Bardu kommune ser for seg utvikling av en overvåkningslab i tilknytning til interkommunalt legevakt som skal drive sanntidsovervåkning av pasienter . Bardu kommune har legevaktsentral og legevakt for kommunene Lavangen, Salangen, Målselv, Ibestad og Dyrøy. Gjennom en lab/oppfølgningsenter som har tilknyttet seg peronale vil ikke hjemmesykepleien eller legetjenesten måtte følge disse pasientene med hyppige besøk for måling og sjekk, dette rappporteres direkte til laben og de vil dermed få tilbakemeling når det er behov for uttrykning av hjemmesykepleien eller lege. Prosjektet søker å inkludere hjemmeboende pasienter med hjerte-og eller lungesykdom. Bardu kommune starter med pilotprosjekt og kartlegger pasienter som må kunne bruke utstyr selvstendig og som vil ha en gevinsrealisering. Fra pilotprosjektet til drift vil en lab/oppfølgingsenter kunne bli interkommunalt med etablering av samarbeidsavtaler.

InnoMed skal bistå prosjektet 'Overvåkningslab' med hvordan gå frem for å koble seg på andre initiativer (eksempelvis Nord-Troms prosjektet i Nasjonalt Velferdsteknologiprogram). 

ParkinsonNet har som hensikt å knytte sammen helsepersonell gjennom tverrfaglige nettverk som inkluderer både spesialist- og kommunehelsetjenesten, i tillegg til private aktører, med fokus på å heve kompetansenivået. Hovedmålet er å forbedre tilgjengeligheten av tverrfaglig ekspertise for pasienter med Parkinsons sykdom, og samtidig tjene som et inspirerende eksempel for andre diagnosegrupper. ParkinsonNet har etablert seg som en vellykket helsetjenestemodell i Nederland.

Implementeringen av ParkinsonNet skal fullføres innen utgangen av 2024. I løpet av høsten 2023 og våren 2024 vil det bli gjennomført en omfattende evaluering av ParkinsonNet-modellen. Denne evalueringen vil også vurdere behovet for videreføring i en driftsfase. Videre vil evalueringen inkludere en vurdering av hvordan kommunene engasjerer seg i modellen, samt en analyse av oppgavene og organiseringen til den nasjonale koordineringsfunksjonen.

Evalueringen vil bli igangsatt av styringsgruppen for den nasjonale koordineringsfunksjonen og vil bli gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom de regionale helseforetakene. Målet er at resultatene fra evalueringen vil kunne brukes som veiledning for en enkel utvidelse og tilpasning av modellen til andre pasientgrupper som en tjenesteinnovasjon.

InnoMed skal bistå prosjektet med proseshveiledning i å utarbeide gode måleindikatorer.

I tråd med nasjonal helse- og sykehusplan har Helsefellesskapet i Sør-Rogaland etablert tjenestemodellgrupper for de fire prioriterte pasientgruppene definert i planen:

1. Barn og unge
2. Personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer
3. Skrøpelig eldre
4. Personer med flere kroniske lidelser

Formålet med opprettelsen av tjenestemodellgruppene er å prioritere utviklingen av helhetlige og koordinerte tjenester for pasienter som trenger innsats fra både spesialist- og primærhelsetjenesten. Hovedansvaret til tjenestemodellgruppene inkluderer å definere mandatet for arbeidet med nye behandlings- og samarbeidsstrukturer, utvikle disse strukturene, samle inn innspill fra klinikker og kommuner, involvere brukere, samt lage forslag til organisering og implementering av de nye behandlingsforløpene.

Prosjektet vil få støtte fra InnoMed i arbeidet med utviklingen av tjenesteforløpene.

Barselomsorgen er et delt ansvar mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. I Sør-Rogaland har det vært begrensede muligheter for brukerne til å velge ulike tjenestetilbud innen barselomsorgen. Prosjektet har nå et felles mål om å utvikle et tjenestetilbud som gir mødrene muligheten til tidlig hjemreise fra barselavdelingen, definert som en hjemreise innen 24 timer etter fødselen, forutsatt at både mor og barn er friske. Målet er å tilby en helsetjeneste som gir trygghet og er likeverdig med et barselopphold for mødre og friske barn.

