Hjerneslag inntreffer ofte brått og uten forvarsel, og mange vil oppleve at hverdagen snus opp ned i ettertid. Pasienter som har hatt hjerneslag kan oppleve mange plager i ettertid, slik som utmattelse/trøtthet, psykiske endringer (bl.a uro, angst, nedstemthet) og kognitive utfordringer (med konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse). Disse plagene er som regel usynlige. Da er det viktig at man får god oppfølging og veiledning for hvordan man skal leve best mulig med følgevirkningene i hverdagen. Gjennom e-rehabiliteringstilbudet har pasientene tilgang på informasjon og hjelp via Internett, og kan benytte seg av veiledningen når behovet oppstår. Det kan bidra til å redusere antall lege- og sykehusbesøk, sykemeldinger og trygdeytelser. Tjenesten er et tilleggstilbud til ordinær rehabilitering og behandling. En annen gevinst med tilbudet er at alle har tilgang på tjenesten. E-Rehabilitering vil også bidra til å øke kompetanse på behandling av hjerneslag. Løsningen er nå i drift. 

Det nasjonale målet er at 30% av dialysepasienter skal behandles hjemme. Ved hjemmebehandling trenger pasientene mye oppfølging, og det setter press på ressurser på sykehusene. I Sykehuset Telemark foregikk oppfølgingen over telefon og fysiske konsultasjoner. Dette er en lite ideell måte å organisere oppfølging på, da det er svært tidkrevende og omfattende. Det var dermed behov å undersøke nye måter å gjennomføre oppfølging på. I 2019 startet Sykehuset Telemark opp et pilotprosjekt for å blant annet teste ut digital løsning for medisinsk avstandsoppfølging av pasienter som får dialysebehandling hjemme. Sykehuset ønsket å kartlegge hvordan organisere en slik tjeneste for å møte både pasienters og ansattes behov. Løsningen er utviklet i samarbeid med Universitetet i Sør-Øst-Norge, SINTEF og Imatis. Med løsningen vil pasienter blant annet kunne rapportere om egen tilstand, kontakte sykepleier ved behov og få tett oppfølging av helsepersonell. 

Prosjektet ble startet opp i Lebesby kommune. Nå er 16 av Finnmarkskommunene med i nettverket.

Pasientene får utdelt nettbrett og nødvendig medisinsk utstyr, og gjennomfører målinger på seg selv hjemme. Resultatene skrives inn i Dignio-løsningen. Helsepersonellet som mottar resultatene, vil gjøre en vurdering og gi tilbakemeldinger til pasienten.

Med denne tjenesten, kan man i større grad tilby likeverdige og forsvarlige tjenester til brukere som bor forskjellige steder. Det er spesielt viktig for eldre personer, som ikke har kapasiteten eller muligheten til å reise ofte når avstandene er så lange. Innføring av tjenesten frigjør også mye ressurser i helsevesenet. 

Pasienter med kroniske sykdommer og/eller psykiske lidelser som får tilbudet om digital hjemmeoppfølging blir tildelt nødvendig måleutstyr, slik som pulsoksymeter og blodtrykksmåler. Dette benytter pasientene til digital selvrapportering. Videre blir målingene som rapporteres inn vurdert av helsepersonell, og pasientene får tett oppfølging til enhver tid. Primær- og spesialisthelsetjenesten samarbeider om oppfølgingen. Med digital hjemmeoppfølging vil behovet for fysiske konsultasjoner reduseres, kapasitet blir frigjort og kostnader spares. Digital hjemmeoppfølging gir dermed ikke bare gevinster for pasientene, men også helsevesenet.

Bakgrunnen for satsingen på velferdsteknologi i avstandsoppfølging er det interkommunale prosjektet kalt “Den nye helsetjenesten i Ringeriksregionen”. For tiden prioriteres tre teknologier i kommunene: 1) elektronisk medisindispenser (sørger for at rett dose medisin blir gitt, og vil samtidig varsle når medisinen skal tas), 2) anonymisert digitalt tilsyn (RoomMate – en avansert 3D sensor som monteres øverst på veggen i rommet. Benyttes i forbindelse med automatisk alarmering i kritiske situasjoner), og 3) GPS lokalisering (pasientene har klokke som til enhver tid viser hvor de er og beveger seg). I tillegg til gevinster for pasienter bidrar velferdsteknologiske løsninger til å redusere kostnader. Det vil blant annet ikke være like stort behov for hjemmebesøk av pleiere, og det kan også bli færre sykehusinnleggelser fordi den tette oppfølgingen sørger for at komplikasjoner og forverringer oppdages raskt. 

