"Pust deg bedre" er et digitalt verktøy hvor fysioterapeuter skreddersyr en behandlingsplan med puste- og drenasjeteknikker til lungesyke som strever med slim og åndenød. Helse Førde ved fysioterapeut og prosjektleder Elin Johnsen har jobbet med å utvikle verktøyet siden 2018, og verktøyet er i dag klart for nedlastning og bruk.

Innholdet i "Pust Deg Bedre" er visualisert ved hjelp av 3D-animasjoner som både viser hvordan øvelsene skal gjøres, og hva som skjer i luftveiene når man gjennomfører de. "Pust deg bedre" kan individtilpasses og støtter pasienter i å løsne, flytte og fjerne slim, samt dempe åndenød på egen hånd.

Verktøyet bidrar til å sette fokus på lungerehabilitering og øke kunnskapen om lungefysioterapi i kommunehelsetjenesten. En forutsetning for vellykket behandling ved hjelp av "Pust Deg Bedre" er at lungesyke tar kontakt med fysioterapeut for å få tilpasset et behandlingsopplegg. 

"Norse Feedback" er et selvevalueringsverktøy som både tilpasser innholdet i helsehjelpen som pasienter mottar, og som bedrer kommunikasjon mellom pasienter og deres behandlere. Tjenesten er rettet mot rus og psykisk helsevern, og også ulike somatiske helseområder. Gjennom verktøyet får pasienter tilgang til digitale spørreskjema i rekkefølge og omfang som styres av algoritmer, og som derfor alltid er relevante for pasientens spesielle situasjon og tilstand. På denne måten vil behandler få innsikt i hvordan pasienten har det, og hva pasienten opplever at fungerer i behandlingen før man gjennomfører et fysisk møte med pasienten. Det gir mulighet til å tilpasse behandlingen underveis i behandlingsforløpet. Den grafiske fremstillingen i verktøyet bidrar til en forenklet oversikt over behandlingen og gjør det enklere å diskutere pasientens tilstand på tvers av primær-og spesialisthelsetjenesten. Verktøyet er i drift, og har så langt mottatt 50-70.000 pasientbesvarelser.

Flere av prosjektene som deltar i utprøving av digital hjemmeoppfølging i regi av Nasjonalt velferdsteknologiprogram har sammen med sine leverandører utviklet tilbud om digital hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19.

Organisering av tilbudet er forskjellig i de ulike kommunene. Felles er oppfølgingstilbud på dagtid, hvor chat, video og telefon er brukt. Pasientene registrerer symptomer ved bruk av digitalt spørreskjema i en app, hvor tegn til forverring vises i en "trafikklysmodell" både for pasient og helsepersonell som følger opp. Ved avvikende målinger tar helsepersonell/smitteoppsporingsteamet kontakt og gi råd til den enkelte. De som har alvorlige symptomer kan etter vurdering få utstyr for måling av oksygen, temperatur eller blodtrykk. 

Denne tjenesten har bidratt til å sikre bedre kontinuitet, gi rask oversikt over situasjon for smittede og nærkontakter, bedre ressursbruk og redusert smitteeksponering. I tillegg har brukerne rapportert at de har fått god oppfølging og følte seg dermed mer trygge. Erfaringene fra kommunene ble samlet i en rapport utgitt av Helsedirektoratet i februar 2021.

Pasienter med kreft skal kommunisere med helsepersonell gjennomen app som heter “Nimble Homewards” hvor det blir mulig å utveksle digitale skjemaer for symptomkartlegging, vurdering og samtaler med tekst og bilder. Pasienten har også tilgang til å registrere og rapportere målingene sine gjennom appen. Personellet får varsel ved forverring av tilstand. Gevinster med bruk av appen inkluderer bedre pasientoppfølging, økt brukerinvolvering og sømløs informasjonsdeling som gjør at det oppleves trygt for både brukene og klinikerne. Samarbeidspartnere i prosjektet er Innovasjon Norge, Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP), Sykehuspartner HF, Helse Sør-Øst RHF og Fredrikstad kommune. Prosjektet startet i 2017, og avsluttes høsten 2021. 

Formålet med tjenesten er å hjelpe pasienter med hjerneslag til å uttrykke seg muntlig, skrive, lese og forstå tale. Intensiv språktrening skjer gjennom videokonferanse og skal bli et tilbud som er et supplement til vanlig behandling. Pasienten får lånt en bærbar PC fra Sunnaas sykehus hvor videokonferanser blir brukt for å forbedre språkfunksjonen. Resultatene fra dette prosjektet viser at telerehabilitering er effektiv og brukerne er fornøyde. På grunn av logopedmangel og covid-19, har mange afasipasienter ikke fått nok språktrening og derfor er det et stort behov for denne tjenesten. 

Hjerteavdelingen ved Haukeland universitetssykehus er i ferd med å ferdigstille en digital løsning for hjerterehabilitering, eHjerteRehab. Etter en pilotperiode skal dette programmet bli tilbudt og implementert ved alle sykehus som utfører utblokking av kransarterier hos pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. eHjerteRehab bygger videre på CONCARDPCI studien. I Norge blir 12 000 pasienter årlig behandlet for utblokking av hjertets kransårer. De fleste av disse pasientene (70-80%) deltar ikke i hjerterehabilitering som følge av et stort pasientvolum, lang reisevei og få tilgjengelige hjerterehabiliteringsprogram. Behovet for et digitalt rehabiliteringstilbud er svært aktuelt, og pandemien har bidratt til å synliggjøre viktigheten av å utvikle alternativer til tradisjonell hjerterehabilitering. 

Utprøvingsprosjektet HelsaMi+ pågikk fra 2015-2018, og ble satt i ordinær drift sommeren 2018.