InnoMed vil bistå prosjektet med å styrke den kommunale forankringen.

Prosjektet «Samhandling for sømløse overganger» har sitt utgangspunkt i behovet for oversikt, rolleavklaring og kontinuitet i tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. På bakgrunn av dette behovet ble det i Regional plan for habilitering og rehabilitering, foreslått å inkludere habilitering for barn og unge i det regionale prosjektet «Barn og unges helsetjeneste». Dette innebærer å utvikle samhandlingsforløp for pasientgrupper i HABU (Barne og ungdomshabiliteringen), med mål om å synliggjøre for kommunen og spesialisthelsetjenesten hvem som har ansvar for hva, gi brukere en aktiv rolle, avklare forventninger og legge til rette for bedre samarbeid mellom de ulike instansene.

Prosjektet ser et behov for bedre tilrettelegging og samhandling på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten ved de nevnte overgangene. I dette prosjektet skal det derfor utvikles en felles konkret samhandlingsmodell/verktøy ved overgangene, i samarbeid med kommunale instanser. I pilotfasen er målgruppen barn og unge med medfødt og/eller ervervet hjerneskade. Dette er en sammensatt pasientgruppe med komplekse tilstander som krever omfattende oppfølging både fra kommune- og spesialisthelsetjeneste gjennom store deler av livet. Prosjektet vil ha sitt hovedfokus på overganger, og ikke diagnosegrupper, da barn med habiliteringsbehov ofte har svært sammensatte vansker, men med lignende hjelpebehov. 

Gjennom workshops med spesialist-, kommunehelsetjenesten og brukerrepresentanter, skal prosjektet lage en modell for konkret samhandling ved nevnte overganger. InnoMed skal bistå prosjektet med forankring, innsiktsarbeidet og planlegging av forløp-workshops.

Hovedmålet med prosjektet er å utvikle og teste nye prosedyrer for samhandling der pasienter med utmattelse og CFS/ME, møter representanter fra spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, fastlegen, NAV,
skole- og barne- og familiesektoren i samme konsultasjon.

Delmålene er:

• å utvikle og teste ut samhandlingskonsultasjoner med ungdom (16-18 år) ledet av tverrfaglig team ved Barne og ungdomsklinikken (BUK), og som inkluderer primærhelsetjenesten, skole og andre relevante aktører, før under og etter utredning ved BUK.
• å utvikle og teste ut samhandlingskonsultasjoner med unge voksne etter endt utredning ved Avdeling for smerte og sammensatte lidelser (ASSL) og der pasienten møter fastlege og NAV veileder sammen med tverrfaglig team fra ASSL.

Prosjektet har planlagt oppstart 01.10.23, og skal sette i gang med en workshop for å starte arbeidet for ungdom. Prosjektet er planlagt å vare i fire år.

InnoMed skal bistå prosjektet med forankring og planlegging av innsiktsarbeidet.

Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune har i fellesskap besluttet en samlokalisering av sykehusets akutt- og intensivbygg og et tilstøtende helsehus med kommunale tjenester. Byggene etableres vegg i vegg på en tomt på sykehusområdet, i direkte tilknytning til sykehusets hovedbygg. Ferdigstilling av begge byggene er 2028.  

Det er etablert omfattende samhandling mellom disse to prosjektene i forbindelse med utvikling av bygningsmassene, og det er nå startet et samarbeid om organisasjonsutvikling, gevinstrealisering for samlokaliseringen og nye samarbeidsformer på tvers. Målet med samarbeidet er innovativ pasientbehandling, bærekraftige tjenester mtp rekruttering og økonomi, og et grensesprengende samarbeid for mer sømløse tjenester i tråd med strategi for helsefellesskapet Agder. 

