Hjerteavdelingen ved Haukeland universitetssykehus er i ferd med å ferdigstille en digital løsning for hjerterehabilitering, eHjerteRehab. Etter en pilotperiode skal dette programmet bli tilbudt og implementert ved alle sykehus som utfører utblokking av kransarterier hos pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. eHjerteRehab bygger videre på CONCARDPCI studien. I Norge blir 12 000 pasienter årlig behandlet for utblokking av hjertets kransårer. De fleste av disse pasientene (70-80%) deltar ikke i hjerterehabilitering som følge av et stort pasientvolum, lang reisevei og få tilgjengelige hjerterehabiliteringsprogram. Behovet for et digitalt rehabiliteringstilbud er svært aktuelt, og pandemien har bidratt til å synliggjøre viktigheten av å utvikle alternativer til tradisjonell hjerterehabilitering. 

Utprøvingsprosjektet HelsaMi+ pågikk fra 2015-2018, og ble satt i ordinær drift sommeren 2018.

Digital hjemmeoppfølging er knyttet opp til vaktsentralen ved Trygghetspatruljen, vaktsentralen, trygghetsalarm og døralarmer, og er et døgnkontinuerlig tilbud. Pasienter som blir tatt ut til å bruke tjenesten vil få teknisk opplæring på bruk av nettbrett og utstyr for biometriske målinger. Pasientene vil gjennomføre målingene selv, og målinger og eventuelle spørsmål fra pasienter vil bli håndtert av operatører ved responstjenesten. En del av tjenesten digital hjemmeoppfølging er å utarbeide en medisinsk egenbehandlingsplan (EBP), noe som pasient og lege gjør sammen på sykehuset.

Tilbakemeldingene fra pasientene har vært svært positive. De rapporterer om bedre forståelse for egen sykdom, og at løsningen har bidratt til å forebygge sykdomsforverrelser og dermed også sykehusinnleggelser. Funnene viser også at det har blitt enklere å få kontakt med helsepersonell. 

Å leve med kronisk sykdom kan være utfordrende. Pasientene kan erfare store individuelle variasjoner i symptomer, symptomfrekvens og i hvilken grad de plages av symptomene. Helsepersonell kan være ukjent med hvilke symptomer pasientene erfarer og undervurdere symptomintensiteten. Uoppdagede symptomer kan forverres og føre til komplikasjoner, samt unødvendig lidelse og merbruk av ulike helsetjenester. Det kan være utfordrende å finne ut hva som er pasientens problem og hva som er viktig for å følge opp den individuelle pasient best mulig.

Samvalg innebærer at pasient og helsepersonell jobber sammen for å forstå og håndtere pasientens situasjon best mulig. Det er dette InvolverMeg tilrettelegger for. Ved å gi pasientene mulighet til å rapportere symptomer og informasjonsbehov kan det tydeliggjøres hva som er pasientens problem og hva som er viktig i pasientens situasjon. Videre gir det både pasient og helsepersonell en mulighet til å møte forberedt og tydeliggjør viktige tema for samtalen i konsultasjonen. Mulighet til bruk av sikker epost mellom pasient og helsepersonell mellom avtalte konsultasjoner vil også kunne være viktig for å veilede og følge opp symptomer og informasjonsbehov. Bruk av kartlegging og sikker epost vil involvere pasienten i større grad i utforming av eget pasientforløp. 

Løsningen ble benyttet slik: Helsepersonell sendte ut en invitasjon til pasienten via sikker epost om å fylle ut en kartlegging av symptomer og informasjonsbehov i forkant av avtalt konsultasjon. Utfylt kartlegging ble sendt tilbake til helsepersonell som en kort oppsummering av hvordan pasienten har det og hva hen har behov for å snakke med helsepersonell om. Sikker epost kunne benyttes av pasienter før, mellom eller etter konsultasjoner. Den digitale kommunikasjonen (kartlegging og epost) benyttet Oslo universitetssykehus sin pasientportal (MinJournal). Portalen er nå erstattet med den nasjonale pasientportalen helsenorge.no. Kartleggingsdelen av InvolverMeg ble utviklet etter en standard som også kan benyttes sammen med meldingsfunksjonen i helsenorge.no, og det jobbes det for tiden med å kunne tilby løsningen levert gjennom helsenorge.no. 

