antall leger til å reise rundt til kommunene. I tillegg er det belastende på miljøet. I første omgang skal ledelsen i Orkdal DPS reise til kommunene for å introdusere konseptet, før vi etablerer digitale samhandlingsflater, sier Hanne Gro optimistisk.

Helse Fonna HF har i samarbeid med kommunene rundt utarbeidet samkjørte pasientforløp (samhandlingsforløp) for de vanligste psykiske helseplagene hos barn og unge. Hovedformålet er at barn og unge skal få rett hjelp fra rett tjeneste til rett tid.

Barn og unge skal også oppleve at tjenestene henger sammen og gir et helhetlig tilbud til pasientene og deres pårørende, sier Ester Stornes Espeset, Regional prosjektleder i Helse Vest.

Det er til sammen utarbeidet syv nye samhandlingsforløp:

Suksessfaktorer i utviklingen

En viktig suksessfaktor for utviklingen av samhandlingsforløpene var å mobilisere på tvers av kommunale tjenester og opp mot spesialisthelsetjenesten for barn og unge. Prosjektet gjennomførte grundige interessentanalyser og jobbet med forankring hos alle berørte parter, for å skape eierskap til prosjektet. 

Samhandlingsforløpene ble utviklet i perioden 2016-2018 og ble lansert i juni 2018. I utviklingsprosjektet ble det satt sammen faggrupper fra alle relevante tjenester som jobber med barn og unge, både fra kommunen og fra spesialisthelsetjenesten. Det ble også opprettet en styringsgruppe på tvers av de impliserte aktørene. Brukerrepresentanter ble involvert i både arbeidsgrupper og styringsgruppe. Samhandlingsforløpene omfatter og engasjerer fastleger, helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnehager, skoler, barnevern, BUP og andre fagfolk. Sammen settes de gjennom gode samhandlingsformer i stand til å skape barn og unges helsetjeneste.

Vi opplever svært positive holdninger til prosjektet, mye basert på et sterkt behov for å forbedre nåværende tjenester, sier Ester.

I Helse Fonnas samarbeidskommuner har forløpene på kort tid blitt sentrale for fagfolk som jobber med barn og unge, og i mange kommuner er de blitt et viktig og naturlig redskap i samarbeidet. Dette forklares med det sterke eierskapet som mange føler til prosjektet, samt at prosjektet har styringsgruppe med tverrsektoriell representasjon.

Image

Plan for implementering

Selve implementeringen av prosjektet er beregnet til å ta 5 år. Men man ser allerede positive ringvirkninger av å ta forløpene i bruk. Et eksempel på dette er en nedgang i avslag på henvisninger fra kommunene til spesialisthelsetjenesten. Når ansvarsfordeling er tydelig, så blir flere henvisninger rettet riktig, for dette er tydelig beskrevet i samhandlingsforløpene.

Pasienter og pårørende opplever også større trygghet for at henvendelser kommer frem til riktig instans. På denne måten blir henvisninger riktige, og pasientene får raskere time til behandling, sier Ester.

I disse dager spres erfaringer fra prosjektet videre, i første omgang i Helse Vest. Det er etablert implementeringsprosjekt i både Stavanger, Bergen og Førde. Dernest vil man se på om piloten i Helse Fonna kan brukes i andre regioner. Helse Fonna ser frem i mot og få erfaringer om prosjektet, for å vurdere spredningspotensialet for verktøyet. 

Dersom vi får Helse Stavanger med alle sine 18 kommuner i mål og får tilbakemelding om at dette fungerer, kan prosjektet implementeres ganske likt utover, sier Ester.

Målet er en standard for tverrsektorielle pasientforløp som kan brukes på tvers og koble på en digital løsning som beveger seg mellom nivåene slik at man kan gjøre lokale tilpasninger.

Godt helsesamarbeid på Fosen muliggjør bedre kommunal samhandling og samarbeid mellom sykehus og kommune. Modellen gir bedre ressursutnyttelse og kvalitet for eierkommunene.

Fosen helse interkommunalt selskap (IKS) ble etablert i 2009 og er et unikt samarbeid mellom Indre Fosen, Ørland og Åfjord kommune. Selskapet har siden oppstarten hatt samarbeidsavtale med St. Olavs hospital om desentraliserte spesialisthelsetjenester, men røttene til samarbeidet stammer imidlertid fra slutten av 80-tallet. Fosen helse IKS sørger for at kommunene får tilført spesialisthelsetjenester i distriktet, samtidig som kommunene drifter og utvikler gode og robuste primærhelsetjenester bedre enn den enkelte kommune ville klart hver for seg.

Fosen helse IKS tilbyr tjenester i samarbeid med St. Olavs hospital. Dette innebærer en lokal fullfinansiert spesialistpoliklinikk og delfinansiering av distriktsmedisinsk sengepost. Samarbeidet sikrer at tjenestene har samme kvalitet som tilsvarende tjenester på sykehus. Dette gjelder kompetanse hos både personell og utstyr.

Et interkommunalt selskap er en eierform som gir deltagerkommunene bedre styring gjennom representantskap og styret. Denne eierformen fører til at IKS-et er en tydeligere aktør i samfunnsutviklingen og som samarbeidspartner for sykehuset, sier Leena Stenkløv, daglig leder ved Fosen helse IKS.