Personer i Kristiansund kommune som får påvist covid-19 vil få tilbud om digital hjemmeoppfølging i samarbeid med smittevernteam. Informasjonsmateriell og sp02 måler vil bli gitt til pasienten, som videre brukes til egenmålinger. Egenmålinger gjøres tre ganger om dagen. Resultatene føres inn på nettstedet c19.no, som pasienten må logge seg inn på. Erfaringsrapporten fra utprøvingen viser til flere gevinster ved tjenesten. Blant annet opplever pasientene å få en trygg og god oppfølging, mens helsepersonell opplever å få økt erfaring med, og kompetanse om, digital hjemmeoppfølging i praksis. Løsningen er i drift. 

Kommunene i Agder og Sørlandet sykehus har siden 2013 prøvd ut digital hjemmeoppfølging for pasienter med kroniske og/eller psykiske lidelser. Målet er at pasientene skal oppleve sømløse forløp på tvers av forvaltningsnivåer. Det oppnås gjennom tett samarbeid mellom helsepersonell på tvers av kommuner, sykehus og fastleger. Erfaringer fra prosjektet viser at pasientene som mottar digital hjemmeoppfølging opplever økt trygghet og kunnskap om egen helse. Samtidig har det gunstige effekter på helseøkonomien gjennom blant annet reduksjon i reisetid, sykehusinnleggelser, polikliniske konsultasjoner og konsultasjoner hos fastlege. Regionen klargjør nå tjenesten for drift. 

Internettløsningen GoTreatIt benyttes til pasientrapportering og vil kunne brukes på pC, nettbrett eller mobiltelefon. Målgruppen for tjenesten er pasienter med spondyloartritt og leddgikt. Løsningen legger til rette for at pasientene kan kontinuerlig rapportere inn om utviklingen i sykdommen. Med oppdater data om sykdomsbildet hos pasienter vil det bli enklere for helsepersonell å vurdere og planlegge behandlingsforløpet. Det sikrer tett oppfølging, god og riktig behandling. Prosjektet ble startet i 2017, og er forventet avsluttet høsten 2021. 

Sykehuset Innlandet arbeider med å implementere bruk av hodekamera som videobasert beslutningsstøtte i ambulansetjenesten. Ambulansepersonellet kan med hendene fri, etablere kontakt med beslutningsstøtten. Det kan være legevakten, AMK-lege, spesialist på sykehus og andre relevante aktører.
 
Legen vil kunne gjøre beslutninger på avstand og dermed bistå ambulansepersonell i spesielt utfordrende situasjoner. På denne måten blir det definert riktig tiltak så tidlig som mulig. Det kan også gjøres avklaringer som gjør at pasienten slipper en lang unødvendig reise som i seg selv er belastende. 
 
Sykehuset Innlandet tester også ut hvordan fastmonterte kamera kan benyttes i ambulanser for å overføre flere bilder til beslutningsstøtten, og om man kan overføre live vitale data til lege for et bedre grunnlag for anbefalinger.

Arbeidet skjer i et feles prosjekt sammen med PICTA i Sverige for å se på hvordan video kan benyttes i samhandlingen i helsetjenesten. Løsningene kan også benyttes internt på sykehjem, i hjemmetjenesten, KAD-plasser og andre situasjoner hvor samhandling er nødvendig. 

Langvarig behandling med intravenøs antibiotika kan bety flere uker på sykehus. Hjemmesykehuset gir pasientene mulighet til å være hjemme istedenfor, med kateter, elektronisk pumpe og trygghetsalarm. Den nye tjenestemodellen for samhandling er utviklet i samarbeid med SINTEF ved hjelp av metoden tjenestedesign. 

Prosjektet er basert på forskning, og skal først og fremst bedre livskvaliteten for pasientene. Det skal legges til rette for at pasientene skal være mer aktive i egen behandling, få mer innvirkning og oppleve mestring. Videre legger prosjektet opp til et høyt nivå av samhandling mellom spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste, alarmsentral, apotek og pasient. 

En viktig forutsetning for gjennomføringen er at tilbudet om hjemmesykehus er forsvarlig og like trygt og sikkert som å få antibiotikabehandlingen på sykehuset. For å sikre dette får alle pasientene som er med koblet opp et responssenter. Pasientene kan også ved behov få digital hjemmeoppfølging fra sykehuslegen gjennom videosamtaler på Skype. Sykehuslegen har fortsatt det medisinske ansvaret for pasienten som er utskrevet til hjemmesykehus. Sykepleiere i kommunenes hjemmetjeneste fungerer som sykehuslegen sin forlengede arm.

Prosjektet er et fireårig forskningsbasert innovasjonsprosjekt, et samarbeidsprosjekt mellom Helse Møre og Romsdal HF ved Kristiansund sykehus, Kristiansund kommune ved Helseinnovasjonssenteret og USHT og Regionalt responssenter, Sykehusapotekene Midt-Norge HF og SINTEF. Forskningsdelen av prosjektet forventes avsluttet i desember 2022. Den nye tjenestemodellen er i perioden kvalitetssikret og har vært i drift ved Kristiansund sykehus/kommuner i nedslagsfeltet siden 2019. I 2021/2022 breddes tjenestemodellen til øvrige sykehus/kommuner i Møre og Romsdal.