Pasienter med KOLS får utstyr som for eksempel blodtrykksapparat, pulsoksymeter, vekt fra sykehuset hvor de kan sende data om målingene sine via appen CheckwareGo.

Ved hjelp av en digital egenbehandlingsplan, skal pasienten rapportere om symptomene sine slik at helsepersonell kan få innsikt i pasientens helsetilstand og kan gi gode anbefalinger. Hver 14. dag vil pasienten få et spørreskjema som kartlegger hvordan pasientens livskvalitet er påvirket av KOLS-sykdommen. Testene hjelper til å finne ut behandlingseffekt av medikamenter, trening og rehabilitering. "KOLS-mappen" er en digital løsning hvor pasienten får tilgang til diverse informasjon om mestring og sykdom. Formålet med mappen er å gi pasienten støtte og egenmestringsfølelse.

Foventede gevinster med tilbudet inkluderer færre reinnleggelser, bedre livskvalitet, forebygging av forverring av sykdomstilstand og egenmestring.

Prosjektet startet i 2019 og blir ferdig i 2022. 

Virtuelt hjemmesykehus er et frivillig tilbud. Før hjemreise, skal helsepersonellet på sykehuset gjennomføre behovskartlegging for hele familien og gi opplæring til foreldre innen medisinsk kompetanse, utvikling av barnets ferdigheter, teknisk utstyr (sonde, pulsoksymeter og vekt) og digitale kommunikasjonsverktøy.

Etter hjemankomst bruker foreldre digitale verktøy til å rapportere adferd, vektendringer, ammefrekvens, måltider og andre vitale parameter for barnet. Det brukes egen PC eller lånt iPad. Observasjonene eksporteres til barnets journalsystem. Sykepleiere vil gi tilbakemelding via en digital behandlingsplan og videosamtale for oppklarende spørsmål, etter avtale. Kontakten med helsepersonell og rapporteringen, skjer vanligvis med familien to ganger i uken, og for fire uker etter hjemreise.

Forventede gevinster med tilbudet er mange, hvor trygghet og veiledning er hovedmålet for oppfølgingen. Familiene får tilbud om tidligere hjemreise, som kan bidra til bedret logistikk ved at familien er samlet hjemme. En tenker seg at barnet er mindre utsatt for smitte og at familien slipper belastende til og fra reiser for kontroll på sykehuset.

Foreldrene kan bidra til barnets behandlingsplan, som kan fremme egen mestring og gjøre foreldrene til eksperter på sitt barn. 

Intravenøs hjemmebehandling er et tilbud som inkluderer at pasienten får med seg en bærbar pumpe med infusjonsposen hjem.

De får opplæring i hvordan utstyret fungerer. Utstyret har alarmer som gir beskjed til helsepersonell på sykehuset om det skjer noen uforutsette hendelser. Prosjektet har utviklet en modell for oppfølging hvor de samarbeider med hjemmesykepleien som tilser pasienten 5 dager i uken. 2 dager i uken tilsees pasienten av spesialisthelsetjenesten. All oppfølging av legetjeneste foregår på sykehuset. 

Forventede gevinster med tilbudet er mange, blant annet er det mindre risiko for sykehus-relaterte infeksjoner, redusert antall liggedøgn og at pasienten kan gjøre andre aktiviteter mens de er i behandling. Løsningen er i drift. 