Digital hjemmeoppfølging er knyttet opp til vaktsentralen ved Trygghetspatruljen, vaktsentralen, trygghetsalarm og døralarmer, og er et døgnkontinuerlig tilbud. Pasienter som blir tatt ut til å bruke tjenesten vil få teknisk opplæring på bruk av nettbrett og utstyr for biometriske målinger. Pasientene vil gjennomføre målingene selv, og målinger og eventuelle spørsmål fra pasienter vil bli håndtert av operatører ved responstjenesten. En del av tjenesten digital hjemmeoppfølging er å utarbeide en medisinsk egenbehandlingsplan (EBP), noe som pasient og lege gjør sammen på sykehuset.

Tilbakemeldingene fra pasientene har vært svært positive. De rapporterer om bedre forståelse for egen sykdom, og at løsningen har bidratt til å forebygge sykdomsforverrelser og dermed også sykehusinnleggelser. Funnene viser også at det har blitt enklere å få kontakt med helsepersonell. 

Å leve med kronisk sykdom kan være utfordrende. Pasientene kan erfare store individuelle variasjoner i symptomer, symptomfrekvens og i hvilken grad de plages av symptomene. Helsepersonell kan være ukjent med hvilke symptomer pasientene erfarer og undervurdere symptomintensiteten. Uoppdagede symptomer kan forverres og føre til komplikasjoner, samt unødvendig lidelse og merbruk av ulike helsetjenester. Det kan være utfordrende å finne ut hva som er pasientens problem og hva som er viktig for å følge opp den individuelle pasient best mulig.

Samvalg innebærer at pasient og helsepersonell jobber sammen for å forstå og håndtere pasientens situasjon best mulig. Det er dette InvolverMeg tilrettelegger for. Ved å gi pasientene mulighet til å rapportere symptomer og informasjonsbehov kan det tydeliggjøres hva som er pasientens problem og hva som er viktig i pasientens situasjon. Videre gir det både pasient og helsepersonell en mulighet til å møte forberedt og tydeliggjør viktige tema for samtalen i konsultasjonen. Mulighet til bruk av sikker epost mellom pasient og helsepersonell mellom avtalte konsultasjoner vil også kunne være viktig for å veilede og følge opp symptomer og informasjonsbehov. Bruk av kartlegging og sikker epost vil involvere pasienten i større grad i utforming av eget pasientforløp. 

Løsningen ble benyttet slik: Helsepersonell sendte ut en invitasjon til pasienten via sikker epost om å fylle ut en kartlegging av symptomer og informasjonsbehov i forkant av avtalt konsultasjon. Utfylt kartlegging ble sendt tilbake til helsepersonell som en kort oppsummering av hvordan pasienten har det og hva hen har behov for å snakke med helsepersonell om. Sikker epost kunne benyttes av pasienter før, mellom eller etter konsultasjoner. Den digitale kommunikasjonen (kartlegging og epost) benyttet Oslo universitetssykehus sin pasientportal (MinJournal). Portalen er nå erstattet med den nasjonale pasientportalen helsenorge.no. Kartleggingsdelen av InvolverMeg ble utviklet etter en standard som også kan benyttes sammen med meldingsfunksjonen i helsenorge.no, og det jobbes det for tiden med å kunne tilby løsningen levert gjennom helsenorge.no. 

Pasienter med KOLS får utstyr som for eksempel blodtrykksapparat, pulsoksymeter, vekt fra sykehuset hvor de kan sende data om målingene sine via appen CheckwareGo.

Ved hjelp av en digital egenbehandlingsplan, skal pasienten rapportere om symptomene sine slik at helsepersonell kan få innsikt i pasientens helsetilstand og kan gi gode anbefalinger. Hver 14. dag vil pasienten få et spørreskjema som kartlegger hvordan pasientens livskvalitet er påvirket av KOLS-sykdommen. Testene hjelper til å finne ut behandlingseffekt av medikamenter, trening og rehabilitering. "KOLS-mappen" er en digital løsning hvor pasienten får tilgang til diverse informasjon om mestring og sykdom. Formålet med mappen er å gi pasienten støtte og egenmestringsfølelse.

Foventede gevinster med tilbudet inkluderer færre reinnleggelser, bedre livskvalitet, forebygging av forverring av sykdomstilstand og egenmestring.

Prosjektet startet i 2019 og blir ferdig i 2022. 

Virtuelt hjemmesykehus er et frivillig tilbud. Før hjemreise, skal helsepersonellet på sykehuset gjennomføre behovskartlegging for hele familien og gi opplæring til foreldre innen medisinsk kompetanse, utvikling av barnets ferdigheter, teknisk utstyr (sonde, pulsoksymeter og vekt) og digitale kommunikasjonsverktøy.

Etter hjemankomst bruker foreldre digitale verktøy til å rapportere adferd, vektendringer, ammefrekvens, måltider og andre vitale parameter for barnet. Det brukes egen PC eller lånt iPad. Observasjonene eksporteres til barnets journalsystem. Sykepleiere vil gi tilbakemelding via en digital behandlingsplan og videosamtale for oppklarende spørsmål, etter avtale. Kontakten med helsepersonell og rapporteringen, skjer vanligvis med familien to ganger i uken, og for fire uker etter hjemreise.

Forventede gevinster med tilbudet er mange, hvor trygghet og veiledning er hovedmålet for oppfølgingen. Familiene får tilbud om tidligere hjemreise, som kan bidra til bedret logistikk ved at familien er samlet hjemme. En tenker seg at barnet er mindre utsatt for smitte og at familien slipper belastende til og fra reiser for kontroll på sykehuset.

Foreldrene kan bidra til barnets behandlingsplan, som kan fremme egen mestring og gjøre foreldrene til eksperter på sitt barn.