InnoMed skal bistå prosjektet med sammenstilling av innsiktsarbeid og prioritering av tiltak

Gravide, fødende og nybakte familier ønsker kontinuitet i svangerskap, fødsel og barseltid. De ønsker også å være mer delaktige i sin egen svangerskapsoppfølging, fødsel og barselomsorg. En norsk forskningsartikkel fra 2021 viser blant annet at kvinner ønsker å oppleve sammenheng i hele fødselsomsorgen. Det handler både om at det er kjent helsepersonell, men også om samarbeid mellom avdelinger og at de ikke får sprikende informasjon. Man viser også her til at man kan organisere fødselsomsorgen på en slik måte at man har samme jordmor under svangerskapet, fødselen og tiden etterpå. Denne kontinuiteten vil gi en økt følelsesmessig trygghet for kvinnene.

Prosjektet skal prøve ut en ny omsorgsmodell som internasjonalt er kjent som Caseload midwifery. Case load midwifery er et begrep som innebærer at en gruppe jordmødre har omsorg for en gruppe kvinner og deres familie under svangerskap, fødsel og barseltid. Fokuset ligger på den personlige relasjonen og kontinuitet mellom jordmor og den gravide. Et team på 4 jordmødre vil ha ansvar for ca. 150 gravide gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. De vil jobbe i en fire ukers turnus med beredskapsvakter hjemme og de følger kvinnene inn på sykehuset når de skal føde. 

Hovedmål:

• Å tilby gravide en sammenhengende svangerskap, fødsel og barselomsorg
• Ha et attraktivt fødetilbud for kvinner
• Beholde og rekruttere jordmødre til Drammen sykehus
• Økt samarbeid mellom spesialist - og primærhelsetjenesten

Prosjektet er et samarbeid mellom Drammen sykehus (VVHF) og Drammen kommune.

InnoMed skal bistå prosjektet med å gjøre innsiktsarbeid, strukturere forankringen med fagnivået i sykehus og kommune, sikre fastlegeinvolvering, samt starte å skissere tilpasset norsk forløp.

RusFACT Oslo Sentrum er et FACT-team for personer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Målet med prosjektet er å gi rusbehandling og sammensatte, koordinerte tjenester til en pasientgruppe der ordinære tjenestetilbud som bydel og ordinær behandling (poliklinikk, døgnbehandling) ikke strekker til. Prosjektet har 4 parter: velferdsetaten, Bydel Gamle Oslo, Bydel St. Hans Haugen og Lovisenberg Sykehus. Forprosjekt startet i 2019, oppstart av team med pasienter september 2021. Siden oppstart har prosjektet tatt inn over 90 pasienter, har per i dag 66 aktive pasienter, med 13 ansatte.

Prosjektet ønsker å utvikle teamet i tråd med FACT-modellen, og samtidig gjøre nødvendige tilpasninger slik at det blir hensiktsmessig for målgruppen. InnoMed skal bistå prosjektet med å lage en samhandlingsmodell (forløp) som bedre kan skaleres, samt måling av gevinster.

Nye prosjekter som fikk tildelt veiledning:

RusFact, Velferdsetaten og Oslo kommune

RusFACT Oslo Sentrum er et FACT-team for personer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Målet med prosjektet er å gi rusbehandling og sammensatte, koordinerte tjenester til en pasientgruppe der ordinære tjenestetilbud ikke strekker til. Prosjektet har fire parter: Velferdsetaten, Bydel Gamle Oslo, Bydel St. Hanshaugen og Lovisenberg Sykehus. 

Les mer om prosjektet her.

Min jordmor, Vestre Viken HF - Drammen sykehus

Prosjektet ‘Min jordmor’ ønsker å prøve ut en ny omsorgsmodell som internasjonalt er kjent som Caseload midwifery. Dette innebærer at en gruppe jordmødre har omsorg for en gruppe kvinner og deres familier under svangerskap, fødsel og barseltid. Fokuset ligger på den personlige relasjonen og kontinuiteten mellom jordmor og den gravide. 

Les mer om prosjektet her.

Avvikssystem, Grimstad kommune

Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i Agder og Sørlandet sykehus, med hensikten å etablere sammenhengende og velfungerende avvikssløyfer på tvers av kommune, fastlege, sykehus og avtalespesialister. I et ønsket forløp for samhandlingsavvik vil helsepersonell ha tilgang til enkle og brukervennlige løsninger som reduserer behovet for manuelt arbeid med integrasjon mot elektronisk pasientjournal, hvor aktørene kan samhandle i en sømløs digital sløyfe. 