"Helserom Helgeland" er et samhandlingsprosjekt mellom Helgelandssykehuset, kommuner i Helgeland, SINTEF og Checkware AS, og ansvarlig for prosjektet er Brønnøy kommune. Tjenestemodellen tilrettelegger for helsehjelp i hjemmet, som vil si digital hjemmeoppfølging. Det omfatter tilbud om e-konsultasjoner, enkelt medisinsk utstyr, og digitale verktøy for avstandsoppfølging- og behandling, og støtte i lokale helserom. Helserom er fysiske rom som etableres i lokalsamfunnene. I slike rom vil man ha tilgang på forskjellig medisinsk utstyr og teknologi, ofte mer avansert enn man har tilgang på gjennom helsehjelp i hjemmet, og også her vil helsepersonell være tilgjengelig dersom man trenger hjelp. Med tjenestene i "Helserom Helgeland" slipper pasientene å reise til sykehuset for behandling, og det kan føre til at flere søker hjelp. Det kan også bidra til økt samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, mindre forsinkelser i behandling og færre reinnleggelser. Prosjekter har oppstart september 2021, og avsluttes i mai 2025. 

In-Motion-tjenesten fungerer slik: foreldrene tar to filmer av barnets spontane bevegelser (12-17 uker etter termindato), og sender disse inn til St. Olavs hospital ved å bruke et digitalt samhandlingssystem. En instruksjonsvideo som viser hvordan filmene skal tas gjøres tilgjengelig for foreldrene. Videre blir videoene analysert av ekspertene ved hjelp av GMA-metoden (General Movements Assessment), i tillegg til at et dataprogram for automatisk bevegelsesanalyse utfører en risikovurdering for cerebral parese. Det ekspertene gjør er å vurdere og observere barnets spontane bevegelsesmønster. Når resultatet om eventuell risiko for cerebral parese er klart dokumenterer ekspertene dette i barnets journal. Barnets lege/fysioterapeut får tilgang til resultatet, og i samråd med foreldrene blir en oppfølgingsplan lagd for det enkelte barn på et tidlig stadium.

Med In-Motion-tjenesten vil alle ha tilgang på eksperthjelp og man er ikke avhengig av å dra på sykehuset for å gjennomføre undersøkelser. Foreldrene kan filme når det passer dem og barnet best i trygge omgivelser hjemme.

Tjenesten prøves nå ut på St. Olavs hospital og i Helse Midt-Norge, og er foreløpig ikke tilgjengelig for andre premature i Norge. 

Sårpoliklinikken, som er drevet av sykepleiere, ble startet opp i 2014. Det ble tatt utgangspunkt i å bemanne for 500 konsultasjoner årlig, men etter kort tid viste det seg at behovet var mye strørre enn først antatt. For å kunne møte etterspørselen ble behandlingstilbudet utvidet med videokonsultasjoner. Ordningen er lagt opp slik at en sykepleier og pasient møtes der pasienten er (hjemme/institusjon), og herfra settes det opp en videokonsultasjon med sårpoliklinikken. Pasienten vil fortsatt få samme behandlingsoppfølging som tidligere, men slipper å reise til sykehuset. Spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten samarbeider om ordningen, og med dette når spesialistkunnskapen kommunene. Responsen på tilbudet har vært svært positiv fra både pasienter og ansatte. Namsos, Bindal og Overhalla kommune har vært pilotkommuner for prosjektet, men også Grong kommune og Lierne kommune har begynt å ta i bruk ordningen.

Applikasjonen utvikles i samarbeid med Direktoratet for e-helse og Melhus kommune, som skal være pilotkommune for prosjektet. Med barsel-appen kan foreldre enkelt komme i kontakt med en jordmor ved behov, og få rask tilbakemelding og svar på spørsmål. Det betyr større trygghet og mindre stress for foreldrene. For sykehuset vil appen bidra til å redusere antall hjemmebesøk og reisetid i tilknytning til dette. Applikasjonen er under utvikling, og foreløpig ikke i drift.