I modellen beholder St. Olavs hospital DRG-finansiering fra polikliniske tjenester som utføres på Fosen helse IKS. Spesialistene er fast ansatt på St. Olavs, men deler av stillingen har arbeidssted på Fosen. Den distriktsmedisinske sengeposten består av senger og dagbehandling for spesialistrehabilitering, etterbehandling og kommunal øyeblikkelig hjelp.

Det er pasienter som ikke er ferdigbehandlet fra St. Olavs som legges inn til etterbehandling og rehabilitering på IKS-et. Det kan også være et fullverdig alternativ til sykehusinnleggelse. Pasientene følges opp av IKS-et sine tilsynsleger og sykehus i samråd. Dette gir sømløse tjenester og en stor trygghet for pasientene.

En evaluering publisert av NTNU Samfunnsforskning AS i 2019 viser at Fosen helse IKS-modellen gir økonomiske besparelser for eierkommunene samtidig som det letter belastningen på St. Olavs hospital. Modellen bidrar også til at det kan utføres et reelt forebyggende helsearbeid på tvers av nivåene, noe som løfter samhandlingen mellom kommuner og sykehus. Den gir også kompetanseheving og faglig kvalitet på helsetjenestene som tilbys til innbyggerne på Fosen. Evalueringen avdekker positive holdninger blant alle samarbeidsparter, og at det er ønske om å fortsette samarbeidet.

Mange kommuner er små, derfor er det behov for å tenke sømløs utveksling med nærliggende kommuner og sykehus. Samhandlingsmodellen har derfor stort spredningspotensial, sier Leena.

Sykehuset Innlandet begynte i 2018 å teste ut videoteknologi som prehospital beslutningsstøtte, hvor de så et behov for tettere samhandling mellom ambulansepersonell og lege for å oppnå raskere og bedre beslutninger under uttrykning. Utprøvingen ble videre til et prosjekt som ble finansiert av innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst RHF som skulle gå til bruk av ny teknologi, og da særlig videokonsultasjon i prehospital vurdering, pasientforløp og poliklinisk oppfølging i distriktsmedisinske sentre.

Det er viktig å begynne i liten skala og passe på at alle opplever en nytteverdi av tjenesten. Det er ikke noe tvil om at denne måten å kommunisere på har kommet for å bli, men vi må man jobbe sammen for å etablere gode løsninger for alle parter. Covid-19 hjalp oss godt på vei her, sier Peder Stokke og Marit Dammen, oppfinner og prosjektleder fra Sykehuset Innlandet.

Image

Valg av teknologi falt på et stemmestyrt hodekamera som bæres av ambulansepersonellet for videokommunikasjon med sin lokale legevakt, luftambulanse, hjerneslagsvakt eller anestesilege samtidig som ambulansepersonellet har hendene fri for behandling av pasient. På hodeenheten er det også festet en liten skjerm som kan vise ambulansepersonellet de i andre enden, eller viktig informasjon, som prosedyrer for livredning.

Det er viktig å ha en løsning som fungerer på tvers av sykehus og kommuner i fylket. Vi bruker videooverføring over mobilt bredbånd ved bruk av Norsk helsenett sin videoløsning. Behandlere bruker desktopløsninger på eget kontor eller videomøterom på sykehuset. Enkelte bruker mobiltelefon eller nettbrett. Det er viktig at utstyret er nært behandlerne, og kjapt og enkelt å bruke.

Teknologien er testet ut i tett samarbeid med Sykehuset Innlandet og fire kommuner i regionen. Prosjektet har jobbet med nøysom forankring av et stort aktørspekter med involvering av legevaktsleder, legevaktsleger, kommunalsjefer for helse- og omsorg og kommunale IKT-representanter.

Vi var tidlig ute med å teste utstyret i praksis før vi etablerte nye tjenesteforløp for ambulansepersonellet og legevaktsleger. Enkelte legevakter hadde behov for tilpassede prosedyrer, og de hadde selv ansvaret for å etablere og implementere disse rutinene. En suksessfaktor for prosjektet var å skape eierskap til tjenesten hos legevaktene.

Prosjektet opplevde at det var utfordrende å implementere tjenester på tvers av forvaltningsnivå, spesielt når kommunene har forskjellige måter å løse saker på. Det var spørsmål knyttet til finansiering og takster og det var kompliserte styringsstrukturer på tvers av kommuner.

Prosjektet avsluttes i november og skal da overleveres til drift. Tilbakemeldingene fra utprøvingen har vært gode, hvor det følger en systematisk evaluering mot slutten av prosjektet. De håper å avdekke at hodekameraene har medført bedre og raskere avgjørelser i den akuttmedisinske kjeden og til pasientenes beste.

Hodekameraene har også blitt brukt av intensivleger på Sykehuset Innlandet for kommunikasjon med leger utenfor smittesone. Dette bidrar til å spare på kritisk smittevernutstyr og utnytte legekapasitet i karantene. Samme type utstyr tas også i bruk innenfor primærhelsetjenesten i enkelte kommuner.

Image