Les mer om prosjektet her.

Samhandling mellom Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune

Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune har i fellesskap besluttet en samlokalisering av sykehusets akutt- og intensivbygg og et tilstøtende helsehus med kommunale tjenester. Målet med samarbeidet er innovativ pasientbehandling, bærekraftige tjenester med tanke på rekruttering og økonomi, og et utvidet samarbeid for mer sømløse tjenester i tråd med strategi for helsefellesskapet Agder.

Les mer om prosjektet her.

Skrøpelige eldre, Sykehuset i Vestfold

Behandlingen i akuttmottak er ofte fragmentert og pasienter møter mange ulike mennesker, i ulike roller. Eldre og skrøpelige pasienter kan være sårbare og noe av det viktigste er da at vi reduserer antall kontaktpunkter i forløpet. Målet med 'Skrøpelige eldre' prosjektet er å sikre bedre samhandling og et bedre forløp for skrøpelige eldre pasienter som legges inn ved Akuttsenteret ved Sykehuset i Vestfold. 

Les mer om prosjektet her.

Felles tjenestemodell for digitale sårtjenester, Sunnaas Sykehus HF

Prosjektet skal utarbeide en felles tjenestemodell for digitale sårtjenester, som innebærer å etablere et likeverdig og kvalitetssikret tilbud til sårpasienter, uten uønsket variasjon i kvalitet, kostnad eller tilgjengelighet av tilbudet. 

Les mer om prosjektet her.

Digital sikkerhetsplaner for forebygging av selvmord, Vestre Viken HF

Vestre Viken skal etablere en digital sikkerhetsplan for forebygging av selvmord med samarbeid på tvers av tjenestenivåer i helseforetak og kommune. Sikkerhetsplanen er selvhjelpsverktøy rettet spesifikt mot selvmordsforebygging med påvist effekt i form av reduksjon i selvskading og selvmord. Til tross for at det er sterke føringer i nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord innen psykisk helsevern, er det få pasienter som benytter seg av tilbudet. Hensikten med prosjektet er å få til økt tilgjengelighet, fleksibilitet, kontinuitet og styrke pasienten egenmestring gjennom en digitalt tilgjengelig tjeneste.

Les mer om prosjektet her.

Tverrsektorielle samhandlingskonsultasjoner, St. Olavs Hospital

Avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs Hospital utarbeider en modell for samhandling om pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander på tvers av spesialist, kommune (inkludert fastlege) og NAV. Hensikten er å utforme, utprøve og etterleve et nasjonalt pasientforløp som på en bedre måte enn i dag vil kunne sikre tverrfaglig samhandling. Forløpet skal være sentrert om pasientene og deres familier og inneholde digitale samhandlingskonsultasjoner, med den hensikt å øke effektivitet samt å bedre kvalitet og tjenester i behandlingen av pasientgruppen.

Les mer om prosjektet her.

Nye prosedyrer for samhandling for pasienter med utmattelse og CFS/ME, St. Olavs Hospital

Målet med prosjektet er å utvikle og teste nye prosedyrer for samhandling og samhandlingskonsultasjoner der pasienter med utmattelse og CFS/ME, møter representanter fra spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, fastlegen, NAV, skole-, barne og familiesektoren i samme konsultasjon. Målgruppen er ungdom mellom 16-18 år, og unge voksne etter endt utredning. 

Les mer om prosjektet her.

Samhandling for sømløse overganger, Helse Stavanger

Familier som har barn med nedsatt funksjonsevne opplever store belastninger. Familiene må ofte selv ta et stort ansvar for å få hjelp og for å koordinere tjenestene, og mange opplever også at de ikke får tilpasset, riktig hjelp til riktig tid. Det rapporteres også om at det er vanskelig å finne informasjon og støtte. Dette gjelder alt fra diagnoser, behandlingsmuligheter, lavterskeltilbud og ytelser. Ekstra sårbare perioder for disse familiene er «overganger» i livet. Med «overganger» menes overgang fra barnehage til skole, fra småskolen til mellomtrinnet, overgang til ungdomsskole, overgang til videregående skole og overgang til tjenester for voksne. Prosjektet har derfor sitt utgangspunkt i behovet for oversikt, rolleavklaring og kontinuitet i tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. I dette prosjektet vil det derfor utvikles en felles konkret samhandlingsmodell ved overgangene, i samarbeid med kommunale instanser. 

Les mer om prosjektet her.

Tidlig hjemreise fra barselavdelingen, Kvinneklinikken ved Stavanger Universitetssykehus

Barselomsorgen er et delt ansvar mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. I Sør-Rogaland har brukerne i liten grad mulighet til å velge ulike tjenestetilbud innen barselomsorgen. I fellesskap ønsker prosjektet nå å utvikle et tjenestetilbud for de mødrene som kan velge tidlig hjemreise fra barsel, her forstått som hjemreise innen 24 timer etter barnets fødsel. Tidlig hjemreise forutsetter at både mor og barn er friske. Målet er at de tilbys en helsetjeneste som gir trygghet og er likeverdig med et barselopphold for friske mødre med friske barn. 

Les mer om prosjektet her.

Tjenestemodellgrupper, Helsefellesskapet i Sør- Rogaland 

Helsefellesskapet i Sør-Rogaland har i tråd med nasjonal helse og sykehusplan, etablert tjenestemodellgrupper for de fire prioriterte pasientgruppene. Tjenestemodellgruppene er opprettet for å prioritere utvikling av tjenester til pasienter som trenger helhetlige og koordinerte tjenester både fra spesialist – og primærhelsetjenesten. Prosjektet skal utarbeide og implementere nye forløp-/samhandlingsstrukturer.

Les mer om prosjektet her.

ParkinsonNet, Stavanger Universitetssjukehus

ParkinsonNet er et nettverk av fagpersonell på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt private aktører. Nettverket skal bidra til at pasienter med Parkinsons sykdom får bedre tilgang på tverrfaglig kompetanse. Modellen vises til som en foregangsmodell til bruk for andre diagnosegrupper og spesielt for å fremme samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste, samt private aktører i kommunene. Hensikten er å gi rett oppfølging på rett nivå, og dermed avlaste fastleger og spesialister, samt bidra til kompetanseheving. 

Les mer om prosjektet her.

Overvårkningslab, Bardu kommune

Bardu kommune ønsker å utvikle en overvåkningslab i tilknytning til interkommunal legevakt som skal drive sanntidsovervåkning av pasienter. Gjennom en lab/oppfølgningsenter som har tilknyttet seg peronal vil ikke hjemmesykepleien eller legetjenesten måtte følge disse pasientene med hyppige besøk for måling og sjekk, dette rappporteres direkte til laben og de vil dermed få tilbakemeling når det er behov for uttrykning av hjemmesykepleien eller lege.

Les mer om prosjektet her.

Forsterket akuttilbud i Nye UNN Narvik (NUN), Universitetssykehuset Nord-Norge HF

I motsetning til dagens situasjon, hvor sykehuset sine akuttfunksjoner er fysisk distribuert til ulike steder i Narvik, etableres det i Nye UNN Narvik (NUN) et felles akuttmottak, en dør inn, for alle pasientkategoriene (somatikk, psykisk helsevern og rus). I tillegg videreutvikles integrasjonen med Narvik kommunene sin legevaktordning, som allerede er lokalisert i akuttmottaket. Videre skal Narvik kommune etablere seks øyeblikkelig hjelp døgnplasser (ØHD-senger) i det nye helsehuset. God samordning av alle disse ressursene skal bidra til et forsterket helhetlig, pasientsentret og godt planlagt akuttilbud (et forsterket akuttilbud). For å realisere denne ambisjonen har både UNN og Narvik kommune etablert flere organisasjonsutviklingsprosjekter, som har pågått over flere år. Flere av delprosjektene skal nå kobles ennå tettere sammen. Dette gjelder spesielt delprosjektene som arbeider med utviklingen av tjenester med akuttfunksjonene. 

Les mer om prosjektet her.